Odd Tarberg

Alder: 71
  RSS

Om Odd

Følgere

«Bløffen om overrislingseffekten».

Publisert rundt 2 måneder siden - 1244 visninger

Vil skattelette for dei største formuene vere bra for samfunnet, slik mellom andre den norske regjeringa hevder- og praktiserer?

 

 

Det er lite som taler for dette, og ein professor ved universitetet i Lille, Jean Gadrey, kalla nyleg slike påstandar for «Bløffen om overrislingseffekten (La fable du ruissellement) i ein kommentar i det franske tidsskriftet Politis (nr 1472).

Han kler effektivt av dei som prøver å rettferdiggjere dei skattelettene som også Macron-regjeringa i Frankrike no gir til dei rike. Parallellen til det som er den norske regjeringa sin politikk her til lands, er ikkje vanskeleg å sjå.

Gadrey skriv mellom anna at «Dei nyliberale, oligarkiet som er ved makta, og deira støttespelarar i dei store media, har i fleire tiår på villeiande vis brukt metaforen om overrislingseffekten for å rettferdiggjere den uanstendige opphopinga av rikdom hjå dei svært rike midt i ein «osean av fattigdom og utryggheit».

Han siterer ein redaktør i den franske mediekanalen BFM, Nicolas Doze, som eksempel på ein som i det siste ivrig har forsvara denne myten. Doze vedgår utan å blunke at den aktuelle politikken i Frankrike går ut på å gi endå fleire og store gåver til dei rike, men han meiner altså at dette er ein svært bra politikk. Korleis? «Den einaste måten å skape rikdom på i eit land, er å ha rikingar»... «La dei som har kapital gjere som dei vil...Det vil vere bra for alle, fordi då vil rikdomen som er skapt av dei rike, som investerer og stimulerer veksten, «overrisle» heile samfunnet». Slik prøver altså Doze å forsvare denne overrislingsbløffen.

Gadrey har ei heilt anna historie å fortelje: Politikken med å gi store gåver til dei rike og til dei store konserna, kom i stor skala i gong i 1990-åra og særleg etter år 2000, gjennom reduksjonar i skattelegginga på dei høge inntektene og på overskotta i konserna. Det er snakk om skatteletter til dei superrike og til bedriftseigarane i sum på fleire titals milliardar euro pr år, og det i aukande grad dei siste tjue åra.

Gadrey spør så om vi i denne perioden har sett noko av den påståtte «overrislingseffekten» frå dei rike til resten av samfunnet, med reduksjon i fattigdom og ulikskap. Han svarer at det faktisk er det stikk motsette som ar skjedd. Særleg børs- og finanskapitalen orienterer seg i sterk grad mot finansinvesteringar som igjen ofte er med på å skape børs-bobler i staden for å skape varige arbeidsplassar i realøkonomien.

I fylgje IMF, Det internasjonale pengefondet, så har investeringane i eurosonelanda falle med 24% av BNP i 2007, og med 19,9 % i 2016. Og dette trass i at dei superrike og bedriftseigarane nesten over alt i denne perioden har blitt tilgodesette med «milde gåver» i form av skatteletter. Gadrey minner også om at IMF i 2015, pinleg nok for nyliberalistane, publiserte ei stor gransking gjort i eit hundretals land, som viste at til sterkare formuene til dei rike aukar, til svakare er veksten i økonomien (altså minkande overrisling)! I tillegg kom OECD, som ikkje kan skuldast for å vere særleg venstreorienterte, med ein stor rapport som dei ga tittelen «Kvifor mindre ulikskap er bra for alle».

Gadrey konkluderer derfor med at det verken i Frankrike eller i dei fleste andre rike landa, er slik at vi ser ein overrislingseffekt av rikdom ovanfrå og nedover i samfunnet. Rikdomen blir tvert i mot pumpa oppover til dei rike. Dette fordi «styrkeforholdet er ubalansert i favør av dei dominerande aktørane i kapitalismen». Bløffen om ein overrislingseffekt ovanfrå og nedover, har berre som funksjon å skjule dei strategiane som blir brukte av dei superrike for å tilrane seg rikdom, avsluttar Jean Gadrey.

Den nyliberalistiske frihandelspolitikken som også den sittande norske regjeringa ivrar for, vil berre forsterke dette ubalanserte styrkeforholdet i favør av kapitalflyttarane. Dei er altså reine bløffmakarar dei som prøver å få oss til å tru at overrislingseffekten vil føre til at alle vil tene på dette. Det at Norge inngår mange bilaterale frihandelsavtalar, og kanskje også snart vil signere den svære TiSA-avtalen, er derfor ledd i ei farleg utvikling.

Gå til innlegget

Skuffande Fafo-rapport om TiSA-avtalen.

Publisert 4 måneder siden - 1445 visninger

I midten av august kom Fafo-rapporten som LO hadde bestilt om konsekvensane av TiSA-avtalen. Rapporten er sjokkerande liberalisme-frelst.

 

Den eine av rapportforfattarane, Åsmund Arup Seip, ga alt i februar inntrykk av å vere tydeleg pro TiSA, gjennom si begeistring for ein TiSA-entusiastisk WTO-direktør i Geneve, og sin skepsis til den TiSA-kritiske direktøren for PSI, Public Service International, ein paraplyorganisasjon for fagforeningar i offentlig sektor. (Sjå evt http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/propagandatur-for-tisa-avtalen-til-geneve-1.925015 ).

Det at denne rapporten framstår som konsekvent bagatelliserande når det gjeld den kritikken som har kome mot TiSA, og at den også gjentek TiSA-tilhengarane sine argument snevert basert på det eksportnæringane kanskje  kan ha å tene på avtalen, er derfor ikkje heilt overraskande.

Frihandelsavtalen for tenester,TiSA, som Norge har forhanda om utanfor WTO sidan 2013, har som hovedformål å styrke utanlandske selskap sitt handlingsrom inn på dei ulike nasjonale marknadane. I rapporten står det korrekt nok at «Parter i TiSA kan selv bestemme hva slags regulering som skal gjelde, så fremt denne reguleringen likebehandler nasjonale og utenlandske virksomheter innenfor de områdene partene har avtalt». Trass i at avtalen alts uttrykkeleg vil hindre nasjonale styresmakter i prioritere nasjonale bedrifter i ein oppbyggingsfase, eller i hjelpe slike over kortare konjunkturkriser, så presterer altså artikkelforfatterane å påstå i sin konklusjon at «TiSA ikke legger store begrensninger på norske myndigheters handlingsrom, og at forpliktelsene ikke går ut over de forpliktelsene Norge allerede har i dag».

Forfatterane framstår som ukritiske forsvararar av «mest mulig fri verdenshandel» når dei skriv at «det ikke er tvil om at Norge er blant landene i verden som har mye å tjene på en mest mulig fri verdenshandel». Dei nemner ikkje at det i eit slikt regime sjølvsagt vil vere BÅDE vinnarar OG taparar også i Norge. At det store fleirtalet av arbeidsplassane i Norge ikkje er å finne i eksportnæringane, men at mange derimot vil få problem med den forsterka konkurransen frå utlandet som TiSA vil føre til, ser rapportforfatterane heller ikkje ut til å ha i tankane.

Rapporten nemner at det bak TiSA ligg «sterke næringspolitiske interesser. I USA har organisasjonen for serviceindustrien vært aktiv, og i 2014 dannet en gruppe store selskaper en koalisjon for å støtte arbeidet med å få til TiSA. Gruppen kalte seg «Team TiSA», og besto av industriselskapet IBM, budselskapet UPS, butikkjeden Walmart og bank- og forsikringsselskapene Citigroup, Liberty Mutual og MetLife».

Dette ser ikkje ut til uroe rapportskrivarane det aller minste, truleg fordi den liberaliseringa som denne svært kapitalsterke lobbyen jobbar for, ser ut til å vere i tråd med forfatterane si eiga grunnhaldning. I motsett fall kunne dei eksempelvis godt ha framheva betre dei hundrevis av fagorganisasjonar som har protestert mot avtalen. Eit ferskt eksempel frå i år kjem frå den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen, ITF, som ser på TiSA som ein stygg trussel: ITF general secretary Steve Cotton stated: "Despite the wall of secrecy constructed around the TiSA talks, it's well known that the deal represents a threat to hard-won workers rights and conditions".

 

Denne rapporten er det altså LO som har bestilt. Det er viktig at fagorganisasjonen straks ser at dette er ein høgrevridd og ukritisk pro TiSA rapport som minner om det Civita-tenketanken har prestert på det same temaet.

Det vil vere rart, og trist, om LO legg den minste vekt på den TiSA-positive konklusjonen i denne rapporten, men det er fare for at den blir brukt av tilhengarane av TiSA for meir enn den er verdt.

Gå til innlegget

TiSA? Ein usynleg elefant i stemmelokalet.

Publisert 4 måneder siden - 4098 visninger

Det fundamentale spørsmålet om å seie ja eller nei til TiSA-avtalen, ser ikkje ut til å bli tema i valkampen.

For svært mange veljarar vil ein stor, men usynleg «elefant» vere umerkeleg til stades i stemmelokalet den 11. september. «Elefanten i romet» vil vere den konsekvenstunge, men lite omtala TiSA-avtalen. Ein farleg, ny-liberalistisk handelsavtale, som Norge og 50 andre land har forhandla om i 4 år. 

Spørsmålet er fundamentalt fordi ein slik avtale sterkt og negativt vil påvirke rammevilkåra for stordelen av norsk næringsliv, og ikkje minst redusere styresmaktene sitt politiske handlingsrom til å føre ein sjølvstendig økonomisk politikk. Eksempelvis vil lovnader i valkampen om å arbeide for trygge arbeidsplassar, bli heller «luftige» dersom TiSA-avtalen blir ein realitet.

At denne avtalen ikkje er tydeleg framme i valkampen, er ekstra merkeleg fordi det faktisk i partiprogramma går klart fram at ei gruppe parti vil akseptere ytterlegare redusert politisk handlingrom, og seie ja til denne avtalen, medan andre parti seier eit klart nei til TiSA.

Ja til TiSA-gjengen er ikkje uventa den liberalismeivrige Høgre/FrP-regjeringa med støttepartia Krf og Venstre. Det typiske for TiSA-tilhengarane er at dei konsentrerer all sin argumentasjon rundt interessene til eksportnæringane. Eksempelvis kan vi lese i Høgre sitt program at Norge har «en klar interesse av en avtale som vil sikre forutsigbare spilleregler og åpnere markeder for vår tjenesteeksport, basert på likebehandling». At denne «likebehandlinga» vil føre til ein forverra konkurranse FRÅ utanlandske bedrifter for fleirtalet av norske bedrifter - som faktisk ikkje er eksportbedrifter - det er TiSA-tilhengarane flinke til ikkje å snakke om.

Skuffande nok må også Ap reknast som eit Ja til TiSA-parti, fordi leiinga der stadig held fast ved den feilaktige og udokumenterte påstanden om at TiSA vil vere bra for sysselsettinga. Ein sysselsettingseffekt som i beste fall kanskje vil gjelde for enkelte eksportbedrifter, men altså ikkje for fleirtalet av norske bedrifter.

Dei av veljarane som har sett seg inn i effekten av TiSA, vil vite at avtalen vil vere meir ein trussel mot, enn til hjelp for storparten av norsk næringsliv. Dei vil derfor vite å stemme på eit av dei andre partia, SV, Sp, Raudt eller MDG, som alle argumenterer mot TiSA i sine partiprogram. Ettersom det i denne samanheng er svært viktig å få Høgre og FrP ut av regjeringskontora, vil det for Nei til TiSA-veljarar vere mest aktuelt å stemme på eit av dei tre partia SV, Sp eller Raudt.

I SV sitt program står det for eksempel dette om TiSA-avtalen: «Flere inngåtte frihandelsavtaler og pågående forhandlinger inneholder en uakseptabel flytting av makt fra stater til flernasjonale selskaper...SV vil gå mot TiSA-avtalen, som legger press på offentlige tjenester både i Norge og andre land, og som hindrer demokratisk selvbestemmelse».

Så lenge valkampen ikkje har med eit så fundamentalt spørsmål som ja eller nei til denne svære handelsavtalen, som vil bety ei kraftig redusering av det politiske handlingsromet, då vil Ja til TiSA-partia kunne halde fram med å presentere sine «gode hensikter», men etter valet igjen skulde på manglande politisk handlingsrom - som dei sjølve har sørga for - når lovnadane ikkje kan innfriast. Alt no har vi sett eksempel på at politikarar avviser ulike forslag om krisehjelp for norske bedrifter fordi «det vil vere i strid med inngåtte avtalar».

Det er alvorleg når slike politikarar vil inngå nye avtalar som ytterlegare vil innskrenke det politiske handlingsromet, og det er derfor særdeles alvorleg dersom spørsmålet om vi skal akseptere eller seie Nei til TiSA-avtalen ikkje blir eit viktig tema i stortingsvalkampen.

Gå til innlegget

Farleg kunnskapsløyse om handelsavtalar

Publisert 6 måneder siden - 3604 visninger

Det er nifst å konstatere den manglande kunnskapen om EØS-avtalen som for eksempel kom til uttrykk på LO-kongressen i mai. Ein generell kunnskapsmangel om dette i samfunnet var opplagt også grunnen til at Stortinget i si tid så lett kunne vedta den avtalen.

På LO-kongressen kunne Ap-leiar Støre tillate seg å hevde at Norge, innanfor EØS-medlemsskapen, kan bruke andre reglar (menneserettslova) for å forsvare arbeidstakarretter som er truga av EØS-lovverket. Dersom LO-delegatane sat med skikkeleg kunnskap om EØS-avtalen, ville Støre ikkje kunne ha brukt denne taktikken for å roe ned EØS-kritikken i LO.

I ein kronikk i Klassekampen den 17. juni viser Dag Seierstad krystallklart at Støre sitt påståtte handlingsrom innnanfor EØS slett ikkje er så stort som han vil ha det til. Seierstad dokumenterer ettertrykkeleg at: «Bestemmelsene i EØS-avtalen går foran andre internasjonale avtaler Norge har inngått». Støre sit utspel på LO-kongressen er derfor med på å oppretthalde fleirtalet av LO-delegatane si oppfatning av at EØS er «romslegare» enn den faktisk er.

At denne manglande kunnskapen om EØS også i stor grad gjeld for mange næringslivsleiarar, viste ein episode i august i fjor då Støre vitja eit skipsverft på Sunnmøre. Direktøren på Fiskerstrand verft slo då til lyd for at staten burde opprette eit redningsfond som kunne brukast for å hjelpe kriseramma næringar over midlertidige konjunkturnedgongar. Støre avviste då blankt denne tanken fordi inngåtte avtaler (EØS) ikkje gir rom for å favorisere nasjonale bedrifter på den måten. Ingen spor av politisk handlingsrom i den situasjonen med ande ord!  Fiskerstrand-direktøren er på ingen måte den einaste som slik har demonstrert at svært mange næringslivsleiarar ikkje er klar over kor stor del av vårt politiske handlingsrom vi har gitt frå oss gjennom slike handelsavtalar.

Det er på denne bakgrunnen vi også må forstå grunnen til dei svake protestane frå næringsliv og LO mot at Norge no er inne i forhandlingar om ein endå verre avtale enn EØS, nemleg TiSA, Trade in Services Agreement. Ein avtale som er tenkt å dekke det aller meste av handel med tenester, i første omgang mellom dei femte landa som er med i forhandlingane. Også denne avtalen som tilhengarane (regjeringa og så langt også Ap-leiinga) går inn for, er det endå mindre kunnskap om både i det politiske miljøet og i næringslivskretsar. Berre konsekvenane for dei som vil tene på avtalen (eksportnæringane) blir omtala, medan dei negative konsekvenane for størstedelen av næringslivet - og for vårt politiske handlingsrom - blir feia under teppet.

Dette er ikkje eit innlegg mot alle former for internasjonale avtalar. Det er ingen tvil om at så mange land som råd må forplikte seg internasjonalt for å handtere miljøutfordringar globalt og for eksempelvis å motvirke alle former for internasjonal kriminalitet. Men når det er snakk om avtalar som blir marknadsførde under falsk flagg som ei velsigning for fleirtalet, men som faktisk går ut på å favorisere store globale konsern på bekostning av arbeidsfolk og normale demokratiske prinsipp, då er det all grunn til å reagere.

Det er sterkt urovekkande at kunnskapen om slike avtalar som EØS og TiSA er så liten at slike avtalar får lov til å bli utforma av og for dei sterkaste sine interesser, og forsøkt "losa gjennom" nasjonalforsamlingane ved hjelp av sterkt ubalansert informasjon.

Gå til innlegget

Støre, EØS og TiSA pr mai 2017

Publisert 7 måneder siden - 2067 visninger

Ap-leiinga vedgår EØS-problem, men vil forverre problemet med TiSA-avtalen.

For å dempe EØS-uroa på LO-kongressen nyleg, såg Jonas Gahr Støre seg nøydd til å kome med ein fantasifull idé om å bruke menneskerettslova for å styrke norske arbeidstakarrettar når desse må vike EØS-lovene.

Ein ting er at fleire har sådd tvil om dette er ein haldbar strategi (for eks professor Mads Andenæs i Klassekampen den 12. mai, og doktorgradsstipendiat Stian Øby Johansen ved Senter for europarett ved UiO, i Nationen same dag).

Men i tillegg er dette interessant fordi Støre faktisk med dette utspelet vedgår at det handlingsromet som EØS-avtalen gir for å forsvare norske arbeidstakarinteresser, ikkje er stort nok!

Taktikken til Støre med å kome på banen midt under LO-kongressen med denne menneskerettslov-startegien sin, var nok effektiv for å roe LO-delegatane. Men det er likevel all grunn til å tvile på om denne metoden er haldbar. Mads Andenæs trur for eks at dei han kallar «statens advokater» kan kome til å sabotere heile idéen dersom vi får ei ny Støre-regjering.

Det politiske handlingsromet som EØS gir, og som Støre hittil har forsvart denne avtalen med, har vi no altså fått slått fast ikkje er bra nok. Det er derfor ekstra uforståeleg at Ap-leiinga likevel stiller seg positiv til å gå inn i ein ny avtale, TiSA, som ytterlegare vil redusere dette handlingsromet. 

I ein fersk rapport frå Transnational Institute ( https://www.tni.org/files/publication-downloads/tisa-en-2.pdf ), som tar for seg grunnane til at Uruguay trekte seg frå TiSA-forhandlingane, står for eks dette: «The TiSA proposal is above all a way to place limits on the sovereign authority of states» (Forslaget til TiSA-avtale er framfor alt ein måte å sette grenser for nasjonane sin sjølvråderett).

Ap-leiinga si positive haldning til TiSA-avtalen er altså spesielt uforståeleg. Dels unngår dei, så langt det er råd, all debatt om denne avtalen. I tillegg står det ting om TiSA i partiprogrammet som det heilt tydeleg ikkje er dekning for. Dette gjeld særleg påstanden om at TiSA vil vere bra for sysselsettinga. Etter at eg lenge har prøvd å få Ap til å kome med grunnlaget dei måtte ha for denne påstanden, har eg no omsider fått så godt som stadfesta at eit slik grunnlag ikkje finns. Rådgivar i partiet, Jonas Bals, som er særleg oppteken av arbeidstakarrettar, kunne ikkje skaffe fram anna enn at han «vil anta at man sikter til at akkurat som internasjonal varehandel skaper grunnlag for norske arbeidsplasser i eksportrettet industri, så kan tjenesteeksport også ha positiv sysselsettingseffekt». Dette betyr i klartekst at den negative effekten av hardare konkurranse frå utanlandske bedrifter inn på den norske marknaden, slik TiSA vil føre til, ikkje er med i vurderinga av sysselsettingseffekten av avtalen i det heile! Setninga i Ap sitt partiprogram om at TiSA vil vere «viktig for sysselsettinga», er dermed skandaløst misvisande, og heilt tydeleg plassert for å gjere avtalen «salgbar».

Det gjer ikkje dette forholdet det minste betre at når NHO, i sitt promoteringsarbeid for TiSA, bestiller ein analyse av effekten av avtalen, så resulterer det i  «en rapport fra analysefirmaet Menon Economics, som er basert på deres egen eksportdatabase»…

Det er likevel meir som forventa at NHO, Civita, og den sittande regjeringa kjem med slike misvisande påstandar for å «sminke» ein avtale som uttrykkeleg er konstruert for å styrke storkonserna sine interesser, og dermed svekke arbeidstakarsida. Det er derimot skuffande og farleg at Ap gjer det same.

Gå til innlegget

Lesetips

Gammel vin, ferskt brød
av
Åste Dokka
2 dager siden / 766 visninger
2 kommentarer
av
Søren Ferling
2 dager siden / 46 visninger
0 kommentarer
Tente Trump lunta?
av
Erling Rimehaug
8 dager siden / 7417 visninger
224 kommentarer
Himmel nå!
av
Erling Rimehaug
16 dager siden / 2600 visninger
71 kommentarer
Den barmhjertige Trump
av
Åste Dokka
25 dager siden / 3441 visninger
29 kommentarer
Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
rundt 1 måned siden / 7686 visninger
309 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
rundt 1 måned siden / 8284 visninger
225 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
rundt 2 måneder siden / 2497 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Borgerlig tilbakekomst
av
Berit Aalborg
rundt 8 timer siden / 156 visninger
1 kommentarer
Ingen konspirasjonsteori
av
Erling Grape
rundt 12 timer siden / 161 visninger
2 kommentarer
Trenger Gud mat?
av
Erik Andreassen
rundt 14 timer siden / 329 visninger
2 kommentarer
Islam som en tolkningsaktivitet
av
Farhan Shah
rundt 18 timer siden / 915 visninger
1 kommentarer
Vil verden bedras?
av
Jostein Sandsmark
rundt 19 timer siden / 684 visninger
28 kommentarer
Liberalistisk tospann
av
Vårt Land
rundt 19 timer siden / 118 visninger
1 kommentarer
De onde brødrene
av
Didrik Søderlind
rundt 19 timer siden / 705 visninger
10 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Roger Christensen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 5 timer siden / 1487 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 5 timer siden / 1487 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 5 timer siden / 1487 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1487 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1487 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1487 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1487 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1487 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1487 visninger
Robin Tande kommenterte på
Det samme, gamle evangeliet?
rundt 6 timer siden / 1212 visninger
Tore Olsen kommenterte på
De onde brødrene
rundt 6 timer siden / 705 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1487 visninger
Les flere