Joachim Lysø

Alder: 36
  RSS

Om Joachim

Hei. Jeg er en frelst fyr. Nyfødt i 2003. Å være en overgitt Jesu disippel er mitt fremste mål.

Følgere

OSAS-Kristne Må Våkne

Publisert nesten 9 år siden

 

Mange kristne har en klokketro overbevisning på sin egen frelse, og lever livet sitt i full «frelses-visshet». De er såkalte OSAS-kristne. Once Saved, Allways Saved.

 

Hvis deres OSAS-tro blir satt på prøve, så har dem et fast skriftsted som de peker på. Dette skrift-stedet har de satt sin fulle tillit til, de proklamerer sin evige forløsning med dette skriftstedet:

Rom 10,9:

«For dersom du bekjenner Herren Jesus med din munn og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist Ham fra de døde, skal du bli frelst.»

 

Så tenker de: «Ja, det har jeg sagt mange ganger med min egen munn, at Jesus er Herre. Og ja, jeg tror jo virkelig at Gud oppreiste Ham fra de døde. Jeg er safe!» Og de regner kanskje ikke synd som så farlig å gjøre litt her og der, og dem tar ikke kallet sitt så alvorlig (andre får gjøre sånne ting). Og Jesus har i mange tilfeller blitt en side-hobby, sånn litt etter jobben, og 3-4 timer på lørdag. Dem tar seg utdanning. Studerer. Bygger karriere. Ved siden av Jesus.

 

Og hvis du sier imot, sier dem bare: «Det står HER, SE rom 10,9. HAHA!»

 

La meg bare spørre; Hva hvis dette ene skriftstedet ikke hadde stått der? Hva da? Hadde hele din frelses-visshet blitt rasert da? Hva sier resten av bibelen om frelsen? Hva sier NT? Hva sier Jesus?

(nå vet jeg det brukes flere skriftsteder for å «støtte» denne OSAS-troen, men de er like diffuse som rom 10,9)

 

Veier forresten Paulus ord høyere enn Jesus sine?

 

Er Paulus din konge? Eller er Jesus det?

Ikke misforstå, jeg sier ikke no vondt om Paulus. Og jeg sier ikke engang at skriftstedet er feil!

 

Skriftstedet er helt riktig det. Men! Man må forstå det rett. Paulus var en mann med stor visdom. Selv Petter sier at Paulus ord kan være vanskelig å forstå for noen, og kan mistolkes.

Dette betyr at man må virkelig se, hva er det egentlig Paulus sier her.

 

Han sier ikke: «Dersom du på et eller annet tidspunkt i livet har sagt ordene «Jesus er Herre», og dersom du erkjenner for deg selv at du tror at Jesus er oppreist, så blir du frelst.»

 

Han sier bare: Dersom du bekjenner. Og dersom du tror.

 

Deretter er det jo åpent for hva han mener med dette. Men for mange kristne spesielt i Norge, betyr det «frelses-visshet».

 

Det er som en flukt fra virkeligheten. For, å gi sitt liv helt og fullt til Jesus blir for tungt og krevende, derfor er det veldig enkelt og ha denne som en unnskyldning for seg selv. Som en utvei. Som en trygghet. «Jaja, selvom jeg ikke gir alt, så blir jeg alikevel frelst» tenker de... «Det står jo der. Jeg har ikke no å bekymre meg for»

 

Men de glemmer at Jesus sier: «Jeg er porten, den som vil bli frelst, må gå gjennom Meg. Ingen kan jukse seg inn i himmelen» DVS: Du må gå Jesus-veien! Det er den eneste veien. Joh 10,9

 

Men de fortsetter, og sier: «Man er frelst av tro, og av tro alene, ikke gjerninger»

 

Ja, dette er jo også riktig, men man må forstå det rett! For i Jakob 2,14 leser man: «Hva gagner det, mine brødre, om noen sier at han har tro, men ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse han?»

Så ser man at man er frelst av tro, men troen viser seg i gjerninger.

 

Og når det gjelder synd, så er dem faktisk ikke enig. Noen vet ikke hva som er greit og ikke, de vet ikke hvor grensa går, andre mener at synd er helt greit, så lenge man ikke gjør det HELE tida, men at det ikke er no stress om man faller litt her og der, for «Alle synder». Noen mener at uansett hvor mye du synder så mister du ikke frelsen, men at det er dumt å synde, for hvis man synder lenge nok, så mister man troen, og først DA mister man frelsen, når man har mistet troen på Jesus.

«For hvis man skal drive å ikke synde, så er det jo som å følge loven. Og det skal vi jo IKKE! Vi er jo fritatt fra loven! Ja for det står jo her...» Også har dem et skriftsted for det også...

 

Ingen av disse har rett!

 

Kjære venner. Hva sier bibelen om synd?

Jesus sier blant annet: Om din hånd leder deg til fall, kapp den av, om ditt øye fører deg til fall, riv det ut! For det er bedre enn å havne i helvete!

Og Paulus sier: Dersom du synder med vilje, finnes det ikke tilgivelse.

Men, dersom du bekjenner dine synder, og omvender deg, DA får du tilgivelse.

Dette viser at å synde er strengt forbudt! Men ved helomvendelse, får man tilgivelse.

 

Så spørsmålet er: hvordan blir man frelst?

 

Svaret er: Vi skal følge Budet av kjærlighet. Og Budet sier: Du skal elske din neste. Og: Du skal ikke drive hor. Brudd på disse budene, det er synd, som leder til fortapelse.

Matteus 19, 16-19

Den som følger disse bud, synder ikke. Så hvordan følger man disse bud? Elsk dine neste, ha medlidenhet, omsorg og medfølelse for absolutt alle rundt deg. Se på hver tigger som en bror som har det vondt...da gir du noen slanter i kjærlighet, uten å forhåndsdømme. Om de bruker pengene på narkotika eller ikke, vet vi jo ikke. Alt vi vet, er at bibelen sier; lukk ikke lommeboken for den som spør om en slant. Så kan man også fortelle noen ord om Jesus, også gå videre. Da har man gjort sin plikt. Man har vist kjærlighet, og man har stadfestet hvor den kommer fra, for den kommer fra Herren selv.

Hvordan konkret bryter man disse budene da? Utilgivelighet. Hovmod. Svik. Løgn. Gjerrighet. Egoisme. Ubarmhjertighet. Tyveri. Baksnakking. Hat (selvfølgelig) o.l...

Alt dette er brudd på budet. Har man gjort slike ting uten å omvende seg, kommer man ikke inn i himmelen. Men man trenger ikke drive å tenke slik. Man må bare leve i ren kjærlighet/vandre i Ånden. Da merker man med engang man har gjort noe galt, og man kan bare omvende seg med en gang...(vaske føttene)...

Så hva kreves egentlig av oss for å komme inn? Hellighet. Uten den skal ingen se Gud. Det betyr: Hvis man ikke lever hellig, kommer man ikke inn i himmelen. Å leve hellig, betyr å leve syndfritt. Men det finnes synd som man ikke vet om at man har...derfor er vi alle syndere...men den synden blir vi ikke tilregnet, fordi vi var uvitende...

 

For, ikke alle som sier «Herre Herre» på dommens dag, skal komme inn, men de som gjorde Fars vilje.

Og de skal svare «Men vi forkynte Navnet Ditt, og vi gjorde mektige gjerninger i Ditt Navn.»

Men Jesus skal si: «Vekk fra Meg, Jeg kjenner dere ikke, dere som gjør lovløshet.»

 

Så kjære familie: Vær ikke hovmodig, men Frykt! Skjelv for Hans Åsyn, og be om det er mulig, å få nåde, til å bli spart på dommens dag. Be om inderlig nåde, om det er mulig å kanskje få dine synder tilgitt! For det er bedre å være ydmyk og redd og skjelvende for Guds Ord, enn å være hovmodig. For de ydmyke skal reises opp, og de hovmodige skal støtes ned.

 

Det er bedre å starte ydmykt helt nederst ved Herrens føtter, og ikke ta seg en eneste rettighet, og ikke ta noe for gitt, og så etterhvert å klatre oppover ettersom man kjenner hva som er greit for Gud. Enn å stille seg høyt oppe og ta seg rettigheter man ikke har. Man må ikke glemme hva det er man rømmer fra: Evig fortapelse! Evig gråt og smerte! EVIG!

 

Dommen er nær folkens. Moro-tida er over. Foran oss vet vi alle hva som venter. Det er Herrens vredes dag. Alle jordens folk skal skjelve av redsel, og bli knall-røde i ansiktet, når de ser hva som kommer. Dere vet det. Norge er ikke unnlatt. Her skal også høres skrik og nødrop. Ingen skal skånes. Verken barna eller de gravide mødrene. Nå må vi få nød for de ufrelste! Og vi må be om at vi blir spart, og bevart, gjennom alt som kommer.

La oss glemme alt som hefter oss, våre jobber, studier, karrierer og andre ting. Hvorfor skal man fortsette med dette? Det er jo bare tomt, og snart er det helt ubrukelig! Følg Jesus! Han sørger for dine klær, og din daglige mat, det du trenger til. Jesus vil at alle skal jobbe fulldags for Han.

Vi lever på lånt og kostbar tid folkens.

 

Det eneste som betyr noe er å få flere sjeler frelst. Har man ikke kjærlighet for de ufrelste, så har man ingen plass i Guds Rike.

 

Hele verden ligger over et stort svart hull som bare venter på å sluke alle sjelene som snart kommer...Så vær redd! Klyng deg til Herren Gud i ydmyk bønn og syndenød, om Han kanskje kan kaste ned et tau, som du kan trekke deg opp fra mørket med når alt er over. For om Han ikke sparte de naturlige grenene, kan det være Han ikke sparer deg heller...Og hvis du ikke skjelver nå, skal du gjøre det siden...

 

Dommen skal begynne med Guds Hus. Og den skal bli forferdelig! Alle hovmodige, hyklere, lovløse, ukjærlige, utilgivende, feige, svikere, løgnere, og vantro skal rives ned...og hva er det til slutt som gjenstår? Jo, en liten rest, sier Bibelen. En liten gruppe med ydmyke kristne, som skjelver for Herrens Åsyn.

 

Begynn å les Jesaja, Jeremia og de andre profetene...Det er våre dager det står skrevet om.

Gå til innlegget

Fri vilje og syndefallet

Publisert rundt 9 år siden

Hei.

Dette er mitt første innlegg på verdidebatt. Og tenkte jeg kunne legge ut en tekst jeg satt å skrev her en kveld.

Les gjerne hele, da den kan gi deg en ny innsikt og forståelse på ting rundt syndefallet.

Den kan virke lang, men føler det kanskje er viktig for å forstå hele. Dessuten gidder jeg ikke drive å redigere den...

God lesning! Håper den kan bidra med NOE til NOEN, om ikke annet, fornøyelig lesning.

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Cambria Math"; panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4; mso-font-charset:1; mso-generic-font-family:roman; mso-font-format:other; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;} @font-face {font-family:Calibri; panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1073750139 0 0 159 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin-top:0cm; margin-right:0cm; margin-bottom:10.0pt; margin-left:0cm; line-height:115%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoChpDefault {mso-style-type:export-only; mso-default-props:yes; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoPapDefault {mso-style-type:export-only; margin-bottom:10.0pt; line-height:115%;} @page Section1 {size:595.3pt 841.9pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

DEN FRIE VILJE OG SYNDEFALLET

Se for deg alt det skapte…

Tenk på dette: Hver eneste ting av det skapte, er skapt for en grunn, for en viss funksjon, eller hensikt, og innenfor en viss ramme av lover og regler som bare gjelder for hver enkelt av det skapte. Enten det er en stein, en banan, et tre, et insekt, en organisme, vann, en planet, eller et dyr, en vind, lyset, hvert lem på en kropp.

En stein er hard, og tung, den kan ikke bli myk, bortsett fra hvis den når et visst temperatur-punkt, som er bestemt for den til å smelte. Den kan ikke tenke, ikke snakke, ikke utføre noen handling. Hvis man har de rette verktøyene, kan man forme den til å bli et redskap, av sterk materie. Det er masse å si om bare en stein.

Gud sa om alt det skapte: ”Jeg så, og alt var godt!”

En stein kan ikke gjøre noe ondt av seg selv. Det er bare 1 måte en stein kan bli brukt til noe ondt. Men det er ved 2 måter at den kan volde død hos et menneske. Men den ene måten som en stein kan volde død hos et menneske, som også er den onde måten, er at en person velger å bruke en stein til å utføre sin onde handling, for eksempel ved å volde en annens død.

Den andre måten en stein kan volde død hos et menneske, som ikke er den onde måten, men er ved straff, når Gud i sin vrede bruker stein, eller fjell (ved for eksempel et vulkanutbrudd), for å straffe et ulydig og syndig folk. Gud bruker kun naturen selv, for å fullbyrde sine straffedommer.  Det er slik Gud fungerer i denne verden vi lever i. Når man har Guds velvilje, så velsigner Gud en ved at ting går rett, Han lar deg få godene av det Han har skapt, Han lar dine planer lykkes, og om du har en hage, så lar Han den bringe fram masse god frukt. Han lar regnet komme i rett tid, slik at et rettferdig folk får et grønt og fruktig land. Og når Gud er vred på et ulydig folk som ikke vil vende om fra sine onde gjerninger, så holder Han regnet tilbake. Han lar dem få flere sjanser. Men hvis dem ikke vender om så rammer Han dem som oftest med naturkatastrofer, eller ved å la et annet folk gå til krig mot dem, og vinne over dem.

Men en stein i seg selv, er god. Og en stein, kan aldri bryte disse lovene og reglene som er bestemt for den. Det er altså en skapning som ikke har fri vilje.

En banan er som vi vet en frukt. Den vokser på et banantre. Den er skapt for 1 ting, og kun for den ene tingen er den skapt; til føde for andre skapninger, for eksempel mennesker og apekatter, vet vi er veldig glad i bananen.

Man skal være flink, hvis man klarer å finne noen annen nytte å bruke en banan til, enn til føde.

Den er altså skapt som føde, og den er perfekt skapt, til akkurat det. Den har et skall som på en veldig enkel og logisk måte kan skrelles av. Og selve banan-kjøttet er en passe myk konsistens som gjør at den ikke renner ut, eller går i oppløsning når man skreller av skallet, men den holder formen, slik at man bare lett kan spise den, bit for bit. Men det stopper ikke der. Den har en smak. Den smaker banan. Slik som all annen føde har sin egen distinktive smak, slik har også banan det. Om man drikker banan-milkshake, uten å vite at det var det det var, så vet vi allikevel med en gang, at det var banan vi smakte, hvis vi har spist det før. Slik har Gud skapt det. Det var slik Gud ville at det skulle være; At vi mennesker skal ha et bredt spekter av god mat, som både ser ut og smaker forskjellig. Det er slik Han ville velsigne oss. Og det er godt.

Og når det gjelder banan, som all annen føde, så inneholder den sine egne næringsstoffer som fyller en del av kroppens behov. Derfor er det gjerne slik, at når et menneske tenker på en viss type mat som den har lyst på, så er det ofte slik at da er det kroppen selv som trenger de spesielle næringsstoffene som den spesielle føden man har lyst på, inneholder. For eksempel, har man plutselig veldig lyst på appelsin, så er det mest sannsynlig kroppen som har mangel på C-vitaminer. Har man plutselig lyst på melk, så er det kroppen som sier fra at den trenger kalsium. Osv.

Når man plukker en banan, og legger den fra seg, så kan den ligge der i noen dager, til man bestemmer seg for å spise den. Men hvis man venter for lenge, så begynner den å bli brun. Den har startet på en prosess som gjør at den skal bli til jord igjen. Dette er en lov som er bestemt for en banan. Den har en viss ”levetid” etter at den er plukket. Hvis dette ikke hadde vært tilfelle så hadde jorden vært overfylt av frukter som ikke ble spist. Jorden ville blitt druknet av frukt, og døde dyr, og menneskekropper som ikke gikk i oppløsning.

Det må være et system som fungerer. Slik har Gud skapt det.

Alt det skapte, er altså skapt etter Guds vilje, og det er godt. Men alt er ikke skapt i Guds ”bilde”!

Det er det som er forskjellen mellom alt det skapte, og oss mennesker.  Det skapte reflekter ikke Gud som hvem Gud er, eller Hans egenskaper. Men det skapte reflekterer Guds godhet, fordi alt det skapte er godt. Det viser jo også at Gud er en intelligent skaper, og en mektig Gud, som kan skape.

Jeg sier ikke at det skapte kan gjøre gode ting ut ifra sin egen vilje. Det kan bare mennesket. Men det er i seg selv godt.

Ta for eksempel dyr. Av alt det skapte på jorden, så er dyr, de mest avanserte skapningene (foruten mennesket), hvert fall sett fra et menneskelig ståsted. Deretter kommer insekter. Deretter kommer planter og trær, og alt som vokser i jorden. Deretter kommer de andre elementene, vann, jord, stein, og alt innen spekteret av materier, som gull, sølv, jern, osv., ild, luft og kanskje flere ting, som jeg ikke kommer på i farten.

Men la oss ta utgangspunkt i et dyr. Og da vil jeg gjerne velge apekatten, som sees på som den mest ”intelligente” skapningen av dyrene. Og også fordi den ligner litt på oss mennesker. Og det er også grunnen til at mange trekker konklusjonen at vi mennesker stammer fra apene. Noe som selvfølgelig ikke stemmer. Men om det skulle være sant, så er det i hvert fall Gud sin måte å skape på, ved å forbedre sin skapning etter hvert som Han syntes at det trengtes. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene med andre ord.

Jeg var inne på det med at ingenting av det skapte kan verken gjøre godt, eller ondt, ut ifra egen vilje.

Men om de kan det, så er det kun innenfor en viss ramme, som det gitt dem. Og det er ikke viljen som styrer dem, men det er instinktet. Om de gjør noe godt. La os for eksempel si at en ape ser en annen skadet ape. Da er det ofte slik at de kommer for å hjelpe til, de sitter ved siden av, og stryker og renser sår osv. Men de vet ikke selv, at det de gjør er godt. De kan ikke roses for at de gjorde en god handling, for de gjorde det ikke av fri vilje. De har ikke evne til å forstå forskjellen mellom en god, og en ond handling. Om de gjør noe godt, så er det kun instinktivt. Og om de gjør noe ondt, er det også instinktivt. De gjør altså ikke noe i den hensikt at det skal være godt, eller ondt.

Dermed er det slik at de har ikke mulighet til å forstå forskjellen mellom godt og ondt, og de vil heller aldri gjøre det. De har ikke noe kunnskapens tre, som de kan spise av for å få kunnskap til forskjellen mellom godt og ondt. De har dermed ikke en fri vilje, men de styres av instinktet. Derfor er det slik, at like lett som de kan gjøre godt, instinktivt, for eksempel stelle sår, så kan de også gjøre noen andre vondt. Legg merke til at jeg sier vondt, og ikke ondt. For om de volder en annen apekatts død, så er det ikke av ondskap, men det er kun instinktivt. De har altså ikke noen grenser, innenfor hva de har evner til å utføre med sine hender, eller noen samvittighet. Vi mennesker har også masse evner, men vi dreper ikke, fordi vi vet at det er ondt å ta et annet menneskes liv. Noen kan ofte bli så sint at de tenker at de gjerne skulle sett en person død, men fordi de føler inne i seg at det er galt, så gjør man det ikke. Dog gjør noen det. Men de har en fri vilje, og de vet at det var en ond gjerning de gjorde, iallefall. Derfor er det naturlig at det også kommer en dom. For om det ikke kommer en dom så er det heller ingen lov, som kan brytes. For om det finnes en lov som kan brytes, så må det også være en straff for å bryte den loven. Ellers så ville det vært meningsløst å ha en lov, hvis det ikke fikk noen konsekvenser å bryte den. Men er det en lov som ikke kan brytes, så finnes det heller ingen konsekvenser for den loven. For den loven er fast, og den kan ikke brytes uansett. Men en lov som kan brytes ved bruk av fri vilje, så følger også en konsekvens. Ellers ville det ikke vært en ordentlig lov, men bare tomme ord. Og dermed, hvis man bryter en lov som ikke har noen konsekvenser, så eksisterer egentlig ikke den loven. Derfor har en hver lov som kan brytes ved bruk av sin frie vilje, en konsekvens.

 Men for et dyr å ta et annet liv, faller like naturlig som det gjør å spise en frukt. De er altså bare en skapning, akkurat som en plante, eller en stein, og de fungerer bare innenfor den rammen av lover og regler som den er det gitt å fungere innenfor.

Men hva skiller en plante fra et dyr? Jo, det er instinktet. En plante har også et visst sett av lover og regler som den fungerer innenfor, men ingen instinkt. Den har bare et mål, og det er å vokse oppover. Det er det den er skapt for, og det er det eneste den kan. Og om en plante er gitt å produsere en frukt, så er det kun den ene frukten den kan produsere, og det er det eneste den kan gjøre, og den kan ikke velge å gjøre noe annet. Den er nødt til å gjøre det den er skapt for, så fremt den har tilgang til vann. Et dyr er altså bare en avansert plante.

Men et dyr måtte bli skapt med et instinkt. Uten et instinkt så ville den bare stått stille og sett ut i lufta, og den kunne ikke tatt vare på seg selv. Men instinktet gjør at den hele tiden handler på hva den har behov for, eller for å fullføre de oppgaver den er gitt å fullføre. Enhver levende skapning som ikke vokser i jord, altså som ikke er en plante, men som kan bevege seg fritt, har fått et instinkt. Helt ned til den minste maur.

En apekatt skiller seg derfor fra mennesket på mange måter. Den kan ikke forstå at den er heldig som har blitt skapt, fordi den ikke forstår at skapningen er god, fordi den ikke forstår forskjellen mellom godt og ondt.  Den kan derfor ikke takke Gud for sitt liv, eller for det den har fått. Den kan heller ikke fundere på hva meningen med livet er. Den kan ikke forstå evighet. Den har ikke noe håp om å leve evig. Den kan ikke forstå Gud, og ikke engang tenke at det finnes en Gud. Den kan ikke planlegge framtiden. Den kan ikke ha sin egen mening. Den rett og slett bare eksisterer, uten å tenke. Lovene og reglene som Gud har gitt den å holde seg innenfor, er den bundet til å holde. Og innenfor det den evner å gjøre med sin kropp og sine hender, så har den lov å gjøre alt. Et dyr har evner til å drepe et annet dyr, og det kan den gjøre, uten at det får evige konsekvenser, fordi Gud ikke har sagt til den at den ikke har lov til å gjøre det. Den har altså ingen lover som den kan bryte. Et dyr kunne ikke bryte en lov, om den selv ville. Og Gud kan ikke gi et dyr en lov, for eksempel at den ikke har lov til å krysse en bekk. Det ville i så fall innebære at den måtte forstå at det ikke var lov, og dermed måtte den få evner til å selv kunne styre sine handlinger, og legge bånd på det den hadde lyst til å gjøre, altså, å kontrollere instinktet. Det kan den ikke.

Så kommer vi til Mennesket. Den eneste skapningen med fri vilje. Skapt i Guds bilde. Vi ble også skapt med et instinkt. Men Adam og Evas instinkt styrtes av å gjøre gode ting, ut ifra kjærlighet.

Akkurat som et dyr sitt instinkt ble styrt av de behov som Gud hadde lagt nedi den, så blir Adam og Evas instinkt styrt av, jo, sine behov, men i samsvar med kjærlighet, som er Gud.

 Men Adam og Eva hadde heller ikke kunnskap om forskjellen mellom godt og ondt i begynnelsen. De visste altså ikke forskjellen mellom godt og ondt. Men det var kun hvis de spiste av kunnskapens tre at de fikk kunnskap om forskjellen mellom godt og ondt. DVS, at som dyrene, så hadde de lov til å gjøre alt de evnet å gjøre, utenom å spise frukten av kunnskapens tre.

 De hadde altså lov til å gjøre det som vi i dag vet at er ulovlig, for eksempel å drepe. Men de hadde ennå ikke kunnskap om at det var ondt å drepe, fordi Gud ikke hadde gitt dem en lov som sa at de ikke skulle drepe. Derfor, siden dem ikke visste at det var ondt å drepe, så trengtes det heller ingen lov.

Så den eneste grunnen til at dem da ikke drepte hverandre, det var at dem ikke hadde lyst til det. De visste ikke at det var ondt å drepe, og de trengte heller ikke å vite det, fordi de ble styrt av sitt instinkt til å gjøre det gode. Akkurat som det er helt meningsløst å plukke et eple fra et tre, for så å legge dette eplet på toppen av et fjell, like meningsløst var det å drepe noen. De hadde lov, men det var helt meningsløst.

Deres instinkt var akkurat som dyrenes instinkt, å gjøre det som behager. Og det som behaget menneskene var å spise og ha det bra, å slappe av, og gjøre hverandre godt, og elske hverandre. Men i motsetning til dyrene, så hadde de kunnskap om hvem Gud var. Og de kunne snakke med Gud. Gud var ingen fjern skikkelse. Det var ingenting i mellom menneskene og Gud, ingen synd. Derfor svevde Guds Ånd over landet. Og Adam og Eva elsket hverandre, noe dyrene ikke kan gjøre på samme måte. Og de elsket Gud, og de elsket alt det skapte. Og alt var bare kjærlighet.

Da kan man tenke som så, at hvorfor kunne dem ikke bare hatt lov til alt? Hvorfor måtte det ene treet til kunnskap om godt og ondt stå der, midt i Hagen? Og hvorfor kunne ikke alle dyrene blitt skapt på samme måte, at de ikke hadde behov for å drepe noen, men at de også elsket hverandre og alt var bare fryd og gammen?

Det skal jeg forklare. For hvis menneskene ikke hadde hatt noen lov, men uansett bare levde i kjærlighet, og elsket alt og alle, så hadde det ikke vært noen fri vilje, men det ville vært som at dem ble skapt for å elske Gud. Hvor er kjærligheten da, hvis dem ikke kunne velge å ikke elske? Du kan jo gjerne si at den var der. Men det var i hvert fall fordi den var påtvunget, og ikke fordi man virkelig elsket Gud av egen vilje. Det hadde ikke gledet Gud om noen elsket Han fordi de var skapt slik, men det hadde gledet Gud om de elsket Gud fordi de valgte det, selv om de kunne valgt noe annet. Det var DET Gud ville, at menneskene skulle kunne velge om de ville elske Han, eller ikke. Ikke fordi de var skapt slik. Da kunne man jo ikke vite om et menneske egentlig elsket Gud eller ikke.

Og her vises kjærligheten til Gud, ved den frie viljen; at Gud lagde 1 eneste lov, som kunne brytes. Og hvis de brøt den loven, så måtte de dø. Altså, de fikk livet, og de kunne velge om de ville beholde det. De ble ikke påtvunget livet. Men livet er å elske Gud, for å elske Gud er å elske kjærlighet, for livet er i kjærligheten. Derfor fikk de 1 lov. Og hvis de holdt den loven ville de ha fått evig liv, fordi de i sin kjærlighet til Gud, adlød Hans bud. Men hvis de brøt den loven, ville de mistet evig liv. Så enkelt var det i begynnelsen. For Gud ville ikke tvinge noen til å komme inn i sitt evige lys, som er kjærlighet. Det må være av fri vilje at man kan utforske Guds dybder. For ingen kan komme til Gud i himmelen og være en fri sjel, uten at man er prøvd om man er verdig til å være der. Derfor, hvis menneskene skulle fått evig liv hos Gud, uten at de hadde noe fritt valg til det, så måtte dem også ha vært bundet i himmelen, og hadde ikke kunne vært fri. Og derfor måtte det også være en mulighet for å utforske det ondes dybder.

Men hvorfor valgte Gud et tre som hadde frukter som så så veldig fristende ut, og satte det midt i hagen, og sa, ”Den som spiser av dette treet skal dø”? Kunne Han ikke bare sagt at ”Dem som legger et eple på toppen av et fjell, skal sannelig dø”? Det ville jo vært en mye lettere lov å følge.

Tenk da, hvis vi hadde en lov som sa at vi ikke kunne legge et eple på toppen av et fjell. Neivel, Så fint! Den loven skal jeg da lett klare å holde. Jeg trenger jo da ikke å ofre noe som helst for å vise Gud at jeg elsker Han, eller for å bli verdig til evig liv. For å legge et eple på et fjell er ikke noe jeg har lyst til å gjøre heller. Men å spise en frukt som ser delikat og saftig ut, og som ligger midt på stuebordet, det er en annen sak! Da har jeg plutselig 2 valg: Enten stå imot ”lysten” til å spise frukten, og ved det bli rettferdig til evig liv, fordi jeg ved å tro på Gud ofret lysten. Eller ved å være ulydig, for å stille min egen lyst. Da har jeg i samme slengen bekreftet at jeg ikke elsket Gud, og ikke trodde på Hans ord, og dermed ikke på Han. Og da har jeg også gitt fra meg muligheten til evig liv.

Og når det gjelder hvorfor dyr ikke ble skapt slik at de bare elsket alt og alle, så er det fordi at Gud er rettferdig. For da måtte dyr også hatt en mulighet til å gjøre ondt, altså bryte en lov, og da måtte dyrene også hatt en fri vilje. Men det var ikke meningen, de er bare en mer avansert skapning på jorden, enn plantene.

Men hva skjedde så? Hvorfor valgte Eva og Adam å være ulydig mot Gud? Hvorfor brøt de den eneste loven de trengte å holde for å få evig liv? Hvorfor i all verden gjorde de noe så dumt??

Dette skal jeg også prøve å forklare.

Og her kommer djevelen inn i bildet.

For før djevelen kom, så var det lett for Adam og Eva, å holde den ene loven. Det er mulig at de med en gang de så på treet, så kom lysten fram, men like lett kom Guds Ord fram, som sa ”det er ikke lov”, og da var det ikke noe spørsmål. De bare avfeide lysten med en gang.

Men satan, den slue djevelen, løgnens far, og menneskehetens forfører, han hadde en ond plan. Han ville bli lik Gud, og han skulle gjøre det ved å få menneskene under sin makt ved å få dem til å følge sine lyster i kjødet, i stedet for å lyde Gud. For om han fikk menneskene til å følge sine lyster kunne han bruke lystene til å styre dem, hvor de skulle gå, og hva de skulle gjøre osv. Hans mål var å utslette all kunnskap om Gud, slik at han kunne styre på jorden.

Og det første han måtte gjøre, var å få dem til å bryte den ene loven de hadde fått. For da ville det åpne opp øynene på dem, og de fikk kunnskap om hva som var godt og ondt. Og da kunne satan forføre dem ved å friste dem til å gjøre det onde.

Men husk at satan er løgnens far. Så han spiller ikke bare på fristelse, men han kan også lyve, for å få mennesker til å bryte Guds lov. Og han kan spille på frykt og. Dette er en ond skapning, som Gud snart skal straffe. Han har ingen kjærlighet i seg. Derfor er det bare ondskap i han. Så man må aldri tenke noe annet om han. Han er virkelig ute etter å ødelegge menneskene. Og fordi han kan styre menneskene gjennom sine lyster, så klarer ikke menneskene å stå han imot, uten ved Guds kraft i Jesu Navn. Uten Jesus klarer vi ikke å kjempe mot djevelen.

Men tilbake til den forbudne frukten.

Satan ville altså at Adam og Eva skulle bryte Guds lov. Og fram til da, var det bare sin egen lyst Adam og Eva måtte stå i mot. Og det var lysten til å spise frukten fra treet, fordi frukten så fristende ut. Det var ingen ondskap i bildet. Gud ville ikke introdusere dem for synd, før de selv valgte det. Selv ikke å spise frukten var en ond gjerning i seg selv. Det onde var å bryte loven som Gud hadde gitt. At man ikke var lydig mot Gud. Men det falt ikke Adam og Eva inn å bryte Guds lov. Og de hadde nok aldri gjort det, om det ikke var for satan. For før satan kom så var det ingen som ville at Adam og Eva skulle bryte Guds lov. Gud og alle englene ville at Adam og Eva skulle holde budet, slik at de lett kunne få det evige livet. Men det var noe annet når satan kom inn i bildet. For han ville veldig gjerne at de skulle bryte Guds lov. Og han hadde som hensikt å få dem til å gjøre det også. Og han ville lyve for å få dem til å gjøre det. Men Adam og Eva visste ikke hvem satan var. Og de forsto jo ikke hva ondskap var. Så det kunne jo ikke falle dem inn at det noen sa til dem, ikke var sant. Men de visste hva Gud hadde sagt om dette treet. De hadde fått klar beskjed, om at av alle trærne i hagen kunne de spise fritt av, unntatt dette ene treet. Det var en klar lov.

Men allikevel kom det kanskje litt overrumplende på dem da, når satan kom å jugde for dem. For satan sa, "Nei da, dere skal slett ikke dø, men dere skal bli som Gud og få kunnskap om godt og ondt." Dette er jo den første løgnen som satan serverer, at dem ikke skulle dø om dem spiste av frukten. Og dette er også Adam og Evas første møte med ondskap. Altså en løgn. De blir da nødt til å ta et valg, enten å stole på denne satan, eller å gjøre noe som de aldri har gjort før, å kalle noen for en løgner. Og dette ville ha introdusert noe helt nytt noe i Edens Hage, det ville blitt en helt ny stemning. En fiende i Edens Hage, som ønsket å få Adam og Eva til å bryte loven. Altså, noe ondt i Edens Hage.

Men Adam og Eva var ikke forberedt på noe slikt. De hadde fri vilje, men de valgte å høre på den nye stemmen i stedet for å høre på hva Gud hadde sagt. Selv om de visste det så godt, hva Han hadde sagt. Men de ble rett og slett forført av satan. Og de spiste begge to.

De hadde nå spist frukten av treet til kunnskap om godt og ondt. Hva betyr det?

Senere på dagen, da Gud kom, eller Guds Ånd, som er kjærlighet, kom, da kommer også samvittigheten fram i Adam og Eva. Og de hadde gjemt seg under trærne, for å skjule seg for Gud. Men ingen kan gjemme seg for Gud, selvsagt. Og de hadde dekket sine kjønnsdeler med blader, for å skjule sin skam. Og hvorfor hadde de gjort akkurat dette, dekket sine kjønnsdeler med blader? Jo, fordi den største kjødelige driften til menneskene, er den seksuelle lysten. Og når Adam og Eva så at de hadde brutt Guds lov for å stille sin kjødelige lyst som var "sulten", så ble de også oppmerksom på sin andre kjødelige lyst, "den seksuelle".

Men før de brøt Guds bud, så var ikke den seksuelle lysten en ond lyst, for de brukte den i samsvar med kjærligheten. Det var altså ikke lysten i seg selv som sto i fokus, men lysten i samsvar med kjærlighet. Det var før ingen lov angående den seksuelle lysten. De hadde altså lov til å stille sin seksuelle lyst på en hvilken som helst måte de ville, men akkurat som med eple på toppen av fjellet, så var det like meningsløst å drive å stille den seksuelle lysten på andre måter enn det som var naturlig. Derfor var det ikke noe vits i å ha noen lov om den seksuelle lysten, for instinktivt så gjorde de ikke noe galt med den, fordi de ikke visste at den kunne brukes på en ond måte. Men hadde Gud lagd en lov å sagt, "det er ikke lov å ha sex med flere enn en partner" Så hadde denne loven bevisstgjort adam og eva med at det er mulig at de kan ha lyst til å ha sex med en annen partner, noe som var en synd. I dette tilfellet ville loven vært forbundet med en syndig lyst. Men i tillfellet med loven om frukten på treet, så var ikke den loven forbundet med en syndig lyst. Altså, lysten til å spise en fristende frukt, er i seg selv en god lyst, derfor var det de fikk en slik "uskyldig" lov å holde. Derfor hadde dem ikke innsikt i synd, og hva synd var, FØR dem spiste av treet "til kunnskap om godt og ondt".

Men nå, så ble de oppmerksom på at det var lysten som drev dem til synd. Det var ikke bare satan, men satan fristet eva, og da så eva hvor fristende frukten på treet var, og hun spiste. De ble oppmerksom på at lysten kunne bedra, og få dem til å bryte Guds bud. Altså så merket de at lysten var en kjødelig drift, som søkte å stille kjødets behov, på tross av Guds bud. For satan hadde ikke klart å lure eva, om eva selv ikke hadde merket lysten til å spise frukten. Og derfor så ble dems seksuelle lyst også åpenbar. Og derfor skammet de seg over sin egen lyst. Og derfor, siden den seksuelle lysten selvfølgelig forbindes med kjønnsorganene, så ville dem skjule sine kjønnsorganer.

Nå hadde de altså sett at deres lyst kunne føre til ondskap. De hadde nå fått kunnskap til godt og ondt: Det gode er å følge Guds bud, og det onde er å stille sin kjødelige lyst. For lysten er ond, hvis man ikke bruker den i samsvar med Guds lover. Mens disse to før fungerte som ett, så er dette nå blitt som 2 separate drivkrefter, som ikke nødvendigvis fungerer sammen. Før var det ikke mulig å analysere lysten i kroppen, den bare kom helt naturlig, og man stilte den til den ble borte, i samsvar med kjærlighet. Men nå ble man obs på den med en gang den kom, og fokuset ble da rettet mot kun lysten. Og det var nå mulig for mennesket å stille sin lyst på en unaturlig måte.

Dette var begynnelsen på syndefallet. All annen synd utgår fra disse 2 lystene. For det stopper ikke bare med disse 2 lystene. Man var jo nå obs på at det går an å gjøre flere ting som ikke samsvarer med Guds bud. Etter hvert kom jo den materielle lysten, og med den kom egoismen, og gjerrigheten, og løgnen kom, og hat, og drap, og alt man kunne gjøre for å enten få stilt sine lyster, eller å skjule dem fordi man skammet seg. Og hele syndefallet, og hele satans løgn, og hele menneskesystemet som satan har bygget er bygget på disse lystene, og den dårlige samvittigheten ved å følge dem. Det er ved disse lystene at satan styrer oss. Uten disse kjødelige lystene, kunne ikke satan gjort oss noe, og vi hadde vandret med Gud, og vi hadde ikke hatt noe behov for å synde.

Det var også på grunn av dette at Gud måtte komme med et helt sett av nye lover, kalt moselovene.

Men det får jeg komme mer inn på en annen dag....

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere