Odd Anders With

Alder: 61
  RSS

Om Odd Anders

Januar 2014: Adm.leder ved KVT, Kristen Videregående Skole Trøndelag. Tidligere journalist i bl.a. Adresseavisen, Vårt Land og NRK, statssekretær i de to Bondevik-regjeringene, 2. Nestleder i KrF i to perioder, kommunalråd/gruppeleder i Trondheim i to perioder, daglig leder for Aglo-virksomhetene og regiondirektør ik Blå Kors Midt og Nord. Styreverv idag: Leder i Kristne Friskolers Forbund, leder i Vinmonopolets bedriftsforsamling, styreleder ved Rostad Ungdomsheim i N-T, nestleder i Lukasstiftelsen og ved Lade Behandlingssenter, Blå Kors, styremedlem i Renholdsverket og Stavne Arbeid og Kompetanse samt En Verden i Dialog. Oppvokst i Mo i Rana, men bor i Trondheim.

 

Følgere

Undergraver friskoleloven

Publisert 9 dager siden - 167 visninger

De rødgrønne partiene bør ikke gå ifra det de mente da de støttet den tidligere privatskoleloven, nemlig retten til å ha og overleve som friskole.

Regjeringen og stortingsflertallet kan vel ikke godta at enkelte partier, nå sist Arbeiderpartiet, forsøker å la varierende politiske flertall i fylkeskommuner og kommuner få vetorett på et friskoletilbud som både er forankret i dagens lovverk og i menneskerettighetene gjennom foreldreretten og religionsfriheten? Dette må avvises enten det skjer gjennom lovendringsforslag eller en praksis som undergraver friskolelovens intensjoner.

Praksis

Vi mener det er grunn til å komme med denne advarselen når vi ser på praktiseringen og fylkeskommunenes/kommunenes innflytelse­ på søknads- og klagesaker. Ved henvisninger til ­pågående skole­plan­arbeid, avvises muligheten for friskoler/friskoleutvidelser nesten entydig av det samme politiske flertall som vil ha en mye strengere lov. Det henvises til et planarbeid som strekker seg over flere år, slik at argumentasjonen i sin funksjon kan bli et vedvarende veto, - som ligner på en lovhjemlet vetorett. Enkelte partiers forsøk på å delegere menneskerettslige spørsmål til et lokalt anliggende må avvises.

Valgfrihet

Vi utfordrer den politiske ledelse i Utdanningsdepartementet, ikke på lovens innhold, men på den innflytelse politikk og ideologi reelt, men ikke formelt, kan ha i de lokale høringene ved søknader og klager, både på nye skoler og på søknader om utvidede elevtall og tilbud.

Når man blir nedstemt i Stortinget på forsøk på å gi fylker og kommuner veto, må ikke den samme­ politiske motstand vinne frem lokalt bare ved å henvise til pågående planer. Stortinget har sagt at elevene skal kunne få velge. Og det må være et reelt valg.

Direktoratet forsøker noen ganger kompromiss­løsninger, trolig av usikkerhet på hvor grensen går for et lokalt veto. Nå må regjeringen inn og tydeliggjøre at de ikke bare tenker på de nye profilskolene, men også på nye og eksisterende friskoler som vil utvide. Mange av de eksisterende friskolene sloss for å kunne gå i balanse. Fylkeskommunale skoler vokser til 1.000 og 1.500 elever i byene. Stordriften fører til bedre økonomi for dem og lavere tilskudd for de mye mindre friskolene (jfr. kostra-effekten).

Stabilt

Mens det har vært en viss vekst i ­antall friskoler på grunnskolenivå, har antallet friskoler på videregående-nivå vært nokså stabilt i flere­ år. Når fylkeskommuner lett får gjennomslag for sitt nei ved å henvise til pågående planer, selv ved beskjedne utvidelser og nye tilbud, oppleves dette i strid med det handlingsrom Stortinget gav i friskoleloven.

Norge er internasjonalt rangert helt nede på 23. plass hva friskolevilkår angår. Det er derfor ikke rart vi har en lav andel friskoler i Norge. Den som ønsker å ha elevene i sentrum, må bidra til at man slutter med diskrimineringen.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 14.02.2017

Gå til innlegget

Gult dømt til 
blått på nytt?

Publisert 6 måneder siden - 226 visninger

Det er svært overraskende at 
KrFU-ledelsen, som har tradisjon for å fornye moderpartiet, deler norsk politikk endimensjonalt inn i to blokker; sosialister og ikke-sosialister.

De sementerer et intimt forhold til de blåblå, og er ikke interessert i om det finnes bedre alternativ. Det er trist og lite ambisiøst.

KrF sier (i god KrF-tradisjon) at det er politikken og ikke partinavn som teller – og at tyngdepunktet må være i sentrum. Dette fremstår lite troverdig når man ikke engang åpner for sonderinger for å sjekke realismen i andre alternativer hvor sentrum kan få større samlet innflytelse.

I sin landsstyreuttalelse velges mange gode og viktige saker å teste samarbeidstanken på, med en underlig konklusjon. Jeg har aldri sett et KrFmed så små ambisjoner­ at man sier seg fornøyd med et gjennomslag som styres og begrenses av en blåblå regjering – en regjering som i dag lar et egosentrisk, fremmedfiendtlig, materialistisk og liberalistisk Frp ha vetorett for graden av KrF-innflytelse. Jeg er glad for at mindretallet i landsstyret var stort.

Før siste valg låste man seg til et løfte som åpnet en dør for Frp i regjering, til tross for at man aldri har gjort dette før, og til tross for at en H/KrF/V-regjering «var å foretrekke». Det har i ettertid skapt store problemer for KrF, både hva identitet og oppslutning angår. Høyre bør tydelig utfordres til å droppe Frp. Noe annet bør gi grønt lys for sondering av andre relasjoner. Ap er avgjort nærmere sentrum enn Frp, og samarbeidskulturen der har vært i positiv utvikling.

KrF omtaler den store avstanden til Frp. Likevel settes regjeringsdøra på gløtt! Det gir et stort forklaringsproblem. Tidligere statsminister Jan P. Syse sa at «det beste i Høyre kommer til uttrykk i samarbeid med KrF». Han sa ikke det samme om Høyres forhold til det stortingspartiet som er lengst fra sentrum; Frp.

Vil KrF aldri vite om det beste i nabopartiet­ på venstresida (Ap) kommer til uttrykk i samarbeid med KrF og sentrum? Man trenger ikke forhandle før man har sondert terrenget. Den som leter i dette terrenget etter innhold, han finner. Men da må man komme seg ut i friluft.

FØRST PUBLISERT I VÅRT Land 12.8.2016

Gå til innlegget

Flytt hjem, KrF

Publisert rundt 1 år siden - 1784 visninger

KrF flytta på hybel på vestkanten ved siste valg. Man ville ta ansvar og minske omkostningene ved et blå-blått skifte. Det er på tide å flytte hjem til sentrum.

Hybel er for de fleste av oss et midlertidig sted. Man har gjerne ambisjoner om noe bedre, gjerne bedre kontakt med egne røtter og trivselsenergi. H/Frp-regjeringen har nå synliggjort hvilke muligheter og ikke minst begrensninger som ligger i samarbeidsavtalen med KrF og Venstre.

«Være seg selv nok-ideologi», undergraving av alkoholpolitikken, kommersielt press på søndagen, religiøs polarisering i stedet for dialog, flyktningpolitikk med problematisering av godhet og trusler om å storme kirkeasyl.

Dette representerer avstand i grunnholdninger og verdivalg. Hadde KrF ikke hatt så dyktige ledere, hadde situasjonen vært mye verre. Ambisjonene bør være større enn å minske smertene og hastigheten på en gal kurs.

Det har aldri vært et mål for sentrum å styrke toblokktenkning. Men praksis skurrer litt. Dagens viktigste skille går mellom dem som vil slåss for menneskeverd, likeverd og forvalteransvar – og dem som ser behovs-trengende eller godhet som en trussel mot egne behov og tror de har eiendomsretten til jordas ressurser.

Det er i dette landskapet at sentrum har mye ugjort, og hvor dagens konstellasjon bedøver og disiplinerer ambisjonene. Derfor er jeg også enig i Svein Helgesens analyse og råd i Vårt Land sist lørdag om en snekring av en samarbeidstrategi for sentrum. Dette må innebære bygging av tillit gjennom både kommunikasjon og felles merknader i Stortinget. Avtalen med H/Frp og V hindrer ikke dette, selv om det utfordrer regjeringspartiene.

Frykten for KrF-oppslutningen, om partiet ikke på ny garanterer for en «borgelig regjering», er historisk sett uten grunnlag. De to Bondevik-regjeringene viste i så måte helt ulik effekt til fordel for sentrums-­regjeringen.

Noen mener likevel at KrF har større troverdighet som et «borgerlig samarbeidsparti» enn som et blokkuavhengig sentrumsparti. Det kan man forstå, så lenge man nasjonalt ikke har våget å snakke realistisk om et samarbeid som også inkluderer Ap.

Lokalt har man imidlertid gode erfaringer med dette. Nasjonalt har Høyre kunnet glede seg over at de ikke ble straffet ved å ta med Frp i regjering i stedet for KrF og Venstre. Tvert imot fikk de en disiplinerende samarbeidsavtale. Dette må ikke skje igjen.

Realismen i et tyngre og mer samlet sentrum, og regjeringsdeltakelse, ligger ikke i avisenes lederspalter eller kommentarfeltene. Realismen vokser med viljen hos sentrums-­aktørene.

Først publisert i Vårt Land 28.01.2016

Gå til innlegget

Statlig bibelskolefrykt

Publisert nesten 2 år siden - 1722 visninger

Når 17 av 18 søknader om godkjenning av bibelskoler får avslag, får vi et bilde av en type statsmakt vi ikke liker å sammenligne oss med.

Utdanningsdirektoratets begrunnelse gjør saken verre. Regjeringen kan umulig være komfortabel med denne praksisen?

Skolesøknader som ikke holder faglige mål, bør selvfølgelig ikke få offentlig godkjenning. Det er ikke dette jeg vil kritisere. 

Direktoratets begrunnelse og praksis i noen saker, jamfør Vårt Lands oppslag om saken denne uken, forteller imidlertid at de går inn og blir en statlig dommer over behovet for religions- eller troskunnskap for enkeltmennesker, som vil tjene det norske samfunnet. De detaljstyrer behov som de hverken har eller skal ha kompetanse for å utøve.

Staten håndterer bibelskoler strengere enn annen utdanning. Signaliserer de ufrivillig en bibelfrykt eller bibelskolefrykt? Jeg kan heller ikke at lovgiver har ønsket en nedtoning av kunnskapen om verdens viktigste og mest solgte bok, en bok som historisk og fremdeles har en sentral plass i vår kulturnasjon, vårt språk og våre verdipreferanser.

Pengene. Med den restriktive bibelskolepolitikken på området etter 2011, forteller staten at samfunnet heller ikke har særlig behov for disse verdiene. Statens bidrag blir å minske utbredelse av bibelsk kunnskap og engasjement ved at elever ikke får rett til lån og stipend fra Lånekassen. Money Talks. Penger snakker.

Dette skjer i en tid der den kristne tro blir minimalisert i den offentlige skole og i en tid hvor stadig flere trenger bevissthet om sin identitet og kultur i møte med nye kulturer og trosretninger.

Selv driver jeg aktivt med religionsdialog både nasjonalt og internasjonalt. Det er ikke for mye kunnskap om sammenhenger mellom tro og liv som er problemet. Det er derimot direkte farlig når kunnskapsløse utnytter fordommenes og uvitenhetens handlingsrom.

Det prinsipielle er ikke bare dette at staten bestemmer behovet for bibelkunnskap i friskolesystemet, men at de til og med er så detaljerte at de blander seg inn i hvor elevene skal reise, uten hensyn til avstander mellom skolealternativ og profilforskjeller som er viktige for eleven. Jeg trodde både trosfrihet og valgfrihet var honnørord for dagens regjering.

Dårlig argument. Så bruker i tillegg direktoratet et utrolig dårlig argument for avslag, når de sier at «det er lite trolig at elevene vil gå ut i relevant jobb etter avsluttet skoleløp»! Her er altså statens tro sterkere enn elevens. Utrolig autoritært. I tillegg avdekker argumentet at direktoratet bommer totalt på hva en bibelskole er og kan være til nytte for.

Det er selvsagt begrenset med jobber en får bare med ett års bibelskole etter videregående. Men arbeidsgivere setter stor pris på dem som har et visst mangfold i utdanningen, og på den måten også kan vise at de har bred kompetanse og helhetstenkende mennesker. Og ingen som følger med i tiden kan si at forståelse av religion og tro er mindre viktig fremover.

Dagens statlige overstyring av tro i friskolepolitikken er uakseptabel.

FØRST PUBLISETR I VÅRT LAND 30. APRIL 2015
Gå til innlegget

Rekorddårlig budsjett for friskolene

Publisert over 2 år siden - 721 visninger

Friskolene har samlet sett fått det dårligste friskolebudsjettet på flere år.

(Odd Anders With, 
Torgeir Flateby og
Hallgeir Solberg. Styreleder. Generalsekretær. Internatskolerektor. Kristne Friskolers Forbund)

Symbolske tilskudd og  halvert bostipend fra Lånekassen som rammer internat­elever og hybelboere, er kort og godt ikke til å leve med.

Tilskuddene er justert etter samme mønster som de rødgrønne gjennomførte i åtte år og ikke slik de nåværende regjeringspartier mente mens de var i opposisjon. Kapitaltilskuddet fryses nemlig på et symbolnivå og vi må spørre regjeringspartiene om deres innstillinger i Stortinget bare var et spill for galleriet. Vi venter ikke at alt skal tas på en gang, men per nå gis kr 325,- per friskoleelev i kapitaltilskudd per år, mens kommuner og fylker bruker ­omlag 24.000 kr i gjennomsnitt pr elev.

Avskrivningskostnader er fortsatt ikke tatt med i grunnlaget for tilskudd. Skolene skal jo ha dekning av driftsutgifter og etter norsk regnskapslovgivning er avskrivninger driftsutgifter. Ingen andre av friskolenes klager er rettet opp i grunnlaget og tilskuddsatsene har minimale­ økninger.

Rammer spesielt hardt. En dramatisk sak som gjelder alle elever i videregående rammer friskoler med internat eller hybelboere spesielt hardt. Bostipendet som før het borteboerstipendet, halveres. Riktignok skal det skje en behovsprøving på basis av de biologiske foreldres økonomi, men vi ser at det likevel rammer «folk flest». Selv med halvering i stipendet gis ikke mulighet til lån i stedet.

Kristne Friskolers Forbund mener dette reduserer elevenes reelle mulighet til å velge et annet alternativ enn offentlig skole på videregående nivå. Dette er neppe en ønsket ideologisk profilering?

Fyller sine formål. Selv elever som må bo på hybel og går i fylkeskommunal videregående skole rammes. Friskolene har hele landet som inntaksområde og fyller med sine formål opp anerkjente menneskerettigheter. Intensjonene om ­alternative skoletilbud og med hele landet som inntaksområde kan bli illusorisk dersom ikke eleven eller foreldrene kan skyte betydelige egenandeler inn i skolegangen.

Hvor ble det av den friskolevennlige regjeringen i budsjettforslaget? Er det ikke kynisk å legge ansvaret på andre partier for å rette opp inntrykket? Vi får imidlertid nå håpe på dem.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 17.10.2014

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Are Karlsen kommenterte på
Den nye sionismen
3 minutter siden / 42 visninger
Bernt Christian Helén kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
9 minutter siden / 6373 visninger
Bernt Christian Helén kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
10 minutter siden / 6373 visninger
Bernt Christian Helén kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
13 minutter siden / 6373 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Hva med hjertelaget?
24 minutter siden / 592 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Til mann og kvinne skapte han dem?
rundt 1 time siden / 2358 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Etter 40 år med Oase
rundt 1 time siden / 1298 visninger
Svein Ausland kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
rundt 1 time siden / 6373 visninger
Rudi Wara kommenterte på
Til mann og kvinne skapte han dem?
rundt 1 time siden / 2358 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Hva med hjertelaget?
rundt 1 time siden / 592 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Er kirkelig likekjønnet vigsel et frelsesspørsmål?
rundt 1 time siden / 1160 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
Hva med hjertelaget?
rundt 1 time siden / 592 visninger
Les flere