Odvar Omland

Alder: 97
  RSS

Om Odvar

Engasjert i kristelig virksomhet. For tiden formann i Kristent Mannsarbeid.Er leder av styret i stiftelsen Blå Kors Drammen. Totalavholdende siden 1950. Tidligere rådmann og har innehatt forskjellige kommunale og fylkeskommunale tillitsverv - vært vararepr. til Stortinget

Følgere

Siste åretak

Publisert over 3 år siden

Rett som det er dukker det opp artikler og intervju om døden. I Vårt Land leser eg nettopp lederartikkelen omn dette

.
Overskrift: "Famling ved dødsleiet". Der skrives det om "vår tids dødsfornektelse" Hva med Vårt ansvar når vi står ved
sengen til den som er i ferd med å dø? VL`s leder sier at "vi skylder hverandre å være til stede ved dødsleietpå sannferdig og medfølende vis.". Da min datter døde fikk jeg stå ved sengen. Jeg fikk den siste prat med henne, da hun fortsatte rørte leppene. Jeg kunne ikke høre hva hun sa, men er rimelig sikker på at hun hørte hva jeg sa like før
hun sloknet. Det var som å stå på hellig grunn der hun tok farvel med den siste fienden.
Med min alzheimersyke kone gikk det så raskt at jeg rakk ikke fram til sengen før livstråden ble kuttet over. Bebreider megikke, men opplevde det som et savn. Etter at begge var borte ble jeg intervjuet i tidsskriftet Fast Grunn. Jeg siterer fra mitt svar da intervjueren spurte meg om jeg var redd for å dø:"Jeg er kommet til at døden er en del av livet. Jeg er ikke fortrolig med døden, men jeg erheller ikke redd for det som skal komme....Jeg er i en tilstand hvor jeg lever mellom trygghet og angst, jeg liker ikkedøden og jeg syns det er veldig deilig å leve. Men med håp om å treffe Molle og Åste igjen."
Midt i savnet føles det trygt å tro på den usynlige. Mysteriet med Jesus. Min trosgnist håper jeg vil holde når jeg tar det siste åretak.

Gå til innlegget

Trygghet

Publisert over 3 år siden

Hjemmets lune rede. Dessverre er det ikke alle som kan skrive under på å bo i et slikt rede

 
Men flere - barn og voksne lever i utrygghet. Spesielt trist at flere barn er i en stadig frykt. Hvor takknemllig jeg er for å ha hatt foreldre som har hegnet om meg under oppveksten. Selv som ungdom under okkupasjonen 1940-45 var det fars trygghet midt i en usikkerhet som imponerte meg. Han var en av motstandsfolkene i den kretsen vi bodde. Da min generasjon skulle skrives ut til fronttjeneste var han i ilden.Sørget for at vi fant skjulesteder i skogområder og bar ryggsekk på ryggsekk med proviant til der en del av oss holdt til.

Kan ikke la være å trekke fram dette ved å sammenligne det med dagens situasjon. I Norge har vi bortsett fra 22. juli vært spart for terrorangrep. Det nærmeste er Stockholm. Såvidt jeg skjønner er det i byene angripene skjer. Uansett forstår jeg at folk kan bli skremt selv på vår "sikre" tue. For man vet jo aldri når og hvor disse forbryterne trår til. Og det er selvsagt for å skape frykt disse folkene er ute etter. Mener at min fars trygghet har jeg fått plantet i meg. og hjelper meg i denne forbindelse. Kom blant annetgodt med som politimann. Forberedt på å møte både børse og kniv. Husker jeg måtte hanskes med en farlig forbryter som ble kastet av toget på Nordagutu stasjon for beruselse.

Opptrer fortsatt med rimelig grad av trygghet, og ønsker ikke å utsette meg for selvforskyldt ulykke. Selvsagt oppmerksom på farene' som jeg kan bli utsatt for, men som ikke skal kue meg i kne. I så fall ville terroristene virkelig vunnet seier. Vi skal stå i mot onskapen med de ressurser i tanker, ord og gjerning som vi måtte ha. Føler faktisk at jeg er trygg midt i en utrygg verden.I Norge. Kanskje noen da smiler av meg når jeg sier at gleder meg hver dag til "å få luft under vingene". med et liv i savn og glede. Og så velger jeg  å holde meg til Ham som sier: Frykt ikke

Gå til innlegget

Politisk vind i nordiske kirker

Publisert over 3 år siden

Debatten pågår. Om politikk og religion. At den norske kirke dermed blir dratt inn i dette er naturlig.


Blant annet viser jeg til artikkel i Vårt Land 19. juni om varsling av mer
politisk bruk av kirken. Kirken i Sverige er forlengst politisert og politisiteres videre såvidt jeg har oppfattet situasjonen.
Jeg har hatt den glede i mange år som leder for Kirkens Mannsrbeid (nå Kristent Mannsarbeid- KM) hatt nær kontakt med en aktiv aktør i Den svenske Kirke, nemlig Svenska
Kyrkans Lekmannaforbund. Bygd opp i lokale kårer i menighetene. En selvstendig frivillig organisasjon. Arbeider i troskap mot Svenska kyrkans bekännelse. Förbundets målsetting er å
samle kvinner og menn i alle aldrer til engasjemang for kirkens alle oppgaver: gudstjenesteliv,
diakoni, undervisning og misjon. Kan vel kalles en viktig aktiv kjerne i den svenske kirken. Og et kirkelig arbeidsredskap mot utglidNing. I steden for bare å si nei til politiske
lister, har bevegelsens medlemmer også oppnådd å bli valgt inn i det øverste organet. Har merket meg at sosialdemokratene har en stor gruppe på 70 medlemmeri kirkemøtet.
Og det merkes nok. Fra min sidelinje synes det som om den svenske kirke er mer opptatt av klima og innvandring enn teologiske spørsmål som bibelsyn og samlivsetikk. Fristende å være
så frekk som å spørre om kirken er i ferd med å bli en koloss på leirføtter uten evangeliets kraft? Dilter Den Norske kirke etter? Kan
se ut som det i flere tilfeller. Likekjønnet vigsel- og homofilispøsmålet for å nevne noe. Går det mot en sekulær kirketenkning? Håper selvsagt ikke det, men en politisering
skremmer meg. Dessverre ligger det en risiko for at man snart havner i samme kirkelige grøft i begge de nordiske kirkene.Jeg skulle ønske at de politiske partiene i Norge holdt
fingrene fra fatet og lar være å kjempe seg inn i styrende kirkelige organer. Den bevegelsen jeg har vært aktiv med i, KM ønsker at kirken skal være en åpen folkekirke, men
fortsatt bygd på bekjennelsen som største hovedaktør i våre gudsjenester. Kort sagt klassisk kristendom,men i respekt for anderledes kristenforståelse. Selvsagt skal vi også koble til
røster i klima- og innvandrerspørsmål ut fra det ansvar kirken har for forvaltning av skaperverket. Bibelen gir klar beskjed om det.

Gå til innlegget

Fusjon/samarbeid SP og KrF?

Publisert over 3 år siden

Avisen Dagen hadde for en tid siden en velbegrunnet artikkel om blant annet stortingskandidaters makt til å finne fram sentrale saker


. Den ikke ukjente Geir Magnus Nyborg er verdt å lytte til når han forteller hva KrF har fått til. Og peker på at det er mange i kirke- og frikirkeNorge som spør hva vi skulle gjort uten dette partiet. For meg er det et tankekors at også kristne hopper av og stemmer på bitte små kristne partier,som ingen sjangse har til å få noe stortingsmandat. I steden vil de sannsynlig med sin stemmegivning gjøre at KrF risikerer å miste enkelte kvinne- og mannsrepresentasjoner i vårt Storting.
Samtidig vil jeg peke på at jo større Sp blir desto mer blir jeg begeistret, selv om jeg helst hadde sett at dette også hadde blitt mitt parti til del. SP har alltid væt mitt andrevalg i politikken. . I lokal- og fylkessammenheng har jeg samarbeidet med dette partiet. Men jeg reiser et negativt spørsmål når jeg hører om mulig fusjon av disse to partier. Sist ute med det er Kato Nykvist i Nationen som i dag tenker høyt om dette. Det har jo vært luftet før uten med noen særlig tyngde. Men jeg forstår at Nykvist "vil redde KrF som kan havne i sjkyggenes dal alene". Min mening er imidlertid at det er nok å vise til Nyborgs artikkel om den makt som KrF har hatt alene og i praktisk samarbeid med andre partier. Tror neppe at den "kristne verdieffekten" ville blitt den samme ved sammenslåing selv om jeg altså har stor forkjærlighet for SP.
Virkelig spennende hvilke allianse KrF kan bli med etter høstens storingsvalg.

Gå til innlegget

Tankekors?

Publisert over 3 år siden

Er det for mange bare et symbol at Norge har i sin Grunnlov at man fortsatt bygger på kristne og humanistiske verdier?


Er det for mange bare et symbol at Norge har i sin Grunnlov at man fortsatt bygger på kristne og humanistiske verdier? Kan virke slik. Det gir meg uansett grunn tll å fortsette med spørsmål: Er det snev av historieløshet? Eller er det "i redsel eller forakt" for Jesus? Eller likegyldighet og ønske om å være sin egen lykkes smed?.
Kanskje på denne bakgrunn er fornuftig å spørre hva kristendommen har betydd for Norge i over 1000 år. Tar et eksempel. .Hans Nielsens Hauges innsats som forkynner og samfunnsbygger. Haugeinstituttet som kjemper for hans verdier om å være en håndens og åndens mann digger jeg. Men hvor mye vet en ungdomsskoleelev når man forlater skolen? Har vi engasjerte og entusiastiske lærere som i begeistring kan meddele sine elever om den kristne og humanistiske arv? Midt i et flerkulturelt samfunn som vi til daglig lever i , vil jeg gjerne fremholde som et sterkt ønske om at vi som norske borgere anerkjenner at Kristendommen med stor K er vår trygge havn å holde seg til i stormvær og stille og i mangfoldigheten av livssyn. Med toleranse og respekt overfor alle våre medvandrere. Den norske demokratimodell mener jeg betinger det. For meg er denne modellen og kristendommen "vevet sammen".
Det kreves nok mye "standhaftig" fornuft av oss for å unngå komme på alt for ville veier. Kanskje det likevel er klokt å få med seg hva de gamle stier står for. Samtidig villig til justering

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere