Tor-Olav Foss Baldersheim

Alder: 42
  RSS

Om Tor-Olav Foss

Følgere

Shāh Māt i Irak?

Publisert over 8 år siden

Obama har nå erklært krigen i Irak for å være over, men hvem er det som har vunnet?

Obama har nå erklært krigen i Irak for å være over og har lovet å trekke tilbake 30 000 soldater. Med et valg om et års tid vil det nå være vanskelig for ham å gå tilbake på dette. Samtidig er oljeressursene i landet fremdeles enorme og noe i meg tviler jeg på om USA har gitt opp å kontrollere landet.

Sikkert er det at om de forsvinner, så etterlater de et splittet land, med et forholdsvis uavhengig Kurdistan i nord, et sunni-belte i midten og en stor shiamuslimske befolkning, som nå tilsynelatende sitter med den politiske makten.

Reelt sett er bildet av et uavhengig Irak ikke nødvendigvis så riktig. Som ofte når land er sterkt splittet og det har vært borgerkrig, har de ulike faksjonene måttet skaffe seg støtte fra sterkere makter utenfra. For shiaene sin del har dette betydd andre shiaer, det vil si Iran, mens sunniene har søkt støtte hos Saudi Arabia.

Slikt koster. De utenlandske støttespillerne søker innflytelse og skaffer seg det, gjennom å infiltrere organisasjoner, sende inn egne agenter og frivillige og ved at de sitter på mye av pengestrømmen. Israelske Debka hevder at det skal være hele 30 000 soldater og personell i Irak som er knyttet til iranske elitestyrker, strategisk plassert som sikkerhetspersonell, soldater og livvakter.

For en irakisk politiker betyr dette at han hele tiden må spørre seg om hvem som er rundt ham. ”Er han som skal passe på meg en iransk agent? Kanskje jeg skal lytte litt ekstra til forslagene som kommer fra Teheran?”

Kongen er maktesløs.

Shāh Māt

 

http://www.atimes.com/atimes/Middle_East/MG27Ak01.html

http://debka.com/article/21412/

 

Gå til innlegget

Fryktdebatten

Publisert over 8 år siden

Det er en fin linje mellom å være forsiktig og se problemer før de oppstår på den ene siden, og det å så frykt og dyp mistillit på den andre siden.

Et av de mest betente temaene i debatten er dette med fremtidsutsiktene for Norge og Europa, der betraktninger om fremtidige sammenstøt og det som verre er i et langsiktig perspektiv, går som en rød tråd i diskusjonen.

For den som frykter at de demografiske endringene og de sosiale/politiske/religiøse forskjellene skal gi negative utslag kjennes det som en plikt å si fra. Gi lyd vil også også en del personer som er motivert av sinne eller verre ting.

I motsatt del av debatten finnes det en annen gruppe. Mange av dem er mennesker som reagerer veldig sterkt når scenarier om konflikter, krig og annet trekkes opp. De ser ikke grunnlaget for frykten og har som grunnsyn at det kommer mer godt ut av optimisme, velvilje og at man retter oppmerksomheten mot det positive.

Det er liten tvil om det siste er det hyggeligste. Så for min del ville vært om jeg klarte å være enig med den andre gruppen, men jeg klarer likevel ikke å bli helt overbevist. I en slik situasjon stilles jeg da overfor et valg. Skal jeg si min mening, som er at vi burde ta uroen og advarslene på alvor, og med det bidra til å øke dem. Eller skal jeg tenke positivt og unnlate å så frykt og mistanke?

Den etiske vurdering jeg tok for noen år siden var følgende: Dersom jeg har rett og andre lytter til mine advarsler, vil vi lettere kunne unngå konfrontasjoner. Prisen på kort sikt ville være mer mistillit og surhet, men det var en langt mindre pris å betale enn den som vil komme dersom de bangeste anelsene slår til.

Gå til innlegget

Robusthet

Publisert over 8 år siden

For noen år siden leste jeg de to kjente bøkene av Nassim Taleb: ”lurt av tilfeldigheter” og ”den sorte svane”. 

I den første boken trekker viser han at vi ofte ikke ser hvor mange tilfeldigheter som ligger bak dagens situasjon og at vi ikke ser hvor fort ting kunne vært annerledes, mens han i den andre forteller om hvor ofte ting som vi ikke tror er mulig likevel inntreffer.

Talebs tankegang er at siden vi ikke kan forutse alt som kommer til å skje, bør vi bygge inn robusthet i våre systemer. Vi må kunne tåle både bølger og at enkelte ting feiler. Vi må bare sørge for at dette ikke trekker med seg alt. I finansverden ville dette innebære at bankene måtte ha mer sikkerhet og at det ville måtte bli mindre avhengighet mellom dem, for å forhindre dominoeffekter. 

Generelt ville han bort fra optimalisering og over til jakten på det solide, på det robuste. Dette er en tankegang jeg støtter og som jeg gjerne skulle sett komme inn på flere andre områder også.

Gå til innlegget

Washington og Riyad taler som om Iran har krysset en grense og vil komme til å måtte betale en militær pris.

Attentatplanene som nå er avslørt i USA, uavhengig av om de er reelle eller et konstruert påskudd, er et nytt drastisk skritt i retning av full krig i Midt Østen.

Konflikten mellom Iran og Israel er kjent, så den bruker jeg ikke tid på her. Mindre kjent er trolig den allerede ganske så hete bataljen mellom Iran og Saudi Arabia. De religiøse og politiske motsetningene er store mellom sunnier og shiaer. Det kjempes om knallhardt om makten i flere land og situasjonen har stadig eskalert.

Her er litt info om de ulike landene:

Egypt – Det største arabiske landet, men med 10-20 % kristne. Få shiaer. Landet kan synes være i ferd med å rakne.

Libanon – Multireligiøst, men det shiamuslimske Hizbollah er den sterkeste militære kraften. En koalisjon søkte å utfordre dem politisk, men lederen ble drept i attentat.

Syria - Multireligiøst også, men med sunni-flertall. Her styrer alewittene, en slags shiaer. Nå er det opprør og Syria anklager Tyrkia og andre land for å stå bak.

Irak – Multireligiøst og multietnisk, men med shia-flertall. Lenge var disse undertrykket, men har nå reist seg. Hva skjer hvis amerikanerne trekker seg ut? Spådommen er full borgerkrig.

Jemen – Borgerkrig med både Al Qaida og et kraftig shiaopprør. Saudi Arabia har vært involvert direkte militært, mens Iran har levert våpen til shiaene.

Bahrain – Shiaflertall, men sunni-styre. Saudi Arabia invaderte i år og slo ned en folkelig oppstand. Dette skal har gjort Iran rasende.

Saudi Arabia – Sunnier mest, men shiaflertall i øst. For noen uker siden var det skyting. Iranske agenter skal ha fått smuglet inn våpen til sine trosfeller.

Iran – Multietnisk, men de fleste er shiaer. Atomprogrammet uroer flere. Saudi Arabia tilbød Israel fritt leide dersom de ville fly over på vei til å bombe Iran. I stedet fikk vi dataviruset Stuxnet, kombinert med attentat mot sentrale atomforskere. Tyskland hevdes være aktive i å støtte kurdiske opprørere og er neppe de eneste.

Tyrkia – Sunnier de fleste, men også mange alewitter og kurdere. Det er fremdeles en del kamper i øst og på lengre sikt vil kurderne bli flere og tyrkerne færre. Islamistisk ledelse, men mer sekulær enn brorskapet i Egypt. Økonomisk krise og mye skyggeboksing mot både Israel og Hellas.

http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/northamerica/usa/8822267/Iran-to-be-held-accountable-for-assassination-plot-says-Joe-Biden.html

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
15 dager siden / 1448 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
25 dager siden / 1284 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
29 dager siden / 1278 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
1 dag siden / 762 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
5 dager siden / 739 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
24 dager siden / 546 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere