Øivind Nygård

Alder: 35
  RSS

Om Øivind

Følgere

Korleis «grille» ein politikar

Publisert 21 dager siden - 75 visninger

Oppskrifta er så enkel at kven som helst skulle kunne meistre ho, og består hovudsakleg av to teknikkar, som liknar ganske mykje på kvarandre:

NO ER DET lenge sidan eg har fulgt nøye med på norsk politikk og valkamp, men eg gjorde eit unntak forleden kveld, og eg la merke til at den journalistiske metoden for ei «tøff» partileiarutspørjing, altså for korleis «grille» ein politikar, er nøyaktig den same som før.

Oppskrifta er så enkel at kven som helst skulle kunne meistre ho, og består hovudsakleg av to teknikkar, som liknar ganske mykje på kvarandre:

1. Still ein politikar eit ja/nei-spørsmål som krever eit meir nyansert svar enn berre ja eller nei. Krev at spørsmålet skal svarast med
enten berre ja eller berre nei. Avbryt politikaren kvar gong han prøver å svare på spørsmålet med noko anna enn berre ja eller berre nei, og gjenta spørsmålet. Dette kan du gjere tre-fire gongar.

2. Still ein politikar eit hypotetisk spørsmål som du veit han ikkje vil eller kan svare på. Krev at han svarar på spørsmålet. Kvar gong han ikkje svarar på spørsmålet, avbryt du han og stiller spørsmålet på nytt. Dette kan du gjere tre-fire gongar.

Sånn. No veit du alt du trenger å vite for å kunne grille ein politikar.

Godt val!

Øivind Nygård, Nesttun

Gå til innlegget

Sann, men ikke sannsynlig

Publisert 5 måneder siden - 426 visninger

Selv om uenigheten mellom Nyhus og Søvik sikkert er reell nok, snakker de også forbi hverandre.

6. april har Vårt Lands egen kommentator, Håvard Nyhus, et innlegg hvor han skisserer forskjellige måter troende kan forholde seg til oppstandelsen på. Jødisk sannhet er noe annet enn gresk sannhet, ifølge Nyhus. Det jødiske sannhetsbegrepet relaterer nemlig til det erfaringsnære og pålitelige, og er ikke som det greske knyttet til «et sett eviggyldige sjablonger i en 'ideverden'». Og slik det kan være sant at man elsker noen, uten at man kan dokumentere det, kan også oppstandelsen være sann, selv om den ikke kunne ha blitt fanget av et videokamera.

8. april blir Nyhus irettesatt av professor i systematisk teologi, Atle Ottesen Søvik. At vi kan argumentere for Jesu oppstandelse som en historisk hendelse, er viktig, ifølge Søvik, og i denne sammenhengen klarer vi oss ikke uten det tradisjonelle sannhetsbegrepet, som «handler om å uttrykke noe som faktisk er tilfelle».

Sannheten om oppstandelsen kan ikke sammenlignes med sannheten om et kjærlighetsforhold, mener Søvik, fordi et kjærlighetsforhold er «et saksforhold som bare én person har tilgang til», mens «en fysisk oppstandelse med tom grav ville vært observerbart for alle». Men, sier Søvik, slik det er mulig å sannsynliggjøre et kjærlighetsforhold, vil også oppstandelsen, ved visse forutsetninger, kunne sannsynliggjøres.


Annerledes sannheter. Selv om uenigheten mellom Nyhus og Søvik sikkert er reell nok, snakker de også til en viss grad forbi hverandre. Poenget til Nyhus er ikke først og fremst å vise at det finnes sannhet som ut fra omstendighetene ikke kan vurderes eller dokumenteres, men å peke på at noen sannheter i sin natur er kvalitativt annerledes. Dette er sannheter som ikke kan reduseres til et saksforhold uten at det vesentlige går tapt. Eller man kan si det er hendelser eller forhold som har en epistemologisk merverdi eller et ontologisk betydningsoverskudd, slik at Sannheten overskrider det som er gitt.

At jeg elsker min kone er sant, men det betyr ikke at denne sannheten er et saksforhold som finnes i verden, som en ting i seg selv, uavhengig av min skapende medvirkning. Det er ikke dermed slik å forstå at denne kjærligheten bare er en konstruksjon, for det jeg kaller å elske kona er en hensiktsmessig oppsummering av tusenvis av små hendelser i meg og utenfor meg, men disse hendelsene er ikke min kjærlighet, i stedet er det slik at ved disse hendelsene og min tilslutning til dem blir min kjærlighet til.

Jeg kunne nok ved hjelp av tre grunner sannsynliggjort overfor andre at jeg elsker min kone, men det er likevel tvilsomt om det som ved hjelp av disse tre grunnene ble sannsynliggjort, rett forstått var min kjærlighet.


Førstegrøde. Hva så med oppstandelsen? Det er av avgjørende betydning at oppstandelsen er sann i alle betydninger av ordet, at Jesus virkelig oppsto fysisk, at graven er tom, at han ikke lenger er død, men lever. Her er jeg helt på linje med Atle Ottesen Søvik. Men dette nakne saksforhold er likevel ikke et tilstrekkelig svar på hva oppstandelsen er, eller hva vi kristne hver påske faktisk feirer. Når graven var tom og den oppstandne viste seg for disiplene, var dette en hendelse de i utgangspunktet manglet forutsetninger for å forstå eller begripe den fulle rekkevidden av. Det var først når skriftene ble åpenbart for dem at de kunne motta oppstandelsen i tro, det var først da de kunne forstå hva som faktisk hadde skjedd, hva oppstandelsen virkelig er. Blant mye annet er den en førstegrøde.

Oppstandelsen er ikke bare at Kristus har blitt gjort levende, men at vi skal bli gjort levende i Kristus.

Gå til innlegget

"Lyver" norske journalister om "The Global Gag Rule"?

Publisert 7 måneder siden - 199 visninger

"For helt siden 1973 har USA ikke gitt penger til organisasjoner som utfører aborter." Sitatet er fra programleder Ugo Fermariello i gårsdagens Dagsnytt atten. Og han er ikke alene. Nærmest en samlet norsk presse, og deler av den amerikanske, sprer i disse dager desinformasjon (eller løgner, som det heter på journalistnorsk) om Trumps The Mexico City Policy, eller The Global Gag Rule, som motstanderne av politikken og den norske pressen tendensiøst kaller det. I alt dette er det et lyspunkt at Washington Post tar seg bryet med å få noen fakta på bordet.

Det er altså ikke sant at denne politikken rammer en hver organisasjon som "nevner" abort. Men aller mest på jordet er forestillingen om at det er dette som er The Mexico City Policy, siden USA angivelig ikke har finansiert organisasjoner som utfører aborter siden 1973. Det som faktisk har vært politikken under alle presidenter siden 1973, er at offentlige midler ikke direkte skal gå til å finansiere aborter. Det som skiller The Mexico City Policy fra dette, og som alle republikanske presidenter fra og med Reagan har stått for, er at offentlige midler heller ikke skal gå til organisasjoner som utfører abort, selv om akkurat abortene blir finansiert på annet vis.

Dette er enkle fakta. Det burde ikke være så vanskelig å få det riktig - hvis man forsøker.

Gå til innlegget

Myten om postfaktasamfunnet

Publisert 10 måneder siden - 283 visninger

Hvorfor skjedde Brexit; hvorfor fikk vi Trump? Nei, det er postfaktasamfunnet det, vettu.

Oxford Dictionaries har kåret «post-truth» til årets internasjonale nyord. På norsk har fenomenet blitt omtalt med benevnelsen postfaktasamfunnet. Dette er blant de mest irriterende nyordene på lenge. Ordet betegner en tilstand hvor folkemeningen ikke bestemmes av fornuft og objektive fakta, men av tro og følelser. Hvorfor skjedde Brexit; hvorfor fikk vi Trump? Nei, det er postfaktasamfunnet det, vettu, folk styres av følelser og stemmer imot sine egentlige interesser. Før var alt så meget bedre!

Nåvel. Jeg har en annen teori. Før hadde man noe man kalte opinionen og noe Heidegger kalte das man. Das man er dette upersonlige vi-et eller man-et, alle ideer, normer, forestillinger og forventninger som ligger i kulturen og som man ganske bevisstløst tar for gitt. Man skal jo ha fast jobb, gifte seg eller bli samboer, få barn, spise taco, se Skavlan, være feminist, stemme Arbeiderpartiet, bruke sykkelhjelm, få ned klimautslippene, være kritisk til tradisjonell religion, men åpen for at det er mer mellom himmel og jord...etc. Men dette noe som alle vet, hvem definerer det? Jeg er ikke marxist, men jeg tror Marx er inne på noe når han sier at det herskende syn er de herskendes syn. Det som blir unnfanget av tenkere, blir formidlet av akademikere, vedtatt av politikere, omtalt i media og slukt av folket.

Og slik er det fortsatt, men med noen viktige forskjeller. Mens man før hadde opinionen, har man nå opinioner. Før hadde journalistene – disse som Schopenhauer med tilslutning fra Kierkegaard kalte meningsutleiere – monopol på rollen som opinionsdannere. Dagens opinioner dannes på en langt mer uoversiktlig måte. Før hadde man ett stort man, ett stort vi, nå er det flere mindre vi. Årsaken er at vi har fått noe som heter internett og sosiale medier. Man er ikke lenger prisgitt tradisjonelle medier og det store ekkokammeret som kalles samfunnet, i stedet kan en hver fritt velge og vrake informasjonskanaler og bli oppbygget og oppildnet i ekkokammer av likesinnede. Konventikkelplakaten er opphevet, nå er alle prester og tilhørere i sin egen menighet. Det vi har fått, er protestantisme i sin mest ekstreme form.

Eller sagt enda mer karikert: Hvis det vi hadde før var Platons idealstat hvor sannheten ble forvaltet av de få som var verdige til den slags, er vi nå kastet inn i Hobbes' naturtilstand hvor sannheten er noe alle må slåss om. Er dette så bra eller dårlig? Det er begge deler. Luften er blitt friskere, men klimaet har også blitt adskillig mer utrygt. Den siste tiden har jeg fått en følelse jeg aldri har hatt før: følelsen av at vi nå lever i en historisk tid.

Gå til innlegget

Når NTB ikke leser Bibelen

Publisert rundt 2 år siden - 854 visninger

En NTB-artikkel som omtaler raseringen av slumbydelen Sodoma og Gomorra i Ghanas hovedstad Accra, motstår ikke fristelsen til å trekke inn ødeleggelsen av de to mer kjente oldtidsbyene ved samme navn: «Den gang var det ifølge Bibelen de kristnes og jødenes gud Jahve som sto bak ødeleggelsene og lot 'svovel og ild' regne over de stakkars innbyggerne på grunn av deres heller løsslupne livsførsel og liberale syn på sex.»

Ifølge NTB, vel å merke. For det mest påfallende løsslupne her er NTBs kildeomgang og forhold til fakta. Ifølge Bibelen ville nemlig Herren utrydde byene fordi «klageropet» over Sodoma og Gomorra var høyt og synden der «svært stor» (1. mos 18,20). Hva synden særlig bestod i, blir presisert hos profeten Esekiel: «Se, dette er synden som din søster Sodoma gjorde seg skyldig i: hovmod. Hun og døtrene hennes hadde nok mat, ro og trygghet. Men hun ga ikke de hjelpeløse og fattige en håndsrekning.» (16,49) Det er sant at mennene i Sodoma ifølge Bibelen omringet huset til Lot og krevde å få «sin vilje» med hans to gjester (englene som var kommet for å iverksette dommen), men for det første umuliggjør kronologien at dette kan være grunnen til at byen ble ødelagt, for det andre svarer det forhåpentligvis ikke til NTBs begrep om «liberalt syn på sex».


Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
4 minutter siden / 3464 visninger
Rune Holt kommenterte på
Internett gjør oss dummere
7 minutter siden / 3464 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
18 minutter siden / 3464 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Revival - fra Gud?
26 minutter siden / 1087 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Revival - fra Gud?
28 minutter siden / 1087 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
30 minutter siden / 5503 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Internett gjør oss dummere
34 minutter siden / 3464 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Løven i jungelen
rundt 1 time siden / 239 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 1 time siden / 3464 visninger
Hans Petter Nenseth kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 1 time siden / 3464 visninger
Hans Petter Nenseth kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 1 time siden / 3464 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 1 time siden / 3464 visninger
Les flere