Oddbjørn Johannessen

Alder: 64
  RSS

Om Oddbjørn

Cand.philol., amanuensis i nordisk litteratur, Universitetet i Agder.

"Kristelig" CV: Døpt i statskirken, Gikk på søndagsskole i Guds menighet på Vegårshei, Gikk på Yngres i Indremisjonen. Engasjert i skolelagsbevegelsen. Utmeldt av statskirken som 19-åring i 1974. Døpt i pinsebevegelsen samme år. Aktiv soldat i Frelsesarméen ("fanesersjant" og søndagsskolelærer) 1972-1978. Samtidig aktiv i Norges Kristne Arbeideres Forbund. Vil i dag ikke gi livssynet mitt noen merkelapp, men er innbitt motstander av alle former for livssynsmessig tvang og skråsikkerhet.

Følgere

Oase - eller religiøs villmark?

Publisert over 1 år siden

I en reportasje i Vårt Land 17. juli kan vi få det inntrykk at Oase nå har tonet ned den ekstrem-karismatiske profilen som periodevis har preget bevegelsen (senest for to år siden ved invitasjonen av «mirakelpredikanten» Surpresa Sithole).

Ifølge en av bevegelsens ledere, Eivind Arnevåg, er tiden nå kommet for en mer «stillfaren, retreatorientert karismatikk» som «passer oss nordmenn bedre» (Karismatikk for staute nordmenn).  En av hovedtalerne i år er derfor den lavmælte Roy Godwin, som leder helbredelses- og retreatsenteret Ffald-y-Brenin i Wales.  Nå er det likevel slik at denne Godwin, selv om han ikke er noen «skrikhals» à la Sithole, hevder at det skjer mirakler i fleng på senteret hans – og han «reklamerer» dessuten med å ha hatt et personlig møte med en lys levende engel i forbindelse med en bilulykke for noen år siden.

Det er imidlertid mer kontroversielt stoff på årets Oase-stevne enn Roy Godwin. Tilknytningen til amerikansk ekstrem-karismatikk med bakgrunn i den famøse Toronto-vekkelsen er fremdeles levende. En reportasje på avisen Dagens nettsider i dag (21. juli) bekrefter det. Der kan vi bl.a. lese om kvinnen som har "kjøpt vinger(!) på eBay" for å tilbe Gud på årets stevne, samt om barn som "danser med flagg og sommerfuglvinger". Hvor kommer så denne inspirasjonen fra? Jo, fra den ekstreme, amerikanske menigheten Bethel, Redding - der det finnes et såkalt "Dance and flag ministry".

Lenke til reportasjen i Dagen: Dans, vinger og en dåp i kjærlighet

Lederen av Bethel, Bill Johnson, er en svært kontroversiell forkynner, bl.a. av et budskap om at det i vår tid "oppreises en Elias-generasjon" av spesielt "salvede" mennesker som skal utføre større mirakler enn Jesus angivelig gjorde. Også IMI-kirken i Stavanger henter sin viktigste inspirasjon fra Bill Johnsons Bethel (jf. ACTA helbredelsesskole m.m.)

På Oase-stevnet, som pågår nå, er også Leif Hetland invitert som taler. Han er opprinnelig fra Haugesund, men er i dag leder av "Global Mission Awareness" i Atlanta, Georgia. Han har vært "mirakelpredikant" siden han midt på 90-tallet mottok en "profeti" fra Randy Clark (en av de sentrale personene i Toronto-vekkelsen) om at han skulle være "en bulldoser" for Herren.  I hans forkynnelse står både mirakuløse helbredelser, profetier og visjoner sterkt – og han har da også vært en velkommen gjest i Sid Roth’s TV-program «It’s supernatural!»

Jeg tror vi må kunne slå fast et det kun er tilsynelatende at Oase har moderert seg.  Det er gode grunner for å spørre om Oase i realiteten er en oase – eller om religiøs villmark er en mer sakssvarende betegnelse.

Gå til innlegget

Demagogi og "åndelig" manipulasjon!

Publisert over 1 år siden

"Dødeoppvekkere" og andre religiøse sjarlataner som kaller seg kristne, inviteres stadig til norske sommerstevner. Om få dager entrer for eksempel Daniel Kolenda scenen i Sarons dal.

Kjære, gode kristne!  Et åpent brev til dere.

Jeg vet at mange av dere, kanskje de fleste, ikke har sans for skrikhalser som skryter på seg dødeoppvekkelser, demonutdrivelser og spektakulære helbredelser av allehånde sykdommer på gigantiske friluftsmøter og vekkelsesmøter i store haller (som regel et eller annet sted i Afrika).  Kan dere ikke si det høyt og tydelig:  Nei, dette er ikke den form for kristendom jeg vil vedkjenne meg!

For et par år siden ble ekstremistpredikantene Guillermo Maldonado og Surpresa Sithole invitert hit, henholdsvis av Visjon Norge/Jan Hanvold og den lutherske Oase-bevegelsen.  I år er Daniel Kolenda invitert til Sarons dal.  Om få dager entrer han scenen der. 

Hvem er Daniel Kolenda?  Jo, han er den utpekte etterfølgeren til Reinhard Bonnke som leder for Christ For All Nations - en organisasjon som hevder å ha omvendt 78 millioner mennesker til kristen tro.  Kolenda skal alene (ifølge hans egen nettside) ha omvendt 21 millioner (det er jo i seg selv noe som bør påkalle et hvert tenkende menneskes skepsis når man hevder å kunne telle slikt på den måten).  I tillegg skal angivelig syke mennesker av alle slag - blinde, døve, lamme, spedalske m.m. - ha blitt helbredet på hans massemøter.

Selvsagt har han også drevet ut demoner i hopetall.  Jeg siterer fra noe han skrev på sin nettside for tre år siden (min oversettelse):

I kveld etter at vi forkynte evangeliet, ba vi også om de mange nye troende måtte motta dåpen i Den Hellige Ånd. Det som var ekstraordinært, var antall personer som begynte å manifestere demoner. Gjennom resten av natten, gjennom de helbredende vitnesbyrdene og bønnene, kunne uhyggelige gråt og hyl bli hørt fra vårt frigjørelses-telt (vi kaller det "The Snake Pit" – «Slangegropen»), der demoner ble kastet ut og folk ble satt fri. Det ser ut til at når Den Hellige Ånd faller, blir demonene svært ukomfortable!

Nettsiden hans finnes her: www.danielkolenda.com

Denne korte "reklamesnutten" med Daniel Kolenda og hans mentor Reinhard Bonnke gir et vist inntrykk av hvordan de agerer foran et stort, afrikansk publikum.  Igjen - kjære, gode kristne:  Vil dere identifisere dere med dette?

https://www.youtube.com/watch?v=MVd97AP_m6A

Levi Fragell har i innlegg på innlegg gjennom mange år "skreket seg hes" (hans egen formulering) om denne problematikken (se relativt ferske innlegg her og her).  Han er da ofte blitt mistenkeliggjort som "den kristendomsfiendtlige sjefshumanisten" med en tvilsom agenda. Jeg tror imidlertid han har svært mange troende kristne med seg i sin bekymring, men det er kanskje slik at det sitter litt langt inne hos en del å kritisere medkristne offentlig?  

Min appell:  Ta bladet fra munnen!  Ja, jeg hadde nær sagt:  For Guds skyld!

Vennlig hilsen
Oddbjørn Johannessen
(tidligere karismatisk kristen)

 

 

Gå til innlegget

Jan-Aage Torps private historiefortelling

Publisert over 1 år siden

Predikant Jan-Aage Torp tar stadig ufine midler i bruk i sine forsøk på å ramme meningsmotstandere. Det skjer både via hans offentlige Facebook-side og på hjemmesiden til den organisasjonen han er styreleder for, Kristen Koalisjon Norge.

Ved å hausse opp en opplevelse han hadde som 17-åring, der livssynshumanisten Levi Fragells far, pinsepredikant og forfatter Øivind Fragell, angivelig skal ha grått over sønnens «frafall», gjør Torp et meget usympatisk forsøk på å redigere Fragell-familiens historie slik den passer ham selv.

Den nykarismatiske ekstremismen Jan-Aage Torp representerer, både gjennom egen forkynnelse og som støttespiller for bl.a. teletorghelbrederen Svein-Magne Pedersen og Visjon Norge/Jan Hanvold, er utviklet i forlengelsen av nettopp de «svermeriets farer» Øivind Fragell advarte mot i sin pamflett med samme tittel fra 1956.  Den gangen gjaldt det amerikanske helbredelsespredikanter som William Branham og William Freeman – og deres begynnende innflytelse på norske pinsepredikanter.

Det er både opprørende og uforståelig at Torp, som jo også er en mann med akademiske studier bak seg, bruker sin fortolkning av en privat opplevelse fra egen ungdomstid som «historisk kilde» for sin høyst subjektive versjon av den nære kirkehistorien.  Jeg har nok mine tanker om hva motivet kan være, men leserne kan jo trekke sine egne konklusjoner.

Øivind Fragells teologiske profil lar seg langt på vei lese i hans mange sangtekster, der fokus ligger milelangt fra mirakuløse «trosbevis».  Der hører vi oftere om den ensomme pilgrim som kjenner seg utstøtt og venneløs i det glade og frimodige fellesskap, eller om den stille vandrer som ser som sitt viktigste kall å tjene andre.

Jeg anbefaler Jan-Aage Torp (som ifølge Store Norske Leksikon også skal ha studert litteratur på universitetsnivå) å analysere Øivind Fragells dikt «Til en tenkende venn».  Det skriver han om det «å være miskjent av det store ‘pinsegross’» - og han harselerer med «tidens svermerånd» som ikke setter tanken høyt nok.  I en morsom parallell til hva evolusjonen angivelig har gjort med menneskets fordums hale, skriver han slik i en av strofene:

 

En gang hadde mennesket visstnok hale,

men av dette lem er kun et ben igjen.

Kanskje fjerne slekter kommer til å tale

om et lem som engang satt på skulderen.

Ingen kjenner vel til fulle halens skjebne,

det er gåter, endog for de vise menn.

Men kan hende vi i tide bør oss væpne,

slik at ikke også hodet svinner hen.

 

(Øivind Fragell: Det hender så mangt. Utvalgte dikt 1977.)

Gå til innlegget

Arbeiderpartiet og asylpolitikken

Publisert over 1 år siden

Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talsmann (og leder av partiets migrasjonsutvalg) – Masud Garakhani - vil ha slutt på at flyktninger søker asyl på norskegrensa.

Det sier han i et intervju med Klassekampen i dag.  Saken er også gjengitt på førstesiden i Dagbladet.  Det er ikke første gangen Garakhani varsler innstramminger i asylpolitikken som til forveksling likner forslag fra Fremskrittspartiet. 

Snakker han på vegne av Arbeiderpartiets ledelse, eller tenker han bare høyt?  Er dette et utspill som er klarert med partileder Jonas Gahr Støre, som tidligere har uttalt at AP bør være rausere i innvandringspolitikken?  Snakker partiet dermed med to tunger?  I så fall er det også noe som får meg til å tenke på FrPs politiske «strategi».

Jeg har lojalt stemt på Arbeiderpartiet i bortimot førti år – og har også en periode skjøttet min politiske «verneplikt» som lokalpolitiker for partiet.  Dersom Garakhani har ryggdekning i ledelsen for sine oppsiktsvekkende asyluttalelser, kan det være siste gang jeg la min AP-stemme i urnen forrige høst.

Tankekors: Hvordan forholder Garakhani (og partiledelsen?) seg til artikkel 14 i FNs menneskerettighetserklæring?  Det første punktet der lyder, som kjent, slik:  «Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse».

Garakhani vil heller hjelpe dem «der de er» (har vi hørt det før…?).  Han vil heller bruke pengene på «flyktningeleirene og i nærområdene», sier han.  Hva vil det si?   Oppsamlingsleirer i Libya?  I Tyrkia? 

Asylsøkere er kostbare.  Javisst.  Men skal vi altså slutte å gi forfulgte mennesker beskyttelse fordi det er for dyrt?  Er det kremmerånden som skal få styre asylpolitikken?

Et annet hensyn Garakhani viser til i Klassekampen-intervjuet er den norske «arbeiderklassen»: 

Det er arbeiderklassen som rammes av lavlønnskonkurranse når innvandrere havner utenfor arbeidslivet. Det er arbeiderklassen som bor i områdene hvor det blir kriminalitet og dårlige levekår fordi nyankomne ikke blir integrert.

Dette siste må være toppen av sær solidaritetsforståelse. 

Jonas – hvor er du?  Støtter du en slik retorikk?

http://www.klassekampen.no/article/20180625/ARTICLE/180629979

https://www.dagbladet.no/nyheter/ap-talsperson-vil-ikke-ha-asylsokere-til-norge/69933218

 

Gå til innlegget

Spekulative og kyniske pengepredikanter

Publisert over 1 år siden

VG har i lengre tid drevet gravejournalistikk rundt virksomheten til «helbredelsespredikantene» Svein-Magne Pedersen og Tom Roger Edvardsen. Dette har resultert i en aldeles rystende reportasje i avisens helgebilag denne uken.

Siden november 2017 har journalist Marie Kingsrød og fotograf Annemor Larsen jobbet intensivt for å kartlegge virksomheten til Pedersen og Edvardsen.  For å få dokumentert predikantenes arbeidsmetoder har de blant annet alliert seg med to uhelbredelig syke kvinner, som har ringt predikantene på deres såkalte «forbønnstelefoner». Samtalene er blitt tatt opp – og deler av dem kan leses i helgebilaget, samt sees og høres via VGs nettavis.

Det som avdekkes, er så kynisk og provoserende at jeg nesten mangler ord – men jeg oppfordrer folk (og særlig dere som bekler ledende stillinger i norsk kristenliv) til å søke nødvendig informasjon ved å lese den grundige reportasjen.

Kort oppsummert er det snakk om en kombinasjon av penger (mange penger!), en betydelig dose kynisme og en forvrengt kristendomsforståelse.

Noen eksempler: 

-          Svein-Magne Pedersen hevder å ha helbredet nær sagt alle former for kreft, AIDS og en rekke andre uhelbredelige plager

-          Han hevder videre at legenes behandling (cellegift, strålebehandling) i seg selv kan være kreftfremkallende.

-          Han driver en forbønnstelefon, der taxameteret løper med 14 kroner minuttet – også om innringerne må vente i køen (noe de så godt som alltid må).

-          Han arrangerer «mirakeldager» på senteret sitt i Vennesla med inngangspenger og kølappsystem.

-          Tom Roger Edvardsen hevder at han har medvirket til å gjenoppvekke er dødt barn – og, i likhet med Pedersen, påstår han at kreft- og AIDS-pasienter er blitt helbredet i fleng (bl.a. via hans forbønnstelefon).

-          Edvardsen driver sitt eget «mirakelhotell», der syke mennesker loves helbredelse i løpet av en langhelg – til en pris på 4800 kroner.

VG har ettergått noen av de påståtte helbredelsene, bl.a. en sak der en kvinne angivelig skulle ha blitt helbredet for 20 kreftsvulster i løpet av en uke.  Det kunne ikke dokumenteres at kvinnen faktisk hadde vært kreftsyk i det hele tatt.

Svein-Magne Pedersen er tidligere blitt anmeldt for brudd på den såkalte «kvakksalverloven», men saken ble henlagt på grunn av bevisets stilling.  Nå vurderer jurister om det er mulig å endelig få stanset humbugen – men begge predikantene har skaffet seg dyktige advokater som mener de ikke har gjort noe straffbart.

Jeg har ikke juridisk kompetanse til å avgjøre om de to predikantene formelt har begått lovbrudd, men er ikke i tvil om det moralske skyldspørsmålet.  Dette er grov utnyttelse av mennesker i en sårbar situasjon, som blir gitt steiner for brød – til blodpris. 

Jeg reagerer sterkt av flere grunner.  For det første går det over stokk og stein med etikken her.  For det andre føler jeg, som tidligere aktiv kristen, et særlig «kall» til å advare høyt og tydelig.  Dessuten reagerer jeg som sørlending.  Pedersen driver sin virksomhet fra Vennesla, ei bygd jeg er glad i (jeg tilbragte ti år av mitt liv der), og Edvardsen var på et tidligere tidspunkt aktiv i en «trosmenighet» i min hjemby Arendal.  Jeg misliker at folk andre steder i landet skal få befestet sine fordommer om Sørlandet som det ekstreme «bibelbeltet».

Det er prisverdig at et stort mediehus som VG nå griper grundig fatt i denne motbydelige virksomheten!

 https://www.vg.no/spesial/2018/mirakelpredikantene/kap1/

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere