Øyvind A. Jørgensen

Alder: 71
  RSS

Om Øyvind A.

Født og oppvokst i Larvik. Gift. Har vært kallskap. i Kviteseid og prost i Vest-Telemark. Er nå pensjonist.

Følgere

Blasfemi m.m.

Publisert 6 dager siden

Etter en ny dødsdom i Pakistan er det betimelig og prisverdig at vårt land i lederartikkelen 11.9. oppfordrer norske myndigheter og det pakistanske miljøet i Norge til å protestere mot de pakistanske blasfemilovene. Det blir interessant å se hva responsen blir. En så viktig sak regner jeg med at vårt land vil følge opp.

I denne situasjonen er Pakistan i søkelyset, men mange islamske stater har liknende lover, og blasfemianklager og avstraffelser skjer også utenfor rettssystemene. Når kirker er blitt påtent i Norge og SIAN-leder Lars Thorsen ble slått ned med en stein, da redaksjonsmedlemmene i Charlie Hebdo ble drept og når Salman Rushdie har en dødsdom over seg, handler det i sak om det samme, at krenkelse av Koranen eller Profeten må straffes.

Slike angrep og terrorhandlinger har sikkert sammensatte årsaker, men det er vanskelig å tro annet enn at en vesentlig drivkraft er å finne i selve religionen, i islams lære å tro. At ikke Koranen og Profeten må krenkes, omfatter mer enn å ikke brenne koran-utgaver eller sjikanere Muhammed på vulgære måter. «Kairo-erklæringen om menneskerettigheter i Islam», som må kunne regnes som representativ for den islamske verden, sier at alle rettigheter og friheter, det vil bl.a. si religionsfrihet og ytringsfrihet, «er underlagt den Islamske Sharia.» I store deler av verden vil det være farlig, i mange tilfeller livsfarlig, bare å si at «jeg tror ikke Muhammed er en profet» eller at «Koranen er forfattet av mennesker.»

Vi hører med jevne mellomrom at det vi trenger, er mer kunnskap om islam. Da kan det med fordel opplyses mer om hvilket forhold det er mellom blasfemi-tenkningen og islam slik den er uttrykt i Koranen og hadith-litteraturen, i tolkningstradisjonen og hos de mest toneangivende autoritetene i dag.

Gå til innlegget

Ta avstand fra vold!

Publisert 20 dager siden

Et par spørsmål må reises til det rådgiver i Minotenk, Stina Ihle Amankwah, skrev i innlegget «Hvorfor skal muslimer ignorere?» i Vl 26. 8. De gjelder voldsbruk og ytringsfrihet.

Amankwah kommenterer SIANs markering i Bergen der det bl.a. skjedde at lederen Lars Thorsen ble slått ned. Hun ønsker at motdemonstrasjonen skulle vært annerledes. Hovedanliggendet synes å være dette: «Jeg kunne ønske at vi ble oppfordret til å organisere oss heller enn å ‘ignorere’.»

Så fortsetter hun: «Jeg kunne ønske at ingen hadde følt at det var nødvendig med en voldelig konfrontasjon.» Hva mener hun med det? Var det nødvendig å bruke vold fordi motdemonstrasjonen ikke var lagt annerledes opp? Jeg synes uansett at Amankwah burde tatt avstand fra voldsbruken.

Så ønsker hun videre at «vi hadde kommet sammen på forhånd» og «satt opp deilige spillelister» med musikk fra mange land. Det høres hyggelig ut, men når det handler om planlegging av en motdemonstrasjon og hun også vil «fikse et sinnsykt høytaleranlegg», så aner vi hva denne musikken skulle brukes til. Om dette kan kalles voldsbruk er vel et definisjonsspørsmål, men i vårt samfunn er det uansett ikke opp til enhver å sette inn fysiske midler for å hindre lovlige demonstranter i å framføre sitt budskap.

Det kan være vanskelig å vite hvordan man best skal forholde seg til ytringer og handlinger man finner sjikanerende, krenkende osv., som f.eks. når noen vil sette fyr på koranen eller trampe på den. Jeg tror det er mest hensiktsmessig å ikke møte opp ved SIANs markeringer. Det behøver ikke bety det samme som å ignorere dem. SIAN provoserer for å få oppmerksomhet, men hvis bare deres egne støttespillere møter fram, blir det en forholdsvis liten flokk, og de får knapt nok en notis i avisene etterpå. Møter det hundrevis og tusenvis av motdemonstranter og SIANs folk også blir angrepet med tomater og steiner og kanskje blir regelrett slått ned, får de en veldig publisitet.

Gå til innlegget

Sosialdemokrati

Publisert rundt 1 måned siden

«Nordmenn er tillitsfulle. Det gjør vårt sosialdemokrati mer robust.» Slik innledet Vårt land lederartikkelen 13. august. For min del har jeg alltid forstått sosialdemokrati som en politisk ideologi, representert ved Arbeiderpartiet, Socialdemokratiet, Olof Palme osv., og ikke som en betegnelse på en samfunnsform, vårt sosiale demokrati e.l. Om noen bruker ordet i den siste betydningen, ville jeg tro det er et nokså sjeldent fenomen. Vårt land er kanskje ikke enig i det, eller er hensikten å fremme en slik bruk av begrepet «sosialdemokrati»?

Gå til innlegget

Hvilken farge skal Jesus framstilles i?

Publisert 3 måneder siden

Når vi skal prøve å svare på dette, tror jeg det er fruktbart å spørre hva intensjonen er med framstillingen? Hvis det er å uttrykke at man identifiserer seg med Jesus, at han også er «vår frelser», at han «er med oss i kampen for rettferdighet», at han «er en del av den kulturen vi lever i» e.l., kan det være naturlig og berettiget å framstille ham i en bestemt farge. Dette Jesus-bildet får til dels en symbolsk betydning. Da kan f.eks. Jesus framstilles som afrikaner i Afrika, kineser i Kina eller europeer i Europa. Det utelukker naturligvis ikke at det kan være nødvendig å vurdere enkelte framstillinger spesielt.

Noe annet er det om man vil framstille Jesus som den han var historisk, hvordan han så ut da han levde her. Han var «ganske sikkert mørkhudet», skrev Vårt Land 27.6., for han «vokste opp i Midtøsten og oppholdt seg mye utendørs.» Han var jøde, må vi vel kunne si. Så var han selvsagt ikke europeer og selvsagt ikke hvit. Men heller ikke afrikaner eller svart, eller kineser for den saks skyld.

Jeg tror det er grunn til å spørre om menneskeheten er tjent med at ulike grupper i verden skal framstille Jesus i hver sine farger. En fare ved dette er også at det blir mindre tydelig at Jesus var et virkelig, konkret menneske som ble født og levde på et bestemt sted i et bestemt folk. Derfor mener jeg kunsten f.o.fr. bør søke å framstille Jesus slik han var, så langt det er mulig å vite nå. Slik var han og slik er han for alle mennesker. Vi har den samme Jesus. Om denne Jesus kan alle si at «han er også vår» og «han hører også til i vår kultur.»

Gå til innlegget

Hvem skal fjerne statuer?

Publisert 3 måneder siden

«Det finnes gode grunner til å velte statuer», skriver Vårt Land på lederplass i dag. At ikke alle statuer bør få stå, er jeg enig i, likeså deler jeg i all hovedsak de argumentene lederen viser til når ulike sider av disse sakene skal vurderes. Men et vesentlig punkt er det merkelig nok ikke satt ord på, nemlig: Hvem skal bestemme hvilke statuer som skal bort og hvilke som skal stå? «Vi må tåle at heltene våre tas ned av sokkelen hvis de ikke lenger er plassen verdig», mener Vårt Land. Ja, men hvem skal avgjøre hva det er å være «plassen verdig»? Statuen av Edward Colston i Bristol ble senket i elva i Bristol under en demonstrasjon. En selvoppnevnt gruppe tok seg til rette og veltet statuen ut i vannet. Var det greit? Er det ikke annet å si enn at det var gode grunner til det? Jeg tror det er veldig viktig at disse sakene blir avgjort på demokratisk vis, som det også er gitt uttrykk for i intervjuer de siste dagene. Det kan ikke være opp til enhver person eller gruppe å reise rundt med vinkelsliperen. Etter åpen debatt og grundig vurdering vil sikkert de organene og institusjonene som har myndighet til det, finne gode grunner til å fjerne en del minnesmerker, men da snakker en ikke om å «velte statuer.»

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere