Ole Jørgen Anfindsen

Alder: 60
  RSS

Om Ole Jørgen

Samfunnsdebattant, redaktør av nettstedet HonestThinking og forfatter av «Selvmordsparadigmet» og «Fundamentalistiske favntak». For informasjon om sistnevnte, se http://honestthinking.org/no/Fundamentalisme/

For en tematisk ordnet oversikt over mine VD-artikler, samt lenker til innlegg av andre VD-skribenter som argumenterer mot eller drøfter mine synspunkter, se www.honestthinking.org/no/div/Verdidebatt.html.

Noen utfyllende detaljer: Er udtannet dr. scient. fra Institutt for informatikk ved Universitet i Oslo. Har bl.a. vært forsker i Telenor (FoU) og Det Norske Veritas (R&I), gjesteforsker ved GTE Laboratories (Massachusetts) og Sun Microsystems Laboratories (California), samt førsteamanuensis II ved Institutt for informatikk, UiO.

Følgere

Tvangsdigitalisering av Bærumsskolen

Publisert 2 måneder siden

Som lærer er det en bestemt sak som har plaget meg stadig mer de siste par-tre årene, og det er å være vitne til at digitale verktøy brukes på en måte som i praksis har negative effekter på elevenes læring.

Etter mange år i IT-bransjen gikk jeg i 2014 over til læreryrket.

Siden august 2017 har jeg jobbet fulltid i Bærumsskolen. Dette har vært interessante og givende år; det er et privilegium å være lærer, og jeg stortrives.

Det er likevel en bestemt sak som har plaget meg stadig mer de siste par-tre årene, og det er å være vitne til at digitale verktøy brukes på en måte som i praksis har negative effekter på elevenes læring.

Dette er et viktig fagfelt hvor forskerne er uenige om mye, og der de på ingen måte kan påstå at de har oversikt over sakens pro et contra.

Likevel ser vi at en del politikere og byråkrater kaster alle hemninger over bord og staker ut kursen mot en «digital fremtid».

Bærum kommune ser ut til å ligge langt fremme her, og man skal ikke jobbe lenge i Bærumsskolen før man får en klar fornemmelse av at på dette området – der vi virkelig kunne trenge en fortløpende evaluering av de erfaringene vi gjør – vil kommunen helst legge lokk på debatten.

Hvorfor det? Vel, inntrykket man blir sittende igjen med er at Bærum kommune har bestemt seg for å satse på digitalisering, og da forventer man lojalitet fra alle; motforestillinger er uønskede.

Dersom det stemmer, gir det grunn til å rope varsku; dette er i så fall new public management på ville veier.

At det kan være rimelig å forvente stor grad av lojalitet i en viss periode mens man prøver ut nye metoder og verktøy, er greit.

Men i det lange løp må en lærers primære lojalitet være hos elevene og deres foreldre, samt være forankret i idealer nedfelt i opplæringsloven og den generelle delen av skolens læreplan.

Det som for min del ble dråpen som fikk begeret til å renne over i denne lojalitetskonflikten, er at jeg de siste par ukene har opplevd at to ulike foreldrepar (hvis ungdommer jeg er lærer for), uavhengig av hverandre, har sendt meg lange og gjennomtenkte brev der de, på ulikt vis, uttrykker bekymring for hva de allestedsnærværende nettbrettene gjør med elevene og deres evne til å lære.

Ja, begge disse brevene inneholder avsnitt som formelig dirrer av oppdemmet frustrasjon.

Det ene foreldreparet er fortvilet over at Bærum kommune har innført obligatoriske nettbrett uten samtidig å sikre seg tilstrekkelig godt mot at dette får negative konsekvenser for elevene.

Det andre foreldreparet tar enda hardere i og skriver blant annet at ungdommen deres er «en prøvekanin for et prosjekt der konsekvensene hverken er blitt målt, studert eller tatt hensyn til».

Nå kan kommunen sikkert påberope seg enkelte målinger eller studier, samt forsikre oss om at disse (til en viss grad) tas hensyn til. Mulig det.

Disse foreldrene har likevel god grunn til å være fortvilte, skuffede, opprørte, frustrerte og enda litt til. Som lærer for ungdommene deres ønsker jeg å støtte dem, og derfor skriver jeg dette innlegget.

Forskningsresultatene er ikke entydige, men mye tyder på at det får negative konsekvenser når barn og unge omgir seg med digitale skjermer fra morgen til kveld.

Dette siste er glimrende oppsummert i boken «Homo digitalis», skrevet av en av Norges dyktigste forskningsjournalister, Bjørn Vassnes.

Det som er viktig på kort sikt nå, er å forhindre at kommunen føyer skam til skade ved å bytte ut papirbøkene med digitale bøker.

Jeg har tidligere undervist en klasse med digitale lærebøker i et helt år, og det er en erfaring som mildt sagt gir grunn til ettertanke.

Kan vi nå snart få en fri og åpen debatt om disse tingene, eller har Bærum kommune tenkt å fortsette med tvangsdigitaliseringen?


Av Ole Jørgen Anfindsen, lærer og informatiker.


*****

Opprinnelig publisert i Budstikka 12.12.2018. 

www.budstikka.no/debatt/barumsskolen/digitalisering/tvangsdigitalisering-av-barumsskolen/s/5-55-774057 


Se også: Det råder i dag en slags hallelujastemning i Bærumsskolen knyttet til den digitale revolusjon og bruk av iPad. Av Sturle Langslet, Bærum, frustrert lektor med cand.scient. i informatikk ved Universitetet i Oslo.
www.budstikka.no/debatt/ipad/sturle-langslet/ipad-i-barumsskolen-himmel-eller-helvete/s/5-55-423148



Gå til innlegget

Vårt Land som brobygger

Publisert 4 måneder siden

Vårt Land ønsker å være en bro mellom tro og tanke. Fint! Vårt Land bør også ha en ambisjon om å motvirke polarisering i samfunnet - med tilhørende forvitring av demokratiet - ved å bygge bro mellom mennesker av god vilje som har ulike moralske matriser.

I sin artikkel Vårt Land og politikken har konstituert sjefredaktør Alf Gjøsund gjort rede for VLs politiske linje. Jeg har kommet med det jeg håper er konstruktiv kritikk (se diverse kommentarer på den aktuelle tråden) av den linjen VL har lagt seg på de siste årene.


Her vil jeg forsøke å si noe positivt om hva jeg mener VL burde ha som en sentral del av sin visjon, nemlig ønsket om å bygge bro mellom mennesker. En av de tingene som nå truer vestlige demokratier, er den økende polariseringen i samfunnet. En rekke bøker og utallige artikler har de siste årene advart mot denne utviklingen. Selv har jeg ved flere anledninger fremhevet The Righteous Mind: Why Good People are Divided by Politics and Religion av Jonathan Haidt som en meget god referanse på dette området.


Og nå nylig (i etterkant av den skadelige og skandaløse høyesterettsdommerutnevnelsesprosessen) har en av USAs mest kjente journalister skrevet artikkelserien The American Civil War, der han advarer om at borgerkrig kan bli resultatet om ikke demokrater og republikanere snart finner ut hvordan de kan respektere hverandres ulike perspektiver.


I stedet for å oppildne til hat mot konservative krefter som advarer mot en ikke-bærekraftig innvandrings- og integreringspolitikk (eller andre ting som provoserer VLs sentrale kommentatorer), burde VL forsøke å bygge bro mellom mennesker som har ulike moralske matriser (jf Haidt).


Om KrF velger å samarbeide mot høyre eller venstre er fullstendig underordnet i den store sammenheng. Om Erna eller Jonas er statsminister her i landet er selvsagt ikke uten betydning, men i den store sammenhengen er det neppe avgjørende. Den primære oppgaven for en kristen avis burde ikke være å fremme visse politiske saker, eller heie på visse partier eller ideologier. En kristen avis bør fremme verdier som redelighet, sannhetssøken, integritet, ærlighet, kjærlighet, overbærenhet, vennlighet, forståelse mellom mennesker og andre kjerneverdier som alle kristne (som er ved sine fulle fem) kan gi sin tilslutning til.


VL er i ferd med å opparbeide seg et troverdighetsproblem, fordi man har falt for fristelsen til å bli et "menighetsblad" for den kristne venstresiden, samtidig som man ikke unnser seg for å demonisere samvittighetsfulle og oppriktige kristne (og andre) som mener at samfunnet trenger noen doser konservatisme og forsiktighet for å unngå at velferdsstaten, demokratiet og enda litt til kjøres i grøfta.


Hvordan kan VL tro at avisen i det lange løp kan beholde den delen av sine lesere som ikke uten videre identifiserer seg med venstresiden i norsk politikk? Hvor blir det av den politiske og ideologiske bredden? Hvorfor skulle det være umulig for en kristen avis å gi rom for både konservative og progressive/liberale kommentatorer og spaltister?


I mer enn 20 år har jeg vært en aktiv deltager i samfunnsdebatten. Det vil si, de siste årene har jeg stort sett måttet ta en pause (og det er ikke så veldig lenge siden jeg ikke en gang kunne ha skrevet et VD-innlegg som dette). Til tross for mine gjentatte forsikringer om respekt for alles menneskeverd og andre sentrale, demokratiske verdier, har jeg opplevd å bli stemplet med de mest stigmatiserende merkelappene som venstresideaktivister stadig strør om seg med. Jeg har mer enn en gang sett det glødende hatet i hvitøyet, både i skriftlig form og ansikt til ansikt; både på arbeidsplasser, i media og i privatlivet; jeg har opplevd systematisk trakassering og utfrysning; jeg har mistet tidligere jobber; det har gått ut over helsa mi; og jeg lever daglig med usikkerheten om når det neste angrepet kommer. For meg er ikke denne typen diskusjoner noe fjernt og abstrakt. Det berører meg derfor dypt og personlig hver gang jeg åpner VL, og finner at perspektiver jeg representerer (og som jeg etter dype og langvarige overveielser er kommet til at min samvittighet tvinger meg til å stå for) blir latterliggjort, forhånet, forvrengt, karikert og demonisert, samt tildelt alle mulige inkonsekvente og urimelige merkelapper. Dette er lettvint og useriøst, og det er noe en kristen avis burde holde seg for god til.


Når det er store ting som står på spill, må vi alle godta at debatten blir opphetet, at det brukes sterke ord og friske formuleringer. Så vil det uunngåelig nok bli begått overtramp fra tid til annen, og derfor må hver og en av oss beklage de gangene vi skjønner at vi i vår iver har gått over streken. Det er en del av livet, og det er en del av et sunt og livskraftig demokrati. Men dersom den grunnleggende respekten for meningsmotstandernes menneskeverd og integritet kastes over bord, da er vi ille ute.


Jeg mener VL har et betydelig forbedringspotensial på de områdene jeg hinter til ovenfor. Jeg mener avisen de siste par årene er blitt for politisk og ideologisk smalsporet. Jeg etterlyser større bredde og takhøyde; mindre skråsikkerhet og mer ydmykhet; større respekt for meningsmotstandere, og større vilje til å inrømme feil når de blir påpekt.


Fasthet i det sentrale, frihet i det perifere, kjærlighet i alt!



Gå til innlegget

Likestilling eller kjønnskamp?

Publisert nesten 2 år siden

Bispedømmerådet tilsatte en mann, fordi det allerede var en kvinnelig prest i soknet, og fordi to kvinner var prester i nabosoknet. Ulovlig, fastslår ombudet.

Ovenstående ingress er hentet fra en reportasje i VL (03.03.2017). Dette er egnet til å forundre. Dersom det er et ønske at Den norske kirke skal få en bedre balanse mellom menn og kvinner i flest mulig stillingskategorier, bør man være konsekvent. Og dersom man først er villig til å bruke kvotering (og dermed i større eller mindre grad se bort fra hvilken søker som er best kvalifisert), bør dette kunne brukes til å favorisere både kvinner og menn, alt ettersom hvilket kjønn som er overrepresentert i det aktuelle sognet, prostiet, bispedømmet, etc. Alternativt får man ganske enkelt si at den best kvalifiserte får jobben - så konsekvent som mulig. 

Men dette er kanskje bare nok et eksempel på at det egentlig ikke handler om likestilling, men om kjønnskamp

Her er et par aktuelle referanser som setter det hele i perspektiv: 

 

Fra Nettavisen (Side 3), av Magnus Blaker:

- Jeg hater ikke alle kvinner, jeg synes bare kvinner generelt er ekle og ubehagelige. La oss ta lakmustesten. 


I stolen hos Skavlan sitter en ung, suksessrik mann. Han snakker om kvinner.

- Jeg hater ikke alle kvinner. Jeg synes bare at femi-kulturen og kvinner generelt - i gruppe - er ekle, ubehagelige, slitsomme.

Publikum jubler og klapper.

- Ja, nøyaktig, svarer Skavlan.

 

[...]

Det er ikke fiksjon. Det hendte nylig. Den eneste forskjellen er at den unge mannen var en ung kvinne, og at hun snakket om menn. Det motsatte kunne ikke ha skjedd. Bare forestill deg reaksjonene.

Les mer her: 

http://www.side3.no/--jeg-hater-ikke-alle-kvinner-jeg-synes-bare-kvinner-generelt-er-ekle-og-ubehagelige/3423318749.html 

 

Fra Nettavisens (Side 3) intervju med Kjetil Rolness (11.02.2017):

Diskriminering mot menn finner man overraskende nok i første paragraf av Likestillingsloven. «Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling» kan man lese.

- Vi har en likestillingslov med høy fnisefaktor. Loven som er til for å jevne ut forskjeller mellom kjønn, er spesielt laget for det ene kjønn! Det er selvsagt meningsløst rent logisk at man trenger et slikt tillegg. Tar man likestilling på alvor - etter lovens bokstav - skal en ikke favorisere.

Les mer her: 

http://www.side3.no/kjetil-rolness---venstresiden-har-lenge-vrt-et-srgelig------------skue-og-i-forfall-gjennom-mange-mange-ar/3423311651.html 

 

 

Gå til innlegget

Dialogseminar for muslimer og kristne

Publisert rundt 2 år siden

Søndag 12. februar inviterer Rabita-moskéen til dialogseminar for muslimer og kristne.

Søndag 12. februar kl 15 - 18 ønsker vi at Rabita-moskéen skal være en møteplass for både muslimer og kristne (samt andre interesserte). Her kan vi mingle, prate og bli kjent med hverandre, og kanskje få noen nye perspektiver på hverandres religion, tro og gudsdyrkelse. Det vil bli solgt enkel mat og drikke (samosa, kaffe, te, brus, m.m.).

Undertegnede har mange ganger vært på besøk i Rabita de siste ti årene eller så, særlig på ulike seminarer. Denne søndagen skal jeg innlede til samtale med å fortelle kort om min «islamske reise», og om hvordan jeg er blitt påvirket av mine muslimske venner. Men først og fremst skal jeg snakke om hvorfor jeg mener muslimer og kristne bør kunne stå skulder ved skulder i en rekke teologiske og samfunnsmessige spørsmål.

Så vil Tor B. Jørgensen (biskop emeritus i Den norske kirke) og Basim Ghozlan (forstander i Rabita) kommentere foredraget, samt dele med forsamlingen sine egne refleksjoner om dialog og sameksistens mellom muslimer og kristne.

Deretter vil det bli åpnet opp for (og gitt god tid til) spørsmål og kommentarer fra salen.

Dette er altså ikke ment å være et møte der ledere eller «eksperter» diskuterer seg imellom, men et forum der vanlige kvinner og menn som er opptatt av å bevare Norge som et harmonisk og godt land for oss alle å bo i, får anledning til å bli kjent med hverandre og forhåpentlig bygge broer av gjensidig forståelse.

Møteleder blir Maryam Trine Skogen (muslim, samfunnsdebattant og spaltist i Vårt Land).

Vi håper at mange muslimer og kristne (samt andre interesserte) vil finne veien til Rabita-moskéen denne søndagsettermiddagen.

Mer informasjon finnes her: 
https://www.facebook.com/events/235513556897171/

Gå til innlegget

Meningspolitiet

Publisert over 2 år siden

Denne helgen har vi - både i Vårt Land og på NRK.no - sett klare eksempler på at det norske meningspolitiet, som ønsker å bestemme hvem som skal få delta i det offentlige ordskiftet og hvilke synspunkter som er akseptable, lever i beste velgående.

Under overskriften Gretne, gamle gubber i alle aldre, og med ingressen «Mosegrodde, misfornøyde menn har innvendinger mot det meste, og media stiller velvillig opp i rollen som deres personlige dagbøker.» kom Maren Fuchsia Celius-Blix lørdag 6. august med sterke meldinger om hvem det var på tide at vi fikk høre litt mindre fra i norsk offentlighet. Særlig mente hun det ville være på sin plass å innskrenke ytringsfriheten til mennesker som kunne karakteriseres ved følgende stikkord:

  • Menn.
  • Hvite.
  • Middelaldrende.
  • Gretne (les: bekymret over visse sider ved samfunnsutviklingen).

Hun trakk blant annet frem Ole Paus, Hans-Wilhelm Steinfeld og Kjetil Rolness som eksempler på menn media i større grad burde vende ryggen til.

Celiux-Blix begrunner altså sitt ønske om en trangere meningskorridor ikke bare med at det er visse synspunkter hun misliker, men også med at det er visse typer mennesker hun ikke liker, og da altså i særdeleshet middelaldrende, hvite menn.

Samme dag har Vårt Land (side 33) funnet det opportunt å viderebringe et intervju der særlig presten Gyrid Gunnes gir uttrykk for tilsvarende holdninger overfor en hvit kvinne (som av noen muligens vil regnes som å tilhøre den diskvalifiserende aldersbetegnelsen middelaldrende), nemlig Hanne Nabintu Herland. Hun har ikke de riktige meningene (hun er en høyrepopulist), og det er derfor kritikkverdig at hun er blitt invitert til å delta i debatt på Olavsfestdagene.

Dette «flytter grensene for hva vi tillater i det offentlige ordskiftet», og det gjør Herlands meninger «til en del av det normale», sier Gunnes.

La oss kalle en spade for en spade: dette er ufine hersketeknikker. Disse ytringsfrihetsfiendtlige ytringene bør NRK Ytring og Vårt Land sørge for at ikke blir stående uimotsagt.

Forøvrig trenger vi ikke et selvoppnevnt presteskap som skal avgjøre hvem og hvilke synspunkter som skal få slippe til i det offentlige ordskiftet.

https://www.nrk.no/ytring/gretne_-gamle-gubber-i-alle-aldre-1.13074477

Gå til innlegget

Mest leste

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere