Oddbjørn Johannessen

Alder: 63
  RSS

Om Oddbjørn

Cand.philol., amanuensis i nordisk litteratur, Universitetet i Agder.

"Kristelig" CV: Døpt i statskirken, Gikk på søndagsskole i Guds menighet på Vegårshei, Gikk på Yngres i Indremisjonen. Engasjert i skolelagsbevegelsen. Utmeldt av statskirken som 19-åring i 1974. Døpt i pinsebevegelsen samme år. Aktiv soldat i Frelsesarméen ("fanesersjant" og søndagsskolelærer) 1972-1978. Samtidig aktiv i Norges Kristne Arbeideres Forbund. Vil i dag ikke gi livssynet mitt noen merkelapp, men er innbitt motstander av alle former for livssynsmessig tvang og skråsikkerhet.

Har jobbet som lærer i alle skoleslag fra barneskole til universitet, samt virket som litteraturkritiker og frilansjournalist. Har også vært taxi-sjåfør.

Har vært bidragsyter i og redaktør for flere bøker - samt publisert artikler i div. tidsskrifter, først og fremst om skjønnlitterære og (lokal)historiske emner. Var i perioden 1993-1996 knyttet til forskningsprosjektet "Regional religiøsitet: Religion, kulturmøter, regionale særtrekk" (KULT/Norges forskningsråd). Publiserte artikler i dette prosjektet: "Religionen i Agder-litteraturen - møter og kollisjoner" (i Tidsskrift for kirke, religion og samfunn 1/1993), "Øvelser i grensesetting i et stort øde landskap; Kjell Askildsen og Håvard Rem - to antifundamentalister fra Bedehusland" (i Tore Meistad (red.): Religiøsitet og litteratur i et regionalt perspektiv, KULTs skriftserie nr. 68, Norges forskningsråd 1996). I forlengelsen av dette prosjektet skrev jeg dessuten kapitlet "Fra Krag til Knausgård; noen forfatterblikk på 1900-tallets sørlandske kristenliv" i boka Bløde konsonanter - hard religion? (red. Agnes-Margrethe Bjorvand og Pål Repstad, Kommunion forlag 2002).

Redaktør av tre tematiske sangantologier (m/historikk for hver sang):
- Blott en dag. 40 folkekjære religiøse sanger og viser (Ex Libris 1988).
- Glade jul. 40 folkekjære julesanger (Ex Libris 1989).
- Seiren vet vi at vi får. Arbeiderbevegelsens sanger (Tiden 1991).

Noen nyere bokutgivelser (medredaktør og bidragsyter):

- Metaforenes tyranni (Høyskoleforlaget 2005).
- Kritikkens forgreninger. Om samfunnskritikk i litteratur og samfunnsvitenskap (Høyskoleforlaget 2008).
- Hamsun på Sørlandet (Bokbyen forlag 2009).
- Kunstens form og kulturens bruk" (Portal Akademisk 2011).
- Bidragsyter i boka Eidsvollsmennene - hvem var de? (Norsk Slektshistorisk Forening 2014).

Sysler ellers en del med slekts- og lokalhistorie.

Følgere

Organisasjonen Kristen Koalisjon Norge (KKN), ledet av pastor Jan-Aage Torp (president) og redaktør Finn Jarle Sæle i den kristne avisen «Norge I DAG», har denne helgen – 4. og 5. januar - hatt en såkalt strategikonferanse i Oslo.

Konferansen har vært slått stort opp på de mange bloggene og Facebook-sidene Jan-Aage Torp administrerer.  Hovedpunktene i konferanseprogrammet later til å ha vært utdelingen av en nystiftet «ærespris» («Nation of Honor Reward») til den polske regjeringen ved statsminister Mateusz Morawiecki – og presentasjonen av en kritisk rapport om norsk barnevern laget av den katolske organisasjonen Ordo Iuris. Representanter for Ordo Iuris, en polsk parlamentariker fra regjeringspartiet «Lov og rettferdighet», visepresidenten i den rumenske nasjonalforsamlingen, en EU-parlamentariker fra den kristenkonservative blokken ECPM – samt en skotsk «profet» har vært hovedgjester.

Det hele framstår som en besynderlig blanding av ekstrem kristendom og ekstrem politikk – der hovedpoenget ser ut til å være en sverting av Norges renommé internasjonalt.  Begrunnelsen for tildelingen av «æresprisen» gir Torp i et brev til den polske statsministeren: Polen har gitt politisk asyl til en norsk kvinne på flukt fra barnevernet, og dessuten vektlegges «Polens historiske stillingtagen for jødefolket».

Det finnes sikkert gode grunner for å kritisere barnevernet i en del saker, men å framstille det slik at den norske staten driver en form for planlagt forfølgelse av norske foreldre, slik KKN/Ordo Iuris (i hvert fall indirekte) hevder, er fjernt fra virkeligheten. Og ellers bør det i høyeste grad diskuteres om Polen er spesielt kjent for sin «stillingtagen til jødefolket».  En slik karakteristikk er intet mindre enn oppsiktsvekkende (jf. Jødene i Polen (HL-senteret).

Hva slags verdier representerer Ordo Iuris? Det er en konservativ, katolsk organisasjon med tett forbindelse til den nasjonalkonservative regjeringen i Polen.  European Humanist Federation beskriver organisasjonens kampsaker slik:  «Ordo Iuris opposes abortion in all cases, same-sex marriage and civil partnerships and sexual education”.  Til tross for konfesjonelle forskjeller, deler KKN og Ordo Iuris noen felles mål - og en såkalt «familievernpris» som KKN også har innstiftet, gikk i fjor nettopp til Ordo Iuris.

Dagens Polen er slett ikke noe demokratisk fyrtårn i Europa. Tvert imot.  Etter at det nasjonalkonservative partiet «Lov og rettferdighet» (PIS) overtok styret (og etter hvert fikk rent flertall i nasjonalforsamlingen), ser det heller ut til at demokratiet er i avvikling.  Polske advokater og menneskerettighetsforkjempere uttrykker sterk bekymring. Et parlamentsvedtak for et drøyt år siden innebærer i praksis en politisk styring av rettsvesenet – til sterke protester fra EU. Journalister blir trakassert.  Høyreekstremister og rasister som marsjerer i gatene, får et klapp på skulderen av sentrale medlemmer av regjeringspartiet.  Listen over antidemokratiske utviklingstrekk kan forlenges.

Det finnes sikkert gode argumenter for å ikke gi KKN og Jan-Aage Torps prosjekter oppmerksomhet – og kanskje er det slik både norsk presse og norske myndigheter tenker.  Jeg vil likevel hevde at når en norsk, kristen organisasjon inviterer parlamentarikere og organisasjoner fra andre land hit med det som formål å gi Norge et rykte internasjonalt som en slags «forbryterstat», bør det være en plikt både for den frie pressen og for myndighetene å mene noe om det.  Spesielt alarmerende er det når Torp skriver rett ut: «Media will not be invited».

Avisen Dagen har riktignok fått tillatelse av Torp til å skrive litt, og en reportasje om Ordi Iuris’ rapport om norsk barnevern er nettopp publisert der – men uten et kritisk blikk.  Utover det er allmennheten avspist med korte hyllester og «selfier» med de inviterte gjestene på Torps mange nettsider – samt et oppslag i den i denne sammenheng totalt inhabile ukeavisen «Norge I DAG», der statsminister Erna Solberg får kraftig kritikk fra den gjestende, polske parlamentarikeren.

Og – kjære kristenfolk! Dere bør også reagere når Jan-Aage Torp i brevet til den polske statsministeren presterer å utlegge Matt. 25, 31-46 slik at ordene gjelder «Guds dom over nasjonene».  Sauene skal skilles fra geitene, og vi må da forstå det slik at blant sauene (som skal «ta i arv det riket som er gjort i stand (…) fra verdens grunnvoll ble lagt») finner vi Polen, mens geitene (som skal «havne i den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans") inkluderer Norge.

Bibelen kan være en farlig bok - særlig når den havner i hendene på ekstreme predikanter som har sporet fullstendig av fra all vett og forstand når det gjelder å lese en tekst i kontekst.

Et par relevante lenker:

Derfor er situasjonen i Polen så alvorlig (Advokatbladet)

Avviser Erna Solbergs insinuasjon om at det er tillatt å slå barn i Polen (Norge IDAG)


Gå til innlegget

«Nye» Verdidebatt.no

Publisert 2 måneder siden

Da Vårt Land for kort tid siden besluttet å avslutte kommentarmuligheten i Verdidebatt.no, var jeg blant dem som så positivt på det. Jeg tror imidlertid det må tas noen grep for å få det til å fungere etter hensikten.

Den viktigste gevinsten ved at kommentarfeltet er borte, er at flommen av avsporinger og rekken av monomane usakligheter dermed også er borte.  Slik sett er det blitt et rensligere og ryddigere forum, der hvert innlegg er bedre gjennomarbeidet og mer gjennomtenkt. 

Jeg registrerer imidlertid at det så langt er få innlegg som skaper et engasjement som motiverer til motinnlegg (eller støtteinnlegg, for den del).  Og siden det på forumets «forside» er tre kolonner der innleggene er synlige (i tillegg til redaksjonens presentasjon av utvalgte temaer), blir det trangt om plassen for nye innlegg.  De forsvinner gjerne ut av syne i løpet av det første døgnet.

Kolonnen til venstre er forbeholdt de mest leste innleggene, den i midten til redaksjonens lesetips, mens kolonnen til høyre er plassen for de nyeste innleggene.  Etter min mening bør «mest leste»-kolonnen kuttes ut.  Alle innleggene der har fra rundt 19.000 visninger og opp til i overkant av 77.000 visninger. Det er da også snakk om innlegg som har avfødt svært mange kommentarer, og det er derfor urealistisk å forvente at innlegg i «nye» Verdidebatt.no vil få nok visninger til å havne der.  Noen av disse "mest leste"-innleggene er da også et par år gamle. De står der nå bare og tar opp plass.

Når det gjelder de to øvrige kolonnene, synes det å være en lite hensiktsmessig fordeling mellom innlegg som har stått på trykk i papiravisen (f.eks. lederartikler og artikler av faste spaltister) og leserinnlegg som er skrevet direkte for Verdidebatt.no på nett.  Den midterste kolonnen («Lesetips») består nesten utelukkende av innlegg i førstnevnte kategori. Disse figurerer også i kolonnen «Siste innlegg», og da sier det seg selv at det blir liten plass for lesernes egne innlegg, som også raskt forsvinner inn i glemselen dersom de ikke «rykker opp» til lesetips-status.

Jeg håper det er mulig å få til en diskusjon om det jeg mener er nødvendige forbedringer for at engasjementet skal ta seg opp – og ønsker for øvrig redaksjonen lykke til med det nye forumet.

Gå til innlegget

15. desember postet jeg innlegget "Ekstremreligiøs kamp mot norsk barnevern" på Verdidebatt.no. La meg presisere at dette ikke var et innlegg i selve Garmo-saken, som jeg ikke kjenner detaljene i.

 Lenke til tidligere innlegg:  Ekstremreligiøs kamp mot norsk barnevern

Enkelte kommentatorer i sosiale medier oppfatter tilsynelatende artikkelen min som et forsvarsinnlegg for barnevernet (og «staten»!), hvilket altså ikke er tilfelle.

Hovedfokus i innlegget mitt er dette:

Jeg finner det imidlertid svært oppsiktsvekkende at det er to ekstreme, religiøse organisasjoner, KKN og Ordo Iuris, som her har bedrevet en intens lobbyvirksomhet overfor polske styresmakter – og vunnet fram.

Og dette:

Så kan man jo stusse over hva de ektremkarismatiske predikantene Jan-Aage Torp og Jan Hanvold mener med begrepet «barnevern». De representerer jo begge et religiøst miljø som applauderer at barn slås i gulvet av «Den Hellige Ånd» - og at det også kan være naturlig å drive «demoner» ut av mindreårige.

Og la meg føye til: Jeg stusser også over at en profilert fagperson som psykologspesialist Einar C. Salvesen, som jeg antar har involvert seg i en del barnevernssaker av faglige og idealistiske grunner, lar seg bruke i pastor Torps «familievern»-kampanje. Ser han dermed bort fra de religiøse overgrep mot barn som stadig foregår i ekstremkarismatiske miljøer?

Gå til innlegget

Ekstremreligiøs kamp mot norsk barnevern

Publisert 2 måneder siden

Det er en oppsiktsvekkende kobling mellom Kristen Koalisjon Norge (KKN), ledet av pastor Jan-Aage Torp, og konservative polske katolikker i organisasjonen Ordo Iuris i kampen mot norsk barnevern. Samarbeidet har nylig resultert i at den norske kvinnen Silje Garmo, som i mai 2017 flyktet fra barnevernet med sin lille datter, nå har fått det polske utenriksdepartementets beskyttelse.

Aftenposten har 14. desember et helsides oppslag om saken, der lederen for Ordo Iuris, Jerzy Kwasniewski, forteller at polsk UD har stadfestet dette i to brev.  Silje Garmo søkte i fjor om politisk asyl i Polen. Det har hun ikke formelt fått, men Kwasniewski sier at hun vil få midlertidig beskyttelse «så lenge det er nødvendig» mot «rettsforfølgning fra det norske barnevernet».

Jan-Aage Torp omtaler likevel på KKNs Facebook-side den omtalte beskyttelsen som «politisk asyl», og hevder at det ikke er utenriksministeren («en byråkrat fra kommunisttiden»), men selveste statsministeren («en dypt kristen katolikk») som personlig har hatt det avgjørende ordet.

Selve barnevernssaken skal jeg ikke mene noe om. Der er min innsikt sterkt begrenset, og barnevernet henviser til taushetsplikten. Jeg finner det imidlertid svært oppsiktsvekkende at det er to ekstreme, religiøse organisasjoner, KKN og Ordo Iuris, som her har bedrevet en intens lobbyvirksomhet overfor polske styresmakter – og vunnet fram.  Jeg går ut fra at norske myndigheter har et syn på det, men så langt er det tyst derfra.  I sosiale medier jubler både Torp, Kwasniewski og representanter for flere anti-barnevernsgrupper.

Hva slags ideologisk fundament finner vi så i KKN og Ordo Iuris? På KKNs hjemmesider kan vi lese at et av målene for organisasjonen er «å gjeninnføre familien og det biologiske prinsipp som overordnet i omsorgen for Norges barn». Og i mer uformelle kommentarer i sosiale medier heter det stadig at den norske staten «stjeler» barn fra foreldrene.  Retorikken er hard og uforsonlig. Barnevernet er definert som en ondskapsfull fiende av familien og et demokratisk samfunn.

Andre kampsaker er innbitt motstand mot abort, samkjønnede ekteskap (og homofiles rettigheter for øvrig). KKNs ledelse består for tiden (så vidt jeg kan skjønne) av den ekstremkarismatiske pastoren Jan-Aage Torp og den på sitt vis like ekstreme redaktør Finn Jarle Sæle i den kristne ukeavisen Norge Idag.

Ordo Iuris er, som allerede nevnt, en katolsk organisasjon – og like ekstrem på de samme feltene som KKN.  European Humanist Federation beskriver organisasjonens kampsaker slik:  «Ordo Iuris opposes abortion in all cases, same-sex marriage and civil partnerships and sexual education”.  Til tross for konfesjonelle forskjeller, deler altså KKN og Ordo Iuris noen felles mål - og en såkalt «familievernpris» som KKN har innstiftet, gikk i år nettopp til Ordo Iuris. 

Samrøret stanser imidlertid ikke der. Jan-Aage Torp kunngjorde nylig på KKNs Facebook-side at Ordo Iuris i lengre tid har arbeidet med en «granskningsrapport om det norske fosterhjemssystemet og barnevernet».  Den skal etter planen offentliggjøres på en strategikonferanse KKN skal avholde i Oslo 4.-5. januar 2019. Torp avrunder dette Facebook-innlegget slik:  «Midt i en hektisk tid for våre venner i TV Visjon Norge arbeider vi med at kanalen skal dekke denne historiske begivenheten». Jan Hanvold er tagget i innlegget.

Så kan man jo stusse over hva de ektremkarismatiske predikantene Jan-Aage Torp og Jan Hanvold mener med begrepet «barnevern». De representerer jo begge et religiøst miljø som applauderer at barn slås i gulvet av «Den Hellige Ånd» - og at det også kan være naturlig å drive ut «demoner» ut av mindreårige.

Jeg håper vi snart får høre noen synspunkter på dette norsk-polske samrøret både fra ansvarlig hold i det norske barnevernet og fra norske politikere. Jerzy Krasniewski i Ordo Iuris opplyser nemlig til Aftenposten at han og organisasjonen hans nå «har kontakt med flere norske familier som har konflikter med barnevernet».

Gå til innlegget

Mest leste

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere