Oddbjørn Johannessen

Alder: 61
  RSS

Om Oddbjørn

Cand.philol., amanuensis i nordisk litteratur, Universitetet i Agder.

"Kristelig" CV: Døpt i statskirken, Gikk på søndagsskole i Guds menighet på Vegårshei, Gikk på Yngres i Indremisjonen. Engasjert i skolelagsbevegelsen. Utmeldt av statskirken som 19-åring i 1974. Døpt i pinsebevegelsen samme år. Aktiv soldat i Frelsesarméen ("fanesersjant" og søndagsskolelærer) 1972-1978. Samtidig aktiv i Norges Kristne Arbeideres Forbund. Vil i dag ikke gi livssynet mitt noen merkelapp, men er innbitt motstander av alle former for livssynsmessig tvang og skråsikkerhet.

Har jobbet som lærer i alle skoleslag fra barneskole til universitet, samt virket som litteraturkritiker og frilansjournalist. Har også vært taxi-sjåfør.

Har vært bidragsyter i og redaktør for flere bøker - samt publisert artikler i div. tidsskrifter, først og fremst om skjønnlitterære og (lokal)historiske emner. Var i perioden 1993-1996 knyttet til forskningsprosjektet "Regional religiøsitet: Religion, kulturmøter, regionale særtrekk" (KULT/Norges forskningsråd). Publiserte artikler i dette prosjektet: "Religionen i Agder-litteraturen - møter og kollisjoner" (i Tidsskrift for kirke, religion og samfunn 1/1993), "Øvelser i grensesetting i et stort øde landskap; Kjell Askildsen og Håvard Rem - to antifundamentalister fra Bedehusland" (i Tore Meistad (red.): Religiøsitet og litteratur i et regionalt perspektiv, KULTs skriftserie nr. 68, Norges forskningsråd 1996). I forlengelsen av dette prosjektet skrev jeg dessuten kapitlet "Fra Krag til Knausgård; noen forfatterblikk på 1900-tallets sørlandske kristenliv" i boka Bløde konsonanter - hard religion? (red. Agnes-Margrethe Bjorvand og Pål Repstad, Kommunion forlag 2002).

Redaktør av tre tematiske sangantologier (m/historikk for hver sang):
- Blott en dag. 40 folkekjære religiøse sanger og viser (Ex Libris 1988).
- Glade jul. 40 folkekjære julesanger (Ex Libris 1989).
- Seiren vet vi at vi får. Arbeiderbevegelsens sanger (Tiden 1991).

Noen nyere bokutgivelser (medredaktør og bidragsyter):

- Metaforenes tyranni (Høyskoleforlaget 2005).
- Kritikkens forgreninger. Om samfunnskritikk i litteratur og samfunnsvitenskap (Høyskoleforlaget 2008).
- Hamsun på Sørlandet (Bokbyen forlag 2009).
- Kunstens form og kulturens bruk" (Portal Akademisk 2011).
- Bidragsyter i boka Eidsvollsmennene - hvem var de? (Norsk Slektshistorisk Forening 2014).

Sysler ellers en del med slekts- og lokalhistorie.

Følgere

Oppstandelsen – noen "kjetterske" tanker

Publisert 12 dager siden - 3297 visninger

Jesu oppstandelse regnes for å være et helt avgjørende dogme i kristendommen, men hvor sannsynlig er det at det her dreier seg om en historisk hendelse?

Vår beste kunnskap sier oss at en fysisk oppstandelse fra de døde er en umulighet. Det sannsynlige er knyttet til hva som er historisk troverdig - og i forbindelse med påstanden om en fysisk oppstandelse fra de døde også om hva som er biologisk troverdig.

En mer fordomsfri – eller "fritenkersk" - måte å nærme seg problematikken på, kan være å skille mellom historiske, religiøse og metaforiske sannheter.  Jesu oppstandelse kan oppfattes som en religiøs sannhet, selv om den ikke er historisk sann – som et mysterium som bare troen kan gripe. Den kan også oppfattes metaforisk. Det kommer jeg tilbake til – etter en liten omvei.

Den danske filosof og etiker Mogens Pahuus har i boken Livet selv (forlaget Philosophia, Århus 1993) presentert en "livsfilosofisk" tolkning av kristendommen som han innledningsvis kaller "et forsøg på at formulere en konsekvent ikke-metafysisk tolkning af kristendommen. En immanent gudsforståelse".  I et av kapitlene omtaler han, delvis parafraserende, den tyske teologen Herbert Braun (en av Rudolf Bultmanns elever) bl.a. slik (s. 116-117):

"Braun vil ikke sige, at det er meningsløst, når det i traditionen siges om Jesus, at han var Guds søn, og at han er opstanden fra de døde, og at han som den Guds søn, som døden ikke kunne fastholde, besidder en tidløs magt. Men han vil sige, at sådanne udtryk. altså f.eks. opstandelse, er en 'gammelkristelig udtryksform og ydermere en omverdensbetinget udtryksform, hvori man formulerer den autoritet, som Jesus vandt over mennesker. Vi kan i dag ikke opfatte denne udtryksform som forpligtende for os selv. Men den autoritet, som disse udtryksformer tilskriver Jesus, kan meget vel være bindende for os i dag'."

Og i et senere avsnitt:

"Derfor bør vi tage os i vare for at spørge om et menneske kristelighed og dømme om denne ud fra, om han anser Jesus for Guds søn eller tror på Jesu opstandelse - for nu at nævne de mest yndede testspørgsmål. Og bliver vi selv spurgt ud på denne måde, skal vi ikke ængstelig vige tilbake, men svare klart: I den bogstavelige betydning, hvori disse titler bruges i Det nye Testamente, kan jeg ikke overtage dem. - Skulle jeg overtage dem, da måtte jeg sammen med dem overtage antikke tænke- og forestillingsformer. Og det kan jeg ikke".

Herbert Brauns forståelse av oppstandelsen ligger, dersom jeg tolker det rett (men nå er jo ikke jeg teolog) et sted mellom det religiøse og det metaforiske - og her skiller han og Mogens Pahuus lag.  I Pahuus' "livsfilosofiske" kristendomsforståelse forstås det mirakuløse i evangeliene konsekvent metaforisk.  Gud er en metafor for "Livet selv", og forestillingen om Jesu oppstandelse må følgelig også bli et metaforisk anliggende. 

Om jeg så, i forlengelsen av Pahuus' tenkning, skal foreslå en måte å tolke Jesu oppstandelse metaforisk på, kan det for eksempel se slik ut:

Dersom Gud tolkes som en metafor for "Livet selv", kan den historiske personen Jesus forstås som en reformator med et nytt og revolusjonerende budskap om hvordan "vi mennesker er ubetinget og udelt krævet eller forpligtet i forhold til andre mennesker" (Pahuus, s. 115).  Og begrepet "nåde" kan forstås som den "grundtanke (…) at vi mennesker lever ud af en uudtømmelig rigdom i vort liv, som vi ikke har os selv at takke for, men som kommer til os, uden at vi har gjort os fortjent til den" (op.cit.).  Jesu oppstandelse - livets seier over død og destruksjon – kan da tolkes som et meget sterkt, billedlig uttrykk for at noe må dø for at noe nytt skal vokse. "Livet selv" er livets mening.

Gå til innlegget

Hodeløst av Utdanningsdirektoratet!

Publisert 13 dager siden - 1598 visninger

I Vårt Land kan vi i dag lese at bibelskolen til IMI-kirken i Stavanger, Acta, nettopp har fått Utdanningsdirektoratets godkjenning til å starte to nye linjer til høsten.

"Acta Helbredelsesskole" og "Acta Profetiskole" heter IMI-kirkens to nye studietilbud, som altså nå er lovet statsstøtte.  Utdanningsdirektoratets avgjørelse er hodeløs og ubegripelig.  Vi kan i Vårt Lands oppslag om saken blant annet lese følgende:

På profetiskolen skal elvene lære seg å «lytte til Guds stemme inn i folks liv og situasjoner». Helbredelsesstudiet innebærer blant annet undervisning i helbredelse i Skriften og kirkehistorien, samt hvordan imøtekomme den syke. Sistnevnte inkluderer 120 timer med praksis med blant annet evangelisering og helbredelse i Stavangers gater. Elever får også øve seg på hverandre og i IMI-kirkens gudstjenester.

Her er det mye som kunne vært kommentert, men la meg gripe fatt i det mest kontroversielle:  Helbredelsespraksis på gatene i Stavanger.  Studentene skal altså, som en del av studiet, gå ut i Stavangers gater og teste ut sine ferdigheter i "guddommelig helbredelse" – med statens godkjenning!

Nå er det ikke første gangen denne menigheten, som i utgangspunktet er en luthersk indremisjonsmenighet, har skapt hoderystende undring. For noen år siden ble 14-åringer sendt ut på gatene i forbindelse med den såkalte Impuls-konferansen for å øve seg på helbredelse.

Ja, det er virkelig grunn til å sette mange store spørsmålstegn ved hvordan de ansvarlige i Utdanningsdirektoratet har hatt tenkt i denne saken.

Lenke til Vårt Lands oppslag:

http://www.vl.no/nyhet/far-statsstotte-for-utdanning-i-helbredelse-og-profeti-1.952049

Gå til innlegget

Ekteskap til besvær

Publisert 28 dager siden - 443 visninger

Jeg har med en viss undring registrert hvor mye energi som det siste året er blitt brukt i Den norske kirke på krangel om vielse og ekteskap.

Det har vært skrevet spalte opp og spalte ned om hvem som kan (eller ikke kan), bør (eller ikke bør) få gifte seg i kirken.  Som utmeldt av Den norske kirke for 43 år siden, er jeg vel ikke meningsberettiget, men jeg tillater meg likevel å undre meg over all energien som de ulike fraksjonene velger å investere i denne saken.  Ja, man kan faktisk få et inntrykk av at ingen saker er viktigere.

Det ville sannsynligvis ha senket støynivået om kirker og livssynssamfunn hadde blitt fratatt vigselsretten.  I en del andre land – bl.a. i Frankrike – er det kun borgerlig vigsel som er juridisk gjeldende.  Så er det opp til hvert enkelt brudepar om de i tillegg ønsker seg en bestemt livssynsmarkering av ekteskapsinngåelsen.  Det er ryddig – og dessuten det mest logiske, siden et ekteskap jo i bunn og grunn er et juridisk kontraktsforhold.  Det samme gjelder mange samboerskap.

Så vil det sikkert oppstå en del situasjoner der de nygifte ikke tilfredsstiller ulike trossamfunns trange nåløye for å få Guds velsignelse over forholdet – men alle ville i det minste bli likebehandlet i forhold til selve ekteskapsinngåelsen.

Gå til innlegget

Kjønnsdelte SV-møter

Publisert rundt 1 måned siden - 1749 visninger

Jeg har, med stigende undring, lest i diverse medier at SV har funnet det nødvendig med kjønnsdelte formøter på landsmøtet sitt.

I første omgang tenkte jeg at dette måtte være et eklatant eksempel på "fake news".  Det var det ikke, viste det seg.  I forkant av hovedmøtene har visst partiet i flere år hatt en halvtimes formøter for hvert kjønn. 

Ordningen skal angivelig være feministisk begrunnet, selv om partiet også framhever at menn kan profitere på dette. Kvinnene, særlig de unge og uerfarne, skal kunne "pep-talke" litt i forkant for å ruste seg til å møte mennenes hersketeknikker.  Hva skal mennene snakke om på sine formøter, tro?

Kjønnsdelingen fikk sterk støtte av kommentator Aksel Braanen Sterri i Dagbladet i går, som avslutter forsvaret slik:

Så kan en innvende at det å dele inn etter kjønn opprettholder et bilde av kvinnen som det svake kjønn. De som vil se det slik, kan selvfølgelig gjøre det. Men som feminister har vært klar over lenge, det å anerkjenne at kvinner og menn møter ulike standarder, er første steg på veien til reell kvinnefrigjøring. Så lenge kvinner og menn behandles ulikt, kan vi ikke late som om kjønn er uten betydning.

Den påstått feministiske begrunnelsen uttrykkes enda tydeligere av partileder Audun Lysbakken (sitert fra Bergens Tidende):

– Vi er et feministisk parti, og det innebærer å være bevisst på hvordan en del usynlige strukturer fungerer. Dette gjør vi for å ha et inkluderende landsmøte.

Denne saken er blitt heftig diskutert i sosiale medier de siste par dagene, og jeg har da registrert at et stort antall av dem som har ristet kraftigst på hodet av hele greia, har vært kvinner.  Det bør vel være et tankekors for det selverklærte feministpartiet?

Gå til innlegget

"Presten og ateisten" – to år på etterskudd

Publisert rundt 1 måned siden - 1117 visninger

Som gammel bokanmelder i avis er jeg et stykke på vei "oppdradd" til å oppfatte bøker som ferskvare. Som litteraturlærer, derimot, lever jeg i et univers der ingen bøker har datostempel.

Jeg fikk plutselig en uimotståelig trang til å skrive noen setninger om ei bok som kom ut for to år siden, men som jeg av ulike grunner ikke har fått lest før nå.  Boka er Presten og ateisten – en brevdialog mellom presten Stian Kilde Aarebrot og ateisten Didrik Søderlind.  Det som aktualiserte min leseforsømmelse, var et sterkt og personlig innlegg av Didrik Søderlind i Verdidebatt.no nylig med tittelen Nåden er andre mennesker (på et vis en liten fortsettelse av dialogen i boka).

Begge brevskriverne investerer mye av seg selv i samtalen, noe som gjør dialogen dem imellom til en helt annen form for utveksling enn dem vi møter i kommentarfeltdiskusjonene.  Det resulterer i en konstruktiv dybdesamtale som riktignok tydeliggjør forskjeller – men som i enda større grad demonstrerer at vi mennesker sannelig også er nokså like i vår felles eksistensielle streben.

Boka er herved sterkt anbefalt for alle som interesserer seg for livssynsdialog.  Selv leste jeg den i stigende grad som en spenningsbok i løpet av noen lørdagstimer.  Jeg fikk rett og slett ikke lagt den fra meg før den var ferdiglest.  Kanskje ble jeg hekta på en spesiell måte, siden jeg i ulike faser av livet har "vært" både presten og ateisten.  Jeg kunne dermed på sett og vis også oppleve boka som en diskusjon med meg selv.

Presten og ateisten er et utmerket eksempel på at det faktisk er mulig å føre en sivilisert, vennlig og personlig dialog over livssynsgrensene - og i tillegg innrømme at vi har noe å lære av hverandre. Noen nødvendige forutsetninger må imidlertid være til stede: En genuin interesse for den andre - og evnen til å lytte.  En slik samtale ville trolig ikke vært gjennomførbar på samme måte mellom fundamentalister.

Det dialogiske er for øvrig her også understreket ved at boka er utgitt av Vårt Land forlag og Humanist forlag i fellesskap. 

Slikt trenger vi mer av!

https://vimeo.com/114922622

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Unn Elisabeth Aarø kommenterte på
Livsfjern teologi
4 minutter siden / 1532 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Livsfjern teologi
6 minutter siden / 1532 visninger
Elisabeth Hoen kommenterte på
Drømmen om et attråverdig liv
10 minutter siden / 1386 visninger
Eskil Skjeldal kommenterte på
Livsfjern teologi
15 minutter siden / 1532 visninger
Siri Fuglem Berg kommenterte på
Retten til et annerledesbarn
15 minutter siden / 7033 visninger
Rune Holt kommenterte på
Fornyeren
16 minutter siden / 3829 visninger
Unn Elisabeth Aarø kommenterte på
Livsfjern teologi
17 minutter siden / 1532 visninger
Geir Solli kommenterte på
Livsfjern teologi
21 minutter siden / 1532 visninger
Eskil Skjeldal kommenterte på
Livsfjern teologi
22 minutter siden / 1532 visninger
Unn Elisabeth Aarø kommenterte på
Livsfjern teologi
36 minutter siden / 1532 visninger
Håvard Nyhus kommenterte på
Drømmen om et attråverdig liv
41 minutter siden / 1386 visninger
Geir Solli kommenterte på
Drømmen om et attråverdig liv
rundt 1 time siden / 1386 visninger
Les flere