Ole Jørgen Anfindsen

Alder: 59
  RSS

Om Ole Jørgen

Samfunnsdebattant, redaktør av nettstedet HonestThinking og forfatter av «Selvmordsparadigmet» og «Fundamentalistiske favntak». For informasjon om sistnevnte, se http://honestthinking.org/no/Fundamentalisme/

For en tematisk ordnet oversikt over mine VD-artikler, samt lenker til innlegg av andre VD-skribenter som argumenterer mot eller drøfter mine synspunkter, se www.honestthinking.org/no/div/Verdidebatt.html.

Noen utfyllende detaljer: Er udtannet dr. scient. fra Institutt for informatikk ved Universitet i Oslo. Har bl.a. vært forsker i Telenor (FoU) og Det Norske Veritas (R&I), gjesteforsker ved GTE Laboratories (Massachusetts) og Sun Microsystems Laboratories (California), samt førsteamanuensis II ved Institutt for informatikk, UiO.

Følgere

Likestilling eller kjønnskamp?

Publisert 7 måneder siden - 276 visninger

Bispedømmerådet tilsatte en mann, fordi det allerede var en kvinnelig prest i soknet, og fordi to kvinner var prester i nabosoknet. Ulovlig, fastslår ombudet.

Ovenstående ingress er hentet fra en reportasje i VL (03.03.2017). Dette er egnet til å forundre. Dersom det er et ønske at Den norske kirke skal få en bedre balanse mellom menn og kvinner i flest mulig stillingskategorier, bør man være konsekvent. Og dersom man først er villig til å bruke kvotering (og dermed i større eller mindre grad se bort fra hvilken søker som er best kvalifisert), bør dette kunne brukes til å favorisere både kvinner og menn, alt ettersom hvilket kjønn som er overrepresentert i det aktuelle sognet, prostiet, bispedømmet, etc. Alternativt får man ganske enkelt si at den best kvalifiserte får jobben - så konsekvent som mulig. 

Men dette er kanskje bare nok et eksempel på at det egentlig ikke handler om likestilling, men om kjønnskamp

Her er et par aktuelle referanser som setter det hele i perspektiv: 

 

Fra Nettavisen (Side 3), av Magnus Blaker:

- Jeg hater ikke alle kvinner, jeg synes bare kvinner generelt er ekle og ubehagelige. La oss ta lakmustesten. 


I stolen hos Skavlan sitter en ung, suksessrik mann. Han snakker om kvinner.

- Jeg hater ikke alle kvinner. Jeg synes bare at femi-kulturen og kvinner generelt - i gruppe - er ekle, ubehagelige, slitsomme.

Publikum jubler og klapper.

- Ja, nøyaktig, svarer Skavlan.

 

[...]

Det er ikke fiksjon. Det hendte nylig. Den eneste forskjellen er at den unge mannen var en ung kvinne, og at hun snakket om menn. Det motsatte kunne ikke ha skjedd. Bare forestill deg reaksjonene.

Les mer her: 

http://www.side3.no/--jeg-hater-ikke-alle-kvinner-jeg-synes-bare-kvinner-generelt-er-ekle-og-ubehagelige/3423318749.html 

 

Fra Nettavisens (Side 3) intervju med Kjetil Rolness (11.02.2017):

Diskriminering mot menn finner man overraskende nok i første paragraf av Likestillingsloven. «Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling» kan man lese.

- Vi har en likestillingslov med høy fnisefaktor. Loven som er til for å jevne ut forskjeller mellom kjønn, er spesielt laget for det ene kjønn! Det er selvsagt meningsløst rent logisk at man trenger et slikt tillegg. Tar man likestilling på alvor - etter lovens bokstav - skal en ikke favorisere.

Les mer her: 

http://www.side3.no/kjetil-rolness---venstresiden-har-lenge-vrt-et-srgelig------------skue-og-i-forfall-gjennom-mange-mange-ar/3423311651.html 

 

 

Gå til innlegget

Dialogseminar for muslimer og kristne

Publisert 8 måneder siden - 1339 visninger

Søndag 12. februar inviterer Rabita-moskéen til dialogseminar for muslimer og kristne.

Søndag 12. februar kl 15 - 18 ønsker vi at Rabita-moskéen skal være en møteplass for både muslimer og kristne (samt andre interesserte). Her kan vi mingle, prate og bli kjent med hverandre, og kanskje få noen nye perspektiver på hverandres religion, tro og gudsdyrkelse. Det vil bli solgt enkel mat og drikke (samosa, kaffe, te, brus, m.m.).

Undertegnede har mange ganger vært på besøk i Rabita de siste ti årene eller så, særlig på ulike seminarer. Denne søndagen skal jeg innlede til samtale med å fortelle kort om min «islamske reise», og om hvordan jeg er blitt påvirket av mine muslimske venner. Men først og fremst skal jeg snakke om hvorfor jeg mener muslimer og kristne bør kunne stå skulder ved skulder i en rekke teologiske og samfunnsmessige spørsmål.

Så vil Tor B. Jørgensen (biskop emeritus i Den norske kirke) og Basim Ghozlan (forstander i Rabita) kommentere foredraget, samt dele med forsamlingen sine egne refleksjoner om dialog og sameksistens mellom muslimer og kristne.

Deretter vil det bli åpnet opp for (og gitt god tid til) spørsmål og kommentarer fra salen.

Dette er altså ikke ment å være et møte der ledere eller «eksperter» diskuterer seg imellom, men et forum der vanlige kvinner og menn som er opptatt av å bevare Norge som et harmonisk og godt land for oss alle å bo i, får anledning til å bli kjent med hverandre og forhåpentlig bygge broer av gjensidig forståelse.

Møteleder blir Maryam Trine Skogen (muslim, samfunnsdebattant og spaltist i Vårt Land).

Vi håper at mange muslimer og kristne (samt andre interesserte) vil finne veien til Rabita-moskéen denne søndagsettermiddagen.

Mer informasjon finnes her: 
https://www.facebook.com/events/235513556897171/

Gå til innlegget

Meningspolitiet

Publisert rundt 1 år siden - 2318 visninger

Denne helgen har vi - både i Vårt Land og på NRK.no - sett klare eksempler på at det norske meningspolitiet, som ønsker å bestemme hvem som skal få delta i det offentlige ordskiftet og hvilke synspunkter som er akseptable, lever i beste velgående.

Under overskriften Gretne, gamle gubber i alle aldre, og med ingressen «Mosegrodde, misfornøyde menn har innvendinger mot det meste, og media stiller velvillig opp i rollen som deres personlige dagbøker.» kom Maren Fuchsia Celius-Blix lørdag 6. august med sterke meldinger om hvem det var på tide at vi fikk høre litt mindre fra i norsk offentlighet. Særlig mente hun det ville være på sin plass å innskrenke ytringsfriheten til mennesker som kunne karakteriseres ved følgende stikkord:

  • Menn.
  • Hvite.
  • Middelaldrende.
  • Gretne (les: bekymret over visse sider ved samfunnsutviklingen).

Hun trakk blant annet frem Ole Paus, Hans-Wilhelm Steinfeld og Kjetil Rolness som eksempler på menn media i større grad burde vende ryggen til.

Celiux-Blix begrunner altså sitt ønske om en trangere meningskorridor ikke bare med at det er visse synspunkter hun misliker, men også med at det er visse typer mennesker hun ikke liker, og da altså i særdeleshet middelaldrende, hvite menn.

Samme dag har Vårt Land (side 33) funnet det opportunt å viderebringe et intervju der særlig presten Gyrid Gunnes gir uttrykk for tilsvarende holdninger overfor en hvit kvinne (som av noen muligens vil regnes som å tilhøre den diskvalifiserende aldersbetegnelsen middelaldrende), nemlig Hanne Nabintu Herland. Hun har ikke de riktige meningene (hun er en høyrepopulist), og det er derfor kritikkverdig at hun er blitt invitert til å delta i debatt på Olavsfestdagene.

Dette «flytter grensene for hva vi tillater i det offentlige ordskiftet», og det gjør Herlands meninger «til en del av det normale», sier Gunnes.

La oss kalle en spade for en spade: dette er ufine hersketeknikker. Disse ytringsfrihetsfiendtlige ytringene bør NRK Ytring og Vårt Land sørge for at ikke blir stående uimotsagt.

Forøvrig trenger vi ikke et selvoppnevnt presteskap som skal avgjøre hvem og hvilke synspunkter som skal få slippe til i det offentlige ordskiftet.

https://www.nrk.no/ytring/gretne_-gamle-gubber-i-alle-aldre-1.13074477

Gå til innlegget

Hetsing av hijab er høl i hue

Publisert over 1 år siden - 3304 visninger

Etter at faren for islamsk fundamentalisme i årevis har vært avfeid som en høyreekstrem stråmann, ser det nå ut til at en del snur 180 grader rundt og betrakter all religiøs tro som en trussel mot samfunnet. En slik utvikling er betenkelig.

Det lar seg ikke lenger benekte at islamsk fundamentalisme med tilhørende ekstremisme/puritanisme utgjør en trussel mot Vesten. Etter alle solemerker å dømme har vi bare så vidt sett begynnelsen på de problemene vi her har rotet oss inn i.

Men i stedet for at de det gjelder innrømmer at de har undervurdert den islamistiske trusselen de så lenge er blitt advart mot, begynner vi å ane konturene av at man nå i stadig større grad maner til kamp mot religiøs tro i sin alminnelighet, herunder religiøse symboler.

Med andre ord: i stedet for å gå ut mot usunne og tildels farlige utslag av fundamentalistisk tro, går man ut mot religiøs tro generelt. Hvorfor det? Forklaringen er formodentlig sammensatt, men jeg føler meg ganske overbevist om at noe av forklaringen er at de som opptrer slik i de aller fleste tilfeller selv er fundamentalister av det ene eller andre slaget. Man trenger nemlig aldeles ikke være religiøs for å være fundamentalist!

En gruppe som særlg får merke det sekulære presset på kroppen, er muslimske jenter og kvinner som velger å bære hijab. Dette opprører meg! Både profesjonelt og privat har jeg mange års erfaring i å forholde meg til hijabkledde jenter/kvinner. Ikke minst har jeg det siste halvannet året hatt privilegiet og gleden av å være lærer for ca ti somaliske kvinner som kun har bodd noen få år her i landet. Dette er damer som møter utfordringer de fleste av oss slipper å bekymre oss om (knyttet ikke minst til språkvansker samt manglende skolegang i hjemlandet), men du verden for en herlig gjeng! Dette er damer med bein i nesa og hijab på hodet! Jeg sier ikke at alt er rosenrødt, men det er umulig ikke å få respekt for hvordan disse damene takler utfordringer som ville ha tatt knekken på mange av oss andre.

Nå vil noen kanskje lure på om jeg bare har kvinnelige elever/studenter. Neida, men iveren etter å få seg utdannelse er (av grunner de somaliske damene ikke nøler med å kommentere) ikke alltid like stor hos de somaliske guttene/mennene. Så hvem er eventuelt mest undertykt i den somaliske kulturen - gutter/menn eller jenter/kvinner? Svaret er ikke så innlysende som en del ser ut til å tro.

Og dette bringer meg til et poeng jeg har ønsket å understreke med denne artikkelen: jeg mener det er en gedigen misforståelse når en del folk tror at hijab nødvendigvis er kvinneundertrykkende. Den kan være det, javisst, men behøver slett ikke være det. Jeg ble inspirert til å skrive om dette med hijab akkurat i dag, fordi jeg oppdaget at Marjama Said og Samira Asair i går arrangerte en hijab-dag i Oslo. Jeg kjenner ikke disse to jentene, men vil gjerne støtte dem og alle deres muslimske søstre ved å lansere følgende, lille slagord: hetsing av hijab er høl i hue!

Dersom Norge skal være et inkluderende samfunn med tilstrekkelig høy integreringskapasitet, tror jeg det er av aller største betydning at representanter for ulike religioner (særlig islam og kristendom) lærer seg å leve med gjensidig respekt, samt at samfunnet som helhet innsér og aksepterer at religiøs tro i det lange løp ikke kan undertrykkes, og at det derfor er en dårlig idé å behandle slik tro som noe suspekt som bør forvises til privatsfæren. Helt spesielt mener jeg det er forkastelig å insistere på at det offentlige rom skal være fritt for religiøse symboler.

Ellers mener jeg Vårt Lands nybakte sjefredaktør Åshild Mathisen er inne på noe viktig når hun i kommentarartikkelen Slipp troen løs (som jeg oppfatter som noe av en programerklæring fra hennes side) innleder som følger: «Muslimer kan ikke tvinges eller skremmes til endring. 
Men vi kan stå sammen med dem som har viljen. Kristne har en spesiell forutsetning for å forstå og guide i konflikten mellom tradisjonell og moderne islam. Denne muligheten – dette samfunnsoppdraget, må gripes.»

Jeg er usikker på om begrepsparet «tradisjonell og moderne islam» er optimalt i denne konteksten (jf hvordan Mohammad Usman Rana omtaler tradisjonell islam i sin nye bok Norsk islam - Hvordan elske Norge og Koranen samtidig; se også Bushra Ishaks kronikk i Aftenposten om Ranas bok), men forøvrig synes jeg dette er et flott og viktig signal. Jeg ønsker VL lykke til med denne delen av sitt samfunnsoppdrag!

Og det minste vi kristne kan gjøre for våre muslimske brødre og søstre, er å anerkjenne og respektere deres bruk av religiøse symboler, herunder hijab.

Som et apropos tar jeg også med en lenke til VL-reportasjen Tydeligere tro, med følgende ingress: «Frimodige muslimske ungdommer gjør det lettere for kristne unge å ha en tro.» Tankevekkende! Se også Espen Ottosen i dagens Aftenposten: Det normale er tro.

Ole Jørgen Anfindsen

Lenker i klartekst:

http://honestthinking.org/no/Fundamentalisme/index.html

http://www.osloby.no/nyheter/Marjama-og-Samira-arrangerer-hijabdag-8456841.html

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Det-normale-er-tro-Espen-Ottosen-8456494.html

http://www.vl.no/meninger/kommentar/slipp-troen-los-1.721715

http://www.vl.no/reportasjer/reportasje/tydeligere-tro-1.721651

https://www.aschehoug.no/nettbutikk/norsk-islam-aco.html


Gå til innlegget

Ydmykhet og selverkjennelse

Publisert over 1 år siden - 835 visninger

Det er ynkelig når folk som har opptrådt kritikkverdig, nekter å ta selvkritikk, og er mer opptatt av å skylde på andre enn av å ta ansvar for egne feilvurderinger.

Påskens Brussel-terror har naturligvis avstedkommet et stort antall kommentarer og en betydelig mengde debatt i media. Etter mange år med bagatellisering, er det fint å se en økende erkjennelse av at Europa faktisk har alvorlige utfordringer knyttet til manglende eller dårlig integrering av store og voksende innvandrergrupper.

Det som imidlertid er en smule forstemmende, er at mange av dem som nå motvillig innrømmer at utfordringene er større enn hva man tidligere har trodd/påstått, i så liten grad er villig til vedstå seg sin del av ansvaret for tingenes bedrøvelige tilstand.

I mange år har moderate motstemmer forsøkt å rope varsku, men disse har hånlig blitt avfeid med invektiver og hersketeknikker. Som Mahmoud Farahmand skriver (Vi lot fanatismen gro, Dagbladet, 22. mars): «Vi har med åpne øyne [tillatt] parallelle samfunn der fanatismen og hatet mot storsamfunnet er i fritt utløp. De som har advart mot utviklingen har selv i stor grad risikert stigmatisering og marginalisering.»

I en slik situasjon burde vi kunne forvente noe mer enn en tafatt konstatering av at det har oppstått problemer, samt lettvint synsing om at vi må bli flinkere til ditt, eller bevilge mer penger til datt, kombinert med fortsatt moralisering mot dem som lenge har etterlyst større grad av realisme, samt ikke minst med formaninger om at nå må vi for all del ikke endre på den politikken som har lagt til rette for de aktuelle problemene.

Det vi burde kunne forvente, er ydmykhet og selverkjennelse.

Det er ynkelig når folk som haropptrådt kritikkverdig, nekter å taselvkritikk. Dette var det bred enighet om i etterkant av Breiviks terror, men hver gang islamske ekstremister begår terror i Europa, glimrer de samme holdningene med sitt fravær hos dem som ga terroristene muligheten.

Det er skuffende og trist når folk som har bidratt til å svekke den generelle tryggheten og sammenhengskraften i samfunnet, er mer opptatt av å skylde på andre enn av å erkjenne egne feilvurderinger.

Dagbladets kommentator John Olav Egeland (Det som er trendy nå: Å si at medfølelse er moralisme og maktmisbruk, Dagbladet 25. mars) og Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland (Jo mer vi snakker om dem og oss, jo mer vi ønsker å vinne over dem, jo flere blir rekruttert, Dagbladet 24. mars) er to av mange eksempler som illustrerer nevnte, generelle tendens. Gjennomgangsmelodien her er at den virkelige faren er dem-og-oss-tenkning, samt høyreekstreme krefter.

Problemet er ikke at alt som her sies er galt; tvert imot er jeg enig i at Jagland, Egeland og deres meningsfeller har en del fornuftige ting på hjertet.

Problemet er det som ikke sies; problemet er elefanten i rommet som våre eliter helst ikke vil snakke om, men som sannsynligvis er den viktigste faktoren av dem alle, nemlig antall immigranter.

I sin kronikk Innvandringsevangeliet går mot slutten (Aftenposten 29. mars) skriver Helge Lurås, leder ved Senter for internasjonal og strategisk analyse, blant annet: «Hvor mange ikke-etniske nordmenn kan vi klare å absorbere før vi får svenske eller belgiske tilstander?»

Den innlysende observasjon at antall innvandrere nødvendigvis vil ha avgjørende betydning for hvilken grad av integrering vi kan oppnå, blir imidlertid ikke bare forbigått i stillhet av mange; den blir utrolig nok eksplisitt fornektet av enkelte.

Således valgte Liv Tørres, direktør ved Nobels Fredssenter og med doktorgrad i statsvitenskap fra UiO, gjentatte ganger i sitt tilsvar Dommedagsprofeti om innvandring (Aftenposten 29. mars) å gjøre det til et hovedpoeng at Lurås her tok fullstendig feil, og at «antallet [ikke] er viktig».

Et slik oppvisning i aktiv virkelighetsfornektelse fra en fremstående representant for den norske eliten er heldigvis ikke daglig kost. Tørres selvblamering kan tjene som et skrekkeksempel på hvordan det går når behovet for å ri ideologiske kjepphester får anledning til å trumfe elementære krav til intellektuell redelighet. Det er på tide å stikke fingeren i jorden og innsé at ett eller annet har gått galt på veien mot det multikulturelle paradiset.

Sentrale kjennetegn på intellektuell redelighet inkluderer villigheten til å innrømme feil når de påpekes, samt evne og vilje til på forhånd å kunne si hvilke observasjoner eller fakta som eventuelt vil få en til å endre oppfatning.

Hva ville Jagland, Egeland, Tørres og deres meningsfeller si dersom islamske ekstremister for eksempel hadde lammet en rekke europeiske flyplasser og/eller togstasjoner i en koordinert aksjon, og med hundrevis av døde og sårede? Eller hvis de hadde bombet eller skutt ned flere passasjerfly? Eller hvis de hadde drept tusenvis på en fotballstadion? Eller sprengt et betydelig antall tog- eller t-banevogner i ulike land på samme dag? Eller lykkes i å bruke ABC-våpen mot en europeisk storby? Med andre ord: hvor ille må det bli før vi kan håpe på en uforbeholden unnskyldning fra dem som har vært pådrivere for den politikken som har gjort at denne typen scenarier nå fremstår som alt annet enn utenkelige?

Når dette er sagt bør det tilføyes at det finnes formildende omstendigheter. For det første er dagens menneskerettighetsbaserte regime konstruert for å forhindre en gjentagelse av det som skjedde før og under Andre verdenskrig. Min vurdering er at man er kommet skjevt ut etter hvert, og at viljen til kursjusteringer er skremmende liten, men det bør likevel være mulig å ha en viss forståelse for det hele.

For det andre har vi her å gjøre med et intellektuelt paradigme som har fått en så sterk stilling at dets tilhengere etter hvert blir ute av stand til å ta inn over seg perspektiver som bryter med paradigmets forestillinger og antagelser. I min siste bok argumenterer jeg for at dette har gått såpass langt at vi med god grunn kan snakke om en form for fundamentalisme.

Det er trist at det skal være slik, for det betyr at Europa høyst sannsynlig vil fortsette å grave sin egen grav en god stund ennå, og at den nødvendige kursendring vil la vente på seg. Kanskje helt til det er for sent (jf Janne Haaland Matlary, Sikkerhet på territoriet, Dagens Næringsliv, 29. mars).

For all del, jeg tror Norge og Europa kan integrere folk med religiøs, etnisk og kulturell bagasje som skiller seg fra vår egen, og at slike prosesser kan være gjensidig berikende. Dessuten er jeg enig i at vi i det rike Vesten har et moralsk ansvar for våre mindre privilegerte medmennesker. Jeg er imidlertid ikke enig i at vi skulle ha en moralsk forpliktelse til å begå demografisk og kulturelt selvmord.

På lengre sikt må vi håpe at det vil lykkes oss å eksportere demokrati og menneskerettigheter til andre folkeslag. Det tok sin tid før den slags vant frem her hos oss, og det kommer til å ta tid andre steder også. Dersom vi i moralsk overmot gaper såpass høyt at våre egne samfunn blir ødelagt, da vil vi på lang sikt også ha fratatt resten av menneskeheten håpet om å få ta del i våre verdier.

I stedet for en langsiktig plan for en bedre verden, har vi i så fall fått et kortvarig velferdskalas som kun har gavnet en liten brøkdel av alle dem som har skrikende behov for de intellektuelle, vitenskapelige, teknologiske og politiske landevinninger Vesten har brukt flere hundre år på å kjempe frem.

Hvor lenge må vi vente før det blir mulig å diskutere dette på en grundig og ordentlig måte, uten å bli stigmatisert av representantene for det som i sannhet har utviklet seg til å bli et godhetstyranni?

En noe forkortet versjon av dette innlegget ble publisert som kronikk i Dagbladet 08.04.2016.

http://www.dagbladet.no/2016/04/08/kultur/debatt/meninger/kronikk/terror/43790369/

Ole Jørgen Anfindsen

*****

PS: Etter at jeg skrev ovenstående tekst, har Helge Lurås kommet med et nytt innlegg i Aftenposten:

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Torres-og-Luras-er-blitt-enige--Helge-Luras-8423076.html

Se dessuten professor Terje Tvedts kritikk av Jagland i Dagblad-kronikken «Om tenkemåter og dogmatikk» (som inneholder lenker til tidligere innlegg i denne debatten):

http://www.dagbladet.no/2016/04/09/kultur/meninger/kronikk/debatt/thorbjorn_jagland/43816098/

Lenker fra innlegget mitt gjentatt i klartekst:

http://www.dagbladet.no/2016/03/22/kultur/meninger/debatt/terror/integrering/43627196/

http://www.dagbladet.no/2016/03/25/kultur/meninger/hovedkommentaren/kommentaren/43651786/

http://www.dagbladet.no/2016/03/24/kultur/meninger/terror/jagland/politikk/43644972/

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Innvandringsevangeliet-gar-mot-slutten--Helge-Luras-8407705.html

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Dommedagsprofeti-om-innvandring--Liv-Torres-8409661.html

http://www.dn.no/meninger/2016/03/29/1216/Molenbeek/sikkerhet-p-territoriet (krever abonnement)

Utdrag fra Janne Haaland Matlarys DN-artikkel finnes her:

http://honestthinking.org/no/arkiv/HT.index.2016.04.html#Parallellsamfunn

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Øystein Gudim kommenterte på
Internett gjør oss dummere
3 minutter siden / 4193 visninger
Hans Petter Nenseth kommenterte på
Internett gjør oss dummere
6 minutter siden / 4193 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
19 minutter siden / 156 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
23 minutter siden / 156 visninger
Tore B. Krudtaa kommenterte på
Internett gjør oss dummere
24 minutter siden / 4193 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
25 minutter siden / 4193 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Fattigdom som ideal
31 minutter siden / 1755 visninger
Øystein Gudim kommenterte på
Internett gjør oss dummere
33 minutter siden / 4193 visninger
Mette Solveig Müller kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 1 time siden / 4193 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
rundt 1 time siden / 156 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 1 time siden / 4193 visninger
Les flere