Odd Anders With

Alder: 62
  RSS

Om Odd Anders

Januar 2014: Adm.leder ved KVT, Kristen Videregående Skole Trøndelag. Tidligere journalist i bl.a. Adresseavisen, Vårt Land og NRK, statssekretær i de to Bondevik-regjeringene, 2. Nestleder i KrF i to perioder, kommunalråd/gruppeleder i Trondheim i to perioder, daglig leder for Aglo-virksomhetene og regiondirektør ik Blå Kors Midt og Nord. Styreverv idag: Leder i Kristne Friskolers Forbund, leder i Vinmonopolets bedriftsforsamling, styreleder ved Rostad Ungdomsheim i N-T, nestleder i Lukasstiftelsen og ved Lade Behandlingssenter, Blå Kors, styremedlem i Renholdsverket og Stavne Arbeid og Kompetanse samt En Verden i Dialog. Oppvokst i Mo i Rana, men bor i Trondheim.

 

Følgere

Redd statsråd

Publisert 3 måneder siden - 453 visninger

Beskytter kunnskapsministeren de rødgrønnes lokale strategi for at alle nye elevplasser skal være i de offentlige skolene? Når selv små friskoleutvidelser får nei, også etter klage til politisk ledelse, ser det slik ut.

Er den politiske ledelse bekvem med at knappe rødgrønne flertall i fylker og kommuner enkelt får sin vilje ved å si at selv moderate friskoleutvidelser får "negative konsekvenser" for deres planer?

Selv èn ny klasse i en storby med elevvekst skremmer både lokale rødgrønne og Høyre-statsråden. Friskolestøtten er slik at offentlig stordrift med f.eks. 1500 elever pr skole og finansiert nybygg, straks gir friskolene kutt i elevtilskudd. Med status quo, sitter vi altså i saksa.

Basisbegrunnelsen for friskolene ligger i menneskerettighetenes konkrete omtale av både trosfrihet og foreldrenes rett til å velge utdanning for sine barn. Men nå jobbes det politisk for at lokale folkevalgte, formelt eller reelt, skal kunne overprøve menneskerettighetene.

Friskolemiljøet opplever generelt lokal forutsigbar motstand fra de rødgrønne. Lokale planer og strukturendringer blir fort svulstige og får fart på seg i høringsrundene, for å påvirke Udir sin behandling av nye søknader juridisk. Da slipper de å bruke sine ideologiske argument.

Friskoleloven gir grønt lys for elevenes valgmulighet. Det betyr konkurranse. Men når elever søker friskoler, ser noen rødt og betegner virkningene av det vedtatte som "negative".

Medlemskolene hos KFF er ideelle. Vi representerer flertallet av friskoler. En kommersiell privatskole får ikke statstilskudd, og kan i Oslo ha elevpenger på årlige 180.000 kroner. Friskolene ligger ofte rundt 10.000 i året, og elevpengene har lovregulert tak. Friskolene pløyer med glede en eventuell overskuddskrone tilbake i virksomheten.

Politikerne sier de ser forskjell på ideelle friskoler og kommersielle privatskoler. Helt til det kommer en søknad. Friskolens historiske kamp fortsetter. Troverdigheten i de fine ord bør diskuteres.

Odd Anders With,

leder i Kristne Friskolers Forbund (KFF)

Gå til innlegget

Undergraver friskoleloven

Publisert 6 måneder siden - 185 visninger

De rødgrønne partiene bør ikke gå ifra det de mente da de støttet den tidligere privatskoleloven, nemlig retten til å ha og overleve som friskole.

Regjeringen og stortingsflertallet kan vel ikke godta at enkelte partier, nå sist Arbeiderpartiet, forsøker å la varierende politiske flertall i fylkeskommuner og kommuner få vetorett på et friskoletilbud som både er forankret i dagens lovverk og i menneskerettighetene gjennom foreldreretten og religionsfriheten? Dette må avvises enten det skjer gjennom lovendringsforslag eller en praksis som undergraver friskolelovens intensjoner.

Praksis

Vi mener det er grunn til å komme med denne advarselen når vi ser på praktiseringen og fylkeskommunenes/kommunenes innflytelse­ på søknads- og klagesaker. Ved henvisninger til ­pågående skole­plan­arbeid, avvises muligheten for friskoler/friskoleutvidelser nesten entydig av det samme politiske flertall som vil ha en mye strengere lov. Det henvises til et planarbeid som strekker seg over flere år, slik at argumentasjonen i sin funksjon kan bli et vedvarende veto, - som ligner på en lovhjemlet vetorett. Enkelte partiers forsøk på å delegere menneskerettslige spørsmål til et lokalt anliggende må avvises.

Valgfrihet

Vi utfordrer den politiske ledelse i Utdanningsdepartementet, ikke på lovens innhold, men på den innflytelse politikk og ideologi reelt, men ikke formelt, kan ha i de lokale høringene ved søknader og klager, både på nye skoler og på søknader om utvidede elevtall og tilbud.

Når man blir nedstemt i Stortinget på forsøk på å gi fylker og kommuner veto, må ikke den samme­ politiske motstand vinne frem lokalt bare ved å henvise til pågående planer. Stortinget har sagt at elevene skal kunne få velge. Og det må være et reelt valg.

Direktoratet forsøker noen ganger kompromiss­løsninger, trolig av usikkerhet på hvor grensen går for et lokalt veto. Nå må regjeringen inn og tydeliggjøre at de ikke bare tenker på de nye profilskolene, men også på nye og eksisterende friskoler som vil utvide. Mange av de eksisterende friskolene sloss for å kunne gå i balanse. Fylkeskommunale skoler vokser til 1.000 og 1.500 elever i byene. Stordriften fører til bedre økonomi for dem og lavere tilskudd for de mye mindre friskolene (jfr. kostra-effekten).

Stabilt

Mens det har vært en viss vekst i ­antall friskoler på grunnskolenivå, har antallet friskoler på videregående-nivå vært nokså stabilt i flere­ år. Når fylkeskommuner lett får gjennomslag for sitt nei ved å henvise til pågående planer, selv ved beskjedne utvidelser og nye tilbud, oppleves dette i strid med det handlingsrom Stortinget gav i friskoleloven.

Norge er internasjonalt rangert helt nede på 23. plass hva friskolevilkår angår. Det er derfor ikke rart vi har en lav andel friskoler i Norge. Den som ønsker å ha elevene i sentrum, må bidra til at man slutter med diskrimineringen.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 14.02.2017

Gå til innlegget

Gult dømt til blått på nytt?

Publisert rundt 1 år siden - 725 visninger

Det er svært overraskende at KrFU-ledelsen, som har tradisjon for å fornye moderpartiet, deler norsk politikk endimensjonalt inn i to blokker; sosialister og ikke-sosialister.

De sementerer et intimt forhold til de blåblå, og er ikke interessert i om det finnes bedre alternativ. Det er trist og lite ambisiøst.

KrF sier (i god KrF-tradisjon) at det er politikken og ikke partinavn som teller – og at tyngdepunktet må være i sentrum. Dette fremstår lite troverdig når man ikke engang åpner for sonderinger for å sjekke realismen i andre alternativer hvor sentrum kan få større samlet innflytelse.

I sin landsstyreuttalelse velges mange gode og viktige saker å teste samarbeidstanken på, med en underlig konklusjon. Jeg har aldri sett et KrFmed så små ambisjoner­ at man sier seg fornøyd med et gjennomslag som styres og begrenses av en blåblå regjering – en regjering som i dag lar et egosentrisk, fremmedfiendtlig, materialistisk og liberalistisk Frp ha vetorett for graden av KrF-innflytelse. Jeg er glad for at mindretallet i landsstyret var stort.

Før siste valg låste man seg til et løfte som åpnet en dør for Frp i regjering, til tross for at man aldri har gjort dette før, og til tross for at en H/KrF/V-regjering «var å foretrekke». Det har i ettertid skapt store problemer for KrF, både hva identitet og oppslutning angår. Høyre bør tydelig utfordres til å droppe Frp. Noe annet bør gi grønt lys for sondering av andre relasjoner. Ap er avgjort nærmere sentrum enn Frp, og samarbeidskulturen der har vært i positiv utvikling.

KrF omtaler den store avstanden til Frp. Likevel settes regjeringsdøra på gløtt! Det gir et stort forklaringsproblem. Tidligere statsminister Jan P. Syse sa at «det beste i Høyre kommer til uttrykk i samarbeid med KrF». Han sa ikke det samme om Høyres forhold til det stortingspartiet som er lengst fra sentrum; Frp.

Vil KrF aldri vite om det beste i nabopartiet­ på venstresida (Ap) kommer til uttrykk i samarbeid med KrF og sentrum? Man trenger ikke forhandle før man har sondert terrenget. Den som leter i dette terrenget etter innhold, han finner. Men da må man komme seg ut i friluft.

FØRST PUBLISERT I VÅRT Land 12.8.2016

Gå til innlegget

Flytt hjem, KrF

Publisert over 1 år siden - 2038 visninger

KrF flytta på hybel på vestkanten ved siste valg. Man ville ta ansvar og minske omkostningene ved et blå-blått skifte. Det er på tide å flytte hjem til sentrum.

Hybel er for de fleste av oss et midlertidig sted. Man har gjerne ambisjoner om noe bedre, gjerne bedre kontakt med egne røtter og trivselsenergi. H/Frp-regjeringen har nå synliggjort hvilke muligheter og ikke minst begrensninger som ligger i samarbeidsavtalen med KrF og Venstre.

«Være seg selv nok-ideologi», undergraving av alkoholpolitikken, kommersielt press på søndagen, religiøs polarisering i stedet for dialog, flyktningpolitikk med problematisering av godhet og trusler om å storme kirkeasyl.

Dette representerer avstand i grunnholdninger og verdivalg. Hadde KrF ikke hatt så dyktige ledere, hadde situasjonen vært mye verre. Ambisjonene bør være større enn å minske smertene og hastigheten på en gal kurs.

Det har aldri vært et mål for sentrum å styrke toblokktenkning. Men praksis skurrer litt. Dagens viktigste skille går mellom dem som vil slåss for menneskeverd, likeverd og forvalteransvar – og dem som ser behovs-trengende eller godhet som en trussel mot egne behov og tror de har eiendomsretten til jordas ressurser.

Det er i dette landskapet at sentrum har mye ugjort, og hvor dagens konstellasjon bedøver og disiplinerer ambisjonene. Derfor er jeg også enig i Svein Helgesens analyse og råd i Vårt Land sist lørdag om en snekring av en samarbeidstrategi for sentrum. Dette må innebære bygging av tillit gjennom både kommunikasjon og felles merknader i Stortinget. Avtalen med H/Frp og V hindrer ikke dette, selv om det utfordrer regjeringspartiene.

Frykten for KrF-oppslutningen, om partiet ikke på ny garanterer for en «borgelig regjering», er historisk sett uten grunnlag. De to Bondevik-regjeringene viste i så måte helt ulik effekt til fordel for sentrums-­regjeringen.

Noen mener likevel at KrF har større troverdighet som et «borgerlig samarbeidsparti» enn som et blokkuavhengig sentrumsparti. Det kan man forstå, så lenge man nasjonalt ikke har våget å snakke realistisk om et samarbeid som også inkluderer Ap.

Lokalt har man imidlertid gode erfaringer med dette. Nasjonalt har Høyre kunnet glede seg over at de ikke ble straffet ved å ta med Frp i regjering i stedet for KrF og Venstre. Tvert imot fikk de en disiplinerende samarbeidsavtale. Dette må ikke skje igjen.

Realismen i et tyngre og mer samlet sentrum, og regjeringsdeltakelse, ligger ikke i avisenes lederspalter eller kommentarfeltene. Realismen vokser med viljen hos sentrums-­aktørene.

Først publisert i Vårt Land 28.01.2016

Gå til innlegget

Statlig bibelskolefrykt

Publisert over 2 år siden - 1730 visninger

Når 17 av 18 søknader om godkjenning av bibelskoler får avslag, får vi et bilde av en type statsmakt vi ikke liker å sammenligne oss med.

Utdanningsdirektoratets begrunnelse gjør saken verre. Regjeringen kan umulig være komfortabel med denne praksisen?

Skolesøknader som ikke holder faglige mål, bør selvfølgelig ikke få offentlig godkjenning. Det er ikke dette jeg vil kritisere. 

Direktoratets begrunnelse og praksis i noen saker, jamfør Vårt Lands oppslag om saken denne uken, forteller imidlertid at de går inn og blir en statlig dommer over behovet for religions- eller troskunnskap for enkeltmennesker, som vil tjene det norske samfunnet. De detaljstyrer behov som de hverken har eller skal ha kompetanse for å utøve.

Staten håndterer bibelskoler strengere enn annen utdanning. Signaliserer de ufrivillig en bibelfrykt eller bibelskolefrykt? Jeg kan heller ikke at lovgiver har ønsket en nedtoning av kunnskapen om verdens viktigste og mest solgte bok, en bok som historisk og fremdeles har en sentral plass i vår kulturnasjon, vårt språk og våre verdipreferanser.

Pengene. Med den restriktive bibelskolepolitikken på området etter 2011, forteller staten at samfunnet heller ikke har særlig behov for disse verdiene. Statens bidrag blir å minske utbredelse av bibelsk kunnskap og engasjement ved at elever ikke får rett til lån og stipend fra Lånekassen. Money Talks. Penger snakker.

Dette skjer i en tid der den kristne tro blir minimalisert i den offentlige skole og i en tid hvor stadig flere trenger bevissthet om sin identitet og kultur i møte med nye kulturer og trosretninger.

Selv driver jeg aktivt med religionsdialog både nasjonalt og internasjonalt. Det er ikke for mye kunnskap om sammenhenger mellom tro og liv som er problemet. Det er derimot direkte farlig når kunnskapsløse utnytter fordommenes og uvitenhetens handlingsrom.

Det prinsipielle er ikke bare dette at staten bestemmer behovet for bibelkunnskap i friskolesystemet, men at de til og med er så detaljerte at de blander seg inn i hvor elevene skal reise, uten hensyn til avstander mellom skolealternativ og profilforskjeller som er viktige for eleven. Jeg trodde både trosfrihet og valgfrihet var honnørord for dagens regjering.

Dårlig argument. Så bruker i tillegg direktoratet et utrolig dårlig argument for avslag, når de sier at «det er lite trolig at elevene vil gå ut i relevant jobb etter avsluttet skoleløp»! Her er altså statens tro sterkere enn elevens. Utrolig autoritært. I tillegg avdekker argumentet at direktoratet bommer totalt på hva en bibelskole er og kan være til nytte for.

Det er selvsagt begrenset med jobber en får bare med ett års bibelskole etter videregående. Men arbeidsgivere setter stor pris på dem som har et visst mangfold i utdanningen, og på den måten også kan vise at de har bred kompetanse og helhetstenkende mennesker. Og ingen som følger med i tiden kan si at forståelse av religion og tro er mindre viktig fremover.

Dagens statlige overstyring av tro i friskolepolitikken er uakseptabel.

FØRST PUBLISETR I VÅRT LAND 30. APRIL 2015
Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Hvem er vi?
av
Svein Skjei
rundt 9 timer siden / 59 visninger
0 kommentarer
FÅ BORT SIDEMÅLSSTILEN
av
Arne Jørgen Løvland
rundt 10 timer siden / 86 visninger
0 kommentarer
"Me er alle individ!"
av
Per Kristian H. Sætre
rundt 12 timer siden / 806 visninger
0 kommentarer
Når vi mister oss sjølv
av
Emil André Erstad
rundt 17 timer siden / 802 visninger
0 kommentarer
Jattelova
av
Sigmund Voll Ådnøy
rundt 17 timer siden / 159 visninger
0 kommentarer
Vannet ditt er også politikk
av
Toril Hofshagen
rundt 19 timer siden / 243 visninger
3 kommentarer
Et mirakel
av
Bjørn Erik Fjerdingen
rundt 19 timer siden / 104 visninger
0 kommentarer
Sunn økonomisk politikk ?
av
Ole Paulshus
rundt 19 timer siden / 526 visninger
0 kommentarer
Nittitallsnostalgi i lekeland
av
Åshild Mathisen
rundt 21 timer siden / 1239 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Toril Hofshagen kommenterte på
Vannet ditt er også politikk
39 minutter siden / 243 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Messias-komplekset
rundt 7 timer siden / 571 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 8 timer siden / 938 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 8 timer siden / 938 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Troens tvil, mistillit og troløshet
rundt 8 timer siden / 624 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Messias-komplekset
rundt 9 timer siden / 571 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 9 timer siden / 938 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 9 timer siden / 938 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 9 timer siden / 938 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 9 timer siden / 938 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Mellom grenseløs freidighet og smålighet av tilnærmet samme format
rundt 10 timer siden / 763 visninger
Les flere