Tor-Olav Foss Baldersheim

Alder: 42
  RSS

Om Tor-Olav Foss

Følgere

Tanker rundt de siste dagers kaos

Publisert rundt 7 år siden

Det er flere aspekter rundt de siste dagers kaos rundt filmen som vi bør tenke gjennom.

Jeg er neppe den eneste som sitter med en ekkel smak i munnen etter de siste dagenes storming av ambassader og måten det reageres på i ettertid. Det hele virker så gjennomført forutsigbart og iscenesatt. Dette har vi sett før. En amatør lager en film, tegner en tegning eller brenner en bok, som uttrykker hans personlige antipatier og så som på kommando dukker det opp demonstrasjoner og deretter brer engstelsen seg.

For de som ikke har sett filmsnuttene, så viser den Muhammed som om han var en fullstendig tomsing, i scener hentet fra hadith, koranen og andre tilsvarende kilder. Selvsagt er filmens fremstilling krenkende. Det er også vanskelig å komme forbi at flere av historiene er kontroversielle i seg selv, men mer enn bare å løfte frem disse episodene og bruke dem til spott, handler filmen også om noe mer og her bør man også være meget forsiktig. Legg merke til at tittelen til filmen er ”the innocence of Muslims.” Lik Westergaards tegning av Muhammed med en bombe i turbanen, så er budskapet at muslimer er voldelige, irrasjonelle terrorister og at de er det på grunn av Muhammed. Implikasjonen som signaliseres er videre at de alltid vil være det, så lenge de er muslimer. Man er farlig nær klassisk anti-semmitisme.

Det som også er ille nå er den offisielle og pressemessige reaksjonen på de siste dagers hendelser. På sett og vis virker det som en slags parallell til det synet som regissøren uttrykte. Både politikere og presse løper nå vekk nærmest, av frykt for å si noe galt. Muhammed beskrives som profeten i VG, nærmest som et uttrykk for at de vil gardere seg.

Begge variantene får det til å vri seg inne i meg, for de bygger på en tanke om muslimer som alt annet enn selvstendig tenkende og rasjonelle individer. Ok, rasjonalitet er kanskje overvurdert hos de fleste, men likevel, det er så mye med konteksten dette her skjer i, som gjør at dette blir feil. Blant annet er det meget påfallende at demonstrasjonene skjer i visse land og ikke i andre. Det virker som om noen kjører frem denne saken for å nå politiske målsetninger. Her skal det skapes en stemning, som vil kunne muliggjøre ulike politiske handlinger, tror jeg. Jeg ser på dette som noe som organisasjonen ”Det Muslimske Brorskap” har interesse av å fyre opp. Dette er partiet som drev og bombet franske turister i Egypt, men som nå er kommet til makten, mye som reaksjon på korrupsjon og vanstyre gjennom flere tiår. Det meldes om at de har oppfordret til demonstrasjoner og deres nye president i Egypt, Morsi, har ikke villet fordømme drapene i Libya.

Slik jeg oppfatter det, er mye av det som nå skjer i Midt Østen den delen av verdens svar på de revolusjonære ideologiene som i sin tid skapte slikt kaos i Europa, Russland og Kina. Det er også et vell av politiske holdninger blant muslimer, slik det også er det blant franskmenn, tyskere, russere og kinesere. Vi trenger ikke gå i den samme fellen gang på gang. La oss ta for oss de ulike bevegelsene som om de var europeiske. Minner de om fascister og har de hentet inspirasjon fra dem, så trenger vi ikke lukke øynene våre. La oss derimot ikke la de samme lure oss til å tro at de samme, for all den faren de representerer, er uttrykk for noe grunnleggende ved menneskene som kommer fra bestemte land eller religioner.

 

Gå til innlegget

Jeg skal være kort, for det har vært en lang dag, men jeg vil bare si at jeg ikke helt kjøper denne fortellingen om at den muslimske verdens raseri over en anonym video på youtube. I følge en artikkel på Debka, skal angrepet ha vært på ordre av Zawahiri og det skjedde i Benghazi, en by som er beryktet for å ha sendt mange frivillige til Afghanistan og som var sentrum i opprøret mot Gadaffi.

Det er i Al Qaidas interesse å fremstille deres terrorangrep som forsvar for Islam, da det tjener deres sak. Betyr det at det argumentet kjøpes av den jevne araber eller muslim? Jeg har ikke sett noen undersøkelser, men jeg har mine tvil. I den grad de hiver seg på, så tror jeg det er fordi noen har fyrt dem opp ettersom det måtte passe med øvrige politiske målsetninger. 

http://debka.com/article/22353/Al-Zawahri-personally-ordered-Al-Qaeda-to-murder-US-Ambassador-Stevens-

http://debka.com/article/22355/Israeli-military-security-forces-on-alert-for-anti-US-Palestinian-and-Israeli-Arab-riots

Gå til innlegget

Farlig opptrapping i Syria

Publisert rundt 7 år siden

Nå sender både Tyrkia og Iran offiserer til Syria for å lede kamper der. De støtter hver sin part. Hva skjer om de møtes i kamp?

Jeg leste nettopp følgende to artikler. Den ene i the Telegraph, den andre i Debka: 

Iran is intensifying its support for the regime of Bashar al-Assad by sending 150 senior Revolutionary Guards commanders to Syria to help repel opposition attempts to overthrow the government.

http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/middleeast/iran/9526858/Iran-sends-elite-troops-to-aid-Bashar-al-Assad-regime-in-Syria.html

Turkish army officers have assumed direct command of the first two Syrian rebel brigades fighting Bashar Assad’s government forces, according toDEBKAfile’s exclusive sources. 

http://debka.com/article/22336/Turkish-officers-take-command-of-Syrian-rebel-brigades-N-Israel-on-alert

Gå til innlegget

Demagogens fortelling

Publisert over 7 år siden

Et av hovedproblemene med fortellingen til Peder "Fjordman" Jensen er at den reduserer samtidshistorien til en giftig historie om fiender og svikere.

Et av de store stridstemaene her inne de siste dagene har vært den beryktede bloggeren Peder ”Fjordman” Jensen. Med tanke på de åpenbart ekstreme politiske posisjonene han står for, skulle man forventet at diskusjonene raskt endte med konsensus om at det var ille, men så har dessverre ikke skjedd.

Jeg har stilt meg spørsmål om hvorfor? Første bekymring som dukker opp går på hans ekstreme ideer om raser, etnisk renskning og politisk bevæpning. Kan disse ha støtte fra så mange?

Nei er svaret de fleste gir, men hva kan det da være? Jeg har måttet tenke meg nøye om og min antagelse er at det handler om fortellingene han serverer. Det siste tiåret har mye vært skrevet av mange om temaene innvandring og islam, men det som skiller Peder Naustvold Jensen fra andre er at han over tid har bygget opp en helt bestemt fortelling. Det er denne jeg tror mange har funnet forførende, deriblant Anders Behring Breivik, som tok tingene ut til en slags ytterste konsekvens.

Hva handler så fortellingen om?

Først og fremst handler fortellingen om at innvandring fra den muslimske verden i intensjon og i konsekvens er en form for tredje muslimske invasjon av Europa, etter arabernes erobring av Spania og tyrkernes erobring av Balkan og det sydlige Ukraina. Muslimene blir i denne fortellingen sett på som aggressive okkupanter og alt fra terrorhandlinger til kriminalitet sees på som uttrykk for jihad og en slags lavintensitets borgerkrigstilstand, som ikke vil ende før en ny Karl Martell eller Jan Sobieski jager dem ut.

For Fjordman og hans nærmeste er det at så ikke har skjedd, et uttrykk for et svik fra en amerikansk-europeisk elite som ønsker å ta makten fra nasjonalstatene og innføre et slags globalt byråkratistyre. Disse elitene anklages for å ha inngått avtaler med den arabiske verden som på sikt skal føre til et Eurabia, der europeere over tid vil ende opp med status som dhimmier, det vil si borgere med begrenset rettsvern.

Felles med deler av den amerikanske høyresiden (Buchanan m.fl.) mener de videre at Europa og Vesten er svekket og at dette skyldes kulturelle forhold, mer enn økonomiske og politiske. For dem er det etterkrigstidens ånd som er problemet, en ånd de betegner som kulturmarxisme, ettersom de ser på det som et resultat av planmessig infiltrasjon fra kommunister på universiteter, i pressen og andre steder i samfunnet.

Det samlede budskapet er så bygget på over tid, med stadig sterkere retorikk og med økende hat og forakt, men selv om dette er åpenlyst ille for de fleste, så ligger kjerneproblemet ikke her. I et nøtteskall så er historien til Fjordman en fortelling med en ytre fiende og en indre sviker, et budskap som er svært så giftig.

Gå til innlegget

Langsiktige prosesser i Midt Østen?

Publisert over 7 år siden

Urbanisering, utdannelse og fallende fødselstall kan komme til å endre landene betydelig.

Et av de mest interessante spørsmålene man kan stille seg i dag handler om hva som kommer til å være fremtiden for Europas naboland i sør og sørøst. Hvordan vil Algerie, Egypt, Iran og Tyrkia utvikle seg på litt lengre sikt?

Kan man se på endringene i disse samfunnene på samme måte som man kan se på hva som skjer eller har skjedd i resten av verden? Vil det være så at kraften i det som skjer, helt ned på familienivå, vil være så stor at landene vil være vesensforandret i løpet av få tiår? Min antagelse er ja, og her vil jeg skrive kort litt om hvorfor.

Fremdeles leves livet mange steder slik det tradisjonelt har vært, på landsbygden, i store familier og med relativt stabile omgivelser, men de siste generasjonene har opplevd en kraftig urbanisering, endrede familieforhold og i økende grad blitt eksponert mot nye ideer og tenkemåter.

Hvor langt denne endringen har kommet varierer fra land til land, men trenden er den samme. I Egypt bor ennå flertallet på landsbygden, mot 1 av 3 i Algerie, Iran og Tyrkia. Ser en på fødselstallene per kvinne så er de store barnekullenes tid på mange måter forbi. I Egypt skal tallet ligge et sted mellom 2,5 og 3,0, litt avhengig av hvilken kilde man henter fra, noe som er kraftig ned fra over 7 som det lå på for noen tiår siden. I de andre tre landene rapporteres det at tallene skal ha falt til rundt eller under 2,1 som er det som må til for å opprettholde befolkningsstørrelsen på lengre sikt. Ser man på utdannelsesnivået i de ulike landene vil man se et lignende bilde, med Egypt som landet som henger etter med mye analfabetisme.

Tallene er interessante i seg selv og det er verdt å reflektere på hva endringene de vitner om vil kunne innebære.

Urbanisering og utdannelse er kanskje de enkleste å se effekter av. Begge deler løser opp tilknytningsbånd til tradisjonelle leve- og tenkemåter. Gjennom utdannelse og de jobbene som gjerne følger med, blir en eksponert for flere ideer og man trenes opp i å evaluere dem opp mot hverandre.

Kulturelt tror jeg likevel det som skjer i familiene er vel så viktig, ettersom familien på mange måter er samfunnets byggestein nummer én, uansett hvor man er i verden. Følgelig vil endringer her fort kunne føre til store endringer i samfunnet ellers.

Som nevnt er perioden med store barnekull per kvinne nå over. Selv om befolkningsveksten ennå er stor, så handler det nå mest om at det er få som er veldig gamle og at de mange unge menneskene stifter egne små kjernefamilier.

Ikke bare er barnekullene på vei nedover, det skjer endringer i ekteskapene også. I Egypt, som i resten av verden, ser en også at stadig flere gifter seg senere. Mange gifter seg heller ikke i det hele tatt, noe stor arbeidsledighet delvis kan forklare, men mer oppsiktsvekkende er det at hvert tredje muslimske ekteskap ender med oppløsning i løpet av det første året. Det er et oppsiktsvekkende høyt tall og det alarmerer mange egyptere.

Hva innebærer så disse tingene? Ganske mye, tror jeg. De lavere barnetallene vil indirekte løse opp mange av båndene som per i dag eksisterer. Med færre fødsler blir det færre søsken, noe som i neste trinn også vil gi færre søskenbarn, onkler og tanter for den enkelte. Det betyr at det blir færre nære som man har rundt seg, enn hva som har vært vanlig. På godt og vondt blir det ikke lenger like mange som bryr seg om hvordan man har det, hva man gjør eller hvordan det måtte reflektere på familien.

Legger en alle disse tingene sammen, høyere utdannelse, bor i by og få slektninger, så er det i sum en oppskrift på at individene blir mer løsrevet fra det som har vært av bånd, tilhørighet og tilknytning.

Dette vil både kunne ha positive og negative effekter. Den enkelte blir mer overlatt til seg selv, mer alene og mindre bundet av normer og regler. Det kan fort gi flere individuelle problemer og større sosial oppløsning, men også føre til større endringer i tankemønster, som på sikt vil kunne gjøre landene likere vår del av verden.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Urbanization_by_country

http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_sovereign_states_and_dependent_territories_by_fertility_rate

http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_literacy_rate

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere