Oddbjørn Johannessen

Alder: 64
  RSS

Om Oddbjørn

Cand.philol., amanuensis i nordisk litteratur, Universitetet i Agder.

"Kristelig" CV: Døpt i statskirken, Gikk på søndagsskole i Guds menighet på Vegårshei, Gikk på Yngres i Indremisjonen. Engasjert i skolelagsbevegelsen. Utmeldt av statskirken som 19-åring i 1974. Døpt i pinsebevegelsen samme år. Aktiv soldat i Frelsesarméen ("fanesersjant" og søndagsskolelærer) 1972-1978. Samtidig aktiv i Norges Kristne Arbeideres Forbund. Vil i dag ikke gi livssynet mitt noen merkelapp, men er innbitt motstander av alle former for livssynsmessig tvang og skråsikkerhet.

Følgere

Youtube-predikanten Levi Jensen har lenge vært et fenomen på internett, og ved sine såkalte «meet-ups» forskjellige steder i Norge. Nå er han inkludert i «Visjon Norge-familien».

Levi Jensen har angivelig rundt 100 000 følgere på Youtube og i sosiale medier.  På Youtube har han sin egen evangeliseringskanal ("Levi’s Ministry"), mens han på Facebook bl.a. drifter gruppa «Jeg elsker Jesus», som har over 55 000 medlemmer.  I tillegg har noen musikere mixet et par rap-/hip hop-låter rundt noen av predikantens utsagn, utrop og tungetale – som har havnet høyt oppe på Spotify-listene («Satan is a liar» og «Jesus er stammen»).

Inntil nylig har Levi Jensen vært relativt ukjent både for troende og ikke-troende voksne, og han har operert helt frikoplet fra organisert menighetsliv.  Det er barn og unge som har kjent til ham, og som har strømmet til hans ulike «stunts» på nettet, og til de stedene han har vært fysisk til stede med sine såkalte «meet-ups».

Hvor mange av følgerne hans som «kjøper» budskapet, er usikkert. Mange ser nok på ham som en slags sær og veldig original standup-artist. Andre er først og fremst ute etter å mobbe og latterliggjøre ham. Selv hevder han å ha omvendt tusenvis av barn og unge til Jesus.

I løpet av de siste månedene er han altså tatt inn i varmen av Jan Hanvold, og både i Visjon Norges «profetiske uke» med Rick Vera i mai og i kanalens nylig avholdte «kick off»-konferanse med Dionny Baez, var han spesielt invitert både for å bli intervjuet og for å holde appeller. Begge de tilreisende superpredikantene (Vera og Baez) «profeterte» at han skulle bli redskap for en gigantisk ungdomsvekkelse i Norge – og nå har Hanvold sponset ham med en bobil, slik at målet skal bli raskere realisert.

Nylig var Levi Jensen på bobil-turné i Nord-Norge, og han reiste ikke alene – noe som indikerer at han er på vei til å bli stueren i flere miljøer. Med på turen var Daniel Haddal og Elin Therese Slotten. Haddal, som i tillegg til å drive sin egen kristne virksomhet («Kingdom Lifestyle»), er en sentral medarbeider i Visjon Norges barneprogrammer. Slotten er ungdomspastor i en pinsemenighet (Betania, Fauske).

Vel, det er mye det går an å raljere over ved fenomenet Levi Jensen, og jeg har (antakelig i likhet med de fleste andre voksne mennesker) til nå ikke tatt ham særlig alvorlig. Det er imidlertid en del av virksomheten hans som er mer betenkelig enn resten. Ja, mer enn betenkelig!  Ifølge hans egne utsagn har han nemlig definert grunnskoler og videregående skoler som sin primære misjonsmark.  Han har selvsagt erfart at han ikke er velkommen verken i skolehus eller skolegård, men det problemet har han løst ved å stille seg like utenfor skoleområdene når elevene skal hjem.  Flere steder skal da elever ha flokket seg rundt ham, fordi han er kjendis på nettet – og dermed har han fått innpass til å forkynne budskapet, som er av den ekstreme sorten.  La meg sitere et typisk Facebook-innlegg – spesielt rettet mot de unge:

Vil du brenne i helvete med satan for evig tid? Eller vil du finne veien til frelsen, til Jesus! Lik og del om du elsker Jesus. Så kanskje jeg kommer til deg for å frelse.

