Øivind Nygård

Alder: 38
  RSS

Om Øivind

Følgere

Er "fri vilje" en begrepsforvirring?

Publisert over 9 år siden

Problemet med problemstillingen er uklarheten som ligger i selve begrepet fri vilje. Hva betyr det at vi har en fri vilje, hvis vi har det; og omvendt?

Jeg mener at man har fri vilje i den forstand at man velger. Hvordan vet man at man velger? Ja, hvordan vet man at man tenker? Hvordan vet man at man føler? Fordi man erfarer det. Det er ikke noe som kan bevises vitenskaplig, men man vet det sikrere enn noe vitenskaplig faktum fordi man erfarer det. Et valg er fritt i den forstand at det blir til i og med seg selv, altså gjennom at det velges. Dette betyr ikke at det ikke er noe som legger press på valget, slik at det er like lett å velge det ene som det andre. Det er for eksempel vanskeligere å gjøre en velgjerning mot en fiende enn mot en venn, lettere å stjele når man er fattig, enn når man har det man trenger osv. Poenget er at et valg alltid blir til i kraft av at det velges, aldri av noen annen "grunn" eller "årsak". (Jeg sier ikke at omstendigheter ikke spiller inn, jeg sier bare at disse aldri determinerer valget, at omstendighetene aldri velger for en. At jeg har syltetøy på skiva, er ikke fordi jeg liker syltetøy, for å sette det på spissen, men fordi jeg velger å ha det jeg liker på skiva, og jeg liker syltetøy.)

Derfor er mennesket alltid ansvarlig for sine valg, selv om det hele tiden varierer hvor lett eller vanskelig det er å velge det rette. Og det er fordi man vet med seg selv at man faktisk velger, at man kan erfare dårlig samvittighet, anger og angst. (Angst som angst for sin egen frihet, for eksempel når man står på kanten av et stup og kjenner angst, fordi man kjenner at det er ingenting som hindrer en fra å kaste seg utfor, man KAN faktisk gjøre det.)

Så hvis man med fri vilje mener at man kan velge, og dermed også til enhver tid velge noe annet enn det man faktisk gjør, så sier jeg ja, vi har "fri vilje".  

Gå til kommentaren

Det er greit, Terje...

Publisert over 9 år siden

Da vil jeg bare takke for meningsutvekslingen ångående Knausgård. At du ville bli min følger, ser jeg som en ære, og jeg kan til gjengjeld opplyse deg om at du nå har 24 følgere.

Ellers må jeg si at jeg er gledelig overrasket over kvaliteten på debattene på verdidebatt.no. Jeg kan rett nok ikke si at jeg har lest et representativt utvalg, men skal jeg dømme etter førsteinntrykkene, så er dette et debattforum man kan bruke tid på uten å være masochistisk anlagt. Det er mer enn hva man kan si om det meste sådant man finner på nettet, som vanligvis får meg til å tenke på Kierkegaards ord om boktrykkerkunsten: 

"Allerede Bogtrykkerkunsten er en næsten satirisk Opfindelse, thi Herre Gud har det da vel viist sig, at der just er saa Mange, som egl. have Noget at meddele. Altsaa denne uhyre Opdagelse har hjulpet til at faae al den Sludder udbredt som ell. døde i Fødselen."

Hva Kierkegaard ville ment om internett, er jo artig å spekulere på...

Siden Knausgård-sagaen snart går mot slutten, kunne det være interessant å høre om du har noen litteratur-tips. Hva bør en som liker Dostojevskij, Ibsen, Kierkegaard, kafka - og Knausgård (!) lese?

Gå til kommentaren

Re

Publisert over 9 år siden

Du har rett i at jeg har studert litteratur, nærmere bestemt nordisk litteratur ved UiB.

Når jeg leser din siste kommentar, tenker jeg at vi kanskje ikke er så uenige likevel, jeg forstår iallfall godt hva du sier. Den største forskjellen på oss er nok våre respektive subjektive opplevelser av å lese bøkene. Du syns det ganske fort blir for mye av det "gode" og er mett etter ett bind, mens jeg faktisk syns det er trist å tenke på at det bare er ett bind igjen, så er det slutt. At jeg på denne måten er blitt nærmest trollbundet, vet jeg ikke helt hva skyldes. Men tror det har noe å gjøre med at bøkene treffer en nostalgisk nerve hos meg, som er ekstra følsom akkurat nå når jeg innser at jeg snart må gi slipp på å være i 20-årene. Mener å huske at Hamsun nektet å bli 29, bestemte seg i stedet for å trekke av ett år på alderen sin slik at han forsatt hadde to år på seg til å bli 30. Jeg vurderer seriøst å gjøre det samme. Men dette ble en avsporing.

Gå til kommentaren

RE: VL i dag

Publisert over 9 år siden

31.07.10 kl. 18:43 skrev John David Didriksen:

På side 13 i dagens Vårt Land kan en lese at Benny Hinn nylig er tatt i ikke mindre enn to løgner:*Han påstod at formålet med hans nylige besøk i Vatikanet var å diskutere muligheter for samarbeid. I Vatikanet sier de at Hinn aldri har blitt invitert dit, og de kjenner ikke til dette. Grunnen til at Hinn kom med denne forklaringen var at enkelte stusset litt over bilder der han ble observert hånd i hånd med evangelist Paula White i Roma, før hans egen skilsmisse er i orden.*I sin tale i Livets Ord på søndag sa Hinn at 7,4 millioner mennesker var innom hans kampanjer i Kina i 2005. Grunnlegger av All Indian Christian Council, John Dayal, avviser dette. Han har fått opplyst at tallet var en halv million.

 "Ja, men det er jo så mye annet så er bra. Hva gjør det at det er litt gift i salaten, så lenge den inneholder sunne ting som ananas og tomater? Man må jo se på helheten. Og fullkommen renhet finnes jo ikke."

Gå til kommentaren

Det skader ikke med litt mer saklighet

Publisert over 9 år siden

Jeg har nå lest igjennom det som er skrevet her, og er full av like deler vantro og frustrasjon.

Så vidt jeg forstår Storstrands anliggende, så er det å advare mot en profilert angivelig kristen forkynner. Dette tror jeg ikke han gjør for moro skyld eller av dømmesyke, men derimot fordi hans samvittighet byr ham å gjøre det. Bibelen forteller oss at falske profeter skal stå frem og at de skal føre mange vill. Bibelen forteller også at man skal prøve åndene, fordi ikke enhver ånd er fra Gud. Det finnes derfor ikke noe ubibelsk i Storstrands anliggende, forutsatt at han har rett i det han sier, nemlig at Benny Hinn er en løgner og vranglærer.

Skal en debatt bli fruktbar, er det viktig at man er saklig. En god regel er da at man konsentrerer seg om saken, og ikke gjør den feil at man tar mannen i stedenfor ballen. Spørsmålet som er til diskusjon er om Benny Hinn er en vranglærer (med mer) som kristne bør ta avstand fra, eller om han er en god evangelist som med fordel kan gjøre noen små justeringer her og der. Storstrand mener det første og argumenterer etter mitt syn godt og grundig for det. Er man uenig, får man argumentere saklig imot, å så tvil om Storstrands motiver for å hevde dette eller på annen måte komme med personlige angrep eller insinuasjoner, er usaklig, faktisk ganske pinlig usaklig.

Det som sjokkerer meg, er at enkelte av "argumentene" som brukes mot Storstrand er helt uavhengige av om han har rett eller ikke. "Man skal ikke dømme andre", "pass heller på deg selv" osv., lettkjøptheter av den typen kan man jo alltid komme trekkende med. Mener folk virkelig at man skal tie og ikke advare mot forkynnere som man er overbevist om er farlige og fører folk vill? Skal en slik unfallende og dumnaiv holdning representere sann kristelig kjærlighet og omsorg? 

Slik jeg ser det, kan Storstrand nå trekke seg fra debatten med god samvittighet, hvis han vil. Han har fått frem poengene mer enn klart nok, og de som ikke vil ta dem til seg, mener jeg er uten unnskyldning.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere