Oddbjørn Johannessen

Alder: 63
  RSS

Om Oddbjørn

Cand.philol., amanuensis i nordisk litteratur, Universitetet i Agder.

"Kristelig" CV: Døpt i statskirken, Gikk på søndagsskole i Guds menighet på Vegårshei, Gikk på Yngres i Indremisjonen. Engasjert i skolelagsbevegelsen. Utmeldt av statskirken som 19-åring i 1974. Døpt i pinsebevegelsen samme år. Aktiv soldat i Frelsesarméen ("fanesersjant" og søndagsskolelærer) 1972-1978. Samtidig aktiv i Norges Kristne Arbeideres Forbund. Vil i dag ikke gi livssynet mitt noen merkelapp, men er innbitt motstander av alle former for livssynsmessig tvang og skråsikkerhet.

Følgere

Å sensurere fortidens kunst

Publisert rundt 1 år siden

I Vårt Land kan man i dag (24. juli) lese om studenter ved universitetet i Manchester som for noen dager siden malte over det kjente diktet «If» av Rudyard Kipling.

Kiplings dikt fra 1895 var publisert på et veggmaleri i studentforeningens lokaler, og etter først å ha malt over teksten med hvitmaling, ble «If» erstattet av et 100 år yngre dikt av den afro-amerikanske menneskerettsaktivisten Maya Angelou.  Aksjonen må forstås som en politisk protest fra studentenes side mot en forfatter som allerede i sin levetid ble kritisert for å forsvare britisk kolonialisme – og for å være rasist.  Det siste først og fremst begrunnet i hans dikt «The White Man’s Burden».

Studentenes adferd kan i og for seg være forståelig, i og med at deler av Kiplings forfatterskap er preget av et samfunns- og menneskesyn få europeere (forhåpentligvis) vil identifisere seg med i dag.  En slik aksjon er likevel ikke uproblematisk.  Ja, kanskje vi bør si det så sterkt at den er basert på kulturhistorisk vankunne.  Kipling ble født i 1865 og døde i 1936 og var et barn av sin tid, men han var også en dyktig – og mangfoldig - forfatter som har en sentral plass både i britisk litteraturhistorie og i verdens litteraturhistorie for øvrig.  Han fikk Nobels litteraturpris i 1907, og «alle» kjenner selvsagt Jungelboken.

En av Rudyard Kiplings jevnaldrende kolleger – som også mottok Nobels litteraturpris (1920) – er vår egen Knut Hamsun (1859-1952).  Hans største ulykke var kanskje at han levde til etter 2. verdenskrig.  Dermed ble hans problematiske samfunns- og menneskesyn eksponert på en atskillig mer skremmende måte enn Kiplings.  Betyr det at det bør være fritt fram for norske studenter å sensurere/overmale noen av Hamsuns skjønnlitterære tekster i protest mot hans nazi-ideologi?

Nei, la oss heller kritisere og diskutere tekstene.  Gjerne avvise dem – men også ha et våkent blikk for at god skjønnlitteratur (og kunst for øvrig) gjerne er kompleks og flerstemmig.  Det enøyde er som oftest forbeholdt propagandaen.  Det å ville "rense" fortidens kunst for ubehageligheter er å gå den forenklende propagandaens ærend - retrospektivt.

- Flåsete å forflate Kipling til en rasist

Gå til innlegget

Oase - eller religiøs villmark?

Publisert rundt 1 år siden

I en reportasje i Vårt Land 17. juli kan vi få det inntrykk at Oase nå har tonet ned den ekstrem-karismatiske profilen som periodevis har preget bevegelsen (senest for to år siden ved invitasjonen av «mirakelpredikanten» Surpresa Sithole).

Ifølge en av bevegelsens ledere, Eivind Arnevåg, er tiden nå kommet for en mer «stillfaren, retreatorientert karismatikk» som «passer oss nordmenn bedre» (Karismatikk for staute nordmenn).  En av hovedtalerne i år er derfor den lavmælte Roy Godwin, som leder helbredelses- og retreatsenteret Ffald-y-Brenin i Wales.  Nå er det likevel slik at denne Godwin, selv om han ikke er noen «skrikhals» à la Sithole, hevder at det skjer mirakler i fleng på senteret hans – og han «reklamerer» dessuten med å ha hatt et personlig møte med en lys levende engel i forbindelse med en bilulykke for noen år siden.

Det er imidlertid mer kontroversielt stoff på årets Oase-stevne enn Roy Godwin. Tilknytningen til amerikansk ekstrem-karismatikk med bakgrunn i den famøse Toronto-vekkelsen er fremdeles levende. En reportasje på avisen Dagens nettsider i dag (21. juli) bekrefter det. Der kan vi bl.a. lese om kvinnen som har "kjøpt vinger(!) på eBay" for å tilbe Gud på årets stevne, samt om barn som "danser med flagg og sommerfuglvinger". Hvor kommer så denne inspirasjonen fra? Jo, fra den ekstreme, amerikanske menigheten Bethel, Redding - der det finnes et såkalt "Dance and flag ministry".

Lenke til reportasjen i Dagen: Dans, vinger og en dåp i kjærlighet

Lederen av Bethel, Bill Johnson, er en svært kontroversiell forkynner, bl.a. av et budskap om at det i vår tid "oppreises en Elias-generasjon" av spesielt "salvede" mennesker som skal utføre større mirakler enn Jesus angivelig gjorde. Også IMI-kirken i Stavanger henter sin viktigste inspirasjon fra Bill Johnsons Bethel (jf. ACTA helbredelsesskole m.m.)

På Oase-stevnet, som pågår nå, er også Leif Hetland invitert som taler. Han er opprinnelig fra Haugesund, men er i dag leder av "Global Mission Awareness" i Atlanta, Georgia. Han har vært "mirakelpredikant" siden han midt på 90-tallet mottok en "profeti" fra Randy Clark (en av de sentrale personene i Toronto-vekkelsen) om at han skulle være "en bulldoser" for Herren.  I hans forkynnelse står både mirakuløse helbredelser, profetier og visjoner sterkt – og han har da også vært en velkommen gjest i Sid Roth’s TV-program «It’s supernatural!»

Jeg tror vi må kunne slå fast et det kun er tilsynelatende at Oase har moderert seg.  Det er gode grunner for å spørre om Oase i realiteten er en oase – eller om religiøs villmark er en mer sakssvarende betegnelse.

Gå til innlegget

Demagogi og "åndelig" manipulasjon!

Publisert rundt 1 år siden

"Dødeoppvekkere" og andre religiøse sjarlataner som kaller seg kristne, inviteres stadig til norske sommerstevner. Om få dager entrer for eksempel Daniel Kolenda scenen i Sarons dal.

Kjære, gode kristne!  Et åpent brev til dere.

Jeg vet at mange av dere, kanskje de fleste, ikke har sans for skrikhalser som skryter på seg dødeoppvekkelser, demonutdrivelser og spektakulære helbredelser av allehånde sykdommer på gigantiske friluftsmøter og vekkelsesmøter i store haller (som regel et eller annet sted i Afrika).  Kan dere ikke si det høyt og tydelig:  Nei, dette er ikke den form for kristendom jeg vil vedkjenne meg!

For et par år siden ble ekstremistpredikantene Guillermo Maldonado og Surpresa Sithole invitert hit, henholdsvis av Visjon Norge/Jan Hanvold og den lutherske Oase-bevegelsen.  I år er Daniel Kolenda invitert til Sarons dal.  Om få dager entrer han scenen der. 

Hvem er Daniel Kolenda?  Jo, han er den utpekte etterfølgeren til Reinhard Bonnke som leder for Christ For All Nations - en organisasjon som hevder å ha omvendt 78 millioner mennesker til kristen tro.  Kolenda skal alene (ifølge hans egen nettside) ha omvendt 21 millioner (det er jo i seg selv noe som bør påkalle et hvert tenkende menneskes skepsis når man hevder å kunne telle slikt på den måten).  I tillegg skal angivelig syke mennesker av alle slag - blinde, døve, lamme, spedalske m.m. - ha blitt helbredet på hans massemøter.

Selvsagt har han også drevet ut demoner i hopetall.  Jeg siterer fra noe han skrev på sin nettside for tre år siden (min oversettelse):

I kveld etter at vi forkynte evangeliet, ba vi også om de mange nye troende måtte motta dåpen i Den Hellige Ånd. Det som var ekstraordinært, var antall personer som begynte å manifestere demoner. Gjennom resten av natten, gjennom de helbredende vitnesbyrdene og bønnene, kunne uhyggelige gråt og hyl bli hørt fra vårt frigjørelses-telt (vi kaller det "The Snake Pit" – «Slangegropen»), der demoner ble kastet ut og folk ble satt fri. Det ser ut til at når Den Hellige Ånd faller, blir demonene svært ukomfortable!

Nettsiden hans finnes her: www.danielkolenda.com

Denne korte "reklamesnutten" med Daniel Kolenda og hans mentor Reinhard Bonnke gir et vist inntrykk av hvordan de agerer foran et stort, afrikansk publikum.  Igjen - kjære, gode kristne:  Vil dere identifisere dere med dette?

https://www.youtube.com/watch?v=MVd97AP_m6A

Levi Fragell har i innlegg på innlegg gjennom mange år "skreket seg hes" (hans egen formulering) om denne problematikken (se relativt ferske innlegg her og her).  Han er da ofte blitt mistenkeliggjort som "den kristendomsfiendtlige sjefshumanisten" med en tvilsom agenda. Jeg tror imidlertid han har svært mange troende kristne med seg i sin bekymring, men det er kanskje slik at det sitter litt langt inne hos en del å kritisere medkristne offentlig?  

Min appell:  Ta bladet fra munnen!  Ja, jeg hadde nær sagt:  For Guds skyld!

Vennlig hilsen
Oddbjørn Johannessen
(tidligere karismatisk kristen)

 

 

Gå til innlegget

Jan-Aage Torps private historiefortelling

Publisert rundt 1 år siden

Predikant Jan-Aage Torp tar stadig ufine midler i bruk i sine forsøk på å ramme meningsmotstandere. Det skjer både via hans offentlige Facebook-side og på hjemmesiden til den organisasjonen han er styreleder for, Kristen Koalisjon Norge.

Ved å hausse opp en opplevelse han hadde som 17-åring, der livssynshumanisten Levi Fragells far, pinsepredikant og forfatter Øivind Fragell, angivelig skal ha grått over sønnens «frafall», gjør Torp et meget usympatisk forsøk på å redigere Fragell-familiens historie slik den passer ham selv.

Den nykarismatiske ekstremismen Jan-Aage Torp representerer, både gjennom egen forkynnelse og som støttespiller for bl.a. teletorghelbrederen Svein-Magne Pedersen og Visjon Norge/Jan Hanvold, er utviklet i forlengelsen av nettopp de «svermeriets farer» Øivind Fragell advarte mot i sin pamflett med samme tittel fra 1956.  Den gangen gjaldt det amerikanske helbredelsespredikanter som William Branham og William Freeman – og deres begynnende innflytelse på norske pinsepredikanter.

Det er både opprørende og uforståelig at Torp, som jo også er en mann med akademiske studier bak seg, bruker sin fortolkning av en privat opplevelse fra egen ungdomstid som «historisk kilde» for sin høyst subjektive versjon av den nære kirkehistorien.  Jeg har nok mine tanker om hva motivet kan være, men leserne kan jo trekke sine egne konklusjoner.

Øivind Fragells teologiske profil lar seg langt på vei lese i hans mange sangtekster, der fokus ligger milelangt fra mirakuløse «trosbevis».  Der hører vi oftere om den ensomme pilgrim som kjenner seg utstøtt og venneløs i det glade og frimodige fellesskap, eller om den stille vandrer som ser som sitt viktigste kall å tjene andre.

Jeg anbefaler Jan-Aage Torp (som ifølge Store Norske Leksikon også skal ha studert litteratur på universitetsnivå) å analysere Øivind Fragells dikt «Til en tenkende venn».  Det skriver han om det «å være miskjent av det store ‘pinsegross’» - og han harselerer med «tidens svermerånd» som ikke setter tanken høyt nok.  I en morsom parallell til hva evolusjonen angivelig har gjort med menneskets fordums hale, skriver han slik i en av strofene:

 

En gang hadde mennesket visstnok hale,

men av dette lem er kun et ben igjen.

Kanskje fjerne slekter kommer til å tale

om et lem som engang satt på skulderen.

Ingen kjenner vel til fulle halens skjebne,

det er gåter, endog for de vise menn.

Men kan hende vi i tide bør oss væpne,

slik at ikke også hodet svinner hen.

 

(Øivind Fragell: Det hender så mangt. Utvalgte dikt 1977.)

Gå til innlegget

Arbeiderpartiet og asylpolitikken

Publisert rundt 1 år siden

Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talsmann (og leder av partiets migrasjonsutvalg) – Masud Garakhani - vil ha slutt på at flyktninger søker asyl på norskegrensa.

Det sier han i et intervju med Klassekampen i dag.  Saken er også gjengitt på førstesiden i Dagbladet.  Det er ikke første gangen Garakhani varsler innstramminger i asylpolitikken som til forveksling likner forslag fra Fremskrittspartiet. 

Snakker han på vegne av Arbeiderpartiets ledelse, eller tenker han bare høyt?  Er dette et utspill som er klarert med partileder Jonas Gahr Støre, som tidligere har uttalt at AP bør være rausere i innvandringspolitikken?  Snakker partiet dermed med to tunger?  I så fall er det også noe som får meg til å tenke på FrPs politiske «strategi».

Jeg har lojalt stemt på Arbeiderpartiet i bortimot førti år – og har også en periode skjøttet min politiske «verneplikt» som lokalpolitiker for partiet.  Dersom Garakhani har ryggdekning i ledelsen for sine oppsiktsvekkende asyluttalelser, kan det være siste gang jeg la min AP-stemme i urnen forrige høst.

Tankekors: Hvordan forholder Garakhani (og partiledelsen?) seg til artikkel 14 i FNs menneskerettighetserklæring?  Det første punktet der lyder, som kjent, slik:  «Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse».

Garakhani vil heller hjelpe dem «der de er» (har vi hørt det før…?).  Han vil heller bruke pengene på «flyktningeleirene og i nærområdene», sier han.  Hva vil det si?   Oppsamlingsleirer i Libya?  I Tyrkia? 

Asylsøkere er kostbare.  Javisst.  Men skal vi altså slutte å gi forfulgte mennesker beskyttelse fordi det er for dyrt?  Er det kremmerånden som skal få styre asylpolitikken?

Et annet hensyn Garakhani viser til i Klassekampen-intervjuet er den norske «arbeiderklassen»: 

Det er arbeiderklassen som rammes av lavlønnskonkurranse når innvandrere havner utenfor arbeidslivet. Det er arbeiderklassen som bor i områdene hvor det blir kriminalitet og dårlige levekår fordi nyankomne ikke blir integrert.

Dette siste må være toppen av sær solidaritetsforståelse. 

Jonas – hvor er du?  Støtter du en slik retorikk?

http://www.klassekampen.no/article/20180625/ARTICLE/180629979

https://www.dagbladet.no/nyheter/ap-talsperson-vil-ikke-ha-asylsokere-til-norge/69933218

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
21 dager siden / 3348 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
27 dager siden / 2443 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
15 dager siden / 2441 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
29 dager siden / 2363 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
15 dager siden / 1822 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
12 dager siden / 1657 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
28 dager siden / 1501 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
9 dager siden / 1399 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere