Øyvind A. Jørgensen

Alder: 70
  RSS

Om Øyvind A.

Født og oppvokst i Larvik. Gift. Har vært kallskap. i Kviteseid og prost i Vest-Telemark. Er nå pensjonist.

Følgere

Hva betyr kritikk?

Publisert rundt 1 år siden

Gule og jeg er enige om at kritikk, kritisk o.l. har flere betydninger. Mitt poeng er at den altoverveiende betydningen av kritikk i vårt språk er avvisning og negativ holdning, slik som i eksemplene med regimekritikk, kritisk til forslag osv. Å legge den betydningen i ordet er ikke ubevisst språbruk. Samtidig vet den bevisste språkbruker at kritikk også kan bety skjelning, bedømmelse, vurdering o.l., som i «kildekritikk», men jeg vil påstå at denne språkbruken er langt snevrere og mest vanlig i akademiske sammenhenger og i spesielle uttrykk som teater-kritikk, litteratur-kritiker o.l.

Gule vil at «kritikk» skal brukes i den sistnevnte betydningen i uttrykk som «innvandringskritikk», «islamkritikk» o.l., og ikke i betydningen avvisning, anklage o.l. Problemet med denne dreiningen er at begrepene vil bli brukt på en annen måte enn folk i alminnelighet vil oppfatte dem. I tillegg til at det er en frimodig forventning at språket skal endres på denne måten, er det sannsynligvis også ganske urealistisk.

Selv mener jeg det heller ikke er nødvendig eller hensiktsmessig. Gule vil bytte ut den ene - og etter min mening rådende - betydningen av «kritikk» med «skepsis.» Dette er også et betydelig språkprosjekt, men nok om det. Jeg følger ham stort sett i beskrivelsen av «skepsis», men synes nok det er en merkbar forskjell på «skepsis» og «kritikk.» «Skepsis» har noe avvisende i seg, men uttrykker mer tvil, forbehold og reservasjon enn en avgjort avvisning.

Hvis ikke f.eks. «islamkritisk» kan brukes i den vanlige betydningen, skal alternativene iflg. Gule være «islamskeptisk» eller «islamfiendtlig». Jeg synes ikke disse alternativene dekker de standpunktene som mange har. Hva ville man forresten finne naturlig å si i andre sammenhenger? Hvis man ikke er positiv, er man da enten skeptisk til Sverigedemokraterna eller fiendtlig?

At folk kan fylle ord og uttrykk med ulikt innhold, kommer vi antakelig ikke forbi. Det gjelder vel også for slike som «islamofobi» og «rasisme». Problemet med at uakseptable holdninger, meninger, karakteristikker osv. urettmessig utgis for å være kritikk, fordi kritikk er noe legitimt, mener jeg ikke kan løses med å avvikle hele ordet i den betydningen. Det samme fenomenet ville sikkert oppstå med «islamskepsis» også. Jeg tenker løsningen må være å gå inn og avsløre og motsi det uakseptable ved hjelp av argumenter og med forskjellige ord. Også i den generelle samfunnsdebatten kan dette være en vei å gå. Om ikke i stedet for, så i alle fall i tillegg til, alle stereotype sekkebetegnelser og merkelapper kan vi bruke språkets mangfoldige ordforråd og nyanser.

Gå til kommentaren

Hva betyr kritikk?

Publisert rundt 1 år siden

Gule ønsker en mer presist språkbruk. Han forklarer ord og begreper, og samtidig vil han påvirke definisjonen av dem. På ett punkt mener jeg han tar feil i utgangspunktet. Det gjelder betydningen av «kritikk», «kritisk» o.l. Det han skriver, er i og for seg korrekt, og vi ser at han - naturligvis - vet at «kritikk» kan bety «en negativ holdning til noe.» Men så sier han ikke mer om dette. All plassen går til å forklare at grunnbetydningen av ordet kritikk er å skjelne, vurdere eller bedømme og til å vise eksempler på slik bruk.

 I det alminnelige språket, derimot, både i dagligtale og skriftlig språk, vil jeg tro at «kritikk» som oftest blir brukt om anklager, negativ holdning o.l. Når politiet får kritikk, når noen er kritiske til barnevernet, når noen stiller seg kritisk til et forslag, når vi snakker om regime-kritikere eller om presidentens fremste kritikere, så handler det ikke om å undersøke og vurdere, men om klager, anklager og negativ holdning. Slik vil jeg tro de aller fleste også oppfatter «innvandringskritisk.» Å bruke begrepet «innvandringskritikk» til å beskrive undersøkelse, analyse og vurdering av innvandring, blir da mer forvirrende enn presiserende.

Gå til kommentaren

Skal innflytterne være hode?

Publisert rundt 1 år siden

Ja, en appell kan nok inneholde advarsler, Tveit, men poenget her er at Halldorf utlegger 5. Mos. 28,43-44 som noe Israelsfolket den gangen - og vi idag - bør virkeliggjøre, mens meningen i teksten er at dette er noe som Herren kan komme til å straffe folket med, altså en situasjon som folket må unngå å komme i.   

Gå til kommentaren

Du skal være hale?

Publisert rundt 1 år siden

Det står stor respekt av Calò-familiens konkrete omsorg for flyktninger, handlinger som de færreste av oss vil være beredt til. Peter Halldorf har også rett i at Bibelen «maner til gjestfrihet, sjenerøsitet og medfølelse – uavhengig av nasjonal identitet.» Men at Guds rike er identisk med menneskeheten og opphever alle skiller, også landegrenser, synes jeg er merkelige utlegninger. Helt galt blir det når Halldorf kaller 5. Mos. 28,43-44 en «appell». At innflytteren skal «komme høyere og høyere» og bli «hode», og at Israelsfolket skal «komme lavere og lavere» og bli «hale», er ingen appell, men en advarsel om hva som vil skje hvis ikke folket holder Guds bud! Dette ordet kan ikke anvendes inn i vår tid, noe kanskje Sverigedemokraterna kunne ha tenkt seg, men så mye kan vi i alle fall si, at det ikke oppfordrer svenskene til å gjøre innflytterne til hode og seg selv til hale.

Gå til kommentaren

Korrekt om nynazister og jøder?

Publisert over 1 år siden

I lederartikkelen om jødehets i Sverige skriver Vårt Land f.o.fr. om truslene mot jøder i Umeå, men også om brannbombeangrepet mot synagogen i Göteborg og truslene mot jøder i en demonstrasjon i Malmö på samme tid. På nyhetsplass to dager før ble også de to siste hendelsene tatt med i stykket om nazistenes trusler. Illustrasjonsbildet er fra etterforskningen av mordbrannforsøket i Göteborg. Denne saken ble også omtalt i nyhetsoppslaget dagen etter med overskrift «Nazistane er smartare enn før.»

Det er noe jeg stusser over her. Har Vårt Land fått bekreftet at de tiltalte i mordbrannsaken, som visstnok er fra Palestina og Syria, er nynazister? Og var det nynazister som demonstrerte i Malmö og ropte død over jødene?

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
29 dager siden / 1940 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
28 dager siden / 1667 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
21 dager siden / 1645 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
29 dager siden / 1603 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
20 dager siden / 1481 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
18 dager siden / 1418 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
22 dager siden / 1376 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
8 dager siden / 963 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere