Olav Håkon Mork

Alder: 47
  RSS

Om Olav Håkon

Gift, og far til 4.

Følgere

Det som klør i øret

Publisert 2 måneder siden - 886 visninger

«For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret» 2. Tim 4, 3. Det er mange som nikker når de hører dette bibelsitatet. Men, stopp litt! Det er ikke sikkert dette bare gjelder de andre. Kanskje det også gjelder deg selv, meg selv, oss alle sammen?

Vi er inne i en tid da tilgangen på informasjon er så overveldende stor at det er vanskelig å vurdere kildene. For noen er det blitt viktig å bare forholde seg til kilder man stoler på, og så holde seg unna alle «fake news»-kilder. Men, er ikke faren at man bare lytter til det man selv ønsker å høre, og at man bare er opptatt av det som er spennende for en selv? Er sannhet bare noe som beskriver ens eget subjektive virkelighetsbilde, eller er sannhet noe utenfor oss selv? Jeg synes jeg ser at en subjektiv sannhetsforståelse sniker seg inn i kristne kretser, konservative inkludert.

Jeg har nettopp skrevet et verdidebatt-innlegg om Trump, sannhet og kristne verdier. Debatten som fulgte skremmer meg litt. De gode debattantene diskuterte stort sett bare det de allerede hadde bestemt seg for på forhånd, mange meninger og lite lytting. Jeg kjenner meg godt igjen i dette, for jeg blir fort engasjert selv. Men jeg er redd for at vi kristne som mener vi snakker på vegne av det sanne og rette også går rett i fella. Vi også velger oss VÅR sannhet, og VÅRT virkelighetsbilde, og snakker bare om det vi allerede har inne i hodene våre. Men Sannheten, den med stor «S», eksisterer jo utenfor oss selv! Vi ser jo bare stykkevis og delt! Jesus kaller seg selv for veien, sannheten og livet. Personlig erfarer jeg at jeg igjen og igjen må flytte fokus tilbake til Jesus, og vekk fra spennende temaer som tar hans plass. Med Jesus på førsteplass blir stridstemaene ikke borte, men jeg blir mer ydmyk. Jeg begynte innlegget med et Paulussitat fra det andre brevet til Timoteus. Paulus veileder Timoteus i dette brevet, og ber ham om å holde fast på kjernet om at Jesus har frelst oss, og advarer: «Men tåpelige diskusjoner som ingen lærer noe av, skal du avvise, for du vet at de skaper strid.» (2. Tim 2, 23).

Nå vil jeg ikke si at debatten rundt mitt innlegg bare var tåpelig, men jeg tror nok at de fleste av oss deltakerne fikk mest ut av det vi selv skrev...

Mange kristne ber om vekkelse, og dette er bra. Men, jeg tror først det er nødvendig med en vekkelse blant oss som allerede er kristne. Jeg tror vi selv må lytte til det Paulus skriver i de to brevene til Timoteus om å holde fast på det opprinnelige i troen vår. For meg er dette dessverre ikke noe jeg har gjort en gang for alle, men en prosess Gud tålmodig leder meg inn i om og om igjen. Dette må jeg stadig takke Gud for!

Gå til innlegget

Trump, sannhet og kristne verdier

Publisert 2 måneder siden - 2366 visninger

Enkelte kristne ser på Donald Trump som en frelserskikkelse, som skal redde oss, eller i alle fall USA, fra den korrupte makteliten. Endelig kom det en president i USA som er tøff nok til å beskytte de kristne verdiene, og tøff nok til å røske opp i makta som har rådd på toppen i samfunnet.

Selv er jeg nok i motsatt leir, og ser på Trump som en person som er mer opptatt av seg selv enn av sannhet. «America first» er kanskje Trumps største løgn, tenker jeg. Jeg blir provosert av at et kristent verdisyn brukes som argument for å støtte det jeg ser på som en uredelig måte å lede et land på. Her kjenner jeg at jeg er engasjert, og på vegne av de kristne verdiene klør jeg i fingrene etter å avsløre alt dette falske.

Men, fra et kristent utgangspunkt har både de kristen Trump-supporterne og vi som er kristne Trump-kritikerne et problem: Vi er ofte mindre opptatt av evangeliet enn av å beskytte de kristne verdiene. Det er som om vi deler verden inn i oss «gode» kristne i motsetning til de «onde» og ukristelige som vi vil bekjempe. Men evangeliet gjelder jo alle som vil høre. Kjernen i vår kristne tro er jo nettopp at ondskap og synd også bor i oss selv, at behovet for nåde, frelse og omvendelse også gjelder oss selv. Misjon er å fortelle at jeg trengte å reddes, og at han som har reddet meg kan redde deg også.

Nå mener jeg ikke at kristne aldri skal engasjere seg i annet enn misjon, men det er likevel påfallende hva vi setter først, og hva vi roper høyest om. Er det ikke Trump, så er det ekteskapslov, abortlov, kjærlighet eller toleranse. Alle disse temaene kunne ha godt av et «evangeliet først»-fokus.

De som først ble kalt kristne, var de som trodde Jesus var frelser og Messias, eller Kristus på gresk. Dersom noen verdier er kristne, må det jo bety at de har sin kilde hos Kristus, evangeliets kilde. Har vi ikke evangeliet i bunnen, så kan vi like godt stryke etiketten «kristen» på disse verdiene. I lys av evangeliet blir det vanskelig å være kjepphøye og hovmodige kristne.

Jeg tenker at dersom vi kristne skal kjempe for at de kristne verdiene skal være et grunnlag for samfunnet vårt, så skal vi først og fremst ta evangeliet på alvor, leve som en konsekvens av det vi tror på. Da blir sannhet viktigere enn suksess, ydmykhet blir viktigere enn selvhevdelse og rettferdighet viktigere enn egen vinning. Uten at kristne selv tenker slik vil de kristne verdiene dø ut.

Evangeliet først!

Gå til innlegget

Det blir ikke jul uten...

Publisert over 6 år siden - 689 visninger

Jeg hører stadig nye varianter av saker man ikke kan unnvære for at det skal bli jul. Juletre, julemiddag, julegaver, familiekos osv., osv. Det blir ikke jul uten! Eller blir det det? Hvordan tenker vi om hva jul er?

Julefeiring innebærer et sammensurium av følelser, forventninger, ønsker om kos, hygge, gaver, god mat, kort og godt forventning om lykke. Blir det egentlig riktig jul for en østlending med f.eks. torsk til middag?

Jeg har alltid hatt jul med den ytre ramma på plass. Med juletre, med familiekos og god mat. Jeg har alltid satt pris på disse tingene, satt pris på å høre til i en familie og på å ha julekosen rundt meg. Likevel har jeg én gang opplevd en jul som snudde ting på hodet for meg. Det var jula 2004, jula da kona mi var alvorlig deprimert. Høsten 2004 var sterkt preget av depresjonen. Denne høsten lærte jeg at man av og til skal si ja når venner tilbyr hjelp. Ved å reise til mine foreldre, og feire jul sammen med dem, fikk vi jul med den ytre ramma på plass. Ungene hadde det fint. Vi feiret jul i et julepynta hus, med julemat og julekos. Men, vi hadde det også knalltøft. Jeg husker alle samtalene med kona mi, samtaler som ga meg innblikk i et totalt mørke, en verden der håp på sett og vis ikke var en relevant størrelse. Selv om jeg selv ikke var deprimert, var jeg stadig i knallhard kamp med depresjonstankene til kona mi. Det var utmattende, og har preget meg siden. Som i en slags trass mot det mørke og håpløse verdensbilde, ble det til slutt to ord som jeg med en slags triumf sa til meg selv, og som siden den gangen har vært selve jula for meg: Jesus kom!

Kona mi ble frisk igjen, heldigvis. Hvert år etter dette har vi feiret jul med alle de tingene som “må til” for å få det på den rette måten. Men, inni meg er disse tingene ikke lenger nødvendige for å få Jul med stor ‘J’. Det er ikke koketteri når jeg sier at jeg ville kunne ha skikkelig jul også med Pizza Grandiosa og et glass vann. Jeg ville selvfølgelig gått glipp av noe av min barndoms julestemning, men selv uten den rette julestemning: Jesus kom! Jeg koser meg med alle juletingene, men de “eier” ikke jula. Selv om jeg skulle bli dypt deprimert, og miste alt håp (jeg har sett hvor reell en slik håpløshet kan være for et menneske), kan ingen ting endre det faktum at Jesus kom. Håpet med stor ‘H’ er ikke avhengig av at man kan føle håp!

Jesus kom!

Gå til innlegget

Kristen arroganse vs. "Kristi sinnelag"

Publisert rundt 7 år siden - 2014 visninger

Her forsøker jeg et vanskelig prosjekt, nemlig å kritisere hvordan vi kristne på selvhevdende vis driver arrogant debatt, som ikke preges av det vi sier vi tror på. Problemet er at kritikken også rammer meg selv...

Jeg er relativt ny på Verdidebatt.no. Jeg er en type som kjapt kjenner det rykker i debattfoten når jeg leser innlegg av folk som “ikke skjønner noen ting”. Som kristen provoseres jeg aller mest av arrogante kristne som strør om seg med edder og galle i form av spekulativ tolkning av profetier og bibelsitater.Spesielt underlig blir det for meg, når man etter 22/7 fortsetter å snakke som om terroren var Guds straff fordi vi slipper muslimer inn i Norge. Til alt overmål brukes formuleringer som “Vi som står Kristus nær”. Hvor blir det av ydmykheten? Har de glemt at kjernen i deres egen tro er Guds nåde, at Jesus døde nettopp for deres synder? Dette innlegget skulle være en skikkelig refs av de arrogante kristne. Men, midt i min “hellige vrede” oppdager jeg at jeg driver slik selv. Jeg også er mest opptatt av de andres idioti, de andres gale fokus, og i hvor mye større grad jeg selv har forstått alt. Det er så fristende å diskutere på den samme arrogante måten.

Jeg tror vi kristne i Norge i stor grad går i denne fella. Vi blir arrogante forkjempere for etikk og moral. Med Gud i lomma kan vi frimodig ture fram mot alt vi ser på som Guds fiender. Noen av oss tror vi kjemper evangeliets sak ved å jage unna alt vi ser på som farlig for vår kristne kultur. Enkelte ser det som sin oppgave å hjelpe Gud med å oppfylle profetier i Bibelen. Det er jo en smule pinlig for den Allmektige om profetiene skulle slå feil... Selv tror jeg visst at jeg hjelper Gud ved å refse “de arrogante kristne”. Men, hva slags Gud er det egentlig vi tror på? Alle varianter av denne fella har en ting til felles: Evangeliet blir nedtonet, og den Allmektige blir gjort om til et verktøy for vår rettferdige kamp.

For egen del ender jeg om og om igjen med det samme. Jeg må stadig innse at det er JEG som trenger Guds tilgivelse og nåde, og ikke Gud som trenger min bistand. Om og om igjen erfarer jeg hvor frigjørende dette er. Om og om igjen flyttes fokuset vekk fra de andres feil og over på hva Jesus har gjort. Når jeg har dette fokuset, blir jeg også opptatt av selv å leve etter Guds ord, i stedet for hvordan alle andre lever.

I filipperbrevets andre kapittel, skriver Paulus:
“Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, felleskap i Ånden, om det finnes medfølelse og barmhjertighet, så gjør nå min glede fullkommen: Ha samme sinnelag og samme kjærlighet, vær ett i sjel og sinn. Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på andres. Vis samme sinnelag som Kristus Jesus.” 

Jeg tror det vi trenger er et større fokus på evangeliet, og det ønsker jeg skal gjennomsyre det jeg selv gjør, sier og skriver. Men hva med kampen mot avkristningen? Jeg er overbevist om den kampen føres best hvis vi kristne fokuserer på evangeliet. Altså må jeg selv ta i mot Guds nåde, og leve i den. Ellers blir det meningsløst å formidle nåden og frelsen til andre. Var det noe Jesus ikke tolererte, så var det hykleri. Men, du så fristende det er å hykle litt i kampen mot de andres hykleri…

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Svenske tilstander
38 minutter siden / 2371 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 2 timer siden / 1155 visninger
Daniel Hisdal kommenterte på
Nåde hos Luther - og hos Paulus, uforenlige motsetninger?
rundt 2 timer siden / 415 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 2 timer siden / 1155 visninger
Magne Kongshaug kommenterte på
Svenske tilstander
rundt 2 timer siden / 2371 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 2 timer siden / 1155 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 2 timer siden / 18449 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 3 timer siden / 18449 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 3 timer siden / 1155 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 3 timer siden / 1155 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Hva er «oppnådde resultater» i kirken?
rundt 3 timer siden / 975 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Komplisert søskenforhold
rundt 3 timer siden / 2674 visninger
Les flere