Odvar Omland

Alder: 97
  RSS

Om Odvar

Engasjert i kristelig virksomhet. For tiden formann i Kristent Mannsarbeid.Er leder av styret i stiftelsen Blå Kors Drammen. Totalavholdende siden 1950. Tidligere rådmann og har innehatt forskjellige kommunale og fylkeskommunale tillitsverv - vært vararepr. til Stortinget

Følgere

Er det debattgladhet?

Publisert rundt 3 år siden

Er det hat? Er det fariserisme? Er et hårsårhet? Er det respekt for det hellige?

  Ja, hva er det som gjør at hijab, for den saks skyld også omtalen av korset, som til de grader digger til debatt og synsing fra mange hold. Selvsagt har det med den enkeltes ståsted.å gjøre Forståelig at journalister som er ute etter stoff mener dette er interessant.Men hva med oss andre? Trolig vil jeg betraktes som en ivrig liberalist når jeg nevner at i trosfrihetens navn respekterer jeg at hijab opptrer offentlig i Norge. Jeg tar dog forbehold om at en viss fonuftig skjønnsomhet bør vises. Jeg reagerer dersom jeg skulle se en poltibetjent med slikt hodeplagg i Asker. Ja. jeg ville også reagere om jeg møtte en uniformert poltimann med kors godt synlig midt på "uniformbrystet". Da vil jeg som tidligere politimann kanskje se rødt, men for meg går det helt ubrukbar vei til hat. Derfor er på sin plass det Jarle Haugland skriver i dagens Vårt Land. At disse hijab-reaksjonene kan skade evangeliet. De som frembærer dette hatbudskapet drar korset ned i søla, sier Haugland. Han sier videre at det perverserer korsets livgivende og frigjørende budskap. Så enig. At det går an for de som bærer kristennavnet å opptre så "uhøvlet " er en gåte for meg. Håper det er et bitte lite mindretall.
Evangeliet om Jesus Kristus skal jo være et tilbud til alle, også om jeg skulle bli tatt med hijab på hodet. Vi skulle jo "leve som nestekjærlighetens ivrige utøvere"

 

 

Gå til innlegget

Beina på jorda

Publisert rundt 3 år siden

Jeg blir ofte forundret. Kristnes bastante holdninger i etiske spørsmål. Som regel har en sak to sider.

 For meg gjelder det, unntatt mitt forhold til Jesus og min tro. Den er bastant. For meg er Fadervår og trosnbekjennelsen mitt sikre ankerpunkt sammen med Bibelen. Når det så gjelder å holde bena på jorda har jeg selsvagt min kristne holdning med meg i hverdagen. Og da bruker jeg også den fornuften min Herre har utrustet meg med. I mine refleksjoner er det et forhold jeg synes er besydnerlig. Det er altså fundamentalisters holdninger. Kristne eller ikke kristne Hvorfor blir jeg angrepet for å ha respekt for de som velger likekjønnsekteskap? Ja, jeg blir fra enkelte hold blitt stigmatisert, og burde vel derfor holde kjeft? På tross av at jeg har gjort klart til kjenne at jeg mener at det rette for meg er ekteskap mellom mann og kvinne. Med Bibelen "på min side". Men så har jo Gud også ansvar for at det ikke bare er heterofile i denne verden, men homifile også. Går ut fra at Han elsker alle skapninger og at de skal behandles med respekt. For alle vi er unike. Derfor ser jeg ikke rødt når det dukker opp likekjønnende ekteskap, selv om jeg personlig er dypt uenig. Det kan da ikke være et frelsesspørsmål om jeg sier nei eller ja til likekjønnede? Erfaringen fram til de grå og hvite år har gjort meg ydmyk og blitt mer og mer forsiktig med å heve røsten for kritisk til alt jeg ikke liker.
 
 
 

Gå til innlegget

Menneskeverd og sortering av liv

Publisert rundt 3 år siden

Jeg blir sår i sinnet når jeg hører om de grufulle forhold i India og at menneskeverdet også i Norge "lider nederlag".


 
 Hva er menneskeverd?
Svarer med et dikt av Nordahl Grieg::
Her er ditt vern mot vold
her er ditt sverd:
Troen på livet vårt,
menneskets verd!
Det er selvsagt at forståelsen av menneskeverd står sentralt i skolen. Likevel ønsker man å løfte det fram og snakke om hva respekten for menneskeverdet betyr for valgene vi tar i livet. I et samfunn som blir mer og mer teknologistyrt, blir de etiske valgene stadig flere. Teknologi og menneskeverd er sentrale tema på Framtidskonferansen hvert år. Vår satsing på velferdsteknologi viser også at denne kombinasjonen kan løftes fram på ulike måter. Dette er forståelsen i skolesammenheng, men passer bra i alle sammenhenger.
Heldigvis står menneskeverdet forholdsvis sterkt i Norge, selv om vi også lever med noen skavanker. Hva med diskriminering av funksjonshemmede med Downa syndrom? Nå har vi fått muligheter til å bli kjent med hvordan mennesketverdet har det i Norge og India. Slik som Erik Lunde har gjort i sin nye bok "Uønsket. Mennesket i sorteringens tid". Det tragiske i det indiske samfunnet om at man tar livet av utallig mange jentefostre og babyer. Det hevdes at 50 millioner kvinner mangler på grunn av abort, æresdrap., utsulting og ignorering. Jentene har altså lavere status enn menn. Her i landet velger 9 av 10 å abortere Downs fostre. Det er virkelg grunn til å spørre om vi for alvor er på full fart inn i sorteringssamfunnet. Hvem vl være med å rope varsko?
Jeg blir sår i sinnet når jeg hører om de grufulle forhold i India og at menneskeverdet også i Norge "lider nederlag". Jeg ser blant annet for meg de smilende gode guttene og jentene som lever med Downs her i landet. Jeg innrømmer den vanskelighet som forleldre står overfor i en slik situasjon. Derfor trengs det en stort hjelpeopplegg fra samfunnet både under og etter svangerskapet (dessverre ligger vi langt tilbake å ønske i den forbindelse). For når sant skal sies viser seg at en med Downs kan være til mye glede for disse familiene.
Første gang for mange år siden satt det en ung gutt med dette syndromet på fanget mitt. En hengievnhet som om han skulle høre til min næmeste familie. Tydelgvis en solstråle i den lille familien Molle jeg besøkte. Det gjorde i hvert fall noe med meg og mitt forhold til blant annet til psykisk utviklingshemmede. Noe som måtte prege meg både i mtt yrke og som politiker. Jeg var så heldig at jeg i stillngs medfør kunne vie gruppen spesiell oppmerksomhet. I omgangen med anderles medvandrere lærte jeg en gang for alle at mennesket er en unik skapning, som skaperens herre har stått for. Han må "sørge kraftig" når han ser hvordan vi steller med skapnngene hans,.
Tusen takk til Erik Lunde for at at han i sin bok har satt fingeren sterkt på, disse umenneskelge forhold i India og Norge. Også et godt grunnlag å ta med seg ut i valgkampe

Gå til innlegget

To øl?

Publisert rundt 3 år siden

Fra 1950 gjorde en situasjon at Molle og jeg valgte å bli avholdsfolk. Våre da 2 g 4 år gamle guttter skulle ikke se drkkevarer i huset. Trodde fullt og fast på eksemplets makt.

 

  Opplevde det på ingen måte som belastende å være ensom svale i mange sammenhenger. Men kanskje jeg satte noen i forlegenhet? Stort sett opplevde jeg å bli respektert i de samtaler vi fikk igang om russpørsmålet. Men noen god avholdspredikant har jeg visst aldri vært. Jeg tror mine 4 barn respekterte sine foreldre for standpunktet. Da skulle det også bare mangle at respekten ikke gikk to veier. Overfor alle 4 som valgte en annen tilnærming til øl- og vinbruken. Må nok innrømme at også jeg har blitt mildere stemt til ølet med årene. Som da jeg for 6 - 7 år siden under generalfosamling i den evangeliske avholdsordganisasjonen Blå Kors stemte for åpning av måtehodslinjen. Selv om jeg fortsatt også på mine eldre år ikke nipper til vinglasset.
Det gir meg grunn til en refleksjon i forbindelse med et intervju i avisa Dagen med en kristen 24-åring, Sylvio Carvalho. Opptatt med evangelisering og disippelgjøring av jevnaldrende. Han fremholder at alkoholen kan bryte ned mange fordommer blant ikke kristne. I hvertfall langt på vei, tilføyer Sylvio. Han driver faktisk misjon med øl i handa. Han ser videre at det er enklere å fortelle om Jesus når man selv drikker øl.. Men jeg holder meg til to glass og avslutter med en kopp kaffe, føyer han til. I samme intervjuartikkel forteller også Gjermund Øystese , som jobber i skolelaget, at når han er ute på byen sammen med ikke kristne venner og tar et glass øl flyter samtalen lettere - på "likt vilkår". Man bør dog merke seg at Sylivio peker på at det ikke er bra med fri flyt og at man kan gjøre hva som helst.Og føyer til: "Hvis det at jeg drikker fører noen til fall, så drikker jeg ikke. Men hvis det at jeg tar en øl kan føre noen nærmere Jesus, det er positivt." Men neppe noen lett balansegang.
Uansett om jeg i mine 94 år skulle bryte mitt avholdsløfte vil kanskje ikke volde så stort oppstyr. Innrømmer at pils smaker bra, men jeg finner fortsatt at det for meg er mest riktig å holde meg til Aass uten, Clausthaler eller Munkholm, "Alkoholfri pils". Men dersom jeg kun hadde vært 18 år i dag, kanskje ville ha tatt en pils eller to

Gå til innlegget

Ondskap?

Publisert rundt 3 år siden

Konstaterer at floraren av partier har fått et nytt trist tilskudd. Nemlig et parti som bærer navnet Alliansen. Ytterst til høyre.

 For en som har opplevd nazistenes herjinger i all sin gru under sste verdenskrig, er det et stort tankekors at Alliansen har klart å samle 5000 stemmer som må til for å komme på banen som et godkjent parti. Et parti som jeg forstår blander nynazisme, rasehat og konsprasjonsteorier. Vel er det ytringsfrihet i dette landet, men her mener jeg denne frihet til de grader blir misbrukt. For meg nærmer partiets holdning seg til en svuls i samfunnet vi burde slippe. Jeg trodde virkelig ikke det var slike elementer i vårt verdisamfunn. Jeg tok altså feil. Heldigvis tror jeg dog folk flest tar avsky av slike giftige "slanger". . Og til gangs tar til motmæle slik at denne ondskap ikke får bre seg.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3707 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
15 dager siden / 1239 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
21 dager siden / 895 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
13 dager siden / 842 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
13 dager siden / 638 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 608 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
25 dager siden / 569 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere