Øyvind Hasting

Alder: 67
  RSS

Om Øyvind

Asker.

Følgere

De siste årene har det vært en alarmerende økning i antallet barn og unge som føler at de er ”født i feil kropp”. Mange tror at det å gjennomgå et kjønnsskifte ved hjelp av uopprettelig hormonbehandling og kirurgi, vil løse utfordringene deres.

Vi representerer et helsefaglig nettverk, som på tvers av politisk tilhørighet, livssyn og seksuell orientering ønsker å belyse denne urovekkende utviklingen. Vårt mål er at foreldre, ungdommer, lærere, helsepersonell, politikere og den øvrige befolkningen skal informeres om at mye står på spill.

Aktuell situasjon 
Det som før var en liten gruppe med alvorlig kjønnsdysfori (manglende samsvar mellom biologisk kjønn og opplevd kjønnsidentitet), har nå økt til det mangedobbelte i en rekke vestlige land. Blant barn og unge som sliter med disse utfordringene, har over 70 % psykiske tilleggsplager.


Frem til nå har en ekspertgruppe ved Nasjonalt Behandlingssenter for Transseksualisme (NBTS) hatt ansvaret for behandling av alvorlig kjønnsdysfori. Nå presser imidlertid både politikere, aktivister og private klinikker på for at såkalt kjønnskorrigerende behandling skal kunne gis lokalt. 

 

Dette skjer til tross for at det ikke finnes vitenskapelig evidens for at behandlingen har en positiv helseeffekt. Tvert imot viser det seg at selvmordsfaren og de psykiske problemene ikke minsker etter behandlingen, samt at det er knyttet alvorlig bivirkninger til denne behandlingen. Internasjonale undersøkelser viser også at 80-95 % av barn med kjønnsdysfori faller til ro i sitt biologiske kjønn etter puberteten hvis de blir tilbudt ikke-medikamentell behandling. Det kan bl.a. handle om samtaler, familieterapi og ulike målrettede tiltak.

I Sverige pågår det nå en massiv debatt knyttet til denne tematikken. Ikke minst har skepsisen økt etter at den ferske TV-dokumentaren «Tranståget och tonårsflickorna» åpnet øynene på politikere og helsepersonell. Samme skepsis sees også i andre land. Flere mener at situasjonen kan utvikle seg til å bli en av de største skandalene i medisinsk historie.

På tross av den økende uroen i flere land, er det nylig fremmet en rekke forslag i Stortinget, hvor politikerne bl.a. krever at det utvikles et lavterskeltilbud i kommuner og fylker for personer med kjønnsdysfori. Hvis dette får politisk tilslutning, vil skolehelsetjenesten, fastleger og lokalt helsepersonell kunne få i oppgave å utrede og behandle barn, unge og voksne med pubertetshemmende medikamenter og kjønnshormoner, samt henvise til kirurgi på kjønnsorganer. Risikoen for uopprettelig feilbehandling vil med dette kunne øke dramatisk.

Vi er sjokkert.

Norske politikeres manglende innsikt i hva kjønnskorrigerende behandling innebærer, er dypt bekymringsfull. De som erfarer usikkerhet rundt egen kjønnsidentitet, trenger å bli møtt med et forsvarlig og forskningsbasert behandlingstilbud. Myndighetene bør derfor bygge ut den psykiske helsetjenesten, tilby medisinfrie alternativer og ha en varsom tilnærming til barn og unge i identitetskrise. Ansvaret for utredning og behandling av alvorlig kjønnsdysforibør fortsatt ligge hos NBTS. 

 

Årsaker til kjønnsforvirringen 
Det er på høy tid å sette søkelyset på hva som påvirker barn og unge. Mange faktorer bidrar til økt forvirring og usikkerhet. Den viktigste kanalen for spredning av denne forvirringen er sosiale medier og internett. Et nettsted som gjør dette, er «Ung.no». Det driftes ved offentlige midler og anbefales av helsesykepleiere. «Trans-coacher» i inn- og utland står i kø for å bekrefte de unges usikkerhet. De veileder barna bort fra foreldrene, dersom ikke barnet får deres støtte i ønsket om kjønnsskifte.

Vi tror mange foreldre er uvitende om at deres barn og unge utsettes for en radikal, kjønnspolitisk agenda der kjønn fremstilles som en «sosial konstruksjon». Kjønn som biologisk og medisinsk realitet benektes og fremstilles som gammeldags og intolerant. 

 

De som fronter den radikale kjønnsagendaen i Norge, får store summer i statsstøtte. De har adgang til skoler, barnehager og helsevesen, utdanningsinstitusjoner, barnevern og politi, bl.a. gjennom undervisningsopplegg som «Rosa Kompetanse», «Restart» og «Trygg i eget uttrykk». All forskningsbasert kunnskap om biologi blir satt til side, og følelser rundt kjønn er det eneste som teller. Ved bruk av såkalt ”normkritikk” vil man oppløse biologiske fakta. Denne type undervisning skaper stor usikkerhet hos våre barn og unge, særlig hos de mest utsatte og sårbare. 

 

Vi oppfordrer foreldre til å følge med på hva som skjer på barnas arenaer. De bør stille kritiske spørsmål til det de møter av informasjon fra helsestasjoner, fra kjønnsradikale kurs og undervisningsopplegg

 

Marit Bruset, psykologspesialist

Karen-Anna Pedersen, psykiater

Øyvind Hasting, psykiater

Snorre Kristiansen, psykiater

Eva Ring, lege i reproduksjonsmedisin

Ola Movinkel, psykiatrisk sykepleier

Andrea Aparecida Goncalves Nes, førsteamanuensis/postdoktor

Marianne Brattgjerd, universitetslektor/stipendiat

Gå til innlegget

Kirken som Midtøstenpolitisk aktør

Publisert rundt 1 måned siden

Den norske kirke har nylig vært gjennom årets Kirkeuke for fred i Israel og Palestina. Bønn om fred er noe vi alle kan være med på, men ikke når bønn blir politikk.

Kirken i mitt nærområde har vært ganske høyprofilert etter at palestina-aktivisten Tor Øystein Vaaland ble sogneprest i Asker menighet. På menighetens nettside kan man lese et narrativ som krydret med en rekke uangripelige honnørord utpeker Israel som årsaken til all lidelse, eksempelvis: 

“Kirkene i Palestina ber verdens kirker stå med dem og alle undertrykte, og holde frem Guds ord som godt nytt for alle, heller enn å snu det til et våpen for å presse den undertrykte. Søsterkirker må ikke gi teologisk skalkeskjul for okkupasjonen og den urettferdigheten palestinerne lever under. Kjærlighet er mulig og gjensidig tillit er mulig. Derfor er fred mulig og endelig forsoning også. Men frigjøring fra okkupasjonen er nøkkelen.” 

To tunger

Dette er en klart politisk uttalelse som inneholder en rekke politiske påstander og baserer seg på en spesiell historiefortelling. Hva vet Den norske Kirke spesifikt om dette? Like etter denne påstanden står det at man i kirken ikke tror på:
 “å agitere for bestemte politiske løsninger, men å løfte opp uretten!” 

Det heter vanligvis å tale med to tunger. 

Forenklet virkelighetsforståelse

Jeg tror så gjerne at mennesker i Den norske kirkes menigheter virkelig ønsker fred i området. Mange lider på forskjellige måter og utsettes for urett, så støtte til brobygging er en god ting. Jeg er også klar over at israelerne ofte trakasserer ikke-jøder og at de også gjør urett.  Men det som leses gjennom kirkens fine ord, er en situasjonsbeskrivelse som tar ut et lite stykke av en stor og omfattende konflikt og skaper et falskt narrativ som ikke vil løse noe. Islams dominerende rolle er ikke nevnt med ett ord. Forfølgelse av kristne der de bor på Vestbredden er nedtonet og hele bakteppet med forfølgelse og krig mot jøder i midtøsten i over tusen år samt den moderne islamsk/kommunistiske terror mot Israel fra 1967 som førte til bygging av muren, hører ikke med i DnKs virkelighetsforståelse. 

Dette er merkelig. Jeg får en følelse av at Den norske Kirke har overtatt en forenklet marxistisk virkelighetsforståelse av undertrykte og undertrykkere som de så drysser kristelige gloser over. 

Sørgelig konflikt

I august var det 90 år siden 67 jøder ble massakrert på bestialsk vis i Hebron og resten ble fordrevet derfra etter å ha bodd der i mange hundre år. Først etter 1967 kom de tilbake. 1929 er lenge før “okkupasjonen”. Da var ikke jødene trygge noe sted. Den gang var det britene som okkuperte området og de sto passive til opptøyene. Siden okkuperte Jordan området frem til 1967 uten at det var mer lovlig enn det er nå og ingen jøder hadde da tilgang til området. Men ikke før Israel fikk kontrollen begynte man å snakke om “ulovlig okkupasjon” og et palestinsk folk. 

En sørgelig del av konflikten er hvordan befolkningen i området misbrukes til herskernes egne politiske, økonomiske og religiøse formål, om de er fra Hisbollah, Hamas, PLO, Israel, Iran, Egypt med fler. I det selskapet kommer forøvrig ikke Israel dårligst ut. Arafat ble en av verdens rikeste. 

Det innlysende

Alan Dershowitz har treffende slått fast det innlysende som alle egentlig vet: «Dersom Israels fiender legger ned våpnene, da blir det fred. Dersom Israel legger ned våpnene, da blir de utslettet.»

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
3 dager siden / 3037 visninger
KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
21 dager siden / 1549 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
23 dager siden / 1419 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
2 dager siden / 954 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
23 dager siden / 857 visninger
Debatten om kvinners prestetjeneste er over
av
Bård Mæland
rundt 1 måned siden / 764 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere