Tor-Olav Foss Baldersheim

Alder: 41
  RSS

Om Tor-Olav Foss

Følgere

Dersom Al Nusra fortsetter fremgangen kan alternativet for særlig alawittene bli massakrer eller flukt ut av Midt Østen. Da blir valget vi stilles overfor ikke om hvordan vi kan utnytte ressursene best, men om å forhindre folkemord.

Av Syrias mange flyktninger og er det mange som er internt fordrevet og mange som nå befinner seg i naboland som Tyrkia, Libanon og Jordan. I tillegg er det mange som ennå ikke har flyktet, men som vil kunne komme i fare om krigen nærmer seg deres områder. Felles for både flyktninger og de bofaste er at utsiktene til å kunne vende tilbake til livet de hadde før, i stor grad avhenger av utfallet av borgerkrigen.

Krigen, mellom alawitter og sunnier, er av mange beskrevet som en utmattelseskrig. Sunniene har større befolkning og mektigere støttespillere, derfor er det grunn til å forvente at de vil vinne på sikt. De har også hatt en del viktige seire i det siste, som urovekkende har kommet gjennom grupper som Al Nusra.

Skulle denne gruppen fortsette fremgangen, og det ikke skjer noen inngripen i kystområder som Latakia i vest, der alawittene dominerer, bør man begynne å tenke på konsekvensene. I en reportasje som ble vist på TV for noen år siden, var slagordet: «de kristne til Beirut, nusayriene (alewittene) til graven». Bak det ligger mer enn at alawittene er Assads folk, mens de kristne mer synes å være på siden av konflikten. Det ligger også en religiøs dimensjon, ettersom alawittene historisk ofte har vært regnet som kjettere. I normale tider hadde det kanskje betydd mindre, men tatt i betraktning hva som skjedde med yesidiene i Irak og hvem de ledende opprørsgruppene nå er (Al Nusra, ISIL), bør det ikke tas lett på.

Et scenario der de kristne flykter retning Libanon eller vestover, mens alawittene utsettes for folkemord i de store byene og i Latakia, er ikke utenkelig. Uten militær intervensjon for å forhindre det, i krigens sluttfase, vil eneste alternativ for mange være varig flukt ut av Midt Østen.

Kommer vi dit blir ikke spørsmålet om å hva vi skal gjøre for personer som er trygge i begredelige flyktningeleire, der valget står mellom å ta et mindre antall permanent til Norge, eller sette penger til side for hjelp i leirene og for gjenoppbygging i fremtiden for et større antall, men om det som helt grunnleggende går på å redde liv.

Gå til innlegget

Hva en enkel test kan fortelle...

Publisert over 5 år siden

Etter nyttår sendte jeg en prøve til et amerikansk selskap som har som forretningsmodell å fortelle sine kunder hva deres DNA beretter om. Jeg fikk ingen vonde overraskelser, men har fått hakeslepp over hva som kan leses ut allerede.

For et par dager siden fikk jeg resultatene av en test jeg hadde sendt til et amerikansk selskap, av nysgjerrighet primært. Jeg fikk vite litt om hva arveinstruksene i cellene mine forteller om meg, om mine helseutsikter, og min nære og fjerne familiehistorikk.

I løpet av få timer dukket det opp slektninger fra firemenninger og utover, nesten 1000 i tallet, over store deler av verden, fordelt på kartet. Jeg ble kontaktet av to, blant annet en inder som håpet å få hjelp til å få vite hvordan vi var i slekt, ettersom familien hans var indiske i flere generasjoner. Basert på en markør på y-kromosomet kunne testen spore historien spore farslinjen min til Nord Irland, mens det meste andre var skandinavisk eller nord-europeisk. Enda lengre tilbake hadde de til og med en undersøkelse som fortalte hvor mye neanderthal som var i meg. 2,5 % for de som lurer, mot 2,7 % i snitt for europeere!

Ønsker du å gå videre å teste på nære slektninger?”

Jeg takket ja. Det var som ventet ingen info om nyere slektsforhold som kunne være forskjellige enn hva man hadde trodd. Kun et som var eldre, den indiske seksmenningen, som lurte på hva som hadde funnet sted på 1800-tallet…

Selskapet kunne videre opplyse meg om min øyefarge og at jeg var mer langdistanseløper enn sprinter, at min hårfarge var brun og så videre, før selve helseopplysningene, som var det som jeg mest var nysgjerrig på å få testet.

”Vil du vite risikoen genene tilsier for at du kan få følgende sykdom: …. ?”

Gledelig var det at jeg ikke var bærer av noen arvelige sykdommer og stort sett så hadde jeg normal risk for det meste og ingenting avskrekkende, om en ser bort fra at det var noe mer sannsynlig at jeg ble overvekt enn snittet. Til gjengjeld var det mindre sjanse for både gikt og Alzheimer. Så i følge testen kan jeg kanskje se frem til en alderdom som smålubben, bevegelig og med klart hode.

Dette er bare starten. Inne på siden ble jeg stilt spørsmål om alt fra allergier til om jeg var en dag eller nattperson, som vil bli statistisk grunnlag som kan testes opp mot ulike DNA-kombinasjoner. Selskapet søker også gjennom vitenskapelige publikasjoner og det slår det meg at det kun skrapes i overflaten av hva som kan leses ut av informasjon i cellene.

Dette var jeg selvfølgelig klar over før jeg meldte meg inn og selv resonnerte jeg dit hen at jeg hadde mest bruk for informasjonen og så langt angrer jeg ikke.

Samtidig noe litt skremmende å tenke på hva som måtte kunne leses ut i fremtiden og hvordan slike tester under gitte omstendigheter ville kunne gi av ubehagelige opplysninger.

Hva tenker dere andre?

Gå til innlegget

Unødvendig og ubehagelig av FrP

Publisert nesten 6 år siden

Med valget nettopp gjennomført har en del fokus blitt satt på FrP og partiets siste utspill i innvandringsdebatten, medregnet en avisreklame som vekslet mellom å vise en ”bra” og en ”dårlig” integrert innvandrerkvinne. Sistnevnte var kledd i svart, med ansiktet skjult, maskert og litt skremmende.

Det er ikke mange som går i niqab, heldigvis, men det var noe truende som ble malt frem og min reaksjon på reklamen var at dette var ren stigmatisering og dette partiet skal i hvert fall ikke få min stemme.

Slik som det er for meg, så har jeg for så vidt opplevd alvorlige ting her i Oslo, som har skremt meg, men samtidig så var sensommerens skjønneste øyeblikk da jeg etter å testet en ny basketball, sett den havne mitt i en dam og snudd for  å dra hjem fremfor å la den bli ødelagt, ble stoppet av en 4-år gammel somalisk jente på sparkesykkel, mens moren stod ved den andre kurven og fulgte med på noen andre barn.

”Skal du gå hjem?” åpnet den vesle jenten med. ”Ja, jeg har fått vann på ballen” svarte jeg. Da tenkte hun seg litt om og sa følgende helskjønne ting: ”Det begynner å bli mørkt. Må ikke leke ute når det blir mørkt…”

Det er 30 år siden noen sa det samme til meg sist. Så det jeg mener å si er at for meg, og jeg tror for veldig mange andre, så er det en enorm forskjell på om man retter fokuset på systemsvakheter eller på om man går etter etniske eller religiøse grupper, med retorikk og politikk.

Førstnevnte, som kunne vært å se på det at det er mulig å komme hit uten å identifisere seg, er en ting, men det å skulle utvise mødre av jenter med hijab, som var det siste forslaget fra FrP, det går bare ikke…

 

 

Gå til innlegget

Forskning på kontemplasjon

Publisert over 6 år siden

Det foregår veldig mye interessant forskning på de kontemplative tradisjonene og de gode effektene disse har på oss som mennesker.

Denne helgen leser jeg en bok som heter the Mind’s Own Physican som omhandler forskning på hvordan fysisk og mental helse påvirkes av kontemplativ/meditativ praksis. 

Selve boken baserer seg på et seminar fra 2005, der deltagerne blant annet inkluderte nobelprisvinner Dalai Lama, legen Jon Kabat-Zinn, som mer en noen annen har innført meditasjon i medisinsk behandling, Mattieu Ricard, omtalt som verdens lykkeligste mann, fader Thomas Keating og flere professorer fra medisin og psykiatri.

Effektene er meget store på mange områder og det at det underbygges vitenskapelig bør være inspirasjon for mange.

http://www.mindandlife.org/

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere