Nina Karin Monsen

Alder: 74
  RSS

Om Nina Karin

Filosof, forfatter og statsstipendiat.

Følgere

Stem på De Kristne

Publisert over 4 år siden - 5531 visninger

Menneskesynet kommer først - politikken følger etter

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å stemme denne gangen. Jeg ville ikke gi min stemme til et parti som er med på å endre menneskesynet i negativ retning. Det er hva de partiene gjør som aksepterer homoekteskapet for å gi homoseksuelle og enslige adgang til barnemarkedet. Jeg tror ikke det er stor forskjell på den såkalte venstresiden og høyresiden når det gjelder fundamentale menneskerettigheter, begge fløyene er nå med på å ødelegge menneskesynet.

For vel to år siden traff jeg Erna Solberg og hadde en liten prat med henne. Det var på Oslo Symposium 2011. Jeg spurte henne direkte om hun hadde latt sitt ekteskap overføre til den homofile ekteskapslovgivningen om vi som allerede var gift hadde fått samme muligheter som partnere fikk til å samtykke til lovendringen. Hun svarte kort og kontant JA.

Erna vil altså ikke anerkjenne ekteskapet mellom mann og kvinne som det eneste sanne ekteskap, eller barnets rett til å ha en far og en mor. Erna vil antagelig også at barn skal trenes opp til å bli kjønnssensitive, og ikke kjønnsstereotype, som den nye pedagogikken kaller det. De vil at barn skal fra tidlig alder trenes i å gå imot sitt naturlige kjønn og leke med kjønnsforskjeller. Barn skal eksperimentere med seg selv under voksnes overvåking. Forstyrret barndom og tap av sosial identitet er en av konsekvensene av homofil ekteskapslov.

De Kristne anerkjenner forholdet mellom mann og kvinne som det fundamentale, naturlige forhold og substansen i ekteskapet. De vil reversere ekteskapslovgivningen og de anerkjenner barnets rett til far og mor i norsk barnelov. Som bekjent mistet barnet rett til far i 2009. Barnelovens § 4a sier at barnet ikke har rett til både far og medmor. Snart mister barnet rett til mor.

De Kristne anser barnet som en fullverdig person fra unnfangelsen av. Det er partienes syn på barnet som forteller hva slags politikk de vil føre. Hvis politikerne ikke beskytter barn mot villfarelser, løgner og illusjoner, kan de neppe være egnet til å styre landet.

Gå til innlegget

Hva med en begrunnelse, Åmås?

Publisert over 4 år siden - 6438 visninger

Åmås vil ikke inn i den moralske debatten. Han vil heller forherlige homoseksuelle som lar barn konstruere.

Knut Olav Åmås nevner meg i Min Tro-intervjuet i Vårt Land 10.08. Han har akademisk bakgrunn, og er selv homoseksuell, men argumenterer bare emosjonelt. Han er ikke uenig i at jeg fikk Fritt Ords Pris 2009, sier han, fordi jeg bare sa det mange tenkte. Det stemmer ikke. Det jeg snakket om og fremdeles snakker om og imot, og som ingen homoseksuelle ennå har argumentert for, er realiseringen av barnemarkedet som legitimt tilbud.

Homoseksuelle og deres venner lot den gangen som om de oppfattet informasjon om barnemarkedet som sjikane rettet spesielt mot dem. De var den nye kundegruppen, og de ville gli ubemerket inn på markedet som kjøpere av barn. De ble legitimert gjennom den homofile ekteskapsloven, bioteknologiloven og barneloven (vedtatt 2008). Barn av kvinner med partner, medmor, som var villig til å skrive under på et papir der hun påtok seg forsørgelsen av barnet som om hun var barnets far, mistet retten til far, jfr. § 4a. Det gjaldt lesbiske i og utenfor homofilt ekteskap. Snart får vi en like absurd konstruksjon, medfar, og homoseksuelle menn vil sørge for at deres kjøpebarn mister rett til mor i norsk barnelov, samt innføre surrogati i Norge.

I det skjulte. For meg ble det spesielt at så mange valgte å se bort fra at dette markedet allerede hadde eksistert i årtier, men bare vært anerkjent i det skjulte. De fleste sterile menn har skammet seg over ordningen med sæddonorer. Sædfar måtte være anonym. Jeg vil tro at mange menn fremdeles ikke vedstår seg sterilitet og helst ønsker å skjule det for omgivelsene.

Barn har siden 2005 krav på å vite fars navn ved fylte 18, men det gjelder bare hvis det er obligatorisk å få vite det. Det er det ikke. Mange barn og godt voksne kan leve i en kronisk underbevist forvirring. Dårlige forhold til far kan tilbakeføres til hemmelighetskremmeriet som oppstår i familier uten erkjente sannheter. Jeg skrev imot anonymitet første gang i 1987, i en kronikk i Dagbladet.

Åmås hevder at jeg burde tenke mer på at det finnes mange dårlige foreldre. Jeg vil tro at det er få filosofer som har trukket frem akkurat det tema så ofte som jeg har gjort. I 1977 ga jeg ut romanen Kvinnepakten med en komplisert og negativ morsskikkelse. Farsskikkelsen der var heller ikke nevneverdig kjærlig og omsorgsfull. Noen i kvinnebevegelsen tilga meg ikke det. Mange barn er ikke spesielt ønsket eller elsket, de klarer likevel livet godt når de spiller på sitt eget lag. De kan tilgi sine foreldre og selv leve i tilgivelse.

Retorikken. Åmås hevder at homoseksuelles barn er sterkt ønsket. Er de det? Eller er det den politiske retorikken som snakker? Er han for surrogati for seg selv? Vil han kjøpe barn i India eller Latvia? Faktum er at lesbiske som har skaffet seg barn, skiller seg like ofte som tidligere, 3 ganger så ofte som ektepar gjorde til 2009. Nåværende statistikk for homoseksuelle menn i homoekteskapet kjenner jeg ikke, men promiskuitet er ofte et kjennetegn på deres miljøer.

Åmås og jeg deltok i et program på Trygdekontoret (18.10.2011). Jeg var alene mot/sammen med tre homofile menn, bortsett fra programlederen. Åmås fortalte på et direkte spørsmål om fem–seks seksualpartnere, ingen overdrivelse i et moderne liv. Men den andre deltakeren Lars Daniel K. Jacobsen nevnte fem–seks kvinner og to tusen menn. Replikken som lå meg på tungen, var at selv det var altså ikke nok. Men jeg fikk ikke anledning til å si det.

Argumentet om at noen barn er sterkt ønsket er ikke et argument for at de skal tåle å miste sin sosiale identitet. Tap av sosial identitet er for de aller fleste mennesker en sterk belastning. Ingen av oss vil gi avkall på vår selvrespekt, sannhetskjærlighet og rettferdighetsopplevelse for å bli sterkt elsket. Eller tar jeg feil? Er dette noe homoseksuelle ønsker for sin egen del? Kjærlighet og omsorg er ikke nok hverken for barn eller voksne. Både barn og voksne vil også ønske seg respekt og rettferdighet. Et humanistisk/kristent samfunn burde ikke tolerere at noen barn mister sitt menneskeverd i lovverket. Skal voksne tåle det? Eller er det en særrettighet for barn med en homoseksuell mor eller far?

Illusjonsmakeri. Åmås tåler altså ikke tanken på at homoseksuelle problematiseres som «foreldre». Homoseksuelle er faktisk ikke foreldre. Bare en av dem har slektskap til barnet. At de selv og lovverket velger å kalle dem foreldre etter at de har handlet på barnemarkedet er illusjonsmakeri. Et barns foreldre er til evig tid mor og far, gudgitte gaver til hver eneste en av oss, som ingen kan fjerne eller har rett til å fjerne. Av det følger ikke et lykkelig liv eller ekstrem kjærlighet. Bare et virkelig og sant liv. Vi må alle etter hvert lære å leve med det livet vi fikk.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 14.08.2013

Gå til innlegget

De som defineres ut

Publisert nesten 5 år siden - 1561 visninger

Abort heter nå helserettighet, og skal gjelde for alle verdens kvinner. Samtidig er det jentebarn i Kina og India som først og fremst sorteres bort.

Argumentasjonen for abort tok utgangspunkt i fattigdom, sykdom, hyppige dødsfall og uvitenhet om fosterets menneskelighet. Fosteret ble betraktet som en celleklump på noen centimeter. Moderne forskning kan påvise fosterets nære tilknytning til kvinnen som bærer det, og til nære personer fra det øyeblikk det er født. Både fosteret og spedbarnet har tilhørighet fra starten av, i et fellesskap der både mor og andre voksne knytter seg til den voksende magen og barnet.

Noen filosofer fra Oxford utvidet i fjor abortbegrepet og tok i bruk begrepet etterfødsel-abort. I Journal of medical ethics (februar 2012) hevdet Oxfordfilosofene Alberto Giubilini og Francesca Minerva at heller ikke det nyfødte barnet har moralsk relevans. Spedbarn, hevder disse filosofene, er ikke trått inn i noen relasjon. De vil derfor ikke komme til å oppleve døden som tap av liv og har ikke moralsk rett til å leve. De er bare potensielt personer. Derfor har de ikke moralsk relevans. Etterfødsel-abort er, hevder de, like lett å begrunne som førfødsel-abort. De anslår at seks måneder er en mulig grense for å ta et spedbarns liv. 

Person. Disse filosofene vet altså ikke hva en person er. Det er ikke uvanlig i en upersonlig og apersonlig tid. Personbegrepet kommer fra kristendommen, personen er Guds skapning. Personer står altså alltid i en relasjon til Gud, og vil oppleve døden som tap av liv. Personer har alltid moralsk relevans, og rett til å leve. 

Uten Gud faller personbegrepet sammen. Personen transformeres til individet. Et individ er ensomt, isolert, bare ett eksemplar. Om vi tenker ut fra en gudløs jord, og individet, kastes vi ut i kaos. I moderne rike samfunn lever flere og flere ensomme, relasjonsløse liv, enten de er fattige eller rike. De er kanskje ikke engang på Facebook. Ensomme, depressive og ulykkelige individer vil ikke nødvendigvis oppleve døden som tap av liv. At Giubilini og Minerva også støtter selvvalgt selvmord og eutanasi, er logisk ut fra deres definisjon av hva et menneske er. 

Fornekter. Argumentet om samhørighet mellom fosteret og kvinnen som bærer det, vil ikke vinne gehør hos disse filosofene. Kanskje heller ikke hos moderne kvinner. Mange kvinner foretrekker å leve i uvitenhet, for å slippe å ta konsekvensene av fosterets personverdighet. De fornekter sin egen tilknytning til fosteret for å kunne beholde sin rett til å nekte det å vokse opp.

Det moderne synet på livets verdi blir trangere og trangere. FrP vil i sitt prinsipprogram innføre aktiv dødshjelp. Human-Etisk Forbund har i mange år propagandert for Mitt livs testamente. Sortering av fostre med kromosomfeil og skader, vekker en viss debatt. Men det er ikke noe stort moralsk spørsmål, siden de fleste fostre som mister retten til sin fremtid, antagelig er velskapte. Abort har mange tilhengere, og også mange brukere, antagelig mange flere enn vi vet om på grunn av angrepiller.

Tap av liv. Alle mennesker med alvorlige mangler og sykdommer som berører forstanden, kan også hevdes ikke å ha moralsk relevans, dersom vi stiller spørsmål om hva de forstår av eventuelt tap av liv. Denne type argumentasjon kan uten personbegrepet utvides til alle som av forskjellige grunner ikke er mentalt tilregnelige, enten det er permanent eller situasjonsbetinget. Til slutt kan det bli bare de sosialt vellykkede midt livet med en god familie som har moralsk relevans, bare de kan lide tap ved døden.

Med nye definisjoner av hvem som har moralsk relevans kan fattige land snart få det bedre, de også. Barn og unge i de fleste land i verden utgjør majoriteten av befolkningen, veksten må beskjæres. Synet på hva et menneske er, er under ekstrem endring. Det er også snart mulighetene til å ta flere avgjørende valg ingen behøver å kjenne til.

Enkel blodprøve. En enkel blodprøve av kvinnen kan nå vise barnets DNA, kjønn, feil og mangler. Kvinner kan om få år – uten å spørre noen – fjerne alle fostre de ikke liker tanken på, uansett hva de måtte tenke om sine egne liv og sin egen fremtid. Det vil også alle som på barnemarkedet har kontroll med fødemødres livmor og kropp. 

Mange har opp gjennom historien måttet slåss for sin personverdighet. Fattige og forskjellige minoritetsgrupper, samt kvinnene har kommet til kort i rike, mektiges menns verden. De har ikke vært personer nok i samfunnets øyne. Fostre, spedbarn og andre grupper som blir definert ut som moralske irrelevante, står utenfor selve kampen om personverdigheten. 

