Oddbjørn Johannessen

Alder: 64
  RSS

Om Oddbjørn

Cand.philol., amanuensis i nordisk litteratur, Universitetet i Agder.

"Kristelig" CV: Døpt i statskirken, Gikk på søndagsskole i Guds menighet på Vegårshei, Gikk på Yngres i Indremisjonen. Engasjert i skolelagsbevegelsen. Utmeldt av statskirken som 19-åring i 1974. Døpt i pinsebevegelsen samme år. Aktiv soldat i Frelsesarméen ("fanesersjant" og søndagsskolelærer) 1972-1978. Samtidig aktiv i Norges Kristne Arbeideres Forbund. Vil i dag ikke gi livssynet mitt noen merkelapp, men er innbitt motstander av alle former for livssynsmessig tvang og skråsikkerhet.

Følgere

«Nye» Verdidebatt.no

Publisert 12 måneder siden

Da Vårt Land for kort tid siden besluttet å avslutte kommentarmuligheten i Verdidebatt.no, var jeg blant dem som så positivt på det. Jeg tror imidlertid det må tas noen grep for å få det til å fungere etter hensikten.

Den viktigste gevinsten ved at kommentarfeltet er borte, er at flommen av avsporinger og rekken av monomane usakligheter dermed også er borte.  Slik sett er det blitt et rensligere og ryddigere forum, der hvert innlegg er bedre gjennomarbeidet og mer gjennomtenkt. 

Jeg registrerer imidlertid at det så langt er få innlegg som skaper et engasjement som motiverer til motinnlegg (eller støtteinnlegg, for den del).  Og siden det på forumets «forside» er tre kolonner der innleggene er synlige (i tillegg til redaksjonens presentasjon av utvalgte temaer), blir det trangt om plassen for nye innlegg.  De forsvinner gjerne ut av syne i løpet av det første døgnet.

Kolonnen til venstre er forbeholdt de mest leste innleggene, den i midten til redaksjonens lesetips, mens kolonnen til høyre er plassen for de nyeste innleggene.  Etter min mening bør «mest leste»-kolonnen kuttes ut.  Alle innleggene der har fra rundt 19.000 visninger og opp til i overkant av 77.000 visninger. Det er da også snakk om innlegg som har avfødt svært mange kommentarer, og det er derfor urealistisk å forvente at innlegg i «nye» Verdidebatt.no vil få nok visninger til å havne der.  Noen av disse "mest leste"-innleggene er da også et par år gamle. De står der nå bare og tar opp plass.

Når det gjelder de to øvrige kolonnene, synes det å være en lite hensiktsmessig fordeling mellom innlegg som har stått på trykk i papiravisen (f.eks. lederartikler og artikler av faste spaltister) og leserinnlegg som er skrevet direkte for Verdidebatt.no på nett.  Den midterste kolonnen («Lesetips») består nesten utelukkende av innlegg i førstnevnte kategori. Disse figurerer også i kolonnen «Siste innlegg», og da sier det seg selv at det blir liten plass for lesernes egne innlegg, som også raskt forsvinner inn i glemselen dersom de ikke «rykker opp» til lesetips-status.

Jeg håper det er mulig å få til en diskusjon om det jeg mener er nødvendige forbedringer for at engasjementet skal ta seg opp – og ønsker for øvrig redaksjonen lykke til med det nye forumet.

Gå til innlegget

15. desember postet jeg innlegget "Ekstremreligiøs kamp mot norsk barnevern" på Verdidebatt.no. La meg presisere at dette ikke var et innlegg i selve Garmo-saken, som jeg ikke kjenner detaljene i.

 Lenke til tidligere innlegg:  Ekstremreligiøs kamp mot norsk barnevern

Enkelte kommentatorer i sosiale medier oppfatter tilsynelatende artikkelen min som et forsvarsinnlegg for barnevernet (og «staten»!), hvilket altså ikke er tilfelle.

Hovedfokus i innlegget mitt er dette:

Jeg finner det imidlertid svært oppsiktsvekkende at det er to ekstreme, religiøse organisasjoner, KKN og Ordo Iuris, som her har bedrevet en intens lobbyvirksomhet overfor polske styresmakter – og vunnet fram.

Og dette:

Så kan man jo stusse over hva de ektremkarismatiske predikantene Jan-Aage Torp og Jan Hanvold mener med begrepet «barnevern». De representerer jo begge et religiøst miljø som applauderer at barn slås i gulvet av «Den Hellige Ånd» - og at det også kan være naturlig å drive «demoner» ut av mindreårige.

Og la meg føye til: Jeg stusser også over at en profilert fagperson som psykologspesialist Einar C. Salvesen, som jeg antar har involvert seg i en del barnevernssaker av faglige og idealistiske grunner, lar seg bruke i pastor Torps «familievern»-kampanje. Ser han dermed bort fra de religiøse overgrep mot barn som stadig foregår i ekstremkarismatiske miljøer?

Gå til innlegget

Ekstremreligiøs kamp mot norsk barnevern

Publisert 12 måneder siden

Det er en oppsiktsvekkende kobling mellom Kristen Koalisjon Norge (KKN), ledet av pastor Jan-Aage Torp, og konservative polske katolikker i organisasjonen Ordo Iuris i kampen mot norsk barnevern. Samarbeidet har nylig resultert i at den norske kvinnen Silje Garmo, som i mai 2017 flyktet fra barnevernet med sin lille datter, nå har fått det polske utenriksdepartementets beskyttelse.

Aftenposten har 14. desember et helsides oppslag om saken, der lederen for Ordo Iuris, Jerzy Kwasniewski, forteller at polsk UD har stadfestet dette i to brev.  Silje Garmo søkte i fjor om politisk asyl i Polen. Det har hun ikke formelt fått, men Kwasniewski sier at hun vil få midlertidig beskyttelse «så lenge det er nødvendig» mot «rettsforfølgning fra det norske barnevernet».

Jan-Aage Torp omtaler likevel på KKNs Facebook-side den omtalte beskyttelsen som «politisk asyl», og hevder at det ikke er utenriksministeren («en byråkrat fra kommunisttiden»), men selveste statsministeren («en dypt kristen katolikk») som personlig har hatt det avgjørende ordet.

Selve barnevernssaken skal jeg ikke mene noe om. Der er min innsikt sterkt begrenset, og barnevernet henviser til taushetsplikten. Jeg finner det imidlertid svært oppsiktsvekkende at det er to ekstreme, religiøse organisasjoner, KKN og Ordo Iuris, som her har bedrevet en intens lobbyvirksomhet overfor polske styresmakter – og vunnet fram.  Jeg går ut fra at norske myndigheter har et syn på det, men så langt er det tyst derfra.  I sosiale medier jubler både Torp, Kwasniewski og representanter for flere anti-barnevernsgrupper.

Hva slags ideologisk fundament finner vi så i KKN og Ordo Iuris? På KKNs hjemmesider kan vi lese at et av målene for organisasjonen er «å gjeninnføre familien og det biologiske prinsipp som overordnet i omsorgen for Norges barn». Og i mer uformelle kommentarer i sosiale medier heter det stadig at den norske staten «stjeler» barn fra foreldrene.  Retorikken er hard og uforsonlig. Barnevernet er definert som en ondskapsfull fiende av familien og et demokratisk samfunn.

Andre kampsaker er innbitt motstand mot abort, samkjønnede ekteskap (og homofiles rettigheter for øvrig). KKNs ledelse består for tiden (så vidt jeg kan skjønne) av den ekstremkarismatiske pastoren Jan-Aage Torp og den på sitt vis like ekstreme redaktør Finn Jarle Sæle i den kristne ukeavisen Norge Idag.

Ordo Iuris er, som allerede nevnt, en katolsk organisasjon – og like ekstrem på de samme feltene som KKN.  European Humanist Federation beskriver organisasjonens kampsaker slik:  «Ordo Iuris opposes abortion in all cases, same-sex marriage and civil partnerships and sexual education”.  Til tross for konfesjonelle forskjeller, deler altså KKN og Ordo Iuris noen felles mål - og en såkalt «familievernpris» som KKN har innstiftet, gikk i år nettopp til Ordo Iuris. 

Samrøret stanser imidlertid ikke der. Jan-Aage Torp kunngjorde nylig på KKNs Facebook-side at Ordo Iuris i lengre tid har arbeidet med en «granskningsrapport om det norske fosterhjemssystemet og barnevernet».  Den skal etter planen offentliggjøres på en strategikonferanse KKN skal avholde i Oslo 4.-5. januar 2019. Torp avrunder dette Facebook-innlegget slik:  «Midt i en hektisk tid for våre venner i TV Visjon Norge arbeider vi med at kanalen skal dekke denne historiske begivenheten». Jan Hanvold er tagget i innlegget.

Så kan man jo stusse over hva de ektremkarismatiske predikantene Jan-Aage Torp og Jan Hanvold mener med begrepet «barnevern». De representerer jo begge et religiøst miljø som applauderer at barn slås i gulvet av «Den Hellige Ånd» - og at det også kan være naturlig å drive ut «demoner» ut av mindreårige.

Jeg håper vi snart får høre noen synspunkter på dette norsk-polske samrøret både fra ansvarlig hold i det norske barnevernet og fra norske politikere. Jerzy Krasniewski i Ordo Iuris opplyser nemlig til Aftenposten at han og organisasjonen hans nå «har kontakt med flere norske familier som har konflikter med barnevernet».

Gå til innlegget

I ukene fram mot KrFs ekstraordinære landsmøte 2. november ble mulige endringer i abortloven brukt som «lokkemat» av partiets høyreside – anført av Kjell Ingolf Ropstad.

Flere kommentatorer er enige om at de forventningene som ble skapt etter at Erna Solberg åpnet for forhandlinger om endring i abortloven, ble utslagsgivende for «blå» seier på landsmøtet. Mange av dem som holdt innlegg på partiets fylkesårsmøter, uttrykte seg i emosjonelle og til dels panegyriske vendinger om en «historisk mulighet».

I duellen mellom Erna Solberg og Jonas Gahr Støre i «Debatten» på NRK 1. november ble det imidlertid klart at det KrF i beste fall kan vente å få gjennomslag for, er en kosmetisk språklig endring uten praktisk betydning.  Sannsynligvis er ikke en slik endring heller mulig, gitt den sterke motstanden i Venstre, FrP og i Høyres kvinnebevegelse mot å røre abortloven.

Som siste taler på det ekstraordinære landsmøtet klargjorde KrFs tidligere nestleder, stortingsrepresentant og statsråd, Solveig Sollie, for hvorfor en endring er urealistisk: «Det er ikke så enkelt som det påstås her. Husk at Bondevik II-regjeringen måtte legge vekk saken fordi vi ikke klarte å få til noe alternativ til 2c».  Dette bekreftes av Kjell Magne Bondevik i Fædrelandsvennen i dag (nettutgaven):

– Paragraf 2c dreier seg om arvemessige indikasjoner. Den gjelder ikke bare downs, men omfatter også om noen har et barn i magen og som er et helt misdannet foster. Da er alle enige om at det må være anledning til abort.

– Hvis man fjerner 2c, må det derfor inn noe nytt som dekker opp dette. Det viste seg å være både etisk og juridisk veldig komplisert, sier Bondevik, som legger til at det heller ikke var flertall på Stortinget for å gjøre endringer.

– Derfor ble det lagt bort, sier Bondevik. Han mener en rekke talere på landsmøtet var urealistiske i sin omtale av 2c.

– Det ble fremstilt som altfor enkelt, ved bare å fjerne 2c, så skal også sorteringssamfunnet være fjernet. Så enkelt er det ikke.

Dette har tydeligvis også Kjell Ingolf Ropstad etter hvert innsett – eller kanskje han har vært klar over det hele tiden?  I hvert fall heller han nå kaldt vann i blodet på dem som ser for seg den «historiske muligheten». I gårsdagens ekstrautgave av «Debatten» (NRK1) ville han plutselig ikke snakke så mye om endringer i abortloven, i hvert fall ikke som noe ufravikelig krav i regjeringsforhandlingene. Da var det plutselig «helheten» som skulle være avgjørende.

Det er nærliggende å tenke at det her først og fremst har dreid seg om et kynisk spill for å vinne usikre – og litt naive - KrF-medlemmer over på «blå» side.  Det hele kan ende i en veritabel «blåmandag» både for Ropstad og for dem som trodde på hans optimistiske appeller.

Gå til innlegget

Bør KrF + AP være sant?

Publisert rundt 1 år siden

Med utgangspunkt i min grunnposisjon som sosialdemokrat følger jeg med stigende spenning Knut Arild Hareides «misjonsreise» for å overbevise tvilerne om at det nå er rett for KrF å gå mot venstre.

Jeg har sans for Hareide. Han er en sympatisk politiker med glimt i øyet, og det står respekt av en politiker som tar sjansen på å legge hele sin politiske framtid i potten ved å være ærlig på det han egentlig mener. Både i talen til landsstyret og i den nyss utkomne boka er han mer opptatt av samfunnsretningen enn av detaljer. Slik sett er det et også et ideologisk utspill han har kommet med, mer enn politisk taktikkeri. Det er i hvert fall nærliggende å oppfatte det slik. Jeg merker meg ellers at han stadig refererer til Jon Lilletun, og det er selvsagt ikke tilfeldig. Lilletun var «innerst inne» sosialdemokrat.

Det er mange skjær i sjøen. Noen av dem er svært synlige, noe de steile frontene i KrF med all tydelighet viser.  Det er imidlertid ikke bare i KrF Hareides utspill er kontroversielt. Også i deler av AP er det skepsis.  At Knut Arild Hareide og Jonas Gahr Støre har god kjemi, har vi visst en stund – og da biskop Halvor Nordhaug nylig samtalte med Støre på Litteraturhuset i Bergen, var det antakelig svært mye av det Støre ga uttrykk for, som Hareide kunne ha signert. I forhold til et mulig regjeringssamarbeid med KrF, vil likevel Støre kunne møte nesten like sterk motstand i sitt parti som Hareide gjør i KrF. Motstanden vil være størst i den delen av AP som er mest skeptisk til økt religiøs innflytelse i politikken.

Selv er jeg «i tvende sinn» i forhold et regjeringssamarbeid mellom KrF og AP. På den ene side ser jeg et tydelig verdifellesskap mellom sosialdemokratisk og kristendemokratisk tenkning når det gjelder områder som rettferdig fordeling, fattigdomsbekjempelse og bistandspolitikk.  Det er et nært slektskap mellom begrepene solidaritet og nestekjærlighet.

KrF har, slik jeg ser det, en viktig rolle å spille i norsk politikk som «lys og salt» (for å tale litt bibelsk) når det gjelder den grunnleggende kampen for menneskeverdet. Ingen andre partier har en så tydelig politikk i forhold til alle de utfordringene utviklingen innen moderne bioteknologi i stadig større grad stiller oss overfor. Ingen andre partier viser samme grad av etisk bevissthet rundt spørsmål som dreier seg om hva et menneske er, og hvor grensene for manipulasjon med det menneskelige bør gå.  Her vil jeg, som sosialdemokrat, ønske en KrF-innflytelse på Arbeiderpartiets politikk velkommen.

På den annen side: KrF er det partiet som tydeligst fronter en religiøs innflytelse på politikken, og da rygger jeg litt tilbake, fordi jeg mener at i et demokrati må staten være sekulær. Her er jeg på linje med SV og Venstre, som mener at de siste endringene i Grunnloven ikke gikk langt nok. Mest problematisk er § 16, som inneholder en underlig selvmotsigelse: «Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje». Det fastslåtte likebehandlingsprinsippet slås her i hjel av passusen om særbehandling Den norske kirke.  Dessuten inneholder § 4 en håpløs anakronisme som ikke hører hjemme i et moderne demokrati: «Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion». Mange vil også finne den reviderte versjonen av § 2 kontroversiell, der vi kan lese følgende: «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene».  Selv synes jeg den er akseptabel. I utgangspunktet slår den fast noe jeg anser som et historisk faktum («vår kristne og humanistiske arv»). Dernest presiseres det hva dette skal bety i praksis – ved at tre stikkord framheves: Demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. 

Man møter ofte, især fra KrF-hold (men også fra store deler av høyresiden), argumenter om at å fjerne de nevnte paragrafene i Grunnloven, er å «avkristne» landet – eller at man blir stemplet som kristendomsfiendtlig om man foreslår noe slikt.  Til det er å bemerke at store deler av det organiserte frikirke-Norge faktisk også er kritisk til disse diskrimineringsparagrafene. Her er det faktisk et interessefellesskap mellom frikirke-Norge og HEF.  Det handler m.a.o. ikke om kristendomsfiendtlighet, men om prinsipiell tenkning.

Bør så KrF + AP være sant?  Som allerede nevnt: Jeg er i tvil – men kanskje bør tvilen komme forsøket til gode? Politikk er, som vi vet, det muliges kunst.  Kompromisset er politikkens natur.  Spørsmålet er hvilke kameler det til enhver tid er akseptabelt å svelge.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
24 dager siden / 5646 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
22 dager siden / 3748 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
23 dager siden / 1356 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1257 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
9 dager siden / 1228 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
9 dager siden / 1171 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
8 dager siden / 1149 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
19 dager siden / 1136 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere