Odvar Omland

Alder: 97
  RSS

Om Odvar

Engasjert i kristelig virksomhet. For tiden formann i Kristent Mannsarbeid.Er leder av styret i stiftelsen Blå Kors Drammen. Totalavholdende siden 1950. Tidligere rådmann og har innehatt forskjellige kommunale og fylkeskommunale tillitsverv - vært vararepr. til Stortinget

Følgere

Lege på liv og død

Publisert rundt 3 år siden

Setter vi nok pris på at vi lever i et land som gir hver enkelt så stor frihet og samtidig har velferdstilbud som er unike. Disse tankene dukker opp både nå og da i mitt hode.

Derfor kan jeg heller ikke la være å sløyfe tastene om dette, selv om det oppfattes at de kommer både i tide og utide. . Mine gode levekår gjør meg ydmyk og takknemlig, og nettopp det skulle i hvert fall ikke på noen måte gi meg grunn til å "tåle så inderlig vel ondskapen" I dette øyeblikk har jeg et møte med ondskapen gjennom en bok om en legandarisk lege på liv og død i Øst Kongo. Et blafrende lys i mørket. Pastor og lege er han. Taler makthaverne midt i mot .Lys punktene står virkelig denne overlegen for. Med sin innsats på Panzi sykehus i det landet han elsker, altså Øst Kongo , hvor hans og medarbeideres inngripen har reddet og redder tusener på tusener av kvinner som har fått underlivet hardt skadet som følge av bestialske voldtekter fra soldaters herjinger. 35000 voldtatte kvinner er reddet ved sykehusinngrep hittil. Kirkens Nødhjelp og andre organisasjoner er på plass for å støtte. . Kanskje vi burde folde våre hender og innstendig be for at det arbeide som legen Denis Mukwege står for , men som stadig blir forsøkt satt ut av spillet. Sammen med andre bønneoppgaver, som det er nok av. Også sende respekterte tanker til dem som gjør hjelpeinnsats uten min kristentro.
For all del la oss ikke "knuges i kne og bli handlingslammet" av ondskapens herjinger nært eller fjernt. Men kansjke prøve på en balansekunst i vårt leve- og tankesett - mellom overflod og fattigdom/ondskap? For øvrig er det vel alltid relevant å minne hverandre om Arnulf Øverlands bevingede ord at "vi ikke må tåre så underlig vel......"
 
 

Gå til innlegget

Alkoholens mange baksider

Publisert rundt 3 år siden

Lysslukker eller moralist tror jeg ikke har hengt så mye ved mig. . Min respekt for andres holdninger er for stor til det. Hovmodig sagt? Det får våge seg.

Uansett blir jeg lei meg når jeg hører om alle de skader som alkoholen forårsaker. . Det er utopi. men jeg tror at dersom vi var avholdende eller måteholdende ville merkes til de grader. Men hvorfor drikker Jeppe? Sikkert av flere årsaker.
Det som idag har fått meg til reagere er en en VR-film om hvordan "Lukas" (6) opplever å være i syden når foreldrene drikker. Gutten blir ille berørt når de forandrer sin adferd ved middagsbordet etter å ha drukket alkohol. Visstnok blir mange barn preget av de voksnes alkoholforbruk i sommerferien. Når sant skal sies blir vel barna ille berørt hvilken tid det er på året i sine hjem i løpet av året. Kanskje ved å se filmen at noen vil ta avstand fra alkoholmisbruk.
Jeg har kanskje brukt en argumentasjon for mange ganger, vil noen si. Men jeg skammer meg ikke for å gjenta det og gjenta det. I vårt første tid som en liten familie med 2 barn på 4 og 2 år, måtte jeg som lensmann ta meg av en nittenåring. Eneste utveg ble til at den tidligere barnehjemsgutten fikk herberge hos oss i flere måneder. Men å slutte å drikke det ville han ikke. At jeg ble blandet inn var at han med et haglgevær forsøkte å ta livet av seg. Mislykket, men måtte leve med en ufør hånd han traff med greværet. . Ved en frokost satt min kone og jeg en morgen og så på de to smårollingene. Det ga utslag i at vi begge lovte at barna aldri skulle se mor og far anderles. Dermed ble vi totalavholdende. Livet har vært meningsfullt likevel. Ja, kanskje nettopp derfor.

Odvar Omland
Asker

Gå til innlegget

Stopp verden,

Publisert over 3 år siden

Jeg vil av. Visstnok en attraktiv musikal som kom fram i offentligeheten allerede i 1961.


 
 

 

Da jeg trålet igjennom dagens nyhter på PC, i TV, radio og en del Eaviser er det ikke langt fra at jeg kan ønske å koble av litt. Vårt Land som i dag var eneste papiravis som kom inn døra intet unntak. Registrerte:
-KrF er havnet i kamp mot sperregresen, triste tilstander før kampstart
-Forstå at Samfunnets lære kan virke farlig (En til de grader konservativ menighet. OO)
-Palestiner ut mot Norge
-Mister statsstøtte
-Norske evangelikale er vanskeligere å snu
-Replubikanerne må inn på teppet (til Trump)
-Tal nazistene i mot
- Forandring fryder ikke -
-Raddis-kirke kan ekskludere

Artikler som nevnt fyller nesten hele Vårt Land.
------------------------------------------------------------------
Min appetitt på det som skjer lokalt, nasjonalt og internasjonalt vil jeg ha inn døra mi. Men av og til synes jeg nok er nok. Da går det jo an å stenge noe av massemedia ute. Men så var det dette med nysjerrigheten da. Den har vært og er stor hos meg. Derfor ønsker jeg meg ikke en enebolig-hule i villeste skauen. Ønsker bare at avisene kunne være flinkere til å finne noen flere positive overskrifter. Slik at "katastrofeverden" kunne minkes litt i hodet mitt. Men kanskje jeg med disse ytringene bare blir trukket på skuldrene av, for "den gamle ørn er jo gått ut på dato."
Jeg må dog føye til at det hjelper faktisk ved frokostbordet og se ut gjennom vinduet. Det "llndrer katastrofesmerten". Naturens fantastiske skjønnhet. To store sterke bjørketrær hos naboen lar bladene danse. Sibertebuskene bra for øye, har holdt stand siden 1964. Jeg ser nabohusene og og sender varme tanker til de positive gode beboerne.Så tenker eg på mine gode FBvenner og andre venner rundt forbi.. Disse iaktagelser og mere til gjør at jeg selvsagt ikke har noen sterke ønsker om å hoppe av. Et liv på godt og ondt,og det meningsfulle liv flyter fri

Gå til innlegget

Trygghet og overvåking

Publisert over 3 år siden

"Truende trygghet" kan man lese om i en leder i avisen Dagen. Det angår forholdet til teknoligen som kan overkjøre oss, enten det er roboter eller andre finurligheter.

 
  Bruk på fornuftig vis er de mange tilbud om hjelpemidler vel verdt å lukte på. Men som det er sagt så mange ganger roboter kan ikke erstatte varme hender og hjerter. Men kan som kjent være gode avlastninger i vår hverdag. En robot-støvsauger er ikke av veien, heller ikke den boten som klipper gresset for oss. For å nevne et par ting. Og GPS er et et utmerket instrument til å spore opp når noen kommer på avveie.

Men for all del hjemmets lune rede bør mest mulig bli spart for kamera-overvåking, dog brann innbrudds- alarmer og eventuelle andre varslinger kan være bra å ha forsynt seg med. Uansett trygghet og sikkerhet trenger vi både i hjerte og sinn og omkring oss. Selvsagt kan vi ikke gardere oss 100% mot uforutsette hendelser enten det er terror og andre større eller mindre ubehagligheter. En pris vi vel må betale for å ha mest mulig personlig handlefrihet. Fri å bevare oss fra diktatur og den skarpe overvåkning dette ofte medfører i sliie regimer.
Det som Dagens leder stilte seg betenkt til var oppfinnelsen til et bilforsikringsselskap. Et selskap som tilbyr billigere forsikring dersom vi kjører fornuftig. Men selskapet vil da overvåke kjøringen din. Dermed er kravet at det installeres en liten tingest i bilen, overvåkingskamera som skal kontrollere kjøringen . Kanskje ikke så veldig mye å rope alt for høyt varsko for, men det er tendensen i samfunnet "Storebror ser deg" vi bør være betenkt over. Hva blir så det neste man finner på overvåke oss for? Jeg synes vi allerede har mer enn nok overvåkinger.
La meg avslutte mine betraktninger med å sitere et svensk leksikon om hva det menes med TRYGGHET: "Känsla av välmående och säkerhet /bland vänner eller i samhället/, känsla av att inget dåligt kommer att hända, känsla av att vara omhändertagen och skyddad (t.ex. av andra personer)."
 
 

Gå til innlegget

Overfloden

Publisert over 3 år siden

I dagens aviser leser jeg om det forkastelige nåtidsordet KASTER. Etter statistkken kaster vi 42 kilo mat i søppela hvert år


Sitter nok i glasshus når jeg drister meg til noen refleksjoner. Men som sagt har jeg tråkket i salaten tidligere også. Så en gang fra eller til betyr kanskje ikke så mye. Vel. Jeg kan ikke la være være å tenke på at man i tredveåra ble nektet kneipbrød i matbua fordi fattigforstanderlappen var brukt opp. Jeg var heldig. Det manglet ikke kneip i vårt hjem. Kansje det faktisk hadde noe med nøysomhet å gjøre. Å Kaste mat var i hvertfall forkastelig. Mors sterke blikk ordnet det. Så hopper jeg til dagens situasjon. Heldigvis henger 30-årene i meg, selv om jegs selvfølgelig ikke ønsker dem tilbake. Jeg er ikke flink nok, men prøver i min alenetilværelse ikke å la brødet blir for hårdt til å tygge i. Men mine kjære flyvende venner får nyte godt av harde smuler. Likevel føler jeg meg truffet midt i “overflod av daglig brød” at jeg ikke kjenner min besøkelsestid sterk nok. Uomtvistelig har vi et ansvar for å dele med dem som sulter. Jeg tenker ikke i første omgang på tiggerkppen, men det at jeg nettopp leser om at den verste sultkatastrofen på 70 år kan være under oppseiling på Afrikas Horn. Kansje den påminnelsen bør la oss springe til med et skikkelig bidrag til Kirkens Nødhjelp eller andre hjelpeorganisasjoner. Vi har vel de fleste av oss overflod å gi av. Vi skylder verdens fattige både å tenke på dem og å gi.



 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3707 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
15 dager siden / 1239 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
21 dager siden / 895 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
13 dager siden / 842 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
13 dager siden / 638 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 608 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
25 dager siden / 569 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere