Nina Karin Monsen

Alder: 75
  RSS

Om Nina Karin

Filosof, forfatter og statsstipendiat.

Følgere

Konstruer din egen familie helt fra grunnen av!

Publisert rundt 9 år siden - 57 visninger

Oppfordring!

Likekjønnet ekteskapslov og planlagte farløse ble innført 1.1.09. Morløse og foreldreløse barn - de to siste kategoriene barn er ennå ikke innført i Norge av den rød-grønne regjeringen, men de kommer nok.

Partnerskapsloven og den gamle ekteskapsloven var to identiske like lover. De er opphørt. Vi er/kan nå bare bli likekjønnet gift - same-sex marriage. Partnere kan overføres automatisk via internett, de trenger ikke vitner for å bli gift. Det viser vel likheten mellom de to gamle lovene?

FNs menneskerettighetskonvensjonene, ikke minst barnekonvensjonen, bygget på den biologiske familie. Derfor har familiegjenforening til nå vært viktig når det gjelder flyktninger og alle innvandrere. Vi hører daglig om at voksnes menneskerettigheter krenkes.

Det blir verre. Ingen av disse konvensjonene gjelder nå i Norge etter at den nye homofile familielovgivningen ble innført 1.1.09. Familiebegrepet ble utradert i lovgivningen, spesielt i barneloven, det må lages helt nye konvensjoner for alle voksne som har rettigheter til samvær / ansvar for barn, og som ikke er i slekt med dem. Barn må kunne kreve å ha samvær med "medmor". Vil de det?

Alle barn er nå revet løs fra far, snart også mor - og i fremtiden vil steforeldre av alle slag kunne kreve foreldrerett til barn de har levd med i noen år. Når mor også er borte står både mor og far svakere ved samlivsbrudd. Fosterforeldre vil også få flere rettigheter. Man kan ikke svekke den biologiske familien, uten at det får følger for alle på mange samfunnsområder. Besteforeldre kan miste samvær med egne barnebarn som får nye "foreldre" som ikke vil ha dem som besteforeldre. Men idag kan besteforeldre få andre barn i stedet.

Alle som ønsker det kan la et barn konstruere - også besteforeldrene. Fødemødre, eggmødre, mitokondriemødre, sædfar, villig helsepersonell verden over - markedet ligger der. Ingen behøver å gå omveien om 1) finne den store kjærligheten, 1) være et modent og selvstendig person, som har funnet en modig og selvstendig person av motsatt kjønn, som vil stifte familie, 3) de to kan sammen forsørge et barn og gi det en god fysisk, psykisk, sosial og åndelig tilfredstillende oppvekst. Nå har den rødgrønne regjeringen sørget for at det holder om man har 1) lyst på barn og er fylt 18 år, er par, single, ung  eller gammel. Kan dette foreløpig ikke gjøres i Norge, kan gynekologer og en viss gruppe bioteknologer hjelpe til med henvisninger og papirer til utlandet.

Gå til innlegget

barn

Publisert over 9 år siden - 7 visninger

Voksne kan altså nå med statens velsignelse, uansett seksuell legning eller alder, få hjelp av bioteknologien til å lage barn. Det er vel bare praktiske og økonomiske forhold ved de forskjellige helstestell, sædklinikker og de kravene som kvinner stiller som vil være surrogatmødre som er dette markedets begrensninger. Dette er et "gode" som ingen av dem som forsvarer utviklingen i norsk familiepolitikk har en gang forsøkt å begrunne. Det er en forklaring på hvorfor mange av dem er sinte - de har ingen begrunnelser annet enn voksnes behov. Barnet er tatt ut av dialogen. Et godt samfunn kan måles på den måten det behandler sine barn på. Barn har krav på både sin far og sin mor - de er virkelige personer, de er opphav og røtter, de finnes ett eller annet sted på jorden om de ikke er døde, og de skal også følge barnet i dets oppsvekst og senere i livet, så sant mulig. Barnets tanker vil automatisk gå til den fraværende forelderen, akkurat som det alltid vil tenke på søsken og egne barn. De nærmeste er ikke bare nære i virkeligheten, men de er nære i våre daglige tanker. Barnet som er fratatt mor eller far, vil allikevel fortsette å tenke på dem, men tanken møter veggen. Hver gang andre barn snakker om sin mor eller far, vil barnet som er blitt fratatt far eller mor tenke på dem og ikke få det til. De har ingen bilder, tankens spørsmål vil alltid være ubesvart. For barn som alltid sammenligner seg selv med andre barn, og ser på hvordan de selv har det, eller hva de får lov og ikke lov til, er foreldre det viktigste umistelige gode. Ikke å ha alt det andre barn har, er langt mindre betydningsfullt enn ikke å ha far eller mor. Barn er ikke materialister, men de er åndsvesener. Men det er ironisk nok slik at vi hatt en barnelov som sa at barn ikke både kan eie en sykkel og en Ipod - ville det blitt et ramaskrik.

Gå til innlegget

viljen til å forstå

Publisert over 9 år siden - 12 visninger

I Norge snakker politikerne ofte om dialog. Men det er ovenfor Iran og ytterliggående regimer at denne viljen har markert seg, Støre ble sittende, mens de andre gikk eller boikottet Iran. I Norge forventer toppolitikere at parter i utlandet som har bekjempet hverandre gjennom blodige kriger i årtier, skal føre dialog.

Men den rød - grønne regjeringen ville ikke føre dialog med kristne eller med ektepar. De tok noen enkle spørreundersøkelser som overhodet ikke reflekterte fakta i lovendringen, og skaffet seg en falsk legitimitet. Det som grep inn i 1, 6 millioner giftes privatliv, skulle kunne avgjøres av tilfeldige svar fra noen tusen som var sterkt desinformerte. De trodde det gjaldt homofili, men det gjelder barn på tilbud, for alle og enhver. 

Det er min oppfatning at regjeringen ikke ville forstå de som var uenige. Det ser man også på debatten i stortinget (ligger på nettet). Regjeringen mente selv at den var uendelig mye bedre moralsk enn opposisjonen. Inga Marie Torkhildsen var helt suveren da hun sa at i stortingssalen var det hun som representerte nestekjærligheten, ikke Dagfinn Høybråthen. Anikken Huitfeldt sa at de kunne ha utredet i årtier, uten at opposisjonen hadde blitt enig. SV er i virkeligheten et meget religiøst parti, de har ikke endret en tøddel på de kommunistiske/sosialistiske dogmene siden Marx og Lenin.

Slik snakker ikke mennesker som vet hva en dialog er, eller som ønsker dialog.

Heller ikke begrunnet de rød - grønne noe sted at det er helt ok. å lage farløse barn eller vurderte hva det betyr at nettopp staten gjennom lovgivningen gir grønt lys for å produsere helt eller halvt foreldreløse barn. Dette grønne lyset lyser for alle. Når stater blir umoralske er det den letteste saken i verden selv å bli det. Det er jo lov. Da nazistene vedtok lover som gjorde det til lov å overta og konfiskere jøders eiendom/kapital/leiligheter osv., var det ikke den tyske staten som selv sto for det praktiske. Det gjorde folk flest. Det var jo lov. Slik har hendt og hender verden over - der staten og elitene går først kommer mange etter.

De som nå har fått laget seg farløse/morløse barn er mennesker fra elitene, spesielt i Oslo. De er velstående, godt utdannet - de har makt og innflytelse. Homopolitiet passer på dem.

Å forstå et barn som skal forstå at mor eller far planla at det skulle fratas far eller mor, kan være enkelt. Man må bare leve seg inn i en situasjon der de fleste andre har et umistelig gode, men ikke en selv. Hver gang de andre snakker om det har, mangler barnet det. I tillegg skal barnet måtte forholde seg til at det var mor eller far som gjorde det. En vesentlig mangel påført av ens aller nærmeste. Ingen omsorgsfulle voksne gjør slikt. Omsorgsfulle voksne unnlater nettopp å gjøre slikt. Å være i en dialog betyr at en også er uselvvisk og bærer tap. 

Gå til innlegget

form og innhold

Publisert over 9 år siden - 25 visninger

Når debatten om likekjønnet ekteskap roter seg til, er det først og fremst fordi mange ikke skiller mellom form og innhold, og personers frihet. Ekteskapets form er heterofilt og vil alltid være det. Ingenting viser det bedre enn de homofile parene som nå kan konstruere seg farløse barn med statens hjelp og erstatte far med medmor som får fars plikter og oppgaver, og som selv ikke får barn.

Ekteskapets innhold er også heterofilt, ettersom bare heterofile kan stifte en familie, få felles barn og skape en slekt.

Ekteskapet kan ikke reduseres til en kontrakt - hvorfor ville partnere har det da? De hadde alle rettighetene i partnerskapsloven? Hvorfor de store ordene om oppheving av diskriminering? Når man i neste omgang diskriminerer barn: NOEN BARN FÅR FJERNET FAR LENGE FØR DE ER FØDT, også før unnfangelsen. Det er grunnleggende urettferdig for dette barnet.

Det homofile paret innbiller seg at de får et felles barn - altså at de er heterofile i bunn og grunn de også. I kvinneparet er medmor egentlig psykisk/åndelig mann, og i mannsparet er medfar egentlig psykisk/åndelig kvinne. Det er et illusjonsmakeri som de vil at vi andre skal dele med dem.

Det er på tide at barn og unge får selvtillit på viktige livsområder. De kan stille krav til de voksne: De skal ikke akseptere at voksne fratar barn far eller mor. De skal kreve gode foreldre til alle barn, gjerne også gode besteforeldre, de skal kreve at mor og far forstår at det er en selvfølge at barnet vil ha både far og mor, helst så lenge som mulig, barn skal være solidarisk med hverandre. De skal avvise verden som en voksenkonspirasjon: Barn skal ikke leve i frykt for skilsmisse eller tap av den ene eller begge foreldrene, frykte at far eller mor byttes ut med en fremmed, frykte at mor eller far ikke er ærlig om seksuell legning, barn skal ikke påføres unødig savn eller lengsel etter den familien og slekt de faktisk hører til.

Men barn kan ikke kreve, er det mange voksne som tenker. Det er jo riktig. Men voksne skal kreve på vegne av dem. Spesielt alle som lager lover, skal stille slike krav. Mange barn blir taleføre nok til å fortelle de voksne at de ville ha hatt en far, de også. Ina Rosdal i Danmark (heterofil mor) har startet en nettside, siden hun gikk i barnehagen har hun lett etter sin far. At far som person står veldig høyt i barns liv, er det ikke tvil om.

Homofile kan altså nå leke heterofile. Men single fruktbare heterofile som vil ha barn for enhver pris vil aldri kunne forstå at de rettighetene som homofile nå har fått, ikke også kan anvendes av dem. Riktignok er de bare en, men kanskje treffer de en mann senere? Hvis homofiles barn ikke trenger en far (eller mor) trenger ikke heterofiles barn det heller. 

Voksne skal kreve at de kan engasjere seg i viktige spørsmål i eget liv, det gjelder alle de store spørsmålene i vår tid. Når ens privatliv er innrammet av ekteskapet, har ingen rett til endre den innrammingen etter partipolitisk forgodtbefinnende, uten at en krever å kunne samtykke. Merkelig at så mange bare avfinner seg med hva staten gjør - om staten endret arveloven til det ugjenkjennelig ville det bli protester. Da staten gjorde om barnetrygden, og lot mannen trekke beløpet fra på selvangivelsen, ble det protester. Kvinnene ville ha de pengene. Kan det være at vår tid med svært mange individualister som snakker om frihet - tror at frihet bare er et ord, et ord uten innhold?

Gå til innlegget

lovens bokstav

Publisert over 9 år siden - 14 visninger

Det er kommet en del kommentarer, jeg kan ikke svare en og en. Jeg har det travelt for tiden. Spørsmålet er altså om vi som er gammelgifte - altså gift før 31.12.09 lever i et gyldig ekteskap? Partnerne, som hadde en lov omtrent identisk lik ekteskapsloven, har anledning til å si nei. Friele vil ikke, det ikke derfor hun er sint på meg. Det er gammelt grums. Men ingen nye kan bli partnere.

Ingen nye kan heller bli gift etter gammel ekteskapslov - de blir likekjønnet gift enten de liker det eller ikke. Vi som er gammelt gifte blir også det, ekteskapsloven som vi giftet oss etter, er utdatert den også. Den likekjønnete loven har nemlig tilbakevirkende kraft for oss, ikke for partnere. Det burde jo en del stusse over.

Den rødgrønne regjeringen behandler ekteskapet som en forening, der nå også homofile kan bli medlem. Men ekteskapet er et forhold mellom flere parter, lovteksten har betydning og myndighetenes krav til hvem som kan gifte seg spiller en rolle for ekteskapets innhold. Mange mener sikkert fremdeles at man skal være lydig mot myndighetene, og la de bestemme hva som er lov, og man skal ikke tenke selv. Kanskje kristne er spesielt underdanige? Mange i Norge har til nå stolt på myndighetene vet hva et ekteskap er. De fleste har antagelig ikke lest ekteskapsloven før de giftet seg, kanskje leser de den aldri. De fleste oppdager først at lovteksten spiller en rolle, når de av en eller annen grunn blir skilt. Da har for eksempel mange kvinner funnet ut at det å ha vært gift i mange år, ikke har gitt dem pensjonspoenger osv.,osv. Ekteskapet har i årtusener betydd heterofilt samliv, mann, kvinne og felles barn, og basert på familien.  Det er nå borte vekk - les forarbeidene til loven, der er en brud nå kvinne/mann og en brudom er mann/kvinne.

Det kristne bildet av Jesus som brudgom og kirken/meningheten, bruden, forsvinner. Det er ikke kjønnsnøytralt. Gud er ikke far, men kvinne/mor/medmor/medfar - hva blir det neste?

Nå har selve fundamentet for ekteskapet blitt endret. Det har alltid funnet sted endringer i ekteskapsloven. Noen har ført til at folk har fått velge hvilken lov de skal holde seg til, den gamle eller den nye. Altså slik partnere får nå. I 1927 fikk alle gifte i Norge anledning til å si ja eller nei til ny ekteskapslov, da gjaldt det formuesforholdene mellom mann og kvinne. En del valgte faktisk å beholde den gamle ordningen som ga mannen kontroll med familiens formue.

Stortingsflertallet har nå vedtatt at ekteskapet er likekjønnet, basert på bioteknologi og barnemarked (kjøp, salg og behandling av humanmateriale, sæd, egg, surrogatmødre, tekniske prosesser, inseminasjon osv. osv. se bioteknologinemnda hjemmeside, altså radikalt annerledes enn familiens verden og det loven sa da vi gift fra før 1.1.09. De nye gifte, altså fra 1.1.09, er likekjønnet gifte, de er gift i følge en lov, der familien ikke lenger er ekteskapets juridiske grunnlag.

Men både det gamle ekteskapet og likekjønnete ekteskapet krever samtykke fra begge partene - det vil altså ikke bare si at de sier ja til hverandre (eller ovenfor Gud), men de sier også ja i forhold til en lov. De fleste kristne kan ikke bruke likekjønnet ekteskapslov, fordi den bygger på barnemarkedet, altså på planlagte farløse eller morløse barn. Loven strider altså mot barnets menneskerettigheter og dets krav på å få leve med mor og far, så sant mulig. De aller fleste barn i Norge gjør det idag, 3 av 4, de som ikke gjør det har enten mistet mor eller far, en eller begge er døde, eller far eller mor er flyttet og bor et annet sted, eller forsvunnet. Svært få barn har mor eller far som har planlagt at de skal frataes den andre foreldren. Vi kjenner gjennom media noen kvinner fra LLH, en forfatterinne og tidligere justisminister, to - tre menn som har vært i USA, et prestepar i Valdres, og noen anonyme som har deltatt i noen debatter. På en konferense i mai 08 møtte jeg et par. Det er ikke mange barn. I Aftenposten 22.05.09 fortalte Ingun Bøhn om seg selv - det er ikke kult, det svir å ha en sædklatt til far. Likekjønnet ekteskap er et psykologisk eksperiment som ingen barn bør draes inn i. De barn som har vært mye omtalt i media, som Sofie Frøysaa, er laget i mors heterofile periode, de har kjent sin far og gjør det fremdeles.

Men hvis loven blir stående og mange tror at dette er helt ok., barn trenger enten ikke far, eller mor, kanskje ingen av dem - hvor mange planlage farløse eller morløse barn får vi da?

Jeg og veldig mange jeg kjenner ville aldri giftet meg likekjønnet. Samboerskapet er nå et reelt alternativ, 1. juli får samboere de fleste av ekteskapets rettigheter, spesielt om de har felles barn. Når vi gammelgifte nå ikke får si ja eller nei, er det mangel på respekt for den enkelte person som har en uomtvistelig rett til å samtykke. Samtykke er en av ekteskapsbetingelse at ekteskapet er inngått av fri vilje. Tvangsekteskap er ugyldige etter norsk lov. Det er ingen forskjell på gammelgifte og partnere i så måte: Vi har rett til å samtykke, til likebehandling, også når vi er en stor majoritet. Overgrep ovenfor den kristne majoriteten ødelegger demokratiet og respekten for myndigheten.

Eller er det noen som mener at kristne ikke kan gjøre opprør og kreve at de blir hørt og får respekt? Det er visst det, selv i kirken.

Kjærligheten kan de fleste bevare også i samboerskapet. Ekteskapet beviser ikke kjærlighet, men gir familien en forrang i samfunnet. Det mener jeg den skal ha.

Etter min oppfatning er det bare de som selv ville velge likekjønnet ekteskap og altså gi hverandre et ja under denne loven, i kirken eller andre steder, som er gyldig gift i Norge idag. De som virkelig samtykker til loven i eget liv. Alle andre lever nå ubeskyttet og utsatt, det er selvfølgelig lett å forstå at regjeringen ikke ville foreta en konsekvensanalyse.

Men: Ingen rødgrønn politiker kan tvangsgifte oss andre. Norske ektepar som ikke deler synet på at barn kan fratas mor eller far alt etter som en mann eller kvinne bestemmer seg for det, hvilket likekjønnet ekteskap bygger på, de lever ikke lenger i et gyldig ekteskap. De samtykker ikke til at man kan gifte seg med alle og enhver (både mann og kvinne), eller til at et barn kan ikke både ha en far og en medmor. Dette er altså en personlig sak.

Den som vil kan selvfølgelig si at jeg bestemmer ikke over mitt ekteskap, det gjør de rød - grønne. De kan gi fra sin myndighet.

Hvis ekteskapet er en forening er den nå åpnet for alle. Denne er ikke begrenset til mann, kvinne, ikke til paret, ikke til totallet - men som i Canada, kan det fort bli polygami ut av det. Når det ikke finnes grenser, så finnes det ikke grenser. Eller hva tror man? Vi får vente og se.

Jeg og min mann og endel andre ektepar (vi kan bli veldig mange om vi vil, bare så det er klart), skal prøve saken for retten. Det er en enkel sak: Retten til å samtykke og likebehandles med partnere. Når Friele kan si nei, må jeg kunne det. I boken min Kampen om ekteskapet og barnet, konsekvenser, argumenter og analyser, Luther forlag, står det en del om denne saken. Bare det at mange kjøper boken (198 kr.) er en protest mot likekjønnet ekteskap og det nedverdigende synet på familien og barnet som følger med. Antagelig var dette destruktive synet utgangspunktet for at en liten, men veldig rik forening, LLH (ca. 2000 medlemmer, se hjemmeside) og en homofil statsekretær Kjell Erik Øye, fikk kontrollen med norsk familiepolitikk. Om boken kjøpes og brukes - kan vi ta det gamle ekteskapet tilbake.

Ikke sitt hjemme - si ifra!

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77089 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43343 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34758 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27738 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22403 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22119 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20013 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19022 visninger

Lesetips

Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 6 timer siden / 83 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 6 timer siden / 129 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
1 dag siden / 232 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
1 dag siden / 124 visninger
Å sjå fortida med to augo
av
Johannes Morken
1 dag siden / 124 visninger
Voksen og ledig
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 192 visninger
Et forpliktende sammenfall
av
Thea Elisabeth Haavet
2 dager siden / 176 visninger
Borgerlig rødming?
av
Bo Kristian Holm
2 dager siden / 360 visninger
Les flere

Siste innlegg

Tåler Den norske kirke mer nå?
av
Reidar Holtet
rundt 3 timer siden / 66 visninger
Til forsvar for monogamiet
av
Vårt Land
rundt 4 timer siden / 208 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 4 timer siden / 75 visninger
Advent = ventetid
av
Kjell G. Kristensen
rundt 4 timer siden / 58 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 6 timer siden / 83 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 6 timer siden / 129 visninger
Frivillige forpliktelser
av
Magne Nylenna
rundt 6 timer siden / 236 visninger
Bygge bro mellom kultur og teknikk?
av
Ivar Sætre
rundt 15 timer siden / 83 visninger
Kjære Lysbakken
av
Lars Agnar Rosten
rundt 15 timer siden / 360 visninger
Verdimonolog
av
Lars Jørgen Vik
rundt 15 timer siden / 132 visninger
Les flere