Jeg vet ikke om det å overfalle barn og unge med denne typen aggressiv forkynnelse når de skal hjem fra skolen, rammes av straffeloven.  Det jeg imidlertid vet, er at om mine barn hadde blitt utsatt for denslags når de var i aktuell alder, ville jeg ikke akseptert det. 

Jeg vil appellere til alle foreldre om at dere bør være på vakt.  Levi Jensen og kompanjongene hans kan dukke opp når som helst og hvor som helst.  Og til dere kristenledere som – aktivt eller passivt – fremdeles støtter Visjon Norge, sier jeg nok en gang: Det er tid for å ta et offentlig oppgjør!

Satan is a liar (Youtube)

Gå til innlegget

Ordningen med kirkevalg koblet til kommune- og fylkestingsvalg er ulogisk og anakronistisk.

I nåværende Lov om Den norske kirke (Kirkeloven) kan vi lese følgende om hvordan valg til menighetsråd og bispedømmeråd skal foregå:  «Kirkelige valg holdes samtidig med, og i lokaler i umiddelbar nærhet av, offentlige valg».  Dette vil altså være gjeldende også ved det kommende kommune- og fylkestingsvalget, som skal avholdes 8. og 9. september.

Ordningen er både ulogisk og anakronistisk, i og med at vi ikke lenger har noen statskirke. En naturlig konsekvens av at statskirken - i hvert fall formelt - har vært avviklet siden 2012, burde selvsagt være at Den norske kirke avholdt sine valg internt i sine egne lokaler, slik andre tros- og livssynssamfunn gjør. 

Regjeringen tenker tydeligvis annerledes, for i høringsnotatet til ny trossamfunnslov, er det ovenfor siterte avsnittet foreslått videreført med nøyaktig samme ordlyd.

Human-Etisk Forbund har i en uttalelse forlangt at kirkevalget i framtida skilles fra kommune- og fylkestingsvalget.  Jeg vil tro at HEF har bred støtte for dette synet i de fleste trossamfunn utenfor Den norske kirke – og antakelig også blant mange av Den norske kirkes egne medlemmer. Det ser imidlertid ut til at kirkens ledelse tviholder på sin særstatus - med regjeringens (og opposisjonens?) støtte.

Gå til innlegget

Barn og demoner

Publisert rundt 1 år siden

TV Visjon Norge, ved ansvarlig redaktør Jan Hanvold, er blitt politianmeldt for å ha tillatt den amerikanske «profeten» Rich Vera å oppfordre til demonutdrivelser på barn i en preken i Senterkirken i Hokksund 16. mai. Det er Anders Torp som har levert anmeldelsen.

Denne saken har fått en god del medieoppmerksomhet, bl.a. ved store oppslag i avisene Dagen og Dagsavisen, samt i Fri tanke. En NTB-artikkel er dessuten delt av en rekke medier. Også Islands største avis, Morgunblaðið, har omtalt saken. 

Den delen av Rich Veras preken som omhandlet barn og demoner, varte i rundt 25 minutter. Han argumenterte der, ved hjelp av et knippe bibelsitater – og med eksempler på kriminelle handlinger begått av barn i USA – for at barn kunne være besatt av demoner som det var nødvendig å kaste ut.

Jan Hanvold har flere ganger uttalt at barn ikke kan være besatt av demoner – og at det følgelig heller ikke er aktuelt å drive demoner ut av barn. Han har likevel ikke vært villig til å ta avstand fra Veras forkynnelse overfor de mediene som har kontaktet ham, angivelig fordi anmeldelsen kommer fra en «useriøs avhopper».

Rich Vera har i prekener han har lagt ut på Facebook etter det siste Norges-besøket, sagt at han valgte helt bevisst å snakke om demonutdrivelser på barn i møtet den 16. mai. Og da han var gjest hos Sid Roth i det kjente TV-programmet «It’s Supernatural» et par dager etter at han hadde vendt hjem, understreket han at dette var planlagt. Der harselerte han også over det oppstusset talen hans hadde vakt i Norge, bl.a. ved å ta fram mobiltelefonen og vise fram en artikkel jeg hadde skrevet om saken i Dagen.

Den nevnte artikkelen min skapte litt debatt, og i kommentarfeltet engasjerte Rudi Wara seg med et sterkt forsvar for Rich Veras synspunkter på barn og demoner. Dette er interessant, fordi Wara er inspektør og lærer ved Visjon Norges bibelskole.

Hva mener egentlig Visjon Norge om barn og demoner når Hanvold og Wara formulerer seg så motstridende – og når Hanvold nekter å uttale seg direkte om Veras forkynnelse?  Han har imidlertid sørget for å slette opptaket av det aktuelle møtet, så han har kanskje innsett hvilken oppsikt det kunne vekke.  Nå viser det seg at det er vanskelig å fjerne alle spor. Andre har tatt vare på opptaket.

Hva mener kristenledere ellers om barn og demoner?

Gå til innlegget

Oppstandelsen. Kort replikk til Sandnes.

Publisert rundt 1 år siden

Mitt innlegg «Å tro på oppstandelsen» i Vårt Land 29. april har «trigget» MF-professor Karl Olav Sandnes til å skrive et motinnlegg, som sto på trykk 2. mai.

Begge innleggene er også publisert i Verdidebatt.no, se her og her

Jeg har lest Sandnes’ velskrevne innlegg med interesse, men stusser i første omgang litt ved hans arrestasjon av min bruk av begrepet dogme om Jesu oppstandelse. Han vil heller foretrekke å kalle det en diskurs. Han om det. Muligens skyldes en slik språklig kontrovers at han er teolog, mens jeg er filolog.

Sandnes’ hovedankepunkt mot mitt innlegg ligger imidlertid et annet sted, nærmere bestemt mot min påstand om at oppstandelsen ikke kan ha vært en historisk hendelse. Hans argumentasjon for det motsatte har jeg litt vanskelig for å gripe. På den ene side anfører han vitnemålene i NT fra dem som hevdet å ha møtt den oppstandne, som bevis for at Jesus faktisk ble vekket opp fra døden. På den annen side kaller han det å betrakte oppstandelsen som en «objektiv, historisk hendelse på linje med andre begivenheter», en «misforståelse».  Dette får jeg rett og slett ikke til å henge i hop.

Gå til innlegget

Oppstandelsen?

Publisert rundt 1 år siden

Jesu oppstandelse regnes for å være et helt avgjørende dogme i kristendommen, men hvor sannsynlig er det at det her dreier seg om en historisk hendelse?

I Vårt Land 17. april kan vi, under overskriften 1 av 3 tror på oppstandelsen, lese at ifølge en fersk meningsmåling fra Norstat er det 35 % av Norges befolkning som fremdeles tror at Jesus sto opp fra de døde påskemorgen. 

Nå må riktignok dette tallet nyanseres noe, siden ikke alle disse tror at han sto opp fysisk. Det er det bare 14 % som tror, og flertallet av dem er over 50 år. Det er vel da gode grunner for å anta at troen på Jesu fysiske oppstandelse ikke vil ha så mange tilhengere om noen tiår?

Denne utviklingen er i og for seg ikke særlig oppsiktsvekkende, siden vår beste kunnskap sier oss at en fysisk oppstandelse fra de døde er en umulighet. Det sannsynlige er knyttet til hva som er historisk troverdig - og i forbindelse med påstanden om en fysisk oppstandelse fra de døde også om hva som er biologisk troverdig.

En mer fordomsfri – eller "fritenkersk" - måte å nærme seg problematikken på, kan være å skille mellom historiske, religiøse og metaforiske sannheter.  Jesu oppstandelse kan oppfattes som en religiøs sannhet, selv om den ikke er historisk sann – som et mysterium som bare troen kan gripe. Den kan også oppfattes metaforisk. Det kommer jeg tilbake til – etter en liten omvei.

Den danske filosof og etiker Mogens Pahuus har i boken Livet selv (forlaget Philosophia, Århus 1993) presentert en "livsfilosofisk" tilnærming, som han innledningsvis kaller "et forsøg på at formulere en konsekvent ikke-metafysisk tolkning af kristendommen. En immanent gudsforståelse".  I et av kapitlene omtaler han, delvis parafraserende, den tyske teologen Herbert Braun (en av Rudolf Bultmanns elever) bl.a. slik (s. 116-117):

"Braun vil ikke sige, at det er meningsløst, når det i traditionen siges om Jesus, at han var Guds søn, og at han er opstanden fra de døde, og at han som den Guds søn, som døden ikke kunne fastholde, besidder en tidløs magt. Men han vil sige, at sådanne udtryk. altså f.eks. opstandelse, er en 'gammelkristelig udtryksform og ydermere en omverdensbetinget udtryksform, hvori man formulerer den autoritet, som Jesus vandt over mennesker. Vi kan i dag ikke opfatte denne udtryksform som forpligtende for os selv. Men den autoritet, som disse udtryksformer tilskriver Jesus, kan meget vel være bindende for os i dag'."

Og i et senere avsnitt:

"Derfor bør vi tage os i vare for at spørge om et menneske kristelighed og dømme om denne ud fra, om han anser Jesus for Guds søn eller tror på Jesu opstandelse - for nu at nævne de mest yndede testspørgsmål. Og bliver vi selv spurgt ud på denne måde, skal vi ikke ængstelig vige tilbake, men svare klart: I den bogstavelige betydning, hvori disse titler bruges i Det nye Testamente, kan jeg ikke overtage dem. - Skulle jeg overtage dem, da måtte jeg sammen med dem overtage antikke tænke- og forestillingsformer. Og det kan jeg ikke".

Herbert Brauns forståelse av oppstandelsen ligger, dersom jeg tolker det rett (men nå er jo ikke jeg teolog) et sted mellom det religiøse og det metaforiske - og her skiller han og Mogens Pahuus lag.  I Pahuus' "livsfilosofiske" kristendomsforståelse forstås det mirakuløse i evangeliene konsekvent metaforisk.  Gud er en metafor for "Livet selv", og forestillingen om Jesu oppstandelse må følgelig også bli et metaforisk anliggende.

Om jeg så, i forlengelsen av Pahuus' tenkning, skal foreslå en måte å tolke Jesu oppstandelse metaforisk på, kan det for eksempel se slik ut:

Dersom Gud tolkes som en metafor for "Livet selv", kan den historiske personen Jesus forstås som en reformator med et nytt og revolusjonerende budskap om hvordan "vi mennesker er ubetinget og udelt krævet eller forpligtet i forhold til andre mennesker" (Pahuus, s. 115).  Og begrepet "nåde" kan forstås som den "grundtanke (…) at vi mennesker lever ud af en uudtømmelig rigdom i vort liv, som vi ikke har os selv at takke for, men som kommer til os, uden at vi har gjort os fortjent til den" (op.cit.). Jesu oppstandelse - livets seier over død og destruksjon – kan da tolkes som et meget sterkt, billedlig uttrykk for at noe må dø for at noe nytt skal vokse.
"Livet selv" er livets mening.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
8 dager siden / 2956 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1859 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
5 dager siden / 1565 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
11 dager siden / 1058 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
6 dager siden / 1045 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
16 dager siden / 635 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere