Oddvar Hægeland

Alder: 46
  RSS

Om Oddvar

Lektor interessert i språk, filosofi, litteratur og teologi. Er særlig opptatt av kristendommens kulturelle sider og liker å jobbe med problemstillinger i skjæringspunktet mellom teologi og litteratur.

Følgere

NLMs skumle bibelsyn

Publisert rundt 3 år siden - 3134 visninger

Eg har vakse opp i NLM og er takknemleg for at organisasjonen med sine leiarar og forkynnarar viste meg vegen til Kristus. No er eg likevel blitt i tvil om det eg lærte rett og slett er riv ruskande galt.

Tvilen kom etter å ha lese ein artikkel om krigane i GT på iTro, ein nettstad for tenåringar som blir drive av NLM Ung. Artikkelen eg viser til står å lese på http://nlm.no/itro/kristen/tema/krigene-i-det-gamle-testamentet. Ved første augekast verkar det som står der både rett, konsistent og logisk innafor det korte formatet. Artikkelforfattaren skriv godt. Dessutan er han rimeleg ærleg og open om at temaet er vanskeleg og at det som står ikkje er utfyllande. Eg tenkjer det er bra at temaet blir tatt opp og handsama. Likevel: Når ein ser nærare på kva som faktisk står, blir eg skremt. Ja, dette må da vere usunn teologi? Det bør ikkje få stå der uimotsagt.

La meg forklare.

Forfattaren grunngir at krigane kan forsvarast ut frå fire punkt i tillegg til nokre meir generelle refleksjonar rundt dette med Guds dom. Her blir også vist til at "verken Jesus eller apostelene noen gang utfordret Det gamle testamentet eller historiene vi leser der". (Sitatet er som eit ekko av Espen Ottosens sommarelegi over at MF ikkje er kva det eingong var. MF utfordrar jo som kjent nettopp dei førestellingane og historiefortolkingane som finst i GT og tar dei ikkje på face value slik NLM, eller i alle fall Espen Ottosen, meiner at dei bør.) På mange måtar er det rett og sant det som står her. Kvifor blir eg då sjokkert, skremt og blir i tvil om barnelærdomen? Jo, det er fordi artikkelforfattaren syr det heile saman i ein uhaldbar teologi der heilskapen blir gal ut frå einskilddelar som i og for seg er rette. Problema er premissa han nærmar seg tekstane med og som gjer at han må konkludere med at krigane måtte til for at Jesus skulle bli verdas frelsar. Skummelt? Kjempeskummelt! 

Med ein slik argumentasjon kan ein kome til å forsvare kva som helst. Det var altså nødvendig å drepe småborn for at Jesus skulle frelse oss. Umoral, råskap og vald blir rett fordi det tenar eit høgare formål. Dette skriv sjølvsagt ikkje artikkelforfattaren, men det er det som er den logiske slutninga ut av det som står. 

Kva er skilnaden på dette og andre som meiner dei strider for guden sin, ideane sine eller noko anna? Jo, det er at det står i GT. Dermed er det eit underliggande premiss her, nemleg at GT per definisjon er openberring. Dette botnar i eit bibelsyn som opererer med ein verbalinspirasjonstanke der ord frå menneske blir ord frå Gud. Men er det tilfelle? Kor har ein det frå i så fall? Her kan forfattaren og NLM-tradisjonen vise til Jesus og apostlane. Han lar likevel vere å spørje: Men hadde dei noko val gitt si samtids kontekst og forståingshorisont? Og kva med den kunnskapen vi har i dag om at israelittane slett ikkje var aleine om å legitimere si brutale framferd så å seie metafysisk? For ikkje å snakke om alle spørsmåla som finst om historisiteten til hendingar som blir brukt og forstått i eit frelseshistorisk perspektiv. 

Artikkelen vekkjer store spørsmål, men gir dårlege og altfor enkle svar som inneheld skjult argumentasjon. Det mest alvorlege med dette slik eg ser det, er at ein kan få grunn til å spørje kvifor ein skal vere kristen. Ein kan jo likesågodt underkaste seg Allah eller noko anna, for her blir det jo lagt opp til at Gud er eit paradoks. Forfattaren prøver seg på eit deus absconditus-argument som gjer det heile verre fordi han brukar Jesu korsdød som eit slags prov på at Gud er Gud og av og til også er dommar. Dermed blir GTs groteske hendingar sett i lys av Guds dom og at ein berre må bøye seg. Snur han ikkje her ting på hovudet slik at menneske bunde av tid og stad får diktere kva vi skal tru og meine lenge etterpå i ein heilt ny kontekst? Jo meir eg tenkjer på det, jo meir provosert kjenner eg at eg blir. Det er faktisk så galt, så galt. Og sjølv om tanken er god, blir resultatet så fatalt. Når ein går inn i teologien med absoluttar som beinhard verbalinspirasjon og teser om Guds klåre ord, så kan ein aldri konklurdere med anna enn at alt det GT seier er legitim historiefortolking og god teologi. Det er vel mykje som tyder på at det ikkje er slik og at noko av det som står i GT er menneskeord på den måten at dei viser kva menneske kan legitimere av forferdelege handlingar i Guds namn. Ein kjettersk tanke? Kanskje, men alternativet er verre: At omgrep som ein trudde ein kjente innhaldet i, blir snudd på hovudet slik at dei rommar alt og ingenting. Spørsmålet er om NLM vågar å ta debatten utan dei sedvanlege trumfeargumenta om Guds klåre ord og Bibelens autoritet samt dei skyttargravsliknande posisjonsomgrepa liberal og konservativ/bibeltru.

Eg har vakse opp i NLM og er takknemleg for at organisasjonen med sine leiarar og forkynnarar viste meg vegen til Kristus, men eg er blitt i tvil om det eg lærte er riv ruskande galt. Det måtte ein artikkel om krigane i GT på iTro til for å sjå det klårt: Eit fundamentalistisk bibelsyn kan verkeleg vere skummelt. I alle fall om det får stå uimotsagt.

Gå til innlegget

Hvem er grådig Brun-Pedersen?

Publisert rundt 7 år siden - 2602 visninger

Det er slitsomt med personer som hele tiden fronter seg selv ved å snakke om andre og på den måten skyver dem foran seg. Det er juks.

 

Jens Brun-Pedersen, pressesjef i Human-Etisk Forbund (HEF), anklager i Vårt Land 2/11-10 IKO-direktør Egil Morvik og menigheter som benytter seg av SFO-lokalene til trosopplæring for ”religiøs grådighet”. Nå kan helt sikkert Morvik svare for seg selv, mitt anliggende er at det er på høy tid at pressesjefen går i seg selv og sitt forbunds slitsomme begjær etter alltid å ha rett. Kanskje det også er på tide at han tar seg tid til å besvare på en skikkelig måte de etter hvert mange anklagene om at det er en påfallende likhet mellom det humanetiske livssynet og den posisjonen som HEF mener at det offentlige skal ha i forhold til religionenes og livssynenes plass i våre fellesinstitusjoner. For en del av oss andre, som ikke tilhører HEF, har det nemlig blitt vanskelig å forholde seg til Brun-Pedersen og andre fra HEF som egentlig fronter seg selv og sitt livssyn ved å snakke om andre og på den måten skyve dem foran seg. Det er juks.

HEF og Brun-Pedersen insisterer på nøytralitet og objektivitet, men det som avgjør hva dette går ut på er begrunnet og har sitt utgangspunkt i det humanetiske livssynet. Dette underkommuniseres såpass mye at det for utenforstående ser ut som om alle andre som mener noe annet tar feil og driver med ”religiøs grådighet”. Så lenge HEF ikke er ærlige på sitt eget utgangspunkt, er det selvfølgelig de som representerer den største grådigheten. Gjennom lover og forskrifter skal hele samfunnet organisere seg i samsvar med det humanetiske livssynets syn på den posisjonen religioner og andre livssyn skal ha i offentligheten. Denne kontekstavhengige forståelsen av nøytralitet og objektivitet blir med det ikke annet enn et sleipt middel for å fremme eget livssyn uten at man sier det i klartekst.

Nå har riktignok HEF ved ulike anledninger forsøkt å svare på anklagene ved å henvise til en form for prinsipptenkning ut fra menneskerettighetene der man skiller klart og tydelig mellom den offentlige og den private sfæren, slik Brun-Pedersen også gjør i sitt innlegg: Trosopplæring er greit i SFO-tiden, men ikke i SFO-lokalene. Det må bety at SFO-lokalene er offentlige og at SFO-tiden er både offentlig og privat og kan benyttes av hvem som helst. Leksearbeid, kultur, idrett og lek er i følge Brun-Pedersen uproblematisk og livssynsnøytrale aktiviteter som kan foregå i de offentlige SFO-lokalene. På bakgrunn av dette resonnementet er det fristende å spørre hva det er i det humanetiske livssynet som IKKE kan være i det offentlige rommet, men må henvises til den private sfæren. Det kan definitivt ikke være HEFs måte å tenke om de andre religionene og livssynene og deres plass i fellesinstitusjonene selv om det ut fra Brun-Pedersens logikk selvsagt burde være det. Forøvrig er det neppe sant at de aktivitetene som er nevnt, er livssynsnøytrale. Det ser heller ut at de passer som hånd i hanske til blant annet HEFs syn på hva som danner og utvikler et menneske. Dermed inneholder de både et menneskesyn og en etikk og er således en form for livsynsutøvelse.

Det ville være befriende om HEF snart slutter med den patetiske iveren i å privatisere og nulle ut kristendommen og faktisk gjør alvor av sine egne ord om å fremme et livssynsnøytralt offentlig rom. Da vil man forhåpentligvis snart oppdage at et slikt rom trolig ikke finnes og at man som samfunn må foreta noen vesentlige verdivalg. Noen av disse valgene må gjerne være begrunnet i det humanetiske livssynet, men de må da være åpne. Slik kan debatten bli reinere og tydeligere og alternativene klarere. Så lenge HEF skjuler sin agenda med fine ord om toleranse, objektivitet og en prinsipptenkning som etter hvert fortoner seg som dogmatisk og lite åpen for dialogiske innspill, kan vi andre med frimodighet si ja takk til kristendommens plass i SFO-lokaler og andre offentlige plasser uten å tenke at vi er ”religiøst grådige”. Vi vedkjenner oss nemlig at det er kristendom og ikke noe annet som er ikledd utopiske dogmer om tilsynelatende livssynsnøytralitet.

 

Gå til innlegget

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
13 dager siden / 6572 visninger
296 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
16 dager siden / 6881 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
21 dager siden / 2233 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
24 dager siden / 3575 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 1 måned siden / 484 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 1 måned siden / 490 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3547 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8046 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2687 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Show i kirken
av
Paul Nergård Wirkola
rundt 3 timer siden / 63 visninger
0 kommentarer
Reis deg og gå inn
av
Ida Marie Haugen Gilbert
rundt 5 timer siden / 136 visninger
1 kommentarer
Et symboldokument
av
Vårt Land
rundt 7 timer siden / 93 visninger
0 kommentarer
Klarere på grensene
av
Joav Melchior
rundt 7 timer siden / 292 visninger
1 kommentarer
Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 19 timer siden / 1008 visninger
10 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 19 timer siden / 733 visninger
13 kommentarer
Noahs Gud hadde nåde med Noah
av
Rolf Larsen
rundt 22 timer siden / 283 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Torry Unsgaard kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
2 minutter siden / 1520 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
5 minutter siden / 1850 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
9 minutter siden / 1520 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
23 minutter siden / 1520 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Makten og ærbødigheten
26 minutter siden / 1008 visninger
Didrik Søderlind kommenterte på
Tvilsom type
28 minutter siden / 2794 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Reis deg og gå inn
34 minutter siden / 136 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Makten og ærbødigheten
38 minutter siden / 1008 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
Spor i ørkensanda
rundt 1 time siden / 585 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Spor i ørkensanda
rundt 1 time siden / 585 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
rundt 1 time siden / 1850 visninger
Kjell A. Nyhus kommenterte på
Spor i ørkensanda
rundt 1 time siden / 585 visninger
Les flere