Odd Tarberg

Alder: 71
  RSS

Om Odd

Følgere

Farleg kunnskapsløyse om handelsavtalar

Publisert 4 dager siden - 3505 visninger

Det er nifst å konstatere den manglande kunnskapen om EØS-avtalen som for eksempel kom til uttrykk på LO-kongressen i mai. Ein generell kunnskapsmangel om dette i samfunnet var opplagt også grunnen til at Stortinget i si tid så lett kunne vedta den avtalen.

På LO-kongressen kunne Ap-leiar Støre tillate seg å hevde at Norge, innanfor EØS-medlemsskapen, kan bruke andre reglar (menneserettslova) for å forsvare arbeidstakarretter som er truga av EØS-lovverket. Dersom LO-delegatane sat med skikkeleg kunnskap om EØS-avtalen, ville Støre ikkje kunne ha brukt denne taktikken for å roe ned EØS-kritikken i LO.

I ein kronikk i Klassekampen den 17. juni viser Dag Seierstad krystallklart at Støre sitt påståtte handlingsrom innnanfor EØS slett ikkje er så stort som han vil ha det til. Seierstad dokumenterer ettertrykkeleg at: «Bestemmelsene i EØS-avtalen går foran andre internasjonale avtaler Norge har inngått». Støre sit utspel på LO-kongressen er derfor med på å oppretthalde fleirtalet av LO-delegatane si oppfatning av at EØS er «romslegare» enn den faktisk er.

At denne manglande kunnskapen om EØS også i stor grad gjeld for mange næringslivsleiarar, viste ein episode i august i fjor då Støre vitja eit skipsverft på Sunnmøre. Direktøren på Fiskerstrand verft slo då til lyd for at staten burde opprette eit redningsfond som kunne brukast for å hjelpe kriseramma næringar over midlertidige konjunkturnedgongar. Støre avviste då blankt denne tanken fordi inngåtte avtaler (EØS) ikkje gir rom for å favorisere nasjonale bedrifter på den måten. Ingen spor av politisk handlingsrom i den situasjonen med ande ord!  Fiskerstrand-direktøren er på ingen måte den einaste som slik har demonstrert at svært mange næringslivsleiarar ikkje er klar over kor stor del av vårt politiske handlingsrom vi har gitt frå oss gjennom slike handelsavtalar.

Det er på denne bakgrunnen vi også må forstå grunnen til dei svake protestane frå næringsliv og LO mot at Norge no er inne i forhandlingar om ein endå verre avtale enn EØS, nemleg TiSA, Trade in Services Agreement. Ein avtale som er tenkt å dekke det aller meste av handel med tenester, i første omgang mellom dei femte landa som er med i forhandlingane. Også denne avtalen som tilhengarane (regjeringa og så langt også Ap-leiinga) går inn for, er det endå mindre kunnskap om både i det politiske miljøet og i næringslivskretsar. Berre konsekvenane for dei som vil tene på avtalen (eksportnæringane) blir omtala, medan dei negative konsekvenane for størstedelen av næringslivet - og for vårt politiske handlingsrom - blir feia under teppet.

Dette er ikkje eit innlegg mot alle former for internasjonale avtalar. Det er ingen tvil om at så mange land som råd må forplikte seg internasjonalt for å handtere miljøutfordringar globalt og for eksempelvis å motvirke alle former for internasjonal kriminalitet. Men når det er snakk om avtalar som blir marknadsførde under falsk flagg som ei velsigning for fleirtalet, men som faktisk går ut på å favorisere store globale konsern på bekostning av arbeidsfolk og normale demokratiske prinsipp, då er det all grunn til å reagere.

Det er sterkt urovekkande at kunnskapen om slike avtalar som EØS og TiSA er så liten at slike avtalar får lov til å bli utforma av og for dei sterkaste sine interesser, og forsøkt "losa gjennom" nasjonalforsamlingane ved hjelp av sterkt ubalansert informasjon.

Gå til innlegget

Støre, EØS og TiSA pr mai 2017

Publisert rundt 1 måned siden - 2045 visninger

Ap-leiinga vedgår EØS-problem, men vil forverre problemet med TiSA-avtalen.

For å dempe EØS-uroa på LO-kongressen nyleg, såg Jonas Gahr Støre seg nøydd til å kome med ein fantasifull idé om å bruke menneskerettslova for å styrke norske arbeidstakarrettar når desse må vike EØS-lovene.

Ein ting er at fleire har sådd tvil om dette er ein haldbar strategi (for eks professor Mads Andenæs i Klassekampen den 12. mai, og doktorgradsstipendiat Stian Øby Johansen ved Senter for europarett ved UiO, i Nationen same dag).

Men i tillegg er dette interessant fordi Støre faktisk med dette utspelet vedgår at det handlingsromet som EØS-avtalen gir for å forsvare norske arbeidstakarinteresser, ikkje er stort nok!

Taktikken til Støre med å kome på banen midt under LO-kongressen med denne menneskerettslov-startegien sin, var nok effektiv for å roe LO-delegatane. Men det er likevel all grunn til å tvile på om denne metoden er haldbar. Mads Andenæs trur for eks at dei han kallar «statens advokater» kan kome til å sabotere heile idéen dersom vi får ei ny Støre-regjering.

Det politiske handlingsromet som EØS gir, og som Støre hittil har forsvart denne avtalen med, har vi no altså fått slått fast ikkje er bra nok. Det er derfor ekstra uforståeleg at Ap-leiinga likevel stiller seg positiv til å gå inn i ein ny avtale, TiSA, som ytterlegare vil redusere dette handlingsromet. 

I ein fersk rapport frå Transnational Institute ( https://www.tni.org/files/publication-downloads/tisa-en-2.pdf ), som tar for seg grunnane til at Uruguay trekte seg frå TiSA-forhandlingane, står for eks dette: «The TiSA proposal is above all a way to place limits on the sovereign authority of states» (Forslaget til TiSA-avtale er framfor alt ein måte å sette grenser for nasjonane sin sjølvråderett).

Ap-leiinga si positive haldning til TiSA-avtalen er altså spesielt uforståeleg. Dels unngår dei, så langt det er råd, all debatt om denne avtalen. I tillegg står det ting om TiSA i partiprogrammet som det heilt tydeleg ikkje er dekning for. Dette gjeld særleg påstanden om at TiSA vil vere bra for sysselsettinga. Etter at eg lenge har prøvd å få Ap til å kome med grunnlaget dei måtte ha for denne påstanden, har eg no omsider fått så godt som stadfesta at eit slik grunnlag ikkje finns. Rådgivar i partiet, Jonas Bals, som er særleg oppteken av arbeidstakarrettar, kunne ikkje skaffe fram anna enn at han «vil anta at man sikter til at akkurat som internasjonal varehandel skaper grunnlag for norske arbeidsplasser i eksportrettet industri, så kan tjenesteeksport også ha positiv sysselsettingseffekt». Dette betyr i klartekst at den negative effekten av hardare konkurranse frå utanlandske bedrifter inn på den norske marknaden, slik TiSA vil føre til, ikkje er med i vurderinga av sysselsettingseffekten av avtalen i det heile! Setninga i Ap sitt partiprogram om at TiSA vil vere «viktig for sysselsettinga», er dermed skandaløst misvisande, og heilt tydeleg plassert for å gjere avtalen «salgbar».

Det gjer ikkje dette forholdet det minste betre at når NHO, i sitt promoteringsarbeid for TiSA, bestiller ein analyse av effekten av avtalen, så resulterer det i  «en rapport fra analysefirmaet Menon Economics, som er basert på deres egen eksportdatabase»…

Det er likevel meir som forventa at NHO, Civita, og den sittande regjeringa kjem med slike misvisande påstandar for å «sminke» ein avtale som uttrykkeleg er konstruert for å styrke storkonserna sine interesser, og dermed svekke arbeidstakarsida. Det er derimot skuffande og farleg at Ap gjer det same.

Gå til innlegget

TiSA-avtale-apropos. Eit godt innspel av President Franklin D.Roosvelt

Publisert rundt 2 måneder siden - 316 visninger

Eg er sikker på at forfattaren av boka Global økonomi, Erik S. Reinert, vil meine det er heilt greit at eg her siterer ei halv side frå boka. Ei, for meg, fantastisk halv side i ei bok eg vil anbefale til alle med litt over midels interesse for økonomi og ikkje minst for den ufreden vi i dag ser rundt om på kloden. Som de vil sjå, snakkar to velkjende gigantar frå 2. verdskrigen om handelsavtalar

Sitat frå boka:

"Da Winston Churchill i 1941 brukte all sin sjarm overfor President Franklin D. Roosevelt for å få USA med i krigen, benyttet Roosevelt sjansen til å la all USAs historiske harme over engelsk økonomisk politikk overfor koloniene få fritt spillerom. Følgende samtale mellom Churchill og Roosevelt finner sted ombord på krigsskipet Augusta utenfor kysten av Newfoundland og er referert av Roosevelts sønn Elliot, som var til stede:

«Churchill skiftet stilling i lenestolen. «Det britiske imperiets handelsavtaler», begynte han med tyngde, «er –»
Far brøt inn. «Ja. Imperiets handelsavtaler er et godt eksempel. Det er på grunn av disse at folk i India og Afrika, i kolonistatene i det Nære og Fjerne Østen, fremdeles er så tilbakestående som de er.»
Churchills nakke ble rød og han lente seg forover. «Herr President. England har overhodet ikke til hensikt å miste sin priviligerte posisjon innen det Britiske Samveldet. Disse handelsforbindelsene som har gjort England til en stormakt skal fortsette, og under betingelser som er satt av Englands ministre.»
«Du skjønner», sa far sakte, «det er her et sted at det er sannsynlig at du og jeg kommer til å bli uenige, Winston.»
«Jeg er fullstendig overbevist om at dersom vi skal komme til en varig fred må utviklingen av tilbakestående land være en del av planen. Tilbakestående folkeslag. Hvordan skal dette kunne gjøres? Det kan klart ikke gjøres med metoder fra det attende århundre. Nå ...»
(Churchill:) «Hvem snakker om metoder fra det attende århundre?»
(Roosevelt:) «Hvem som helst av dine ministre som anbefaler en politikk som tar rikdom i råvarer ut av et kolonisert land, men som ikke leverer tilbake noe til det samme folket. Tyvende århundres metoder innebærer å bringe industri til disse koloniene. Tyvende århundres metoder inkluderer å øke disse folkeslagenes rikdom ved å øke deres levestandard, ved å forbedre de sanitære forhold – ved å forsikre oss om at de får betalt tilbake for sitt samfunns råvarer.»

Det er altså bare rundt 60 år siden USA brukte all sin makt til å kjempe mot Adam Smith og den engelske økonomiske teori som sier at et land blir like rikt uansett hva det produserer. Fra 1776 til slutten av 2. verdenskrig utgjør USAs økonomiske teori og økonomiske praksis en lang kamp mot de samme økonomiske teorier som USA i dag er de fremste forkjempere for." (Sitat slutt frå boka)

Dei som kan ha registrert mitt ivrige engasjement mot TiSA-avtalen som regjeringa - i all stillheit - vil ha oss inn i, vil truleg forstå dette bedre etter å ha lest dette... Ubalanserte handelsavtalar, slik dei Roosvelt her snakkar om, og slik TiSA-avtalen vil vere, har ein stygg tendens til å gjere nokre få rike og langt fleire fattige...

Gå til innlegget

Ap-landsmøtet må korrigere feilinformering om TiSA-avtalen

Publisert 2 måneder siden - 2175 visninger

TiSA-avtalen vil øydelegge fleire arbeidsplassar enn den vil skape. Ap feilinformerer framleis om dette på sine nettsider. Landsmøtet må rydde opp og seie nei til avtalen!

Arbeiderpartiet har denne veka eit viktig landsmøte. Viktig fordi vi står rett framfor ein stortingsvalkamp, og fordi dette kan vere siste sjansen partiet har til å snu i det dramatisk viktige spørsmålet om TiSA-avtalen.

Ting tyder på at partileiinga vil gjere sitt beste for dysse ned den usemja som faktisk også i partiet eksisterer rundt TiSA-avtalen som Norge no har forhandla om utanfor WTO i snart fire år. Denne handelsavtalen for tenester går ut på å fjerne flest mogleg av hindringane som utanlandske selskap møter når dei vil inn og «erobre» fristande godbitar i dei ulike nasjonale marknadane. Det er tydeleg, og oppløftande, at AUF har lest seg opp på denne avtalen og innser at TiSA kan får stygge konsekvensar også for norsk arbeidsliv. AUF skriv ma på sine heimesider at organisasjonen vil «At Norge stanser forhandlingene om TISA-avtalen inntil de eventuelt flyttes tilbake til WTO».

Dette står i sterk kontrast til det Ap-leiinga forfektar når dei i sin omtale av TiSA feilaktig påstår at avtalen vil vere positiv for sysselsettinga: «TISA-avtalens har stor betydning for norsk verdiskaping og sysselsetting.» Dette er altså rein feilinformering, ettersom det blir underslått at dette berre gjeld ein forventa positiv effekt for eksportnæringane. For dei bedriftene som ikkje opererer på eksportmarknadane, vil TiSA-avtalen derimot utgjere ein alvorleg trussel gjennom den auka konkurransen frå utlandet som avtalen uttrykkeleg legg opp til. Alvoret i dette blir tydeleg når vi får vite (av SSB) at 8 av 10 arbeidsplassar i Norge er å finne i ikkje-konkurranseutsette næringar!

Det er tydeleg at Ap-leiinga så langt har lytta meir til NHO og norsk storkapital, enn til AUF og store deler av fagbevegelsen når partiet baserer sitt positive syn på TiSA på det som tener dei store eksportbedriftene: «Det internasjonale tjenestemarkedet er stort, og vi har offensive interesser knyttet til at norske tjenesteprodusenter får økt tilgang til det globale tjenestemarkedet». Dette er pinleg likt den smalspora synsvinkelen Børge Brende også brukar når han reklamerer for TiSA.

Det at NHO ikkje evner å løfte blikket og sjå at TiSA har konsekvensar for andre enn eksportnæringane, seier ganske mykje om den organisasjonen. Men at Arbeiderpartiet risikerer å selje restane av den sosialdemokratiske sjela si ved å akseptere ein så ny-liberalistisk handelsavtale som TiSA, er berre regelrett sjokkerande.

Dersom Ap endar opp med å akseptere ein TiSA-avtalen, vil partiet med det latterleggjere sitt valkamputspel om at  partiet denne gongen vil lage «tidenes valgkamp for fagorganiserte».

TiSA vil nemleg i alvorleg grad innsnevre det politiske handlingsromet Ap-leiinga hevdar framleis er stort nok (under EØS) til å drive ein forsvarleg næringslivspolitikk. Det å love å bruke offensivt eit politisk handlingsrom til å styrke arbeidstakarsida, blir heilt meiningslaust dersom partiet evt er villig til å forhandle dette handlingsromet heilt bort gjennom TiSA-avtalen.

Gå til innlegget

Den farlege bløffen om TiSA-avtalen

Publisert 4 måneder siden - 2559 visninger

TiSA vil øydelegge fleire arbeidsplassar enn den vil skape.Stikk i strid med det som regjeringa og andre tilhengarar av avtalen påstår

Spørsmålet om TiSA-avtalen vil vere positiv eller negativ for sysselsettinga i Norge vil truleg bli heilt avgjerande for korleis LO, Arbeiderpartiet og til slutt også Stortinget vil stille seg til avtalen.

Det er først og fremst utenriksminister Børge Brende som har hevda fleire gongar at avtalen vil vere "viktig for sysselsettinga i Norge". Dette er også noko som Arbeiderpartiet skriv i sin omtale av TiSA. Det kjedelege er at ingen kjem med det ringaste grunnlag for ein slik påstand.

Og tvert i mot er det all grunn til å forvente at avtalen vil øydelegge langt fleire arbeidsplassar enn den vil skape.

Korleis?

Uten at vi treng å gå inn i detaljane i avtalen, veit vi frå det initiativtakarane til TiSA-forhandlingane har uttrykt i klartekst, at hovedformålet med TiSA er å få fjærna så mange som råd av det dei kallar "handelshindringar" mellom landa. Typisk kan det vere ulike reguleringar som har som formål å verne arbeidsmiljø, naturmiljø, og som gir ei viss favorisering av det nasjonale næringslivet.

Fjærning av slik "handelshindringar" vil sjølvsagt norsk eksportnæringar kunne tene på i sin aktivitet i utlandet, og dette vil kunne gi ein viss positiv sysselsettingseffekt i slike næringar. Problemet, som tilhengarane av TiSA og dei liknande avtalane ikkje vil snakke om, er at dette sjølvsagt også gjeld for utanlandske bedrifter sin aktivitet i Norge. TiSA vil altså gi eit forsterka konkurransetrykk for norske bedrifter frå utanlandske aktørar. Frå sterke konsern frå dei 49(!) andre TiSA-landa, som "siklar etter" å erobre marknader i Norge. Resultatet er som vi forstår, at ein del norske bedrifter blir utkonkurrerte, med tilhøyrande oppseiingar av arbeidstakarar. "Job displacement" (jobbflytting) er det fine uttrykket som blir brukt for denne effekten for å skjule dei menneskelege tragediane som ligg i ei slik ufrivillig jobbflytting..

Det er også meir enn naivt å tru at etterspørselen etter meir arbeidskraft i eksportnæringane skal kunne absorbere alle som på denne måten vil miste jobbane sine. Effekten av den tilsvarande avtalen TTIP som har vore forhandla mellom EU og USA, har av visse fagmiljø blitt vurdert til å ligg på mellom ein halv og ein million tapte arbeidsplassar i Europa, og då særleg i høgkostlanda, og med ein stor grad av usikkerheit knytta til kor mange som vil kunne rekne med å finne nye levelege jobbar...

På ein slik bakgrunn liknar påstanden om at TiSA vil ha ein god sysselsettingseffekt, svært mykje på ein rein bløff.

Det kjedelege er at denne ufunderte påstanden får stå og stadig blir spreidd uimotsagt: "En eventuell TISA-avtale anses som viktig både for norsk økonomi og sysselsettingen", kunne vi lese i ei sak om at Fafo-forskaren Åsmund Arup Seip skal lage ei utgreiing om TiSA for LO før kongressen i mai. (http://frifagbevegelse.no/loaktuelt/forsker-skal-gi-tisarad-til-lo-6.158.446485.df17e1c7ba )

Det kjedelege er også at denne forskaren alt no ser ut til å ha konkludert med at TiSA-avtalen vil vere ein bra avtale for Norge. I alle fall slik han framstår i linken over her..

Det blir i alle fall uhyre interessant å sjå om den rapporten han skal legge fram også vil ta med dei negative sysselsettingseffektane vi altså må forvente dersom vi får ein TiSA-avtale, eller om også han vil konsentrere seg om å marknadsføre det eksportnæringane kan ha å vinne på denne avtalen, slik analysefirmaet Menon Economics nyleg gjorde i sin rapport om TiSA for NHO...

 

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Petter Kvinlaug kommenterte på
Det er ikke morsomt lenger.
1 minutt siden / 7599 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Toget er allerede gått
19 minutter siden / 1533 visninger
Tor Næss kommenterte på
Det er ikke morsomt lenger.
25 minutter siden / 7599 visninger
Hans Petter Nenseth kommenterte på
Det er ikke morsomt lenger.
26 minutter siden / 7599 visninger
Tor Egil Hansen kommenterte på
Shame Day (Homofilisme I)
26 minutter siden / 494 visninger
Tor Næss kommenterte på
Det er ikke morsomt lenger.
36 minutter siden / 7599 visninger
Are Hegrand kommenterte på
Det er ikke morsomt lenger.
38 minutter siden / 7599 visninger
Tor Næss kommenterte på
Det er ikke morsomt lenger.
41 minutter siden / 7599 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Toget er allerede gått
rundt 1 time siden / 1533 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Makeleg barnetru
rundt 1 time siden / 2443 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Shame Day (Homofilisme I)
rundt 1 time siden / 494 visninger
Tor Egil Hansen kommenterte på
Shame Day (Homofilisme I)
rundt 1 time siden / 494 visninger
Les flere