Tor-Olav Foss Baldersheim

Alder: 42
  RSS

Om Tor-Olav Foss

Følgere

Washington og Riyad taler som om Iran har krysset en grense og vil komme til å måtte betale en militær pris.

Attentatplanene som nå er avslørt i USA, uavhengig av om de er reelle eller et konstruert påskudd, er et nytt drastisk skritt i retning av full krig i Midt Østen.

Konflikten mellom Iran og Israel er kjent, så den bruker jeg ikke tid på her. Mindre kjent er trolig den allerede ganske så hete bataljen mellom Iran og Saudi Arabia. De religiøse og politiske motsetningene er store mellom sunnier og shiaer. Det kjempes om knallhardt om makten i flere land og situasjonen har stadig eskalert.

Her er litt info om de ulike landene:

Egypt – Det største arabiske landet, men med 10-20 % kristne. Få shiaer. Landet kan synes være i ferd med å rakne.

Libanon – Multireligiøst, men det shiamuslimske Hizbollah er den sterkeste militære kraften. En koalisjon søkte å utfordre dem politisk, men lederen ble drept i attentat.

Syria - Multireligiøst også, men med sunni-flertall. Her styrer alewittene, en slags shiaer. Nå er det opprør og Syria anklager Tyrkia og andre land for å stå bak.

Irak – Multireligiøst og multietnisk, men med shia-flertall. Lenge var disse undertrykket, men har nå reist seg. Hva skjer hvis amerikanerne trekker seg ut? Spådommen er full borgerkrig.

Jemen – Borgerkrig med både Al Qaida og et kraftig shiaopprør. Saudi Arabia har vært involvert direkte militært, mens Iran har levert våpen til shiaene.

Bahrain – Shiaflertall, men sunni-styre. Saudi Arabia invaderte i år og slo ned en folkelig oppstand. Dette skal har gjort Iran rasende.

Saudi Arabia – Sunnier mest, men shiaflertall i øst. For noen uker siden var det skyting. Iranske agenter skal ha fått smuglet inn våpen til sine trosfeller.

Iran – Multietnisk, men de fleste er shiaer. Atomprogrammet uroer flere. Saudi Arabia tilbød Israel fritt leide dersom de ville fly over på vei til å bombe Iran. I stedet fikk vi dataviruset Stuxnet, kombinert med attentat mot sentrale atomforskere. Tyskland hevdes være aktive i å støtte kurdiske opprørere og er neppe de eneste.

Tyrkia – Sunnier de fleste, men også mange alewitter og kurdere. Det er fremdeles en del kamper i øst og på lengre sikt vil kurderne bli flere og tyrkerne færre. Islamistisk ledelse, men mer sekulær enn brorskapet i Egypt. Økonomisk krise og mye skyggeboksing mot både Israel og Hellas.

http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/northamerica/usa/8822267/Iran-to-be-held-accountable-for-assassination-plot-says-Joe-Biden.html

 

Gå til innlegget

Invader og inviter

Publisert nesten 9 år siden

To fenomener som bidrar sterkt til å øke konfliktnivået i verden bør sees i sammenheng, vestlig krigføring i muslimske land og masseinnvandring fra de samme områdene.

I en undersøkelse som for en tid tilbake ble omtalt i en norsk blogg, kom det frem at et klart flertall av europeere assosierte Islam med vold. Jeg er blant dem som deler den oppfatningen, for så vidt, men det som ikke ble nevnt var at muslimer hadde nøyaktig den samme oppfatningen av Vesten.

Nå, 2334 år etter Alexander den stores død, befinner vestlige soldater seg igjen i et område fra Libya til Sentral-Asia. Er vi ikke selv er inne og okkuperer, har vi andre som gjør det for oss, som i Bahrain, det østlige Saudi Arabia eller Somalia. De stedene vi ikke er inne, forsøker vi å tvinge oss frem, ofte ved å bombe eller støtte opprørsbevegelser.

I den pågående maktkampen i verden, der mye dreier seg om kontroll over verdens minskende olje- og gassressurser, viser vi få skrupler i hvem vi støtter. Saudi Arabia er et av de verste regimene som finnes og vi lukker øynenene for deres undertrykkelse av shiaer langs Gulfen og i Jemen.

I Pakistan later vi som om vi ikke ser at det er etterretningstjenesten og hæren som i titalls år har brukt terror, og at Bin Laden selv bodde ved en militærbase. I stedet bomber vi de kranglete pashtunerne som ikke vil la seg okkupere og som dermed fungerer som et hinder, for vi vil ha inn en rørledning frem til olje- og gassressursene i stan-landene lengre nord.

I det oljerike Libya har vi gått enda lengre og alliert oss med ekstreme islamister, mens i Egypt har Obama, uvisst av hvilken grunn, sparket ut en gammel alliert og lagt til rette for islamisering av samfunnet. Det er et grep, som jeg forøvig tror vil kunne koste ham valget i USA og gjøre ham enda dårligere ansett enn både Bush og Carter. Tiden vil vise.

Listen fortsetter. I Somalia sendte vi inn Etiopia. Jeg glemmer ikke blikket jeg fikk fra en drosjesjåfør da han fortalte om det; samme kveld som Kristin Halvorsen tordnet mot Israel og mobben herjet i Parkveien og langs Karl Johan. Vi var forøvrig samstemte han og jeg, i vårt syn på hva som foregikk i gatene.

Jeg kunne fortsatt, men det absurde er samtidig som vi bomber, har vi også stor innvandring fra landene prøver å kontrollere. Jeg snakker ikke her om forfulgte kristne, som er mange nok og som for så vidt heller ikke alltid fungerer som ønsket, men om ordinære muslimer, fra Afghanistan, Somalia og en lang rekke andre land. 

Vi risikerer at vi slipper inn mennesker som har mistet venner og slekt til våre, vestlige bomber. I mine øyne er det hele galskap.

Vi er imperialister ute og på toppen av det legger vi samtidig opp til store etniske, religiøse og sosiale konflikter her hjemme. 

Kan alt dette virkelig være nødvendig? 

Gå til innlegget

Ut av fortidens mørke

Publisert nesten 9 år siden

Jeg har moret meg litt med å lese om våre indoeuropeiske forfedre. Her er noen tanker jeg har plukket opp.

De siste dagene har jeg brukt en del tid på å lese om vår gamle fortid, fra den tiden vi fikk både vårt språk og religionen som vi hadde før kristendommen. Det er få skriftlige kilder, så mye er rekonstruksjon, men det er ikke til å komme forbi at det som kommer frem er meget brutalt. 

For 3000-4000 år siden var det steinalder i Europa. Mye av kulturen var sentrert rundt kvinner og fruktbarhet, men så invaderte stammer fra øst. På mange måter var de mer primitive, men de hadde med seg bronsevåpen, hester og kyr som ga dem proteiner.

Deres religion var polyteistisk og krigersk. De spredde seg ikke bare over hele Europa, men også til Tyrkia, Iran, India og alle ”stan”-landene i Asia. De var våre indoeuropeiske forfedre.

Mens DNA-undersøkelser tyder på at den opprinnelige kvinnelige befolkningen fortsatte å få barn, forsvant mange av de eldre mannlige linjene fra store deler av Europa og ble erstattet, med noe unntak for isolerte områder som Skandinavia, Sardinia og Bosnia. Undersøkelsene jeg har sett for Norge varierer noe, men jeg tror ikke jeg tar i om jeg sier at over halvparten av oss har vår vår ur-farfar blant indo-europeerne som invaderte rundt år 1000-1500 før Kristus. 

Kart over de to viktigste haplogruppene som assosieres med indo-europeere:
http://en.wikipedia.org/wiki/File:R1bmap.JPG
http://en.wikipedia.org/wiki/File:R1a1a_distribution.png 

Fortellingen om hva som opprinnelig skjedde er omstridt. Særlig i India er striden intens og diskusjonene mange. Beskriver de store eposene en utenlandsk invasjon? Hvorfor er det mange steder likevel så mye kontinuitet i kultur? Det strides, men fleste snakker i dag språk som er beslektet med norsk og 40 % av mennene i nord skal tilhøre den ene av de to antatt viktigste mannlige indo-europeiske haplogruppene, R1a, som også er ganske vanlig i Norge og videre gjennom Polen, Russland og Sentral-Asia.

Hva vet vi så om disse samfunnene? Språket ga opphav til våre moderne språk og om religionen ser vi at de gamle grekerne, romerne og germanerne hadde mye til felles. Elementer finnes også igjen i India i dag. Ta mitt eget navn Tor. Det er hentet fra en torden- og krigsgud som finnes flere steder. I India har han rødt hår, noe utypisk for det landet, mens våre finske naboer, som riktignok ikke snakker et indo-europeisk språk, kalte ham Perkele. 

Generelt synes samfunnene å ha vært stratifiserte, med prester, krigere og bønder, og så de som var utenfor. Det var en sterk krigeretos, som vi kjenner blant annet fra islandske og greske sagaer. Aggressivitet synes på et vis å ha blitt belønnet, men ikke for ofrene.

Brutaliteten og usikkerheten ha vært ganske ugrei å leve med og i mine øyne er det liten tvil om at det må må ha vært en enorm forbedring da kongemakten og kristendommen etter hvert vant frem og dannet grunnlaget for våre moderne samfunn. 

http://www.eupedia.com/europe/origins_haplogroups_europe.shtml
http://en.wikipedia.org/wiki/Y-chromosome_haplogroups_by_populations 

Gå til innlegget

Mørke skyer i Levanten

Publisert nesten 9 år siden

Er Syria neste mann ut?

Få muslimske land behandler sine religiøse minoriteter godt, det være seg kristne eller ulike muslimske grupper. Et av de bedre i så måte er faktisk Syria, som er styrt av en sjiamuslimsk sekt, alewittene, som i en del tradisjoner for øvrig også ligger nærmere opp mot kristendommen enn mange andre.

For en minoritet med makten er toleranse en dyd, for den er alltid utsatt. Det betyr at den trenger støttespillere og bør helst ikke provosere for mye unødig. Alewittene har da også tidligere blitt meget stygt behandlet av sunniene og vet de er utsatt. Denne opplevelsen deler de med de kristne, som riktignok ikke er en del av maktapparatet, men som godt kan se hvordan kristne behandles i Irak, Saudi Arabia og Egypt.

Uheldigvis har det seg slik at Syria er i allianse med Iran, med Russland og Kina som støttespillere bak dem igjen. I verdens maktspill er de ikke på vår side og nå rasles det med sablene. Med Gadaffi nå redusert og Libya-krigen tilsynelatende vunnet rettes nå oppmerksomheten østover i Middelhavet.

Det sunnimuslimske opprøret i Syria ser ut til å ha slått feil så langt, men er ikke over. Nylig ble en kurdisk leder drept og denne gruppen har til nå holdt seg borte fra opptøyene. Det stanser ikke der. Tyrkia og Israel holder nå begge militærøvelser, tross fiendskapet dem i mellom, med USA som koordinator.

Om dette er opptakten til en invasjon eller ikke er ikke godt å si, men syrerne kjenner seg så pass presset at truer med rakettregn over både Israel og Jordan, det siste gitt at Jordan også skulle holde øvelse opp mot grensen.

Hva det hele ender med vet jeg ikke, men noe sier meg at det kommer til å bli enda mer vold den nærmeste tiden. 

 

Gå til innlegget

En katastrofe under oppseiling i Egypt

Publisert nesten 9 år siden

Situasjonen for de kristne er blitt ille. Massakrer, angrep på kirker og kidnappinger til nå og verre kan det bli.

Dette er kanskje et av få fora der de fleste er kjent med situasjonen for de kristne egypterne, så jeg lar innledningen være kort. Av Egypts befolkning utgjør de anslagsvis 10-15 % og det siste året har det vært flere massakrer, angrep på kirker og det meldes at jenter kidnappes hver dag.

Situasjonen ser ikke ut til å bli bedre, tvert i mot. Turistene er borte, landet er lutfattig og det spås matmangel. Fremdeles sitter hæren med makten og utfordres av enda verre krefter i form av Det Muslimske Brorskapet (tenk Hamas) og salafister. Gjennom årevis med sosialt arbeid i fattige muslimske områder har de opparbeidet seg støtte og har ikke mye til overs for kristne. Bedre blir det heller ikke av det å finne en fiende for å få støtte er en velkjent taktikk, som alle sammen kan finne på å benytte seg av. Nå omtales kristne som vantro på egyptisk TV. Demonisering med andre ord; en forutsetning for verre ting som kanskje kommer. 

Frykt og raseri preger de kristne og dagens demonstrasjon endte med at hæren åpnet ild mot dem. De som kan og har vett flykter, over 100 000 så langt, men trolig er over 10 millioner igjen, spredt over hele landet. Både antallet og tilknytningen gjennom tusener av år, vanskeliggjør et eksodus. 

Å opprette en egen stat for den forfulgte og utsatte minoriteten a la Libanon (slik det opprinnelig var) eller Israel, er nødvendigvis heller ikke så enkelt å få til. Vel er det et kristent tyngdepunkt sør i Egypt, men veldig mange bor, jobber og har sine hellige steder i andre deler av landet; i de store byene, i Sinai og i landsbyer spredt utover.

Jeg frykter det verste og vet ærlig talt ikke hvordan det bør gripes an. 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere