Oddbjørn Johannessen

Alder: 63
  RSS

Om Oddbjørn

Cand.philol., amanuensis i nordisk litteratur, Universitetet i Agder.

"Kristelig" CV: Døpt i statskirken, Gikk på søndagsskole i Guds menighet på Vegårshei, Gikk på Yngres i Indremisjonen. Engasjert i skolelagsbevegelsen. Utmeldt av statskirken som 19-åring i 1974. Døpt i pinsebevegelsen samme år. Aktiv soldat i Frelsesarméen ("fanesersjant" og søndagsskolelærer) 1972-1978. Samtidig aktiv i Norges Kristne Arbeideres Forbund. Vil i dag ikke gi livssynet mitt noen merkelapp, men er innbitt motstander av alle former for livssynsmessig tvang og skråsikkerhet.

Følgere

Min Disco-rapport

Publisert 9 dager siden

Jeg har vært på kino og sett den mye omtalte filmen DISCO. Det ble en sterk opplevelse, og Josefine Frida i hovedrollen som Mirjam imponerte som skuespiller. Filmen har fått mange gode anmeldelser, men er også blitt møtt med innvendinger om at den ikke speiler virkelighetens kristenliv, kanskje bortsett fra noen ganske marginale miljøer.

Vi møter Mirjam i fire settinger i filmen: I Disco-danskonkurranser (der hun har vært verdensmester), den Hillsong-inspirerte pinsemenigheten "Friheten" (der stefaren er pastor), hos TV-pastoren i "Norges Visjonære" (som er hennes onkel) og i en ekstrem sekt (med trekk både fra katolisisme og radikal karismatikk).

Det er "broer" fra den ene settingen til den andre, og tittelen på filmen kan forstås som en gjennomgående metafor for det utvendige, fasaden, ritualene. Alle miljøene som blir presentert, er kjennetegnet nettopp ved at det er fasaden, den ytre representasjonen, ritualene som styrer. Det menneskelige har ingen plass. Individet forsvinner. Det er disharmonien mellom det ytre og det indre som utgjør filmens konfliktstoff. På Disco-scenen er den sminkede og utstafferte Mirjam den uslåelige, den vellykkede - helt til hun faller om av utmattelse. Utmattelsen har sin årsak i at hun befinner seg i en stadig større skvis mellom ekthet og forstillelse på en annen scene - som ledende lovsanger i den "gladkristne" menigheten "Friheten".

Pastor Per (Mirjams stefar) forkynner et inkluderende budskap - og på møtene framstår han og Mirjams mor som et særdeles lykkelig par. Det er imidlertid dårlig samsvar mellom liv og lære. På hjemmebane opplever Mirjam nemlig en til tider ganske så giftig stemning. Morens bror, TV-pastoren og "pengepredikanten" i "Norges Visjonære", framstår som et mulig alternativ - men han blir foraktet av Per ("han lurer penger fra minstepensjonister"). Konflikten mellom liv og lære blir tydelig når Per, for å redde menigheten "Frihetens" skrantende økonomi, også tyr til pengetigging med vipps-nummer på storskjerm og betalingsterminaler bak i salen.

Et interessant element i filmen, er noen autentiske opptak av en amerikansk TV-pastor, som et par steder dukker opp i bakgrunnen. Denne pastoren likner mistenkelig på den kontroversielle Steven Furtick, grunnlegger av og pastor i megakirken "Elevation Church". Han er en av USAs rikeste "pengepredikanter", og han har også i flere år hatt en tett kobling til Hillsong-bevegelsen. Dermed blir glimtene med ham et kommenterende element som danner en bro mellom "Friheten" og "Norges Visjonære".

Så etableres det også en bro mellom det vulgærkarismatiske i "Norges Visjonære" (der vi bl.a. ser noen møteglimt på TV av folk som faller under "Den hellige ånds kraft") og den ekstreme sekten som dukker opp i siste del av filmen. Broen dannes bl.a. ved at det på pengepredikant-altanen dukker opp en tungetalende pastor (for øvrig spilt av Anders Torp) som driver en "homo-demon" ut av en mann. Og utdrivelser av demoner viser seg å være en hovedgeskjeft i sekt-menigheten Mirjam etter hvert trekkes til.

Denne sektmenigheten framstår som en utradisjonell og uventet blanding av et avsondret, katolsk-inspirert fellesskap og en "Jesus-camp" etter modell av det danske "Faderhuset" (detaljert beskrevet i boka "Jesussoldaten" av Tone Egedius og Anders Torp). Her drives demoner ut av unge mennesker ved at besvimelser framprovoseres ved hjelp av en hyperventileringsteknikk (pusting i poser), i tillegg til at de øver seg i å "dø for Jesus" gjennom et ekstremt brutalt treningsprogram. Jeg antar det har vært et poeng nettopp å understreke det autoritært rituelle her. Det kan fungere BÅDE som en kontrast til menigheten "Friheten" OG som en illustrasjon av hvor ille det kan gå om det menneskelige blir fullstendig underlagt en forestilling om "Guds krav".

Regissør Jorunn Myklebust Syversen har basert filmen på en rekke informanters beretninger. Den har dermed en dokumentarisk basis. Så kan det selvsagt innvendes at mange kristne ikke vil kjenne seg igjen i beskrivelsene. Nei, heldigvis! Så er da heller ikke filmen en kritikk av kristendom eller religiøs tro som sådan. Noen innvendinger har også gått på at filmens problematikk kan være like relevant i sekulære miljøer. Ja, helt sikkert.

Det er imidlertid nettopp det at filmen foregår i kristne miljøer, som gjør at den griper så sterkt. Det er tross alt en himmelvid(!) forskjell mellom det å legge seier eller nederlag i ulike livsforhold i potten - og det å legge himmel eller helvete der. Når autoritetene taler på vegne av Gud, er potensialet for nederlag for den som ikke greier å leve opp til forventningene, avgrunnsdyp. Mirjams sårbarhet blir ikke sett. Til en psykolog hun har en terapisamtale med etter et selvmordsforsøk, uttrykker hun at hun "må" jo tro - og "svaret" blir "mer Gud". Filmens avslutning er åpen - og spørsmålet om Mirjams videre skjebne overlates til oss seere.

Pinsekarismatisk kristendom er sterkt ekspanderende på verdensbasis, og en trend har samtidig vært at makten innenfor den «nye» pinsebevegelsen har blitt sterkere og sterkere konsentrert hos ledere som hevder seg «utvalgt» av Gud. Dette er en uhyre skummel utvikling.

Flere norske pinsepastorer har uttalt at de tar filmens budskap alvorlig. Det er positivt. DISCO bør føre til selvransakelse – også hos kristenledere som ikke føler seg direkte truffet.

Gå til innlegget

Øystein Gjerme skylder på en uheldig kontekst når han nærmest beklager seg overfor Visjon Norge. Det kan være min kontekst.

I Vårt Land på nett 19. september langer Jan Hanvold ut mot pastor Øystein Gjerme i Salt Bergenskirken.  «Jeg blir skuffet og lei meg når Øystein Gjerme har behov for å distansere seg fra oss», sier han.

Bakgrunnen for Hanvolds utspill ser ut til å være følgende:  10. september oppfordret jeg i et innlegg i avisa Dagen ansvarlige ledere i pinsebevegelsen til å ta et oppgjør med Visjon Norge. Jeg begrunnet denne oppfordringen med Visjon Norges høyst kontroversielle profil, både hva angår teologi og økonomi – og trakk fram tre eksempler på toneangivende miljøer innen pinsebevegelsen som hadde et «samrøre» med Visjon Norge: Salt Bergenskirken, Filadelfia Kristiansand og Evangeliesenteret.

12. september kom det svarinnlegg i Dagen fra pastor Øystein Gjerme i Salt Bergenskirken mht. forholdet mellom hans menighet og Visjon Norge. Han framholdt at det ikke var noe «samrøre» der.  «I Salt Bergenskirken har Visjon Norge ikke fått talerplass, ei heller har vi noen samarbeidsavtale med dem», skrev han. Han avsluttet svarinnlegget slik: «Fra 1. 1. 2020 har jeg også et større ansvar, som leder av pinsebevegelsen. Dette ansvaret vil jeg ta på meg med det største alvor».

Jeg syntes dette var et både ryddig og oppklarende svar.  I et responsinnlegg 17. september takket jeg derfor Øystein Gjerme for dette, men opprettholdt oppfordringen til pinsebevegelsen som sådan.

Underveis har debatten rast i diverse kommentarfelt på nettet - og det har også kommet lange kommentarer i sosiale medier fra Jan-Aage Torp (på Facebook og blogg) og Jan Hanvold (på Facebook). Øystein Gjerme har måttet tåle ganske mye svært usaklig kritikk, og en del av kritikerne har også trukket mine motiver i tvil.  Jan-Aage Torp omtaler meg som «den antikristelige Oddbjørn Johannessen», mens Jan Hanvold inkluderer meg (uten å nevne navn) i fellesskapet av "de verste kristofobe personene i Norge". Jeg kjenner meg ikke igjen i noen av disse karakteristikkene.

Jeg vet ikke om det er disse kritiske utspillene som har fått Øystein Gjerme i det samme Vårt Land-oppslaget til å komme med noe som likner en beklagelse overfor Visjon Norge. Han uttaler nemlig at han «forstår» at hans tilsvar til mitt innlegg i Dagen «kunne være provoserende for noen» - angivelig fordi «konteksten var uheldig».

Hvilken "uheldig" kontekst?  At debattinnlegget han svarte på, var skrevet av «en som viste seg å være en kjent kritiker av Visjon Norge»?  Jeg vil jo i det lengste håpe at svarene vil være de samme uavhengig av hvem som stiller spørsmålene.

Gå til innlegget

Aggressiv forkynnelse rettet mot barn og unge

Publisert rundt 2 måneder siden

Youtube-predikanten Levi Jensen har lenge vært et fenomen på internett, og ved sine såkalte «meet-ups» forskjellige steder i Norge. Nå er han inkludert i «Visjon Norge-familien».

Levi Jensen har angivelig rundt 100 000 følgere på Youtube og i sosiale medier.  På Youtube har han sin egen evangeliseringskanal ("Levi’s Ministry"), mens han på Facebook bl.a. drifter gruppa «Jeg elsker Jesus», som har over 55 000 medlemmer.  I tillegg har noen musikere mixet et par rap-/hip hop-låter rundt noen av predikantens utsagn, utrop og tungetale – som har havnet høyt oppe på Spotify-listene («Satan is a liar» og «Jesus er stammen»).

Inntil nylig har Levi Jensen vært relativt ukjent både for troende og ikke-troende voksne, og han har operert helt frikoplet fra organisert menighetsliv.  Det er barn og unge som har kjent til ham, og som har strømmet til hans ulike «stunts» på nettet, og til de stedene han har vært fysisk til stede med sine såkalte «meet-ups».

Hvor mange av følgerne hans som «kjøper» budskapet, er usikkert. Mange ser nok på ham som en slags sær og veldig original standup-artist. Andre er først og fremst ute etter å mobbe og latterliggjøre ham. Selv hevder han å ha omvendt tusenvis av barn og unge til Jesus.

I løpet av de siste månedene er han altså tatt inn i varmen av Jan Hanvold, og både i Visjon Norges «profetiske uke» med Rick Vera i mai og i kanalens nylig avholdte «kick off»-konferanse med Dionny Baez, var han spesielt invitert både for å bli intervjuet og for å holde appeller. Begge de tilreisende superpredikantene (Vera og Baez) «profeterte» at han skulle bli redskap for en gigantisk ungdomsvekkelse i Norge – og nå har Hanvold sponset ham med en bobil, slik at målet skal bli raskere realisert.

Nylig var Levi Jensen på bobil-turné i Nord-Norge, og han reiste ikke alene – noe som indikerer at han er på vei til å bli stueren i flere miljøer. Med på turen var Daniel Haddal og Elin Therese Slotten. Haddal, som i tillegg til å drive sin egen kristne virksomhet («Kingdom Lifestyle»), er en sentral medarbeider i Visjon Norges barneprogrammer. Slotten er ungdomspastor i en pinsemenighet (Betania, Fauske).

Vel, det er mye det går an å raljere over ved fenomenet Levi Jensen, og jeg har (antakelig i likhet med de fleste andre voksne mennesker) til nå ikke tatt ham særlig alvorlig. Det er imidlertid en del av virksomheten hans som er mer betenkelig enn resten. Ja, mer enn betenkelig!  Ifølge hans egne utsagn har han nemlig definert grunnskoler og videregående skoler som sin primære misjonsmark.  Han har selvsagt erfart at han ikke er velkommen verken i skolehus eller skolegård, men det problemet har han løst ved å stille seg like utenfor skoleområdene når elevene skal hjem.  Flere steder skal da elever ha flokket seg rundt ham, fordi han er kjendis på nettet – og dermed har han fått innpass til å forkynne budskapet, som er av den ekstreme sorten.  La meg sitere et typisk Facebook-innlegg – spesielt rettet mot de unge:

Vil du brenne i helvete med satan for evig tid? Eller vil du finne veien til frelsen, til Jesus! Lik og del om du elsker Jesus. Så kanskje jeg kommer til deg for å frelse.

Jeg vet ikke om det å overfalle barn og unge med denne typen aggressiv forkynnelse når de skal hjem fra skolen, rammes av straffeloven.  Det jeg imidlertid vet, er at om mine barn hadde blitt utsatt for denslags når de var i aktuell alder, ville jeg ikke akseptert det. 

Jeg vil appellere til alle foreldre om at dere bør være på vakt.  Levi Jensen og kompanjongene hans kan dukke opp når som helst og hvor som helst.  Og til dere kristenledere som – aktivt eller passivt – fremdeles støtter Visjon Norge, sier jeg nok en gang: Det er tid for å ta et offentlig oppgjør!

Satan is a liar (Youtube)

Gå til innlegget

Ordningen med kirkevalg koblet til kommune- og fylkestingsvalg er ulogisk og anakronistisk.

I nåværende Lov om Den norske kirke (Kirkeloven) kan vi lese følgende om hvordan valg til menighetsråd og bispedømmeråd skal foregå:  «Kirkelige valg holdes samtidig med, og i lokaler i umiddelbar nærhet av, offentlige valg».  Dette vil altså være gjeldende også ved det kommende kommune- og fylkestingsvalget, som skal avholdes 8. og 9. september.

Ordningen er både ulogisk og anakronistisk, i og med at vi ikke lenger har noen statskirke. En naturlig konsekvens av at statskirken - i hvert fall formelt - har vært avviklet siden 2012, burde selvsagt være at Den norske kirke avholdt sine valg internt i sine egne lokaler, slik andre tros- og livssynssamfunn gjør. 

Regjeringen tenker tydeligvis annerledes, for i høringsnotatet til ny trossamfunnslov, er det ovenfor siterte avsnittet foreslått videreført med nøyaktig samme ordlyd.

Human-Etisk Forbund har i en uttalelse forlangt at kirkevalget i framtida skilles fra kommune- og fylkestingsvalget.  Jeg vil tro at HEF har bred støtte for dette synet i de fleste trossamfunn utenfor Den norske kirke – og antakelig også blant mange av Den norske kirkes egne medlemmer. Det ser imidlertid ut til at kirkens ledelse tviholder på sin særstatus - med regjeringens (og opposisjonens?) støtte.

Gå til innlegget

Barn og demoner

Publisert 5 måneder siden

TV Visjon Norge, ved ansvarlig redaktør Jan Hanvold, er blitt politianmeldt for å ha tillatt den amerikanske «profeten» Rich Vera å oppfordre til demonutdrivelser på barn i en preken i Senterkirken i Hokksund 16. mai. Det er Anders Torp som har levert anmeldelsen.

Denne saken har fått en god del medieoppmerksomhet, bl.a. ved store oppslag i avisene Dagen og Dagsavisen, samt i Fri tanke. En NTB-artikkel er dessuten delt av en rekke medier. Også Islands største avis, Morgunblaðið, har omtalt saken. 

Den delen av Rich Veras preken som omhandlet barn og demoner, varte i rundt 25 minutter. Han argumenterte der, ved hjelp av et knippe bibelsitater – og med eksempler på kriminelle handlinger begått av barn i USA – for at barn kunne være besatt av demoner som det var nødvendig å kaste ut.

Jan Hanvold har flere ganger uttalt at barn ikke kan være besatt av demoner – og at det følgelig heller ikke er aktuelt å drive demoner ut av barn. Han har likevel ikke vært villig til å ta avstand fra Veras forkynnelse overfor de mediene som har kontaktet ham, angivelig fordi anmeldelsen kommer fra en «useriøs avhopper».

Rich Vera har i prekener han har lagt ut på Facebook etter det siste Norges-besøket, sagt at han valgte helt bevisst å snakke om demonutdrivelser på barn i møtet den 16. mai. Og da han var gjest hos Sid Roth i det kjente TV-programmet «It’s Supernatural» et par dager etter at han hadde vendt hjem, understreket han at dette var planlagt. Der harselerte han også over det oppstusset talen hans hadde vakt i Norge, bl.a. ved å ta fram mobiltelefonen og vise fram en artikkel jeg hadde skrevet om saken i Dagen.

Den nevnte artikkelen min skapte litt debatt, og i kommentarfeltet engasjerte Rudi Wara seg med et sterkt forsvar for Rich Veras synspunkter på barn og demoner. Dette er interessant, fordi Wara er inspektør og lærer ved Visjon Norges bibelskole.

Hva mener egentlig Visjon Norge om barn og demoner når Hanvold og Wara formulerer seg så motstridende – og når Hanvold nekter å uttale seg direkte om Veras forkynnelse?  Han har imidlertid sørget for å slette opptaket av det aktuelle møtet, så han har kanskje innsett hvilken oppsikt det kunne vekke.  Nå viser det seg at det er vanskelig å fjerne alle spor. Andre har tatt vare på opptaket.

Hva mener kristenledere ellers om barn og demoner?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
23 dager siden / 1838 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
15 dager siden / 1593 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
23 dager siden / 1568 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
22 dager siden / 1515 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
14 dager siden / 1404 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1348 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
12 dager siden / 1270 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
27 dager siden / 1165 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere