Oddbjørn Johannessen

Alder: 61
  RSS

Om Oddbjørn

Cand.philol., amanuensis i nordisk litteratur, Universitetet i Agder.

"Kristelig" CV: Døpt i statskirken, Gikk på søndagsskole i Guds menighet på Vegårshei, Gikk på Yngres i Indremisjonen. Engasjert i skolelagsbevegelsen. Utmeldt av statskirken som 19-åring i 1974. Døpt i pinsebevegelsen samme år. Aktiv soldat i Frelsesarméen ("fanesersjant" og søndagsskolelærer) 1972-1978. Samtidig aktiv i Norges Kristne Arbeideres Forbund. Vil i dag ikke gi livssynet mitt noen merkelapp, men er innbitt motstander av alle former for livssynsmessig tvang og skråsikkerhet.

Har jobbet som lærer i alle skoleslag fra barneskole til universitet, samt virket som litteraturkritiker og frilansjournalist. Har også vært taxi-sjåfør.

Har vært bidragsyter i og redaktør for flere bøker - samt publisert artikler i div. tidsskrifter, først og fremst om skjønnlitterære og (lokal)historiske emner. Var i perioden 1993-1996 knyttet til forskningsprosjektet "Regional religiøsitet: Religion, kulturmøter, regionale særtrekk" (KULT/Norges forskningsråd). Publiserte artikler i dette prosjektet: "Religionen i Agder-litteraturen - møter og kollisjoner" (i Tidsskrift for kirke, religion og samfunn 1/1993), "Øvelser i grensesetting i et stort øde landskap; Kjell Askildsen og Håvard Rem - to antifundamentalister fra Bedehusland" (i Tore Meistad (red.): Religiøsitet og litteratur i et regionalt perspektiv, KULTs skriftserie nr. 68, Norges forskningsråd 1996). I forlengelsen av dette prosjektet skrev jeg dessuten kapitlet "Fra Krag til Knausgård; noen forfatterblikk på 1900-tallets sørlandske kristenliv" i boka Bløde konsonanter - hard religion? (red. Agnes-Margrethe Bjorvand og Pål Repstad, Kommunion forlag 2002).

Redaktør av tre tematiske sangantologier (m/historikk for hver sang):
- Blott en dag. 40 folkekjære religiøse sanger og viser (Ex Libris 1988).
- Glade jul. 40 folkekjære julesanger (Ex Libris 1989).
- Seiren vet vi at vi får. Arbeiderbevegelsens sanger (Tiden 1991).

Noen nyere bokutgivelser (medredaktør og bidragsyter):

- Metaforenes tyranni (Høyskoleforlaget 2005).
- Kritikkens forgreninger. Om samfunnskritikk i litteratur og samfunnsvitenskap (Høyskoleforlaget 2008).
- Hamsun på Sørlandet (Bokbyen forlag 2009).
- Kunstens form og kulturens bruk" (Portal Akademisk 2011).
- Bidragsyter i boka Eidsvollsmennene - hvem var de? (Norsk Slektshistorisk Forening 2014).

Sysler ellers en del med slekts- og lokalhistorie.

Følgere

Anabaptistene - reformasjonens stebarn

Publisert 18 dager siden - 554 visninger

I dag, 31. oktober, markeres 500-årsdagen for Martin Luthers 95 teser, og reformasjonen både hylles og kritiseres.

Selv om Luther-året 2017 i utgangspunktet forholder seg til det som skjedde på denne dato for 500 år siden, er fokus satt på hele reformasjonen - selvsagt først og fremst på den lutherske delen av den.

Reformasjonen var en bred og nokså mangslungen bevegelse, og det kan vel være på sin plass å også nevne reformasjonens "stebarn" - de som ble uglesett av alle de andre reformatoriske gruppene.  Jeg tenker på anabaptistene, som Luther m.fl. nedsettende kalte "gjendøperne".  Den behandling disse fikk - av "den kompakte majoritet" (dvs. både av de "store" reformatorene Luther, Zwingli og Calvin, av den katolske kirke og av diverse fyrster) - er en historisk og kirkehistorisk skamplett.

De ble forfulgt, torturert og henrettet i hopetall - både fordi de hadde "feil" teologi og fordi de var ulydige mot statsmakten (et flertall av dem var pasifister).  Behandlingen av anabaptistlederen Balthasar Hubmaier og kona kan stå som et skrekkens eksempel.  Han endte sitt liv på kjetterbålet i 1528, etter å ha blitt grusomt torturert. Deretter ble kona hans druknet i Donau med en stein om halsen.

Dette er også en del av reformasjonshistorien.

Gå til innlegget

Bak rattet uten DAB – med kristelig akkompagnement

Publisert rundt 2 måneder siden - 1250 visninger

Jeg har som regel bilradioen på når jeg pendler mellom mine arbeidssteder i Kristiansand og Grimstad. Av og til ellers også. Siden jeg ennå ikke har skaffet meg DAB, er jeg nå prisgitt rest-FM.

Trafikk og musikk er en kombinasjon jeg liker – særlig når selve kjøringen foregår i godt oppkjørte spor.  Jeg har derfor hatt for vane å veksle mellom ulike kanaler som har musikk på programmet.  Nå har den ene kanalen etter den andre blitt taus for oss DAB-løse.  Vi er dermed henvist til diverse lokalradiostasjoner som fremdeles holder stand på FM-nettet. 

Noen av disse er svært lokale – og da mener jeg ekstremt lokale. Ofte kan man få et inntrykk av at både programledere og lyttere er bosatt langs den samme bygdeveien i indre eller ytre Agder.  Og kombinert med programledernes forkjærlighet for danseband-musikk, blir det ganske smalt, for å si det enkelt.  Så finnes det en kanal der et par entusiaster snakker euforisk og internt om 5.-divisjonsfotball.  Temmelig smalt, det også.

For å få litt mer variasjon, tyr jeg da gjerne til floraen av kristelige radiokanaler, som det er forbausende mange av.  Når jeg nevner variasjon, tenker jeg ikke på budskapet (som er forutsigbart og repeterende) – men på musikken.  De fleste av disse kanalene veksler her sør om å ta plass under Gimlekollen (Gimra) radios paraply.  Hva kan jeg så si om denne musikken?  Vel, la meg konsentrere med om ytterpunktene – f.eks. kanalen med det evangeliealluderende navnet "Radio 3,16" eller den mer trauste "Radio Evangeliets Røst".  Førstnevnte kanal spiller mye såkalt "lovsang", mens "Evangeliets Røst" sverger til bedehustradisjonen.

"Lovsang" er en sjanger som er utviklet etter min tid som aktiv i kristne sammenhenger, selv om jeg nok kan huske noe som liknet i kjølvannet av Jesus-vekkelsen på 70-tallet.  Jeg må innrømme at jeg ikke får helt grep på den.  Musikerne og sangerne virker ofte profesjonelle, men i mine ører blir det gudsjammerlig(!) kjedelig.  Sangene likner til forveksling på hverandre. Fulle av repetisjoner er de også, både når det gjelder melodi og tekst.  Skjønt tekst?  Kan det å gjenta fraser som "Jesus, I love you" nærmest i det uendelige (i hvert fall i 5-6 minutter) egentlig kalles en tekst?

Nei, takke meg til "Evangeliets Røst"!  Mangt kan sies om gamle bedehussanger, men de har i hvert fall tekst.  Ofte forteller de også en historie.  Noen av dem er i tillegg skrevet av folk med et visst poetisk talent.  Og når det gjelder melodiene, er det dessuten mulig å skille dem fra hverandre.  Enkelheten er av et litt annet og ærligere slag når "Flekkerøyguttene" stemmer i, enn når all verdens "lovsangere" serverer sine glatte repetisjoner.  Slik opplever i hvert fall jeg det.  Dessuten kan jeg jo synge med, for mange av disse gamle sangene sitter fremdeles i hukommelsen – for eksempel denne:

Ut å fiske, ut å fiske for min mester –

ut å fiske i all slags vær.

Jeg kan ikke ligge still.

Garnet mitt jeg kaste vil!

Fange mange fisker til min Herre kjær.

 

Flekkerøyguttene

Gå til innlegget

Hva mener biskop Braut?

Publisert 3 måneder siden - 4117 visninger

Er det «innafor» å undervise unge mennesker i at øving gjør profetmester? Hva mener du om Acta bibelskoles teologiske profil og praksis, biskop Braut?

Acta bibelskole, som drives av IMI-kirken i Stavanger, har utvidet sitt undervisningstilbud med en «profetiskole» og en «helbredelsesskole» – med godkjenning fra Utdanningsdirektoratet. Jeg har sett gjennom presentasjonsvideoene for disse to tilbudene på Acta bibelskoles hjemmeside, og jeg må innrømme at jeg fikk bakoversveis.

Profeti-studentene skal øve seg i hvordan de skal «høre Guds stemme», og de skal lære både å «profetere over andre» og hvordan de skal «utruste andre til å gjøre det samme». Helbredelses-studentene skal blant annet ha praksisperioder der de skal lære å «helbrede» folk på gata.

Er det ingen voksne teologer på denne skolen som ser vanviddet? Og hvorfor er det ikke flere teologer og andre ansvarlige kirkeledere utenfor skolen som protesterer høyt og tydelig? Teologer og kirkeledere svikter sin oppgave om de ikke kommer med kraftige advarsler.

Her er det tydelig at inspirasjonen fra den ekstremkarismatiske Toronto-bevegelsen og liknende fenomener er sterkt tilstede. På skolens nettsider opplyses det da også at lederen for «profetiskolen» har en treårig utdannelse ved Bethel Church, Redding (ledet av den kontroversielle ekstremkarismatikeren Bill Johnson) på CV-en sin.

Flere av de utenlandske lærerne som skal stå for deler av undervisningen, er tilknyttet såkalte «ministries» med en Toronto-inspirert teologisk profil.  Det gjelder blant annet Randy Clark («Global Awakening»), David Wagner («Father's Heart School of Prophecy») og Mark Marx («Healing on the Streets»).

IMI-kirken er, ifølge menighetens egen nettside, «tilsluttet Normisjon og en del av Den norske Kirke.» Dermed bør jo biskopen i Stavanger ha noen synspunkter på virksomheten, som han er satt til å føre åndelig tilsyn med.

Er det virkelig nå «innafor» i lutherske sammenhenger å sende unge mennesker ut på gata for å trene seg opp i «guddommelig helbredelse»? Er det «innafor» å undervise unge mennesker i at øving gjør profetmester? Hva mener du om Acta bibelskoles teologiske profil og praksis, biskop Braut?

Gå til innlegget

Peer Gynt og "norske verdier"

Publisert 3 måneder siden - 1386 visninger

"Gå utenom, sa Bøygen" (Peer Gynt, 3. handling, scene 13).

 

"Peer Gynt er det norskeste av det norske" (eller noe i den retning) uttalte kulturminister Linda Hofstad Helleland til NRK på vei til årets spel i Gudbrandsdalen. Hun er ikke den eneste som oppfatter Peer Gynt slik. Dermed er hun heller ikke den eneste som ikke har forstått et fnugg av Ibsens raljering over det "typisk norske" i dramaet.

 Anbefalt lesning for kulturministeren (og folk flest, for så vidt) kan være dette sitatet fra Bjørnstjerne Bjørnsons anmeldelse i Norsk Folkeblad 23. november 1867:

"Per Gynt er en Satire paa norsk Egenkjerlighed, Trangbrystighed, Selvgodhed, og saadan udført, at jeg ikke alene har Gang paa Gang maattet stormle, ja ret storhauke, men har i mit Sind (som nu her offentligen) maattet takke den, som har gjort dette."

Ibsen skrev Peer Gynt mens han befant seg i selvpålagt "landflyktighet" i Italia.  Dramaet har altså ikke noe mer med Gudbrandsdalen å gjøre enn at sagnfiguren "Per Gynt", som Ibsen brukte som forelegg, skal ha vært gudbrandsdøl.

Ibsen var dypt skuffet over Norges (og Sveriges) unnfallenhet ved prøyssernes angrep på Danmark under den andre slesvigske krig i 1864.  Nordmennene hadde vært "seg selv nok", akkurat som dramaets Peer Gynt.  

Peer er brautende, selvopptatt og storskrytende.  En luring som lager sine egne regler, bare de tjener ham selv.  Ja, han er en mann uten "kjerne" – jf. den berømte "løkscenen".  Han må "støpes om" for å kunne bli et helt menneske.

Så når kulturministeren og andre ser "det norskeste av det norske" – ja, selveste urnordmannen – i Peer Gynt, så kan det jo være naturlig å spørre:  Er det å være "seg selv nok" en norsk verdi?  

Gå til innlegget

Nasjonalnostalgikerne

Publisert 4 måneder siden - 1099 visninger

For noen dager siden sto kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) og SP-nestleder Ola Borten Moe fram i VG med sin felles bekymring for de norske verdiene, som angivelig skal være under angrep.

Norske verdier under angrep?  Hva vil det si?  Borten Moe trekker i en slags nasjonalnostalgisk eufori fram sin "monokulturelle" barndom, og inkluderer kulturministeren i den:  "Da Linda og jeg vokste opp...".  Ja, hvordan var det da?  Det lurer leseren på, og svaret kommer umiddelbart:  Jo, da "så alle barne-TV på NRK, og førstegangstjenesten var reell for all norsk ungdom".

Jeg måtte sjekke alderen på de to politikerne, og ved hjelp av Wikipedia så jeg at de var født i 1976 og 1977.  Den oppveksten det refereres til, foregikk altså på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet.  Hva skal da jeg si, som er en generasjon eldre - med barndom på slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet?  Vi hadde jo ikke TV i det hele tatt.  Ikke en gang innlagt vann eller kjøleskap - før jeg var ganske stor.  Hva er det disse ungdommene romantiserer?

I min barndom "fantes" bare den lille bygda.  Andre mennesker, for eksempel østlendinger, var rike mennesker med et nesten uforståelig språk som invaderte skjærgården hver sommer.  Nordlendinger, trøndere og vestlendinger hadde vi av og til hørt ytre sine språklige ubegripeligheter på radioen.  Og hva med verden for øvrig?  Folk med en annen hudfarge, for eksempel?  Afrikanere, for eksempel?  De hadde vi kun "møtt" når det var misjonærbesøk på bedehuset - på lysbilder. Og de ble alltid framstilt enten som barn eller psykisk utviklingshemmede.  Norge og min verden har beveget seg i store klyv mot et mer tolerant og inkluderende samfunn siden min barndom - men altså ikke siden Borten Moes og Hofstad Hellelands barndom?

Er norske verdier truet i 2017?  I så fall:  Hvilke verdier? Kulturministeren spiller til stadighet på denne vaffel-, brunost- og bunadsnostalgien sin.  Jeg har imidlertid en sterk fornemmelse av at hun der ikke er helt representativ for sitt parti.  De Høyre-folkene jeg kjenner, bedriver i hvert fall ikke slikt.  Annerledes er det med Senterpartiet, som nærmer seg Fremskrittspartiet i sin hyllest av det tilbakeskuende nasjonalkonservative og monokulturelle.

Til høsten er det Stortings-valg, og det står visstnok mer om regjeringsalternativer enn enkeltpartier.  Valgets kval:  Hva i all verden skal en stakkar gjøre som gjerne vil holde både Senterpartiet og Fremskrittspartiet utenfor regjeringskontorene?

"Norske verdier er under angrep"

Gå til innlegget

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
11 dager siden / 6331 visninger
295 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
14 dager siden / 6762 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
19 dager siden / 2203 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
22 dager siden / 3554 visninger
5 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
29 dager siden / 475 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3533 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 7995 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2661 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

De håndplukkede menn
av
Berit Aalborg
rundt 3 timer siden / 125 visninger
0 kommentarer
Midtøstens nye urokråke
av
Erling Rimehaug
rundt 18 timer siden / 470 visninger
3 kommentarer
Tillkomme Ditt Rike
av
Anders Ekström
rundt 19 timer siden / 60 visninger
0 kommentarer
#metoo
av
Tove S. J Magnussen
rundt 19 timer siden / 167 visninger
0 kommentarer
Spor i ørkensanda
av
Kjell A. Nyhus
rundt 22 timer siden / 285 visninger
5 kommentarer
av
Audun Wold
1 dag siden / 84 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
1 minutt siden / 4549 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Spor i ørkensanda
4 minutter siden / 285 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
23 minutter siden / 4549 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Spor i ørkensanda
31 minutter siden / 285 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Spor i ørkensanda
rundt 1 time siden / 285 visninger
Rune Holt kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4549 visninger
Tom Arne Møllerbråten kommenterte på
Tvilsom type
rundt 1 time siden / 1475 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Spor i ørkensanda
rundt 2 timer siden / 285 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 2 timer siden / 4549 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Tvilsom type
rundt 2 timer siden / 1475 visninger
Greta Aune Jotun kommenterte på
Nøff said
rundt 2 timer siden / 884 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 2 timer siden / 4549 visninger
Les flere