Nina Karin Monsen

Alder: 75
  RSS

Om Nina Karin

Filosof, forfatter og statsstipendiat.

Følgere

Jørgensens tendensiøse fremstilling

Publisert over 5 år siden - 1243 visninger

Ingen er blitt forespurt om synet på mitt ekteskaps gyldighet. Ingen ble heller bedt om å stå ved vår side, om de ikke godtok vår stevning.

Biskop Tor Jørgensen uttaler seg 05.02.13 om stevningen av staten i 2009, der jeg og min avdøde mann professor i jus, Helge Johan Thue, var initiativtakerne. Biskopen sier: “Nina Karin Monsen mener at vi svikter fordi vi  ikke følger hennes tolkning av at den nye ekteskapsloven annullerer hennes eget ekteskap. Det er vanskelig for mange å stå ved hennes side og kjempe på dette punktet.”

Ingen er blitt forespurt om synet på mitt ekteskaps gyldighet. Ingen ble heller bedt om å stå ved vår side, om de ikke godtok vår stevning. Vår stevning var naturligvis ikke et privat anliggende. Skal man vinne en prinsipiell sak må man ha en juridisk, logisk problemstilling som domstolen skal avgjøre, og som man kan vinne. Det hadde vi. Hvis vi som allerede var gift fra før 2009 ble overført til en ny lovgivning som vi selv ikke ville ha giftet oss inn under, er vi da gift?Både den gamle, utdaterte ekteskapsloven og den nye forfalskede loven stiller betingelser om at et ekteskap er gyldig bare hvis det er inngått av fri vilje, nå § 1b, tidligere § 1a.

Denne juridiske nøtten måtte prøves for retten, etter som den enkelte person ikke selv kan avgjøre betydningen av eget samtykke i en totalt ny situasjon. Om vedkommende mente at ekteskapet ble ugyldig, måtte retten også erklære det for å være ugyldig. Eller begrunne hvorfor det personlige samtykke ikke ble anerkjent for å ha betydning? Vi som var gift etter den gamle loven, ble annerledes vurdert enn partnere, som fikk rett til å samtykke til endringene. Det hadde ingen rettsvirkninger for dem, og det er bare en tredjedel som har latt seg overføre. Vi som var gift før 2009 og ikke samtykket til den forfalskede ekteskapsloven, kunne ikke skille oss i protest, etter som man ikke kan skille seg ut fra et ugyldig ekteskap. Vi krevde også likebehandling med partnerne, og rett til å samtykke. Det hadde vært enkelt i moderne tid, også ektepar fra før 2009 kunne registrert sitt samtykke via internett.

Domstolen kunne ha latt oss tape saken. Da hadde de sagt at vårt personlige samtykke var irrelevant og § 1 b måtte fjernes eller reformuleres. De kunne latt oss vinne. Da hadde de sagt at vi hadde rett til å samtykke. Det gamle ekteskapet kunne vi da ha behold ttil vi enten skilte oss eller døde. Uansett ville vi ikke fått det gamle ekteskapet tilbake i lovgivningen før Stortinget vedtok nye lover.

Vår juridiske nøtt er fremdeles en nøtt, ettersom vår sak ble avvist av norske domstoler. Ellers får alle føre sak i Norge. Saken ble også avvist i Strasbourg, av den danske dommeren Peer Lorentzen. Men den juridiske nøtten er der likefullt. Alle som er gift fra før 2009 og som ikke samtykker til den forfalskede ekteskapsloven, kan med rette betvile sitt eget ekteskaps gyldighet. Også Tor Jørgensen, men han samtykker antagelig, så da er det ikke hans problem. At barnemarkedet følger med den forfalskede ekteskapsloven som nissen på lasset behøver han ikke bry seg om.

Noen av de som etterpå har kritisert meg for å presentere en juridisk nøtt for domstolene, og ikke likt det dilemmaet den forfalskede ekteskapsloven setter dem selv i, støttet allikevel stevningen. Jeg antok som en selvfølge at de både hadde lest den og forstått den. Tor Jørgensen møtte jeg til debatt i Bodø Kirkemøte høsten 2008. Oppmøtet var rekordstort. En fra forsamlingen tok ordet i debatten og sa at det var første gang han hadde hørt en biskop snakke om ekteskapet uten å nevne Gud og Jesus. Da datt det ut av meg at biskopen snakket som en sosionom. Visste vi ikke at han var biskop ville ingen ha forstått det.

Dette illustrerer det store problemet med mange av dagens biskoper og prester i Den norske kirke. Det de sier om ekteskap, familie og planlagte morløse og farløse barn kan ikke tolkes inn i en kristen tenkning. Man ser deres drakter, men hører ingen personlig troende der. De står på sidelinjen og ser på at barnet har mistet sin gudegitte gave, og far, snart også mor. Nå vedtar snart Stortinget en midlertidig lov om overføring av foreldreskap, barn som allerede er gjort planlagt morløse av homoseksuelt praktiserende menn, skal få en juridisk mann som mor, en mann som har brutt norsk lov om forbud mot surrogati. Deretter følger man opp med en liten rettelse av barneloven: § 4 b. Et barn har ikke rett på både en mor og en medfar. Mens politikerens byråkrater gjør det, later alle, også Den Norske Kirke, som ingenting.

Biskopene og prestene bryr seg heller ikke om at Norge med barneloven s§ 4a (200) fratok barnet rett til far, og brøt FNs barnekonvensjon. De har ikke forstått at med barnemarkedet har en totalt ny tid for menneskeheten oppstått. Det er både historisk og skjebnesvangert at alle nå kan delta på et av de raskest voksende markedene i verden, både som selger og kjøper av menneskemateriale og leietagere av kvinnekropper.

FØRST PUBLISERT I DAGEN 08.02.2013

Gå til innlegget

Ottosens merkelige utspill

Publisert nesten 6 år siden - 4718 visninger

Dessverre er det Espen Ottosen som ikke kan taes på alvor, og mangler troverdighet.

Espen Ottosen avlegger meg og flere andre en visitt i sin leder i siste Utsyn, lagt ut også her på verdidebatt.no.

Det er et merkelig utspill. Han bruker partipisken, men den har han vel ikke? Ikke ennå? Han valgte å skrive meget surt i samme trykksak om min siste bok Inn i virkeligheten, fra humanetikk til kristen tro (2010). Jeg er ikke blitt invitert til møte i Skaperkraft. Tvertimot uttalte daglig leder Hermund Haaland i siste nummer av Inter Medicos at hverken jeg eller Hanne Nabintu Herland var ønskelig der. Jeg kan tenke meg at alle som står for noe som ikke er politisk korrekt i det kristne - liberale - utflytende Norge ikke er ønskelig i den smien. De kaller seg også med jevne mellomrom konservative og kristne. Men hvilke kristne verdier står de for? Hva mener de med kristne verdier?

De som er i Skaperkraft kan ha åndelig tilhørighet, men har de troverdighet? De må la seg styre av Ottosens meninger. Svært få av dem, vil jeg tro, var med oss i klagesaken i Strasbourg. Ottosen var det ikke. Jeg tror ikke de hjalp til en gang noen steder underveis, tvertom. Men jeg fikk med meg 542 ektepar i klagesaken og får stadig henvendelser fra personer som vil være med å slåss for at vi skal få reise sak i Norge. Vi lever jo et demokrati, og rett til å reise sak er fremdeles en menneskerettighet. Skaperkraft er ikke opprørt over at saken ble avvist. De har sikkert ikke oppdaget problemstillingen. Da hadde vel noen ringt.  

Problemet er ikke at vi som er nevnt av Ottosen er ensomme ulver. Hva vet han dessuten om det? Problemet for Ottosen er at han vet at han ikke kan styre våre oppfatninger. Han bygger makt. Han ønsker meningsmonopol i det han kaller det "konservative, kristne" Norge. Jeg forundrer meg over at så mange aksepterer det.

Jeg er filosof og arbeider ut fra sannhet og rettferdighet. Min mann var professor i jus, familierett og internasjonal privatrett. Det burde gi troverdighet nok til både meg og min sak. Min gudstro og kristne tenkning har ingen rett til å styre. I kristen tenkning er det derimot slik at alle skal snakke sant, og alle skal forsvare både sannheten og rettferdigheten. Dessverre er mange kristne engstelige. Senest igår snakket jeg med en kristen kvinne som ikke turde si hva hun mente fordi en kjent humanetiker var tilstede i selskapet. Men hun og mange andre sier stå på til meg.

Dessverre er det Ottosen som ikke kan taes på alvor, og mangler troverdighet.   

Gå til innlegget

Den forsvunne faderen

Publisert rundt 6 år siden - 4929 visninger

En farfar i livet er god å ha, synger Odd Nordstoga. Det vil bli færre av dem etter hvert.

I norsk barnelov er far fjernet som en selvfølgelig rett for barn, og dermed også farmor og farfar. Noen barn får to «mødre»; kvinner som har planlagt et farløst liv for ett eller flere barn. Barnelovens paragraf 4 a sier at et barn ikke har rett på både en far og en medmor. Loven bryter med FNs barnekonvensjon som sier at barn har rett til å få vokse opp med far og mor og få omsorg fra dem, så sant mulig. Noen barn påtvinges to fedre. Da blir mormor og morfar også borte. Øystein Mæland har gått i spissen, barn får være glad til for at de blir født.

Far mistet betydning i norsk lovgivning for lenge siden. Mannen ble i 1978 definert ut som beslutningstaker ved graviditet. Barnets mor fikk alene retten til å avgjøre om barnet skulle leve eller ikke. Menn kan slite med depresjoner, om kvinnen de elsket tok abort. Fremdeles får stort sett mødrene barna ved samlivsbrudd. Far er svekket både i loven og i praksis. 

Lite faderlig. Men kvinnene og feminismen definerer papparollen. Pappas rolle synes å være den andre moren, lage mat, kose, leke og gi trygghet, varme og omsorg. Barna får lite av faderlige ting, utfordringer og disiplin, spenning og styrke. De lærer ofte ikke å være handlende, villende og målrettede ut fra en realistisk forståelse av seg selv og verden. Denne mangelen kan fremkalle en følelse av avmakt eller skape et kunstig opphøyet selv.

I gamle dager da mor var hjemmeværende og far fraværende, var han den som kom hjem til barna med glansen fra verden der ute. Mor og far hadde forskjellige roller, forskjellig kjønn og var forskjellige personer. Barna selv ventet på far sammen med mor, de var ikke små voksne med et eget liv.

Til forveksling. Nå ligner far og mor til forveksling. Grensen mellom voksne og barn flyter, barn seksualiseres tidligere og tidligere. Barn er med på mange aktiviteter og på reiser i tidlig alder, de kan tidlig tro at de vet alt om verden. Men de får ikke derved utfordringer og disiplin, norske familier tar med seg rollene fra barnehagen. Barn lærer ikke å tenke realistisk om sitt eget liv. De får ikke snakket mer med far, eller bli kjent med ham som person. Voksne arbeider eller fester. 

Trenger barn bare rolleutøvere? Noen som glir inn og ut av mors– og farsroller? Da kan mange barn forstås som heldige i våre dager, siden mange voksne går inn og ut av livet deres. Bonusforeldre og bonusbesteforeldre slåss om barnas oppmerksomhet og kjærlighet.

Skadelig. Men hvis det faktisk er mor og far som personer et barn trenger, er denne utviklingen direkte skadelig for barnets erfaring med sin egenverdi. Den kan bare utvikles i ærlig og personlig nærhet og kjærlighet, der forpliktelsen er sentral. En far og en mor er virkelige personer. Når de enten dør, forsvinner eller aldri har vært der, er det en katastrofe for barnet, som kan kjenne på en avmakt som aldri går bort. De dypeste og første følelsene gjør uutslettelige inntrykk. 

Barn trenger de nærmeste som personer, ikke bare omsorgsfulle tjenere. Vi trenger alle nærhet til de få utvalgte vi hører sammen med eller hører til i vårt hjerte. Det må være varig. Hadde barn og unge dannet et politisk parti ville de krevd at foreldrene elsket hverandre, ikke skilte seg, ga dem omsorg og disiplin, slik at de kunne bli voksne opp og stå støtt på egne ben, bli voksen i fred, og ikke bare være mors mest elskede ting, men en egen person. Da må far være der og sette grenser, så sant mulig. Gjerne farfar også.

PUBLISERT I VÅRT LAND 10.09.2012

Gå til innlegget

donorbarn

Publisert over 8 år siden - 417 visninger

Det var psykologen Jesper Juul som kalte donorbarn for den ultimate objektifisering av barn.

Ett moment ingen har berørt når det gjelder barn hentet fra utlandet: Om de ikke er registrert i Norge, har de utenlandsk statsborgerskap. En kjent homofil Odd Jenvin, se Dagens Næringsliv 27.02.10, nekter å la sine barn registrere i Norge, han vil ha på plass medfar. Han har tre barn som bare har fødselsattest fra USA, dvs. de har amerikansk statsborgerskap. Er dette ulovlig innvandring? Kan hans barn kastes ut av Norge?

De to mennene som nå lager overskrifter overalt, liker PR. Deres eventuelle barn vil utsettes for PR. Vi får håpe at barnevernet drar ofte på besøk til dem, slik de gjør når familier ellers sliter. Kanskje barnevernet må skaffe seg et nytt kontor som kun tar seg av donorbarns situasjon?

Og rettsapparatet må lære om innviklede og årelange rettssaker mellom homofile i USA, der nå psykologiske foreldre er siste foreldretype. Der har kvinnen som ikke er mor til barnet vunnet foreldreretten flere ganger.

De sosiale eksperimentene som pågår i en del land for tiden vil resultere i at det utpakkede foreldrebegrepet vil anvendes av flere og flere. Også vanlige ekser i heterofile forhold uten biologisk tilknytning til barna kan vinne slike saker. Jeg kjenner en kvinne som for mange år siden forsøkte å få samværsrett til mannes barn fra første ekteskap. Samboerskapet deres var over. Hun gikk helt til høyesterett og tapte. Men idag ville hun ha vunnet, som kvinne var hun kanskje en bedre omsorgsperson enn barnas far (deres mor var død). Omsorg er alt som teller nå. Det kan være lurt for alle å ta seg en husmorskole og pedagogisk utdannelse, for å være sikker på å få beholde barna. Interessant utvikling.

Gå til innlegget

Hva bør barn ikke få?

Publisert nesten 9 år siden - 11 visninger

Mange innlegg tar opp temaer jeg aldri har berørt. Enslige mødre er stor gruppe i Norge, 190 tusen om jeg ikke tar feil. Mange av barnas ferdre er døde, forsvunnet, har stukket av - eller er ukjente av grunner som mødrene ikke har fortalt. En venninnes datter fikk et barn ingen fikk vite hvem barnets far var. Men det ble snakket om. Uansett hvor dyktig den enslige moren er, kan hun ikke være to personer på en gang, både mor og far. Far er faktisk en egen person, det er noe alle vet. Barn sørger og lengter like mye etter en far som er borte, som en mor- eller besteforeldre og andre viktige personer i familien.

Hvis vi hadde hatt en norsk barnelov som sa at noen barn ikke kan få ha en sykkel, en ipod, en pc eller hva det måtte være som er viktig for dagens barn, ville det blitt et ramaskrik. Dere som bagatelliserer far (eller mor som APs Gjul nå ønkser), ville dere også kunnet bagatellisere sykkelen, ipoden eller pc - eller hva det nå måtte være? Jeg tror at dere ville sagt stikk motsatt: Dere ville ha sagt at norske barn skal ha alt, så mye som mulig, hele tiden. Bare ikke far og mor.

Jeg er fullt klar over at mange mennesker ikke har fedre som har levd opp til deres forventninger, også mødre, men ville livet vært bedre uten fedre og mødre? Alle på et av den rødgrønne regjeringens barnehjem eller fosterhjem? I store deler av verden er far borte, fke.s i USAs svarte befolkning. Mange barn i slike sammenhenger forblir i en trist, tung verden resten av livet - les Sudhir Venkatesh: Gang leader for a day. Men Obama klarte seg, mange barn klarer seg, man kaller dem løvetanner, men ville de ikke hatt færre byrder å bære, om far hadde vært der og hjulpet dem? Ingen gartnere dyrker løvetannen. Jens Stoltenberg tror at han og sosialistene er gartnere i menneskets have.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Nådens evangelium
av
Petter Olsen
rundt 8 timer siden / 360 visninger
14 kommentarer
Vis kirkelig solidaritet!
av
Tron Hummelvoll
rundt 8 timer siden / 214 visninger
1 kommentarer
No treng vi anti-populistane
av
Emil André Erstad
rundt 8 timer siden / 823 visninger
2 kommentarer
De unge enslige
av
Vårt Land
rundt 8 timer siden / 692 visninger
1 kommentarer
Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 17 timer siden / 596 visninger
2 kommentarer
Digitale disipler
av
Ingeborg Dybvig
rundt 17 timer siden / 160 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Dagfinn Gaarde kommenterte på
Nådens evangelium
1 minutt siden / 360 visninger
Gunn Pound kommenterte på
Pisken svinges i feil retning
14 minutter siden / 267 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Opprop til dugnad
17 minutter siden / 2289 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Pisken svinges i feil retning
21 minutter siden / 267 visninger
Elise Skarsaune kommenterte på
Kall til samling
23 minutter siden / 230 visninger
Muhammad Yasser Shafeian kommenterte på
Skinne klart
39 minutter siden / 596 visninger
Muhammad Yasser Shafeian kommenterte på
Opprop til dugnad
39 minutter siden / 2289 visninger
Muhammad Yasser Shafeian kommenterte på
Mer enn én Gud
39 minutter siden / 1709 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nådens evangelium
40 minutter siden / 360 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 360 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 360 visninger
Les flere