Tor-Olav Foss Baldersheim

Alder: 42
  RSS

Om Tor-Olav Foss

Følgere

DNA forteller vår historie, men dessverre har rasister kastet seg over det med glød.

Jeg har helt fra jeg var liten hatt en sterk interesse for historie, spesielt for de dramatiske episodene og de store linjene. Med internett er det som en skattekiste har åpnet seg og moderne forskning gjør det enda bedre. 

I dag holder jeg på å ta en National Geographic test som skal gi meg svar på hvilket Y-kromosom jeg har. Hvor stammer min ur-farfar fra?

Min test vil sammen med mange andres gi et bilde som forteller om menneskelige migrasjoner og slektsbånd. Temaet er uendelig fascinerende og interessen for det tror jeg er universell. Det er personlig tema for oss alle og det er et kollektivt tema. I filmen som fulgte med ble ulike stammer besøkt. Forskeren vi fulgte besøkte blant annet en gruppe i Sibir, som var nærmeste slektninger til de som hadde vandret over til Amerika og blitt til indianerne.

For andre som er interessert i temaet og vil begi seg ut på Internettet, vil jeg likevel komme med en liten advarsel. Temaet som jeg synes er så fascinerende, er også fascinerende for grupper som har et annet utgangspunkt. Litt for ofte har mine søk resultert i at jeg har havnet inn i artikler, som ved første øyekast virker interessante, men der de som skriver dem rett og slett er rasister.

I helgen startet ved å lese en blogg av en norsk journalist som skriver mye om fascisme. Ble der nysgjerrig på noen grupper i Pakistan som skiller seg ut. Googlet disse og fant en artikkel som virket seriøs, men det var et aber, som jeg oppdaget først etter hvert.

Bloggen jeg var havnet på var nemlig rasistisk og temaet de diskuterte ga raskt assosiasjoner til mellomkrigstiden. Den aktuelle gruppen mente de ikke måtte regnes som europeere. Lysheten i hudfargen var ikke godt nok argument. De kunne adopteres, for så vidt, skrev de, men fra deres rasistiske perspektiv ville de at andre rasister skulle være klar over at det var nettopp dette de gjorde. Så gikk de over til å diskutere en muskuløs og pen mann som så nederlandsk ut, men for dem var problemet at han hadde indonesisk mor. For dem var han en gjøkunge.

I alt dette ble jeg minnet på en bok som jeg fant i en bokhylle for noen år siden. Boken var fra ca 1900 og i den stod det noen setninger om hodeformer på Sørlandet. Det var de korte og de lange, som begge hadde bidratt i følge boken. Formulering fremsto diplomatisk på meg og indikerte at det muligens har det vært debatt i samfunnet, om hva som var best. 

Temaet har i hvert fall dukket opp på nytt i våre dager. I en annen blogg, som definitivt var meget rasistisk, var forskjellene mellom nord og sør i Italia "behandlet". DNA-forskjeller ble vist på kartet og deretter ble sør forulempet grovt. Ennå er alt dette i periferien, men jeg synes at jeg har sett mer og mer til det på nett.

Det er trist, av en lang rekke grunner. Ikke først og fremst fordi temaet DNA som nøkkel til historien kan komme i diskreditt, hvilket ville være synd, men mest fordi rasismen fra første halvdel tidlig 1900-tallet slettes ikke bør gjenopplives.

 

Gå til innlegget

Rasisme i engelsk fotball

Publisert over 8 år siden

I løpet av kort tid har to av superstjernene i engelsk fotball blitt beskyldt for å komme med rasistiske kommentarer til motstandere. Dersom det kan bevises vil det engelske fotballforbundet forhåpentligvis reagere sterkt.

Fremfor å gjenta det som kan leses ut av pressen, har jeg lyst til å dele dette intervjuet, der Jason Roberts forteller om problemet. Det er verd å høre gjennom.

http://www.youtube.com/watch?v=H9GQ06R-_mY

 

 

Gå til innlegget

Hvordan havnet vi her?

Publisert over 8 år siden

De siste dagene har jeg reflektert en del over innvandringsdebatten og samfunnsutviklingen generelt. Begge deler gjør meg betenkt. 

Skjellsordene hagler på nett. Innvandrere som tar del i den offentlige debatten får hatske meldinger tilsendt. Utøya-ofre hetses både per post og på åpen gate. Media oppleves av mange som å være en aktør. Hele området er "touchy" og mange våger ikke uttale seg under fullt navn. 

Debatten skjer ikke i et vakum. Samfunnet er blitt mye mer brutalt. Verst er det her i Oslo, som er blitt en utrygg by. Nesten 50 overfallsvoldtekter er anmeldt. Dessverre er både anmeldelser og overfall kun toppen av isfjellet på det området. Så har man andre problemer også. Antall ran skal være oppe i hele 10 000, bare i år. Det er helt vilt. 

I drabantbyene er det også økende tegn til problemer. Bilbranner synes nytt av året, men var varslet, da fenomenet er et kjent problem i andre land. Det fryktes at også flere problemer etter hvert skal spre seg hit. For det er ikke bedre i resten av Europa. Meningsmålinger viser større motsetninger der enn vi har hjemme. I tillegg har de en økonomisk krise på toppen. 

Alt dette gir en opplevelsen er at tingene spinner ut av kontroll. Det er heller ingenting skaper rekruttering til ekstreme bevegelser, mer enn nettopp det. Kanskje er det på tide å tenke gjennom hvordan vi havnet der vi er nå?

Var det riktig å gå inn i Schengen? Er det nok kontroll med asylsøkere? Er politi, rettsvesen og kriminalomsorgen skalert til å dekke dagens utfordringer?  

Hva med andre og mer forebyggende områder? Har endringene i utdannelsessystemet vært av det gode? Hvorfor detter så mange ut av skolen?

Vi bør i større grad lære av de valgene som er foretatt. 

Gå til innlegget

Gadaffis død og usmakelige reklamer

Publisert over 8 år siden

VG har et klipp ute med Gadaffis avrettelse. Som i mange av de andre klippene starter det med en reklame...

Slik innledes artikkelen om Gadaffis død på VG:

(VG Nett) En ny video viser den spontane feiringen etter Muammar Gaddafis død. En ung soldat hedres for å ha drept diktatoren. 

Amatøropptaket som nyhetsbyrået Reuters publiserer viser ambulansen med Gaddafi på vei til Misrata. Men så stopper den, og det danner seg en lang kø av biler og en rekke personer kommer stormende til.

Muammar Gaddafi skal akkurat ha dødd inne i ambulansen. Folk samler seg og mange roper at Gaddafi er død. Dette fører til spontan feiring, og spesielt en ung militærkledd person er sentral trekkes frem.

- Dette er denne mannen som drepte Gaddafi! Han brukte denne, roper en mann. Han holder opp hånden hans, og viser frem pistolen.

- Han gjorde det foran meg! Jeg så det! Dette er mannen som drepte ham. Dette er drapsmannen!, roper det angivelige øyenvitnet.

 

Mot bedre vitende trykket jeg på linken som skulle vise scenene. Denne startet ikke umiddelbart. Først var det reklame fra det verdensomfattende selskapet Sony. Hva var så dette selskapets innledning til klippet jeg skulle til å få se hos VG? 

”Fang de verdifulle øyeblikkene og del dem med andre!”

 

Behøver jeg si mer?


http://www.vg.no/nyheter/utenriks/libya/artikkel.php?artid=10015016V

 

Gå til innlegget

Kristen livsvisdom kun for troende?

Publisert over 8 år siden

For meg som ikke-troende kjennes det lettere å finne og plukke opp en bok med østlig livsfilosofi enn en basert på kristendommen. Dette tror jeg har med kontekst og forventning om tro å gjøre.

Det hevdes at troende mennesker har mer livsglede enn andre. Selv er jeg ikke blant de religiøse, men etter at jeg ble oppmerksom på fenomenet har jeg likevel søkt inspirasjon og visdom i både kristne, buddhistiske og konfucianske bøker, i tillegg til at jeg har lest en del psykologi. 

På sett og hvis er det et konservativt valg, for de store religionene er utviklet og utprøvd over århundrer og årtusener. Likevel kjennes det ut som om jeg er på fremmed mark, der jeg tilnærmer meg området uten å være troende. Med det bryter jeg en forutsetning og dette kjenner jeg mest når jeg ser på kristendommen. 

Selv om det er vanskelig å argumentere for at verdens mest populære religion ikke har funnet en vinneroppskrift, om jeg får uttale meg litt flåsete, så lurer jeg likevel på om ikke mer av kristendommens verdier og erfaringer hadde nådd frem til flere, om ikke terskelen om tro var like høy?

For mange synes det er lettere å plukke opp en ”self help” bok eller til nød en bok om buddhisme eller meditasjon, enn det er å plukke opp bøker basert på visdom og varme fra bibelen. I den grad man finner dem.

Den eneste boken som jeg har liggende og som først og fremst er basert på kristendommen, måtte jeg bestille på nett. Den heter for øvrig ”Worldwide Laws Of Life: 200 Eternal Spiritual Principles” og er skrevet av sir John Templeton og kan anbefales, for den er full av både varme og klokskap, men noe tilsvarende kan jeg kan ikke huske å ha sett hos norske bokhandlere.

Betyr det at de ikke er skrevet eller at de ikke når frem?

Noe sier meg at hvis bibelen kan være mestselgende år etter år, så burde det vært flere bøker basert på den. Så hvor finnes de enkle bøkene av, de som sammenfatter og gir utdrag?

Hvor er de korte pocketbøkene som man kan kjøpe på Narvesen og ta med på toget, enten man er troende eller ikke? Hvor er bøkene for de som er nysgjerrige og ute etter å ha noe å ta med seg videre?

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
18 dager siden / 2032 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1756 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
16 dager siden / 1747 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
9 dager siden / 1081 visninger
Fleksibel og sliten
av
Merete Thomassen
4 dager siden / 1025 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
12 dager siden / 891 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
23 dager siden / 889 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere