Odd Tarberg

Alder: 71
  RSS

Om Odd

Følgere

TiSA? Ein usynleg elefant i stemmelokalet.

Publisert 8 dager siden - 3949 visninger

Det fundamentale spørsmålet om å seie ja eller nei til TiSA-avtalen, ser ikkje ut til å bli tema i valkampen.

For svært mange veljarar vil ein stor, men usynleg «elefant» vere umerkeleg til stades i stemmelokalet den 11. september. «Elefanten i romet» vil vere den konsekvenstunge, men lite omtala TiSA-avtalen. Ein farleg, ny-liberalistisk handelsavtale, som Norge og 50 andre land har forhandla om i 4 år. 

Spørsmålet er fundamentalt fordi ein slik avtale sterkt og negativt vil påvirke rammevilkåra for stordelen av norsk næringsliv, og ikkje minst redusere styresmaktene sitt politiske handlingsrom til å føre ein sjølvstendig økonomisk politikk. Eksempelvis vil lovnader i valkampen om å arbeide for trygge arbeidsplassar, bli heller «luftige» dersom TiSA-avtalen blir ein realitet.

At denne avtalen ikkje er tydeleg framme i valkampen, er ekstra merkeleg fordi det faktisk i partiprogramma går klart fram at ei gruppe parti vil akseptere ytterlegare redusert politisk handlingrom, og seie ja til denne avtalen, medan andre parti seier eit klart nei til TiSA.

Ja til TiSA-gjengen er ikkje uventa den liberalismeivrige Høgre/FrP-regjeringa med støttepartia Krf og Venstre. Det typiske for TiSA-tilhengarane er at dei konsentrerer all sin argumentasjon rundt interessene til eksportnæringane. Eksempelvis kan vi lese i Høgre sitt program at Norge har «en klar interesse av en avtale som vil sikre forutsigbare spilleregler og åpnere markeder for vår tjenesteeksport, basert på likebehandling». At denne «likebehandlinga» vil føre til ein forverra konkurranse FRÅ utanlandske bedrifter for fleirtalet av norske bedrifter - som faktisk ikkje er eksportbedrifter - det er TiSA-tilhengarane flinke til ikkje å snakke om.

Skuffande nok må også Ap reknast som eit Ja til TiSA-parti, fordi leiinga der stadig held fast ved den feilaktige og udokumenterte påstanden om at TiSA vil vere bra for sysselsettinga. Ein sysselsettingseffekt som i beste fall kanskje vil gjelde for enkelte eksportbedrifter, men altså ikkje for fleirtalet av norske bedrifter.

Dei av veljarane som har sett seg inn i effekten av TiSA, vil vite at avtalen vil vere meir ein trussel mot, enn til hjelp for storparten av norsk næringsliv. Dei vil derfor vite å stemme på eit av dei andre partia, SV, Sp, Raudt eller MDG, som alle argumenterer mot TiSA i sine partiprogram. Ettersom det i denne samanheng er svært viktig å få Høgre og FrP ut av regjeringskontora, vil det for Nei til TiSA-veljarar vere mest aktuelt å stemme på eit av dei tre partia SV, Sp eller Raudt.

I SV sitt program står det for eksempel dette om TiSA-avtalen: «Flere inngåtte frihandelsavtaler og pågående forhandlinger inneholder en uakseptabel flytting av makt fra stater til flernasjonale selskaper...SV vil gå mot TiSA-avtalen, som legger press på offentlige tjenester både i Norge og andre land, og som hindrer demokratisk selvbestemmelse».

Så lenge valkampen ikkje har med eit så fundamentalt spørsmål som ja eller nei til denne svære handelsavtalen, som vil bety ei kraftig redusering av det politiske handlingsromet, då vil Ja til TiSA-partia kunne halde fram med å presentere sine «gode hensikter», men etter valet igjen skulde på manglande politisk handlingsrom - som dei sjølve har sørga for - når lovnadane ikkje kan innfriast. Alt no har vi sett eksempel på at politikarar avviser ulike forslag om krisehjelp for norske bedrifter fordi «det vil vere i strid med inngåtte avtalar».

Det er alvorleg når slike politikarar vil inngå nye avtalar som ytterlegare vil innskrenke det politiske handlingsromet, og det er derfor særdeles alvorleg dersom spørsmålet om vi skal akseptere eller seie Nei til TiSA-avtalen ikkje blir eit viktig tema i stortingsvalkampen.

Gå til innlegget

Farleg kunnskapsløyse om handelsavtalar

Publisert 2 måneder siden - 3579 visninger

Det er nifst å konstatere den manglande kunnskapen om EØS-avtalen som for eksempel kom til uttrykk på LO-kongressen i mai. Ein generell kunnskapsmangel om dette i samfunnet var opplagt også grunnen til at Stortinget i si tid så lett kunne vedta den avtalen.

På LO-kongressen kunne Ap-leiar Støre tillate seg å hevde at Norge, innanfor EØS-medlemsskapen, kan bruke andre reglar (menneserettslova) for å forsvare arbeidstakarretter som er truga av EØS-lovverket. Dersom LO-delegatane sat med skikkeleg kunnskap om EØS-avtalen, ville Støre ikkje kunne ha brukt denne taktikken for å roe ned EØS-kritikken i LO.

I ein kronikk i Klassekampen den 17. juni viser Dag Seierstad krystallklart at Støre sitt påståtte handlingsrom innnanfor EØS slett ikkje er så stort som han vil ha det til. Seierstad dokumenterer ettertrykkeleg at: «Bestemmelsene i EØS-avtalen går foran andre internasjonale avtaler Norge har inngått». Støre sit utspel på LO-kongressen er derfor med på å oppretthalde fleirtalet av LO-delegatane si oppfatning av at EØS er «romslegare» enn den faktisk er.

At denne manglande kunnskapen om EØS også i stor grad gjeld for mange næringslivsleiarar, viste ein episode i august i fjor då Støre vitja eit skipsverft på Sunnmøre. Direktøren på Fiskerstrand verft slo då til lyd for at staten burde opprette eit redningsfond som kunne brukast for å hjelpe kriseramma næringar over midlertidige konjunkturnedgongar. Støre avviste då blankt denne tanken fordi inngåtte avtaler (EØS) ikkje gir rom for å favorisere nasjonale bedrifter på den måten. Ingen spor av politisk handlingsrom i den situasjonen med ande ord!  Fiskerstrand-direktøren er på ingen måte den einaste som slik har demonstrert at svært mange næringslivsleiarar ikkje er klar over kor stor del av vårt politiske handlingsrom vi har gitt frå oss gjennom slike handelsavtalar.

Det er på denne bakgrunnen vi også må forstå grunnen til dei svake protestane frå næringsliv og LO mot at Norge no er inne i forhandlingar om ein endå verre avtale enn EØS, nemleg TiSA, Trade in Services Agreement. Ein avtale som er tenkt å dekke det aller meste av handel med tenester, i første omgang mellom dei femte landa som er med i forhandlingane. Også denne avtalen som tilhengarane (regjeringa og så langt også Ap-leiinga) går inn for, er det endå mindre kunnskap om både i det politiske miljøet og i næringslivskretsar. Berre konsekvenane for dei som vil tene på avtalen (eksportnæringane) blir omtala, medan dei negative konsekvenane for størstedelen av næringslivet - og for vårt politiske handlingsrom - blir feia under teppet.

Dette er ikkje eit innlegg mot alle former for internasjonale avtalar. Det er ingen tvil om at så mange land som råd må forplikte seg internasjonalt for å handtere miljøutfordringar globalt og for eksempelvis å motvirke alle former for internasjonal kriminalitet. Men når det er snakk om avtalar som blir marknadsførde under falsk flagg som ei velsigning for fleirtalet, men som faktisk går ut på å favorisere store globale konsern på bekostning av arbeidsfolk og normale demokratiske prinsipp, då er det all grunn til å reagere.

Det er sterkt urovekkande at kunnskapen om slike avtalar som EØS og TiSA er så liten at slike avtalar får lov til å bli utforma av og for dei sterkaste sine interesser, og forsøkt "losa gjennom" nasjonalforsamlingane ved hjelp av sterkt ubalansert informasjon.

Gå til innlegget

Støre, EØS og TiSA pr mai 2017

Publisert 3 måneder siden - 2061 visninger

Ap-leiinga vedgår EØS-problem, men vil forverre problemet med TiSA-avtalen.

For å dempe EØS-uroa på LO-kongressen nyleg, såg Jonas Gahr Støre seg nøydd til å kome med ein fantasifull idé om å bruke menneskerettslova for å styrke norske arbeidstakarrettar når desse må vike EØS-lovene.

Ein ting er at fleire har sådd tvil om dette er ein haldbar strategi (for eks professor Mads Andenæs i Klassekampen den 12. mai, og doktorgradsstipendiat Stian Øby Johansen ved Senter for europarett ved UiO, i Nationen same dag).

Men i tillegg er dette interessant fordi Støre faktisk med dette utspelet vedgår at det handlingsromet som EØS-avtalen gir for å forsvare norske arbeidstakarinteresser, ikkje er stort nok!

Taktikken til Støre med å kome på banen midt under LO-kongressen med denne menneskerettslov-startegien sin, var nok effektiv for å roe LO-delegatane. Men det er likevel all grunn til å tvile på om denne metoden er haldbar. Mads Andenæs trur for eks at dei han kallar «statens advokater» kan kome til å sabotere heile idéen dersom vi får ei ny Støre-regjering.

Det politiske handlingsromet som EØS gir, og som Støre hittil har forsvart denne avtalen med, har vi no altså fått slått fast ikkje er bra nok. Det er derfor ekstra uforståeleg at Ap-leiinga likevel stiller seg positiv til å gå inn i ein ny avtale, TiSA, som ytterlegare vil redusere dette handlingsromet. 

I ein fersk rapport frå Transnational Institute ( https://www.tni.org/files/publication-downloads/tisa-en-2.pdf ), som tar for seg grunnane til at Uruguay trekte seg frå TiSA-forhandlingane, står for eks dette: «The TiSA proposal is above all a way to place limits on the sovereign authority of states» (Forslaget til TiSA-avtale er framfor alt ein måte å sette grenser for nasjonane sin sjølvråderett).

Ap-leiinga si positive haldning til TiSA-avtalen er altså spesielt uforståeleg. Dels unngår dei, så langt det er råd, all debatt om denne avtalen. I tillegg står det ting om TiSA i partiprogrammet som det heilt tydeleg ikkje er dekning for. Dette gjeld særleg påstanden om at TiSA vil vere bra for sysselsettinga. Etter at eg lenge har prøvd å få Ap til å kome med grunnlaget dei måtte ha for denne påstanden, har eg no omsider fått så godt som stadfesta at eit slik grunnlag ikkje finns. Rådgivar i partiet, Jonas Bals, som er særleg oppteken av arbeidstakarrettar, kunne ikkje skaffe fram anna enn at han «vil anta at man sikter til at akkurat som internasjonal varehandel skaper grunnlag for norske arbeidsplasser i eksportrettet industri, så kan tjenesteeksport også ha positiv sysselsettingseffekt». Dette betyr i klartekst at den negative effekten av hardare konkurranse frå utanlandske bedrifter inn på den norske marknaden, slik TiSA vil føre til, ikkje er med i vurderinga av sysselsettingseffekten av avtalen i det heile! Setninga i Ap sitt partiprogram om at TiSA vil vere «viktig for sysselsettinga», er dermed skandaløst misvisande, og heilt tydeleg plassert for å gjere avtalen «salgbar».

Det gjer ikkje dette forholdet det minste betre at når NHO, i sitt promoteringsarbeid for TiSA, bestiller ein analyse av effekten av avtalen, så resulterer det i  «en rapport fra analysefirmaet Menon Economics, som er basert på deres egen eksportdatabase»…

Det er likevel meir som forventa at NHO, Civita, og den sittande regjeringa kjem med slike misvisande påstandar for å «sminke» ein avtale som uttrykkeleg er konstruert for å styrke storkonserna sine interesser, og dermed svekke arbeidstakarsida. Det er derimot skuffande og farleg at Ap gjer det same.

Gå til innlegget

Eg er sikker på at forfattaren av boka Global økonomi, Erik S. Reinert, vil meine det er heilt greit at eg her siterer ei halv side frå boka. Ei, for meg, fantastisk halv side i ei bok eg vil anbefale til alle med litt over midels interesse for økonomi og ikkje minst for den ufreden vi i dag ser rundt om på kloden. Som de vil sjå, snakkar to velkjende gigantar frå 2. verdskrigen om handelsavtalar

Sitat frå boka:

"Da Winston Churchill i 1941 brukte all sin sjarm overfor President Franklin D. Roosevelt for å få USA med i krigen, benyttet Roosevelt sjansen til å la all USAs historiske harme over engelsk økonomisk politikk overfor koloniene få fritt spillerom. Følgende samtale mellom Churchill og Roosevelt finner sted ombord på krigsskipet Augusta utenfor kysten av Newfoundland og er referert av Roosevelts sønn Elliot, som var til stede:

«Churchill skiftet stilling i lenestolen. «Det britiske imperiets handelsavtaler», begynte han med tyngde, «er –»
Far brøt inn. «Ja. Imperiets handelsavtaler er et godt eksempel. Det er på grunn av disse at folk i India og Afrika, i kolonistatene i det Nære og Fjerne Østen, fremdeles er så tilbakestående som de er.»
Churchills nakke ble rød og han lente seg forover. «Herr President. England har overhodet ikke til hensikt å miste sin priviligerte posisjon innen det Britiske Samveldet. Disse handelsforbindelsene som har gjort England til en stormakt skal fortsette, og under betingelser som er satt av Englands ministre.»
«Du skjønner», sa far sakte, «det er her et sted at det er sannsynlig at du og jeg kommer til å bli uenige, Winston.»
«Jeg er fullstendig overbevist om at dersom vi skal komme til en varig fred må utviklingen av tilbakestående land være en del av planen. Tilbakestående folkeslag. Hvordan skal dette kunne gjøres? Det kan klart ikke gjøres med metoder fra det attende århundre. Nå ...»
(Churchill:) «Hvem snakker om metoder fra det attende århundre?»
(Roosevelt:) «Hvem som helst av dine ministre som anbefaler en politikk som tar rikdom i råvarer ut av et kolonisert land, men som ikke leverer tilbake noe til det samme folket. Tyvende århundres metoder innebærer å bringe industri til disse koloniene. Tyvende århundres metoder inkluderer å øke disse folkeslagenes rikdom ved å øke deres levestandard, ved å forbedre de sanitære forhold – ved å forsikre oss om at de får betalt tilbake for sitt samfunns råvarer.»

Det er altså bare rundt 60 år siden USA brukte all sin makt til å kjempe mot Adam Smith og den engelske økonomiske teori som sier at et land blir like rikt uansett hva det produserer. Fra 1776 til slutten av 2. verdenskrig utgjør USAs økonomiske teori og økonomiske praksis en lang kamp mot de samme økonomiske teorier som USA i dag er de fremste forkjempere for." (Sitat slutt frå boka)

Dei som kan ha registrert mitt ivrige engasjement mot TiSA-avtalen som regjeringa - i all stillheit - vil ha oss inn i, vil truleg forstå dette bedre etter å ha lest dette... Ubalanserte handelsavtalar, slik dei Roosvelt her snakkar om, og slik TiSA-avtalen vil vere, har ein stygg tendens til å gjere nokre få rike og langt fleire fattige...

Gå til innlegget

Ap-landsmøtet må korrigere feilinformering om TiSA-avtalen

Publisert 4 måneder siden - 2200 visninger

TiSA-avtalen vil øydelegge fleire arbeidsplassar enn den vil skape. Ap feilinformerer framleis om dette på sine nettsider. Landsmøtet må rydde opp og seie nei til avtalen!

Arbeiderpartiet har denne veka eit viktig landsmøte. Viktig fordi vi står rett framfor ein stortingsvalkamp, og fordi dette kan vere siste sjansen partiet har til å snu i det dramatisk viktige spørsmålet om TiSA-avtalen.

Ting tyder på at partileiinga vil gjere sitt beste for dysse ned den usemja som faktisk også i partiet eksisterer rundt TiSA-avtalen som Norge no har forhandla om utanfor WTO i snart fire år. Denne handelsavtalen for tenester går ut på å fjerne flest mogleg av hindringane som utanlandske selskap møter når dei vil inn og «erobre» fristande godbitar i dei ulike nasjonale marknadane. Det er tydeleg, og oppløftande, at AUF har lest seg opp på denne avtalen og innser at TiSA kan får stygge konsekvensar også for norsk arbeidsliv. AUF skriv ma på sine heimesider at organisasjonen vil «At Norge stanser forhandlingene om TISA-avtalen inntil de eventuelt flyttes tilbake til WTO».

Dette står i sterk kontrast til det Ap-leiinga forfektar når dei i sin omtale av TiSA feilaktig påstår at avtalen vil vere positiv for sysselsettinga: «TISA-avtalens har stor betydning for norsk verdiskaping og sysselsetting.» Dette er altså rein feilinformering, ettersom det blir underslått at dette berre gjeld ein forventa positiv effekt for eksportnæringane. For dei bedriftene som ikkje opererer på eksportmarknadane, vil TiSA-avtalen derimot utgjere ein alvorleg trussel gjennom den auka konkurransen frå utlandet som avtalen uttrykkeleg legg opp til. Alvoret i dette blir tydeleg når vi får vite (av SSB) at 8 av 10 arbeidsplassar i Norge er å finne i ikkje-konkurranseutsette næringar!

Det er tydeleg at Ap-leiinga så langt har lytta meir til NHO og norsk storkapital, enn til AUF og store deler av fagbevegelsen når partiet baserer sitt positive syn på TiSA på det som tener dei store eksportbedriftene: «Det internasjonale tjenestemarkedet er stort, og vi har offensive interesser knyttet til at norske tjenesteprodusenter får økt tilgang til det globale tjenestemarkedet». Dette er pinleg likt den smalspora synsvinkelen Børge Brende også brukar når han reklamerer for TiSA.

Det at NHO ikkje evner å løfte blikket og sjå at TiSA har konsekvensar for andre enn eksportnæringane, seier ganske mykje om den organisasjonen. Men at Arbeiderpartiet risikerer å selje restane av den sosialdemokratiske sjela si ved å akseptere ein så ny-liberalistisk handelsavtale som TiSA, er berre regelrett sjokkerande.

Dersom Ap endar opp med å akseptere ein TiSA-avtalen, vil partiet med det latterleggjere sitt valkamputspel om at  partiet denne gongen vil lage «tidenes valgkamp for fagorganiserte».

TiSA vil nemleg i alvorleg grad innsnevre det politiske handlingsromet Ap-leiinga hevdar framleis er stort nok (under EØS) til å drive ein forsvarleg næringslivspolitikk. Det å love å bruke offensivt eit politisk handlingsrom til å styrke arbeidstakarsida, blir heilt meiningslaust dersom partiet evt er villig til å forhandle dette handlingsromet heilt bort gjennom TiSA-avtalen.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell Bjarne Sandvik kommenterte på
Om å gjøre Gud mindre
mindre enn 1 minutt siden / 722 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Islamsk terror er ikke dementert.
5 minutter siden / 180 visninger
Sten André Fagermo kommenterte på
Feelgood-kirken
5 minutter siden / 263 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Nakne keisere, hele gjengen
9 minutter siden / 806 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Islamsk terror er ikke dementert.
16 minutter siden / 180 visninger
Sten André Fagermo kommenterte på
Beina på jorda
rundt 1 time siden / 151 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Islamsk terror er ikke dementert.
rundt 1 time siden / 180 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Feelgood-kirken
rundt 2 timer siden / 263 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Feelgood-kirken
rundt 2 timer siden / 263 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Feelgood-kirken
rundt 2 timer siden / 263 visninger
Les flere