Odvar Omland

Alder: 94
  RSS

Om Odvar

Engasjert i kristelig virksomhet. For tiden formann i Kristent Mannsarbeid.Er leder av styret i stiftelsen Blå Kors Drammen. Totalavholdende siden 1950. Tidligere rådmann og har innehatt forskjellige kommunale og fylkeskommunale tillitsverv - vært vararepr. til Stortinget

Følgere

Annerledes parti

Publisert 4 dager siden - 286 visninger

Fremstår KrF lenger som et anderledes parti i folks øyne som fronter kristne verdier og som vil hjelpe de som trenger det mest?

Annerledes
Jeg er arvelig belastet. Hadde en far som ganske raskt i 1933 i stiftelsesåret meldte seg inn i det nye partiet Kristelig Folkeparti. Hadde tidligere vært venstremann, men da KrF ble dannet ble det naturlige for mange kristne å slutte seg til dette partiet. Og da jeg fikk stemmerett den gang som 21-åring var det opplagt at det måtte blir KrF. Et parti som har vist meg stor tillit med de verv jeg har fått lov å bekle. Fortsatt kan jeg ikke la være å pipe i samfunnsdebatten. Har sammen med sikkert mange andre blitt urolig etter siste valg. Så vidt over sperregrensen som er 4%. I det siste har det dukket opp en trist tanke: Fremstår KrF lenger som et annerledes parti i folks øyne som fronter kristne verdier og som vil hjelpe de som trenger det mest? Har ikke folk flest oppdaget at KrF under behandlingen av statsbudsjettet 2018 virkelig fikk satt stempel på det ? Her en liten knippe av godbitene: som får økt støtte:
-Forbedring av hverdagen for småbarnsforeldre
-Flere lærere i skolen
-Tilskuddsordning mot barnefattigdom
-Flere prestestillinger
- Ekstra bevilgning til kamp mot menneskehandel
- Støtte til Kristen Idrettskontakt(KRIK) - Et gedigent barne- og ungdomsarbeid
-Bistandsbudsjettet blitt økt
- Et av forkjemperne i miljø- og klimanutfordringene
-Krf sammen med H,V og Frp har laget et forsvarlig og bærekraftig budsjett.
Likevel sitter jeg og er urolig for mitt hjertebarn KrF. Med nåværende opplslutning som nevnt farlig nær sperregresen. Vil det fortsatt gå den veien høna sparker? Jeg tviler på at nåværende alenekjøring vil hjelpe?
Jeg kunne ikke la være da to av mine partikolleger besøkte meg i min hule i dag å trekke fram mine forannevnte betraktninger. Fikk inntrykk av at samme uroen rørte seg hos dem. Naturlig nok snakket vi om strategien fram over. Stanset ved to alternativer
1. Som «ensom vandrer». (Som i dag)
2. I regjering med H,Frp og V.?
Man hadde mest tro på Alt.2.
Men det er et spørsmål om man overlever dersom man ikke kan klare å fremstå i almenheten som et annerledes parti. Minnes tidligere stortingsrepresentant Erling Wikborg som snakket om å gjøre seg selv overflødig. Ved at de andre partiene får kristne inn i sine rekker og kristne verdispørsmål gis plass også i de fleste politiske konstellasjoner. Er vi der snart? Jeg håper imidlertid at strategien fører en til et «annerledes parti» i folks øyne, som er verdt å satse på. Det er ikke like lett å slå seg igjennom som det var i 1945. Uten KrF ville dog for meg faktisk en vegg være ute. Jeg tror de to som var på besøk var enig med meg.
Forventer en seriøs og åpen debatt om strategien fremover. Håper at grasrota virkelig rører på seg.

Gå til innlegget

Ja til lokal folkekirke!

Publisert rundt 1 måned siden - 237 visninger

Etter løsrivelsen fra staten er det en gyldig anledning til å etablere en virkelig grasrotkirke

. Landsrådet i Kristent Mannsarbeid har i flere år ivret for større makt til landets menighesråd. I en sterk uttalelse for et par siden foreslo man derfor å nedbygge og gi maksimalt anslag, ansvar og frihet til laveste nivå, menighetene. Det topptunge senraliserte strukturen av Den norske kirke er “en klamp om foten”. 
I forbindelse med den nye kirkeordningen burde det nå være en gylden anledning til forenkelinger og en kraftig desentralisering. Selvsagt må et trossamfunn ha noen overordnede enkle styringsregler og forum for teologiske/læremessige forhold, men der bør sentraliseringen stoppe. 
Jeg tror dog mange på grasrotplan er enig med landsrådet i KM:
“La menighetesrådene få stor makt slik at de tusen blomster kan blomstre.”
En kjent størrelse kirkepolitiker og tidligere stortingsrepresentant Rolf
Reikvam (SV) er verdt å lytte til. Han skriver en meget informativ artikkel i Vårt Land 4. desember om “Den norske kirkes plass.” Om den vitalisering kirken trenger. Han mener det åpner for nye perspektiver der dem som lever kirkens budskap i møte med mennesker, krever innflytelse og større mulighet til å påvirke hvorledes kirken skal virke. Hans sluttsats er at “det vil sikre en desentralisert struktur der det er lokalmenighetene som avgjør de viktige sakene.” Jeg tror faktisk han gjør seg til talsperson for de fleste som intereserer seg for framtidens ve og vel for Den norske kirke.

Odvar Omland
Kristent Mannsarbeid
 
 
 

Gå til innlegget

En av verdens verste sykdommer

Publisert 3 måneder siden - 311 visninger

Ikke fortellat jeg er glemsk, kom det “hjerteskjærende” fra min Molle da vi skulle til fastlegen februar 2010

·
. Opprinnelig ville hun ikke til lege. Men da jeg ble temmelig sikker på at hun var angrepet av demens og alzheimersykdommen var langt framskredet, synes jg det ikke var annen utvei enn å narre henne. På forhånd hadde jeg hatt en samtale med en psykiater-. Legen mente bestemt at jeg burde få satt diagnosen så snart som mulig. Derfor anbefalte jeg at Molle tok en tur til legen for å se om det benet som var oprerert for mange år siden, var OK. Det gikk hun med på, men hun var tydeligvis redd for at jeg skulle si hun var demens. Hun var trolig klar over sykdommen, men vil ikke hverken da eller senere innrømme dette. Legen fant naturligvis straks ut at benet var helt I orden. Spurte om det var noe mer. Har skrevet litt om det I boken min. Vi tre ble sittende stumme en tid etter at legen spurte: Er det noe mer? Jeg nikket. Ingen sa noe, men til slutt oppfanget legen situasjonen. Tok den vanlige første demenstesten og hun falt igjennom. Som jeg også har skrevet om tidligere ble det senere en “åpen kamp mot tabu” .
Gjorde jeg rett med å åpne oss for utenverdenen? Hun var jo ikke I stand til å protestere? Dette spørsmålet dukket opp igjen I dag. Da jeg leste leder I Vårt Land om “Genetisk dilemma”. Nemlig om arvelig sykdom fortsatt skal være en privat sak.En debatt som kommer opp når Stortinget skal behandle bioteknoligmeldingen. Som det er nevnt I lederen er dette et meget vanskelig spørsmål. Vanskelig grenseoppgang. Ikke lett å svare ja eller nei.
Nå er det ikke egentlig spesifikt demenssykdommen det handler om, selv om det viser seg at den I mange tilfeller kan væe arvelig. Men går ut fra at debattan I Stortinget også vil inkludere spørsmålet om åpenhet I forbindelse med demens. Mitt valg om åpenhet gikk ut på å peke på betydningen av så tidlig som mulig under sykdomsutviklingen å diagnosistere vedkommende., og at det skulle bli like vanlig å snakke om demens som å brekke et bein. Med tanke på hjelp til kanskje at sykdommen kan bremse farten I demensutviklingen med “eventuelt endret levesett og med de små medikantmuligheter man har til rådighet til enhver tid.” Og at tabuen forsvinner etter hvert
Mine refleksjoner gjør at jeg håper at den grenseoppgang som Stortinget matte bestemme seg for blir fleksibel, slik at man kan etter visse retningslinjer være åpen om arvelige sykdommer overfor vedkommes familie og samfunnet. Selv om vedkommende ikke gir sitt samtykke

Gå til innlegget

Et hjørne av hjertet er ennå ungt

Publisert 4 måneder siden - 189 visninger

 Inni og/eller utapå? Forfatterne Sissel Gran og Håkon Syvertsen er uenige om synet på ung og gammel .Sissel Gran fremholder at inni er vi alltid unge, men Syvertsen mener det er bare tøv.

 «Vi går da ikke rundt med det samme blikket på verden som vi gjorde som tenåringer» er Syvertsens påstand.

Det ville være trist om vi ikke utviklet oss med årene. Erfaringer har i hvert fall gjort noe med meg. Å være ung og påståelig med hardtslående argumenter, var vel ikke bestandig særlig overveide. Det manglet ofte på toleransen og respektem for andre.
I dag snakker jeg oftere i små bokstaver. Vanligvis er livet ikke bare sort/hvitt. Erfaringene har gjort at jeg etter hvert har blitt ført til større respekt for mine medvandrere og det de står for.
Selvsagt er jeg ikke ung lenger, men jeg faller likevel ned på det dikteren Dagny Tande Lid skrev i et av sine dikt. At hun opplevde i eldre år at et hjørne av hennes hjerte var ennå tyve år. Den holdningen har hjulpet meg i samtaler over generasjonsgrensene. For det første synes jeg at jeg har blirtt flinkere til å lytte til andres argumenter uten å påstå at andre snakker og skriver TØV. Og for det andre den lille delen i mitt hjerte hjelper meg til å forstå ungdommen. Jeg gleder meg når barnebarna stikker innom. Det blir ofte samtaler om det som rører seg utenpå og innenpå hos oss. Derfor gir jeg også Sissel Gran litt rett, men synes hun strekker ungdommen vel langt. Jeg klarer meg fortsatt med «ungdomshjørnet».

Gå til innlegget

Utvid verdighetsgarantien

Publisert 5 måneder siden - 109 visninger

Det er på sin plass at en så viktig del av tilbudene på sykehjemmet om åndelig "opplegg" kommer inn i valgkampen


Jeg lkonstaterer med interesse at Kristlig Folkeparti går inn for dette.
Da min kjære ble syk, og kom på sykehjem konstaterte jeg at det var noe som manglet, selv om Asker hadde egen sykehjemsprest.
Personalet manglet den nødvendige kunnskap om den enkeltes behov på dette punktet. Jeg anordet nattverd på Molles sykerom der presten var liturg. Sammen med presten ytret vi spørsmål til personlaet om å ønske de som ville det av andre pasienter kunne delta. Men vi ble møtt med usikkerhet og derfor "avslag".
Derfor håper jeg at initiativet nå fra KrF blir fulgt opp. På høy tid. La det også være sagt at det sykehjemsstabene må kunne møte mangfoldet med kunnskap om ulike kulturerer og religioner, selv om ikke alle er opptatt av tro. Derfor er det viktig at utannelsen av sykepleiere og andre helsearbeidere får nødvendig innføring i "mangfoldet".

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

TRO
av
Hege Anita Aarvold Flottorp
rundt 5 timer siden / 87 visninger
0 kommentarer
Hev stemmen
av
Tove S. J Magnussen
rundt 7 timer siden / 99 visninger
1 kommentarer
KIRKENS UNGE
av
Øystein Magelssen
rundt 8 timer siden / 83 visninger
1 kommentarer
Hvorfor Kvekerne?
av
Hans Morten Haugen
rundt 9 timer siden / 89 visninger
0 kommentarer
Konfliktsky fredsbyggere
av
Ingrid Vik
rundt 12 timer siden / 300 visninger
0 kommentarer
Blågrønn trospolitikk
av
Vårt Land
rundt 12 timer siden / 114 visninger
0 kommentarer
Drikkeukulturen
av
Erling Rimehaug
rundt 21 timer siden / 390 visninger
3 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Torgeir Tønnesen kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
31 minutter siden / 425 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Presidentens kulisser
39 minutter siden / 1136 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Aulen, Augustin og forsoningslæren
42 minutter siden / 350 visninger
Øyvind Holmstad kommenterte på
Hva skjedde med den hvite by ved Mjøsa?
rundt 1 time siden / 708 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Aulen, Augustin og forsoningslæren
rundt 1 time siden / 350 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Guds Lam
rundt 1 time siden / 361 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Presidentens kulisser
rundt 1 time siden / 1136 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 1 time siden / 425 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 1 time siden / 425 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
MØRKRET, DØDEN OG DET VONDE - GUD, LJOSET OG LIVET
rundt 2 timer siden / 2195 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Viktige Venstre-gjennomslag i ruspolitikken
rundt 3 timer siden / 235 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
MØRKRET, DØDEN OG DET VONDE - GUD, LJOSET OG LIVET
rundt 3 timer siden / 2195 visninger
Les flere