Øyvind A. Jørgensen

Alder: 71
  RSS

Om Øyvind A.

Født og oppvokst i Larvik. Gift. Har vært kallskap. i Kviteseid og prost i Vest-Telemark. Er nå pensjonist.

Følgere

Hvilken farge skal Jesus framstilles i?

Publisert 7 dager siden

Når vi skal prøve å svare på dette, tror jeg det er fruktbart å spørre hva intensjonen er med framstillingen? Hvis det er å uttrykke at man identifiserer seg med Jesus, at han også er «vår frelser», at han «er med oss i kampen for rettferdighet», at han «er en del av den kulturen vi lever i» e.l., kan det være naturlig og berettiget å framstille ham i en bestemt farge. Dette Jesus-bildet får til dels en symbolsk betydning. Da kan f.eks. Jesus framstilles som afrikaner i Afrika, kineser i Kina eller europeer i Europa. Det utelukker naturligvis ikke at det kan være nødvendig å vurdere enkelte framstillinger spesielt.

Noe annet er det om man vil framstille Jesus som den han var historisk, hvordan han så ut da han levde her. Han var «ganske sikkert mørkhudet», skrev Vårt Land 27.6., for han «vokste opp i Midtøsten og oppholdt seg mye utendørs.» Han var jøde, må vi vel kunne si. Så var han selvsagt ikke europeer og selvsagt ikke hvit. Men heller ikke afrikaner eller svart, eller kineser for den saks skyld.

Jeg tror det er grunn til å spørre om menneskeheten er tjent med at ulike grupper i verden skal framstille Jesus i hver sine farger. En fare ved dette er også at det blir mindre tydelig at Jesus var et virkelig, konkret menneske som ble født og levde på et bestemt sted i et bestemt folk. Derfor mener jeg kunsten f.o.fr. bør søke å framstille Jesus slik han var, så langt det er mulig å vite nå. Slik var han og slik er han for alle mennesker. Vi har den samme Jesus. Om denne Jesus kan alle si at «han er også vår» og «han hører også til i vår kultur.»

Gå til innlegget

Hvem skal fjerne statuer?

Publisert 20 dager siden

«Det finnes gode grunner til å velte statuer», skriver Vårt Land på lederplass i dag. At ikke alle statuer bør få stå, er jeg enig i, likeså deler jeg i all hovedsak de argumentene lederen viser til når ulike sider av disse sakene skal vurderes. Men et vesentlig punkt er det merkelig nok ikke satt ord på, nemlig: Hvem skal bestemme hvilke statuer som skal bort og hvilke som skal stå? «Vi må tåle at heltene våre tas ned av sokkelen hvis de ikke lenger er plassen verdig», mener Vårt Land. Ja, men hvem skal avgjøre hva det er å være «plassen verdig»? Statuen av Edward Colston i Bristol ble senket i elva i Bristol under en demonstrasjon. En selvoppnevnt gruppe tok seg til rette og veltet statuen ut i vannet. Var det greit? Er det ikke annet å si enn at det var gode grunner til det? Jeg tror det er veldig viktig at disse sakene blir avgjort på demokratisk vis, som det også er gitt uttrykk for i intervjuer de siste dagene. Det kan ikke være opp til enhver person eller gruppe å reise rundt med vinkelsliperen. Etter åpen debatt og grundig vurdering vil sikkert de organene og institusjonene som har myndighet til det, finne gode grunner til å fjerne en del minnesmerker, men da snakker en ikke om å «velte statuer.»

Gå til innlegget

En bytting i krybben?

Publisert 6 måneder siden

I et innlegg av Gerard Oord med denne overskriften, uten spørsmålstegn, siterte han bl.a. Thoralf Gilbrandt til støtte for at Jesus hadde «synd i kjødet.» Jeg tillot meg da å sterkt betvile at Gilbrandt ville gått god for den læren Oord står for, som jeg oppfatter som den tradisjonelle læren hos de s.k. Smiths venner. Oord publiserte et svar og et spørsmål til meg 15. januar. Responsen fra meg kommer sent p.g.a. manglende internett-forbindelse.

Jeg ser at min kommentar gjerne kunne vært mer presis. Jeg har ikke lest Gilbrants tekst, men når han, trolig til Rom. 8,3, sier at Jesus gjorde seg til ett med «den falne og syndige menneskeslekt», er dette rimelig å tolke som støtte til Oord på det punktet. Derimot mente jeg, og mener fortsatt, at det er høyst tvilsomt om Gilbrandt ville gått god for den læren som Gerard Oord og Smiths venner har utfoldet omkring dette.

Selve saken gikk jeg ikke inn i, og gjør det ikke nå heller, for det ville kreve et større arbeid. Om dette temaet finnes det sikkert også stoff fra andre.

Et viktig punkt for Oord og for temaet her er hvordan det greske ordet sarx («kjøtt») skal oversettes. Tidligere ble det gjerne gjengitt med «kjød», men nå blir det brukt flere andre ord, bl.a. «kropp» og «kjøtt og blod». «Synes du ikke Jørgensen at dette er en farlig utvikling eller er det helt det samme for deg at oversettere uten videre foretar disse endringene og derved forandrer det opprinnelige budskapet?» spør Oord.

Emnet er interessant og viktig, men jeg må svare kort. Selv om jeg framsetter noen påstander her, kan jeg ikke gå inn i en dypere debatt. Jeg har litt problemer med måten spørsmålet er formulert på, men vil svare slik: Sarx betyr «kjøtt». I vår tid sier vi ikke «kjød», vi kjøper ikke «oksekjød» og spiser ikke «svinekjød». Så kunne en jo si «kjøtt», som det heter i dag, men det som er mer vesentlig, er at sarx har ulike betydningsnyanser i NT. De må komme fram i oversettelsene hvis budskapet skal komme korrekt og forståelig fram.

Paulus bruker ofte sarx om den syndige menneskenaturen. Det har så å si blitt en del av meningsinnholdet også i det norske «kjød». Dette passer egentlig ikke så dårlig når den syndige menneskenaturen er tema og i uttrykk som «kjødets gjerninger» o.l., men både hos Paulus og i NT ellers er det mange eksempler på at sarx ikke har noe med syndighet å gjøre. Derfor står det f.eks. i oversettelsen nå at «Ordet ble menneske», Joh. 1,14 og at «han ble åpenbart i kjøtt og blod», 1.Tim. 3,16.

Hvordan sarx skal oversettes på hvert sted, avhenger av tolkningen. Hvordan det gjøres, er absolutt ikke «det samme for meg». Det gjelder så langt det er mulig å få fram «det opprinnelige budskapet». Hva dette budskap er og hva som kan kalles endringer av det, vil nok ikke Oord og jeg bli enige om.

Gå til innlegget

En «bytting» i krybben?

Publisert 6 måneder siden

I et innlegg i dag forsvarer Gerard Oord at Jesus hadde «synd i kjødet», som vi gjerne uttrykker det, en lære kjent fra de s.k. Smiths venner. Til støtte for sitt syn siterer han bl.a. en setning av Thoralf Gilbrandt. Jeg har ikke her og nå anledning til å undersøke sitatet nærmere i sin sammenheng, men tillater meg å sterkt betvile at Gilbrandt ville gått god for den læren som Oord står for.

Gå til innlegget

Jeg savner debattene!

Publisert 7 måneder siden

La meg med en gang si at jeg verken kan eller vil foreta noen helhetsvurdering av måten Verdidebatt drives på nå i forhold til hvordan det var med direkte kommentarer, men jeg kan dele noen tanker og egne opplevelser. Alt i alt likte jeg Verdidebatt bedre før. Riktignok syntes jeg en del av debattene sporet av fra temaet, noen av dem handlet mer om debattantene enn om saken, en del innlegg og kommentarer syntes jeg ikke var så gode, og en krets av skribenter sto for veldig veldig mange innlegg og kommentarer. Men jeg savner debattene! 

Nå er Verdidebatt et sted der en kan få sine innlegg publisert, men debatt er det praktisk talt ikke. Det har sikkert noe med tidsaspektet å gjøre, men jeg er ikke redd for at litt langsomhet eller kravet om godkjenning fra redaktøren skal hindre en god debatt. Kanskje er det heller motsatt. Jeg savner «trådene.» Snakker vi om «en debatt» eller «debattene», så innebærer det at flere innlegg hører sammen, de har et felles utgangspunkt og behandler samme tema. På Verdidebatt nå kommer innleggene opp i kronologisk rekkefølge. Så rykker de nedover og havner snart i «Les flere», og hele veien er de i en stor sekk der ingenting er sortert eller klassifisert. Hvis det er debatt, og hvis en skal få til debatt, tror jeg det på en eller annen måte må synliggjøres hvilke innlegg som hører sammen. Det vil naturligvis kreve plass. 

Hvordan Vårt Land bør bruke plassen på nettsida Verdidebatt, skal ikke jeg uttale meg om, men jeg kan si - eller bekjenne -  hva jeg gjør når jeg går inn på den. Jeg går fort forbi presentasjonene av spesielle innlegg, interesserer meg minimalt for hva som er plassert under «Lesetips» og «Aktuelle innlegg», men scroller ned til «Siste innlegg» for å se hva som er kommet til siden sist jeg var inne.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
18 dager siden / 1473 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
28 dager siden / 1286 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
9 dager siden / 1050 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
5 dager siden / 938 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
27 dager siden / 597 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
rundt 1 måned siden / 538 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere