Odd Anders With

Alder: 63
  RSS

Om Odd Anders

Januar 2014: Adm.leder ved KVT, Kristen Videregående Skole Trøndelag. Tidligere journalist i bl.a. Adresseavisen, Vårt Land og NRK, statssekretær i de to Bondevik-regjeringene, 2. Nestleder i KrF i to perioder, kommunalråd/gruppeleder i Trondheim i to perioder, daglig leder for Aglo-virksomhetene og regiondirektør ik Blå Kors Midt og Nord. Styreverv idag: Leder i Kristne Friskolers Forbund, leder i Vinmonopolets bedriftsforsamling, styreleder ved Rostad Ungdomsheim i N-T, nestleder i Lukasstiftelsen og ved Lade Behandlingssenter, Blå Kors, styremedlem i Renholdsverket og Stavne Arbeid og Kompetanse samt En Verden i Dialog. Oppvokst i Mo i Rana, men bor i Trondheim.

 

Følgere

NRK-forvirring om friskolen

Publisert rundt 1 måned siden - 423 visninger

En kristen friskolebevegelse har eksistert i 30 år allerede.

NRK spredte 13. juni på TV og radio budskapet om at det er startet en felles kristen friskolebevegelse. Det skaper selvfølgelig forvirring, da det er 30 år siden en kristen friskolebevegelse ble etablert gjennom Kristne Friskolers Forbund (KFF). Vi har i dag over 130 skoler og dermed nærmest hele «Kristen-Norge» som medlemmer.

«For første gang slår kristne menigheter og organisasjoner seg sammen for å åpne flere friskoler her i landet», startet reportasjen. Den hadde sitt utspring i at IMIkirkens to skoler i Stavanger går sammen med Frikirken, Pinsebevegelsen og Normisjon om et tettere samarbeid for å starte felles skoler. 

Som styreleder i KFF hilser jeg dette samarbeidet velkommen. Et slikt samarbeid kan gi en viktig xfaktor i friskolearbeidet, bidra til nye skoler der man ser behovet, samt heve den lokale kompetansen. 

Avisen Dagen forteller 12. juni at «det er historisk nytt at tre store organisasjoner i Kristen-Norge nå går sammen for å drive skoler». Som administrasjonsleder ved Kristen Videregående Trøndelag (KVT) kan jeg fortelle at vi i år både bygger ut og feirer 40-årsjubileum med tre store og stolte eiere: Det norske Misjonsselskap, Normisjon og Norsk Luthersk Misjonssamband. 

KFF sin medlemsmasse består av til sammen 75 grunnskoler i Norge (og én i utlandet), 35 videregående skoler, 3 fagskoler og 21 «kapittel 4-skoler» under voksenopplæringsloven, pluss 4 høyskoler som assosierte medlemmer. Og vi vokser. 

Det nye initiativet fra Stavanger vil trolig bli en fin styrking av samarbeidet mellom kristne friskoleeiere som står hverandre nær og har voksende ambisjoner. Dette styrker også «KFF-familien», som er den største og bredeste friskoleorganisasjonen i Norge. Vi bistår både bistår med skoleetableringer, faglig oppfølging, kvalitetssikringssystemer og bevissthet rundt det å være en kristen friskole. Ikke minst er KFF landets største aktør i arbeidet for bedre og mer rettferdige politiske og økonomiske rammebetingelser for friskolene. 

For øvrig takk til NRK for at de brukte begrepet «friskoler», i tråd med friskoleloven, og ikke begrepet privatskoler, da det siste også rommer skoler med kommersielle eiere.

Trykket i Vårt land 18. juni 2018

Gå til innlegget

Religionsfrykt skritt for skritt

Publisert rundt 1 måned siden - 762 visninger

I praksis driver en del rektorer ved offentlige skoler opplæring i intoleranse.

Vi kan ikke bagatellisere den religionsfrykten som utøves på en del offentlige skoler. Det skjer skritt for skritt, og intoleransen skjules bak nøytralitetens falske slør. Stortingets håndtering kan bidra positivt, men er både utydelig og uforutsigbar så langt. 

Alarmknappen. 

Det er på sin plass at Laget (Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag) trykker på alarmknappen når stadig flere rektorer i den offentlige skole nekter kristne elever å samles til kristne møter eller bønn på sin egen skole. KrF foreslo i Stortinget utarbeiding av nasjonale retningslinjer som kan forebygge forbud mot religiøs elevaktivitet utenom undervisningen. Flertallet ville sette ned et utvalg for å «unngå usaklig forskjellsbehandling». Det er et utydelig svar. 

Rektorenes streben etter å forby religiøs aktivitet på skolene, utenfor timene, skal altså være «nøytralitet». Hvilken undervurdering av elever og foreldre! Det er jo politisk korrekt, heldigvis, å undervise om toleranse, respekt og religionsfrihet. Teoretisk. 

Opplæring i intoleranse. 

I praksis driver en del rektorer ved offentlige skoler opplæring i intoleranse. Dette er en offentlig sak. Religionsfrihet fungerer nemlig dårlig bare på papiret. Det må være høyt nok under taket til at man kan se en himmel. 

Det er vel ikke utenkelig å tro at de aktuelle rektorene er blant de hardeste motstandere av friskoler generelt og kristne skoler spesielt. Da burde de vite at de bidrar til vår rekruttering.

Trykket i Vårt land 8. juni 2018

Gå til innlegget

Russens trygghet i spill?

Publisert 2 måneder siden - 404 visninger

Så langt fortjener russen vår heder. Selvsagt er ikke alt fullkomment, men alle andre alternativ synes dårligere.

Russens feiringer eller sosiale sammenkomster blir ikke tryggere om de jages til skogs. Vi er glad for at Kristen videregående skole Trøndelag (KVT), som friskole, er fri til å håndtere dette annerledes enn de fylkeskommunale skolene.

Tillitsbygging. 

Vi velger samarbeid og tillitsbygging for å investere i optimal trygghet og trivsel. Midt i russetida kan vi så langt bekrefte at russen er tilliten verdig. Vi har gjennom flere år latt russen få ha sin russedåp på skolens område, og gjennom avtale rammet inn gjensidige forpliktelser på det som er russens, ikke skolens arrangement. De har fått tilgang til WC og strøm, er pålagt profesjonelle voksne vakter, og har tilgang til en voksenperson fra KVT på innsiden av bygget, dersom det er behov for kommunikasjon eller hjelp.

I år har vi også utvidet tilbudet til russen i drøye to uker samme sted. De ville ha en møteplass, et inkluderingsprosjekt for alle russ på skolen, ikke bare medlemmer av russegrupper. Dette er initiert av en russepresident som har valgt å være forbilde og er utenfor slike grupper. Vår avtale gjelder på skolens grunn (bakside, uten gjenboere) etter skoletid, og med ro og ferdigryddet sted kl. 23.00. Ingen klager til nå. Politi og lokal ungdomsklubb er orientert og vi holder gode kommunikasjonskanaler.

Vi slipper åpne skoledører til dette, da russen har ordnet seg med nødvendig utstyr og skikkelige utedo, og kan låse inn verdisaker over natta. En kveld bidro foreldre med grilling. Vi snakker også mye sammen om holdninger til rus, utestenging og faren for overgrep.

Voksenkontakt. 

Så langt fortjener russen vår heder. Selvsagt er ikke alt fullkomment, men alle andre alternativ synes dårligere. Russen fortjener en flott russetid, så utrygghet er ikke noe vi vil bidra til ved forvisning. Voksenkontakt, god kommunikasjon, støttende foreldre og russepresidenter som har trygghet og inkludering som hjertesak, er et bedre alternativ.

Trykket i Vårt land 14. mai 2018

Gå til innlegget

Redd statsråd

Publisert rundt 1 år siden - 456 visninger

Beskytter kunnskapsministeren de rødgrønnes lokale strategi for at alle nye elevplasser skal være i de offentlige skolene? Når selv små friskoleutvidelser får nei, også etter klage til politisk ledelse, ser det slik ut.

Er den politiske ledelse bekvem med at knappe rødgrønne flertall i fylker og kommuner enkelt får sin vilje ved å si at selv moderate friskoleutvidelser får "negative konsekvenser" for deres planer?

Selv èn ny klasse i en storby med elevvekst skremmer både lokale rødgrønne og Høyre-statsråden. Friskolestøtten er slik at offentlig stordrift med f.eks. 1500 elever pr skole og finansiert nybygg, straks gir friskolene kutt i elevtilskudd. Med status quo, sitter vi altså i saksa.

Basisbegrunnelsen for friskolene ligger i menneskerettighetenes konkrete omtale av både trosfrihet og foreldrenes rett til å velge utdanning for sine barn. Men nå jobbes det politisk for at lokale folkevalgte, formelt eller reelt, skal kunne overprøve menneskerettighetene.

Friskolemiljøet opplever generelt lokal forutsigbar motstand fra de rødgrønne. Lokale planer og strukturendringer blir fort svulstige og får fart på seg i høringsrundene, for å påvirke Udir sin behandling av nye søknader juridisk. Da slipper de å bruke sine ideologiske argument.

Friskoleloven gir grønt lys for elevenes valgmulighet. Det betyr konkurranse. Men når elever søker friskoler, ser noen rødt og betegner virkningene av det vedtatte som "negative".

Medlemskolene hos KFF er ideelle. Vi representerer flertallet av friskoler. En kommersiell privatskole får ikke statstilskudd, og kan i Oslo ha elevpenger på årlige 180.000 kroner. Friskolene ligger ofte rundt 10.000 i året, og elevpengene har lovregulert tak. Friskolene pløyer med glede en eventuell overskuddskrone tilbake i virksomheten.

Politikerne sier de ser forskjell på ideelle friskoler og kommersielle privatskoler. Helt til det kommer en søknad. Friskolens historiske kamp fortsetter. Troverdigheten i de fine ord bør diskuteres.

Odd Anders With,

leder i Kristne Friskolers Forbund (KFF)

Gå til innlegget

Undergraver friskoleloven

Publisert over 1 år siden - 205 visninger

De rødgrønne partiene bør ikke gå ifra det de mente da de støttet den tidligere privatskoleloven, nemlig retten til å ha og overleve som friskole.

Regjeringen og stortingsflertallet kan vel ikke godta at enkelte partier, nå sist Arbeiderpartiet, forsøker å la varierende politiske flertall i fylkeskommuner og kommuner få vetorett på et friskoletilbud som både er forankret i dagens lovverk og i menneskerettighetene gjennom foreldreretten og religionsfriheten? Dette må avvises enten det skjer gjennom lovendringsforslag eller en praksis som undergraver friskolelovens intensjoner.

Praksis

Vi mener det er grunn til å komme med denne advarselen når vi ser på praktiseringen og fylkeskommunenes/kommunenes innflytelse­ på søknads- og klagesaker. Ved henvisninger til ­pågående skole­plan­arbeid, avvises muligheten for friskoler/friskoleutvidelser nesten entydig av det samme politiske flertall som vil ha en mye strengere lov. Det henvises til et planarbeid som strekker seg over flere år, slik at argumentasjonen i sin funksjon kan bli et vedvarende veto, - som ligner på en lovhjemlet vetorett. Enkelte partiers forsøk på å delegere menneskerettslige spørsmål til et lokalt anliggende må avvises.

Valgfrihet

Vi utfordrer den politiske ledelse i Utdanningsdepartementet, ikke på lovens innhold, men på den innflytelse politikk og ideologi reelt, men ikke formelt, kan ha i de lokale høringene ved søknader og klager, både på nye skoler og på søknader om utvidede elevtall og tilbud.

Når man blir nedstemt i Stortinget på forsøk på å gi fylker og kommuner veto, må ikke den samme­ politiske motstand vinne frem lokalt bare ved å henvise til pågående planer. Stortinget har sagt at elevene skal kunne få velge. Og det må være et reelt valg.

Direktoratet forsøker noen ganger kompromiss­løsninger, trolig av usikkerhet på hvor grensen går for et lokalt veto. Nå må regjeringen inn og tydeliggjøre at de ikke bare tenker på de nye profilskolene, men også på nye og eksisterende friskoler som vil utvide. Mange av de eksisterende friskolene sloss for å kunne gå i balanse. Fylkeskommunale skoler vokser til 1.000 og 1.500 elever i byene. Stordriften fører til bedre økonomi for dem og lavere tilskudd for de mye mindre friskolene (jfr. kostra-effekten).

Stabilt

Mens det har vært en viss vekst i ­antall friskoler på grunnskolenivå, har antallet friskoler på videregående-nivå vært nokså stabilt i flere­ år. Når fylkeskommuner lett får gjennomslag for sitt nei ved å henvise til pågående planer, selv ved beskjedne utvidelser og nye tilbud, oppleves dette i strid med det handlingsrom Stortinget gav i friskoleloven.

Norge er internasjonalt rangert helt nede på 23. plass hva friskolevilkår angår. Det er derfor ikke rart vi har en lav andel friskoler i Norge. Den som ønsker å ha elevene i sentrum, må bidra til at man slutter med diskrimineringen.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 14.02.2017

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Robin Tande kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 1767 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 1767 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 1767 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 2 timer siden / 1499 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 1767 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 3 timer siden / 1767 visninger
Robin Tande kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 3 timer siden / 1767 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
rundt 3 timer siden / 1157 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 4 timer siden / 1767 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 4 timer siden / 1767 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 4 timer siden / 1767 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 4 timer siden / 1499 visninger
Les flere