Vestlige samfunn har til nå vært bygget på personbegrepet. Spesielt rettsstaten og velferdsstaten. Alle skulle være tilknyttet, ha rett til respekt, omsorg, ansvar og forpliktelser, være moralske personer. Uten personbegrepet vil våre samfunn komme til å se totalt annerledes ut.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 15.06.2013

Gå til innlegget

For sannhet og rettferdighet

Publisert rundt 5 år siden - 703 visninger

Det skal bare et nytt stortingsflertall til for å få reversert den forfalskede ekteskapslov. For å få regulert barnemarkedet, derimot, trengs det fornyelse i verdens tenkning om barns rettigheter.

Ekteskapsdebatten jeg har deltatt i siden 2007 har vært lærerik og givende, men også utmattende. Fritt Ords Pris 2009 var en stor glede. For en oppsummering av den filosofiske, logiske og juridiske argumentasjonen henviser jeg til min bok:Kampen for ekteskapet og barnet, konsekvenser, argumenter og analyser(2009).

Tittelen på den hittil siste boken minInn i virkeligheten, min vei fra humanetikk til kristen tro (2010),ble forstått av en anmelder som provoserende. Det er et stempel noen gir meg, at jeg vil provosere. Men tittelen er en presis beskrivelse av det faktum at troen fører oss lenger inn i virkeligheten, og at vantro fører mennesker bort fra virkeligheten. Det gjelder også vantroen når det gjelder mennesket.

Jeg er personalist (se min bok:Det elskende menneske, person og etikk2000). Personbegrepet springer ut fra et kristent menneskesyn, Jesus er personen. Gud er den høyeste person. Vi er skapt som personer, vår personlighet er gudegitt, i likhet med vår kropp og sjel. Personen er det kjærlige, verdige, rettferdige og sannferdige mennesket, en mulighet for alle, et rom alle kan gå inn i, når de vil. Omvendelse er å bli seg selv som person.

Vi mennesker er Guds og Jesus redskaper og hjelpere, vi skal hjelpe til med å skape det gode og slåss mot det onde. Syndefallet er ikke noe kristne skal jamre over, de skal takke. Det ga oss anledning til å bli levende, virkelige og velgende mennesker som kan bety noe helt avgjørende akkurat der vi til enhver tid befinner oss.

Vil vi være oss selv som personer, være menneskelige, er det ikke minst vår oppgave å snakke sant og stå for sannheten, på den best tenkelige måte, for å øke det naturlige gode i verden og minske det onde.

Vi lever nå i en tid der uvirkeligheten dominerer, løgnen råder, vantroen er intellektuell mote. Vi står ovenfor den største kulturkrisen noensinne i kristenhetens historie:

Menneskesynet er kontrollert av reduksjonister og dekonstruksjonister. De har pakket ut barnet, og der fant de ingen person. Derimot fant de en flytende substans, noe plasmaaktig som voksne kan eksperimentere med som de vil. Dette reduserte plasmamennesket trenger ikke far, ikke mor – det trenger bare en livmor og bli født.

Uansett om moderne mennesker erkjenner Guds eksistens og sin egen eksistens som person, vil de møte det naturlige onde og det naturlige gode i sin egen virkelighet.

I vårt samfunn finnes det mye av det naturlige onde. Enhver kvinne har siden 1978 kunnet fjerne sitt eget barn inntil 12 uke, uten å måtte gi noen annen form for begrunnelse enn sine egne negative følelser om fremtiden. Før ble det i hvert fall gitt en slags begrunnelse, selv om mange leger ikke likte ansvaret som hvilte på dem. Norge har lenge vært rikt nok til å ta seg av alle sine barn.

Nå vil AP innføre ultralyd i 12 uke, og utvikle enda flere negative følelser i moderne kvinners bevissthet om barnets fremtid. Det finnes en del barn som ikke er et bidrag til nasjonalbudsjettet.

Men AP vil også ha kvinneegg til salgs, tilbudene på barnemarkedet skal stadig forbedres. Anniken Huitfeldt anser ethvert konstruert barn som et bidrag til nasjonalbudsjettet, sa hun i forgårs. Da snakket hun om barn som er avlet frem, sæden er renset og egget høstet med omhu, selgerne av menneskemateriale er sjekket for sykdommer, mangler og svakheter.

Ett av de største problemene med venstresosialister og liberalister er at de ikke snakker ut fra den personlige virkeligheten de selv befinner seg i. Gro Harlem Brundtland som var aktiv for morsbestemt abort, skriver i en av sine egne bøker at hun selv aldri ville ha tatt abort.

Den nye ondsinnete etikken der barn stadig får reduserte og svekkede menneskerettigheter, er i prinsippet bare for andres barn. Dette er enslige kvinner med ubestemt seksuell praksis, homofile, lesbiske, eldre kvinner og menn. De tilbys barn med reduserte menneskerettigheter. Men fødemødrene kan få et stort marked også blant karrierekvinner i politikken.

Man skaper bevisst og planlagt en ny sosial kategori far -, mor -, og foreldreløse barn, resultat av individers eksperimentlyst og behov, og kaller dette for nestekjærlighet og uselviskhet.

 

                   Sannhet

Min oppgave de siste fire årene har vært å snakke sant om virkeligheten selv om stortingsflertallet, og toppeliter i det politiske og det religiøse liv løy og stadig fortsetter å lyve.

Sannheten er vårt viktigste og eneste redskap til virkeligheten. Der løgnen begynner, der begynner det naturlige onde. Det irrasjonelle blir det rasjonelle, det unormale det normale, det gode det onde.

 

Dette gjelder spesielt sannheten om ekteskapet, familien, kjærligheten, det grunnleggende forholdet mellom mann og kvinne og det felles barnet. Dette er og vil alltid være samfunnets grunnfjell.

Følgende er sant og vil alltid være sant: Bare heterofile har bruk for ekteskapet, ekteskapet har bare bruk for heterofile. Ekteskapet var menneskehetens første rettsinstitutt. Det er kun heterofili som behøver lovreguleringer, ettersom kun heterofile fullbyrder samleie og kan få felles barn. Nå er ekteskapet redusert til en seksuell moteretning.

         Det gamle ekteskapet var regulert i forhold til alder, og kan kalles for myndighetsekteskapet. 18 års grensen gjaldt, hvis ikke måtte man ha samtykke fra foreldre eller fylkesmann.

         Den nye ekteskapsloven, endringslov nr. 53/2008, er først og fremst regulert i forhold til kjønn. Loven bygger på løgner og irrasjonelle ideer om seksualitet og familie.

Denne ekteskapsloven førte til følgende endring i barnelovens § 4 a: Et barn kan ikke både ha en far og en medmor. Barneloven bryter nå med FNs barnekonvensjon, selv om den ble ratifisert av Norge i 1992. Det igjen betyr at den endrede ekteskapslov bygger på bioteknologisk polygami og barnemarkedet. Uten et barnemarked kan homoseksuelt praktiserende individer ikke konstruere seg barn.

Den nye familielovgivningen fra 2008 er full av løgner og vrangforestillinger. I Lovdata på nettet heter det at denne endrede ekteskapsloven kan føres tilbake til ekteskapslov av 1745, til forordninger av 1775, og reskripter fra 1747 og kirkeritualene fra 1685.

De rød – grønne har altså forfalsket ekteskapslovens historie. Det har aldri tidligere eksistert en slik ekteskapslov som Norge nå har. Det kan derfor ikke ha noen historie. Den er noe nytt i historien. Ingen kirkeritualer, forordninger eller reskripter har noensinne hatt kjønn som en betingelse for ekteskapet, eller akseptert at barn gjøres farløse/morløse med statens hjelp. Endringslov nr. 53/2008 er en forfalskning av den gamle ekteskapsloven. La oss heretter bruke betegnelsen den forfalskede ekteskapslov, det er lovens rette navn.

Lovgiver – stortingsflertallet - påtok seg sommeren 2008 radikalt nye oppgaver: Man regulerte alles privatliv, tanker, følelser og verdier, oppfatning av rett og galt, godt og ondt, normalt og unormalt. Stortingsflertallet gikk rett inn i seksualitetens innerste vesen – og løy om den. De løy om barnets medfødte erfaring av far og mor, de lyver om kjønnets betydning for ethvert menneske.

Lovgivningen stemmer nå overrens med en ondsinnet, privat og irrasjonell forestillingsverden. Den refererer ikke til sannheten om iboende, kjønnsforskjeller, familiens evige realitet og personens verdighet. Den beskytter ikke barnet. Barn har krav på en lovgivning som beskytter dem, og deres personverdighet. Det har de ikke nå.

 

Hvorfor?

Hva var hensikten med disse løgnene?

Hensikten var ikke hensyn til seksualitet. Å regulere homoseksuell praksis er unødvendig, ettersom den består av mer eller mindre gjensidig og fiks onani med en av samme kjønn. Ingen har funnet på å ville lovregulere onani for heterofile.

Det kan ikke begrunnes i barns behov. Å stjele ved hjelp av lovgivningen far eller mor fra et barn er også unødvendig, ettersom alle barn har en far eller mor. Man kan ikke stjele det som ikke lar seg stjele. På en eller annen måte kan og vil barnet finne hjem til far og mor. Vi vil se nye teknikker oppstå om kort tid.

         Hensikten var heller ikke likestilling. Man kan ikke likestille to fenomener som er motsetningsfulle og i selve sitt vesen ulike. Hensikten var å gi homofile makt over samfunnet, de kristne, og spesielt Den Norske Kirke. Man vil plassere homofile utenfor den demokratiske dialogen og gi de som ønsker det rett til å lyve om virkeligheten.

Anførerne har nå postulert at homoseksuell praksis er medfødt, og altså ikke konstruert. For dem er det heterofilien som er konstruert og ikke medfødt. Men alle mennesker har en heterofil grunnstruktur. Homoseksuelle kan ikke gjøre noe med hverandre som ikke heteroseksuelle kan, men heteroseksuelle kan fullbyrde samleie. De er altså mest avansert, om dette er en konkurranse i erotisk kunst.

Fra postuleringen om det medfødte ved homoseksuell praksis, kan man derimot begynne å lete etter de som skjuler seg. Praktiserende homoseksuelle er i dag ikke mange, de utgjør bare 1 % av befolkningen.

  

Bevegelsen trenger altså rekrutter. Derfor skal barn og unge lyves for. Barn i barnehager og skoler skal lære at homoseksuell praksis er naturlig og vanlig, til tross for at det er meget uvanlig. Barn og unge skal bli kjønnssensitive, hvilket vil si mottagelige for homoseksuell praksis, og ikke kjønnsstereotype, hvilket vil si lukket for denne praksis.

Barn og unge skal lære å betvile grunnleggende biologiske sannheter. Homoseksuell praksis, gjensidig onani med en av samme kjønn, skal ingen stille spørsmål ved. Ingen skal heller snakke om alle de sykdomstilstander som følger med iherdig utøvelse av denne mangelfulle seksualiteten, eller om omfattende promiskuitet og rusmisbruk. Det skal ties om skam, skyld og synd.

Hensikten er å innføre nye moter i seksuallivet. Det kan bli moter som det kan bli vanskelig å kvitte seg med i en kultur der relativistisk og svak tenkning er moderne. Følelsene er på fremmarsj, først og fremst sentimentalitet og selvmedlidenhet, de mest livsfarlige av alle følelser. Av dem blir det mange problemer.

Naturligvis er det mye irrasjonelt i mange liv. Men det irrasjonelle og det naturlige onde skal ikke være grunnlag for familielovgivningen, hverken i Norge eller andre land. Om kristne kunne snakke sant om familielovgivningen kan denne ene saken samle kristen Norge og redde nasjonens fornuft.

 

Realiteten

Men situasjonen nå er at få tør å snakke sant og åpent. Den kristne majoriteten er fratatt sine menneskerettigheter. En bølge av kristenforakt skyller over Europa og Vesten. Kristne fremstilles ikke lenger i media som personer med samme menneskeverd som ikke – kristne. I det moderne samfunnets mediaøyne er kristne en slags vantro som kan forfølges, trakasseres og sjikaneres. I Vesten som i muslimske land.

Forfalskningen av ekteskapsloven er bare ett eksempel på denne trakasseringen. Mens både partnerskapsloven og den gamle ekteskapsloven krevde samtykke fra begge partene, var det kun partnerne som fikk rett til å samtykke til forfalskede ekteskapslov, en lov som var skreddersydd for dem.

Bare 31 % av partnerne ga sitt samtykke i 2009. Enten fordi endringen ikke har rettskonsekvenser for dem eller fordi de heller ikke liker løgner. Jeg håper på det siste.

          

Ektepar ble ikke spurt om de ville overføres til den forfalskede ekteskapslov. Det er både ulogisk og diskriminerende. Hele poenget med endringslov nr. 53 var å oppheve en påstått ulikebehandling av gifte og partnere. Og så ulikebehandles de som loven ikke var skreddersydd for, gifte fikk ikke samtykke til overføringen. Forklaringen er at enten turde ikke stortingsflertallet eller så forsto de ikke poenget med sin egen lovgivning. Deres hoder er overkjørt av likhetsfanatismen.

Norges Høyesterett har indirekte innrømmet at det har skjedd noe underlig i lovgivningen. I Høyesteretts kjennelse der vår stevning ble avvist heter det: ”Kjernen i søksmålet synes å være at de ankende partene ikke ønsker at deres ekteskap skal være av samme karakter som likekjønnede ekteskap.” Her avslører dommerne at også de mener at endringsloven inneholder to vidt forskjellige ”ekteskap”, et likekjønnet og et ulikekjønnet ”ekteskap”.

        

Norske jurister er vanligvis rettspositivister, hvilket betyr at de aldri forholder seg til virkeligheten om de ikke tvinges til det. Sannheten er ikke interessant nok. Virkeligheten er langt der ute, om den i det hele tatt eksisterer. Men når det finnes to ”ekteskap” også for høyesterett, er det opplagt at det også finnes for oss andre. Betegnelsen likekjønnet ekteskap hører ikke hjemme i høyesteretts uttalelse, ettersom loven skulle gjøre ekteskap og partnerskap like.

        

Selv høyesterett som tenker usant må altså operere i det gamle tankeuniverset for å uttrykke seg presist. Selv høyesterett som er villig til å lyve på vegne av stortingsflertallet og homolobbyen klarer altså ikke å unngå å tenke sant.

        

Det er ikke gitt noen forklaring på hvorfor to høyst ulike grupper – ektepar og partnere - som skulle behandles som like, ble ulikebehandlet i dette spørsmålet. Loven som skulle likestille, ble en lov som diskriminerte majoriteten av befolkningen.

        

Å gi både ektepar og partnere rett til å takke nei, ville vært å utvise respekt for ekteskapslovens syn på ekteskapets gyldighet: kun personers frie vilje gjør et ekteskap gyldig. Departementet selv anser helt klart det gamle ekteskapet og partnerskapet for å være identiske rettslige lover. Det heter i den forfalskede ekteskapslov: § 95.

         ”Et registrert partnerskap har … samme rettsvirkninger som et ekteskap.”                    

 

Kamp mot kristne

I all hovedsak er den forfalskede ekteskapsloven uttrykk for et ønske om å tilføre kristne et banesår som kristendommen ikke kan overleve.

        

Man unnlot å sette et riktig og presist navn på loven og klargjøre det historiske skillet mellom den monogame, kjærlighetsbaserte, biologiske familie og den planlagte, polygame, konstruerte familie der i prinsippet alle barn av lovgiver blir fratatt rett til far, mor eller begge.

        

Man støttet det irrasjonelle, uvirkeligheten og løgnene. 

Frihets - og likhetsbegrepet ble revet løs fra den personlige virkeligheten. Venstresosialister har aldri virkelig forstått hva disse kristne begrepene står for:

        

Frihet er retten til å leve som en selvstendig, verdig og elskende person. Likhet er retten til ikke å være en ting, et dyr eller en slave, men være en selvstendig, verdig og elskende person i fellesskapet. Ikke noe annet. Menneskerettighetene kommer fra Gud og Bibelen, ikke fra AP, SV eller liberalistene.

        

Det er bare irrasjonelle individer som vil være absolutt frie – et liv i absolutt frihet er et liv i ekstrem avhengighet av øyeblikkets impulser og kroppens instinkter. Det er bare irrasjonelle individer som ønsker hundre prosent likhet, og derfor undertrykker alle forskjeller både på det indre og det ytre plan, både fysisk, psykisk, sosialt og åndelig.

        

Når konstruksjonistene hevder at kjønn er løst knyttet til det sosiale individet, hevder de samtidig at det fullbyrdede samleie mellom mann og kvinne ikke er skaperens ønske og vilje, og at barn hverken trenger sin mor eller far.

   

De hevder at barnet er en ting, et dyr eller en slave, ikke lenger en person. Familieslaver, kaller konstruerte barn seg selv.

Her blir den inhumane og hjerteløse konsekvensen av den forfalskede ekteskapsloven tydelig: Barn er nå vedtatt i norsk lov som gjenstander som de voksne kan disponere fritt over alt etter som hvem som skal være deres såkalte foreldre.

Barn er blitt fratatt både frihet og likhet. Barnets status er blitt vilkårlig. Det gjelder ethvert konstruert barn. De kan nå produseres som et avlsdyr, en vare – helt uten kjærlighet og begjær. Det skjer i statens regi og med lovgivers vilje. Det skjer på et marked.

 

Det har pågått en aktiv kamp mot kristendommen over mange tiår, spesielt har kommunister, sosialister, ateister og medlemmer i den rød – grønne regjeringen vært aktive. At de raserte ekteskapet er deres siste seier. Skolene og kristnes rettssikkerhet er neste.

        

Karita Bekkemellom skrev i sin bok Mitt røde hjerte (2009): ”Jeg er helt imot en ubegrenset religionsfrihet. Religion må underlegges vårt felles lovverk, som alle andre institusjoner i samfunnet. … Svakheten ved den nye ekteskapsloven nå er at kirken ikke ble instruert til å benytte et felles liturgi for alle ekteskap… Jeg var villig til å bruke rå politisk makt til å tvinge kirken til fornuftige synspunkter. …

 

Det var hele stortingsflertallet villig til! Biskop Solveig Fiske følger nå opp, også DNKs preses Helga Haugland Byfuglien ønsker å praktisere irrasjonalitet og vantro.

 

Toleranse?

De gifte fra før 2009 som virkelig støtter den forfalskede ekteskapsloven for sin egen del burde kreve å få gjøre det åpenlyst og offentlig.

Vi andre som støtter barns menneskerettigheter og sannheten om familien og mennesket som person, burde få anledning til å si åpent nei til en avtale vi ikke har samtykket til.

Våre grunner er meget aktverdige: Den forfalskede ekteskapsloven kan skade barn, ødelegge den kristne moral og forvrenge virkeligheten i tiår fremover.

Noen burde være i stand til å forklare oss hva som er galt med å ville beskytte familien slik den er i virkeligheten og alltid vil være, og slik Gud har skapt den? Hvorfor skal det fremstilles som umoralsk? Hva er galt i å beskytte barnet?

  I FNs barnekonvensjon skal barn sikres rett til, umiddelbart etter fødselen, navn og nasjonalitet, og så langt det er mulig, kjenne til sine foreldre og få omsorg av dem. Staten skal respektere barnets rett til å bevare sin identitet, herunder nasjonalitet, navn og familieforhold.

Hva var galt med det?

Nesten hundre år etter de Castbergske barnelover (1915) der barn født utenfor ekteskap fikk rett til arv etter far har norske barn mistet sine selvfølgelige rettigheter som personer. 

           

Rettssaken

Tilslutt noen ord om rettssaken syv ektepar reiste mot den norske stat i september 2009. Saken ble avvist av rettsapparatet. Vi har innlevert en klage til menneskerettsdomstolen i Strasbourg i desember 2010 (EMD) for å kreve rett til å reise sak i Norge. Vi henviser til vår menneskerett, rett til rettferdighet (right to justice).

Antall sakssøkerektepar er nå 542. Dom forventes om ett år eller to. Det er en selvfølge å kunne reise sak i et demokrati – hvorfor skulle ikke vi?

Noen av oss har startet en forening For Sant Ekteskap, der alle kan bli medlem. Vi håper på å bli mange tusen når saken kommer opp, - 50 tusen protesterte i 2008 mot den forfalskede ekteskapsloven. Foreningen For Sant Ekteskap skal ha som oppgave å følge saken til den er vunnet i Norge.

 Søksmålet gjelder: 1) Vurdering av ekteskapets gyldighet og samtykkets betydning for et gyldig ekteskap. 2) Rett for ektepar, gift før 2009, til å samtykke til endringslov nr.53/2008, og rett til å beholde den gamle ekteskapslov, altså krav om likebehandling med partnerne som fikk rett til å samtykke på nytt til en lov uten rettslige konsekvenser.

        

Det skal bare et nytt stortingsflertall til for å få reversert den forfalskede ekteskapslov. For å få regulert barnemarkedet, derimot, som nå er i sterk ekspansjon trengs det fornyelse i verdens tenkning om barns rettigheter. Ingen lovgivere synes foreløpig å være oppmerksom på mulighetene av øket menneskehandel, når det vokser frem et barnemarked der alt er tillatt.

 

 

Dette foredraget ble holdt 24.03.11, Oslo Symposium

 

Gå til innlegget

Regjeringens barn

Publisert rundt 5 år siden - 455 visninger

Regjeringen har i likhet med Mette Marit behov for å hjelpe sine venner.

De vil derfor nå ha vedtatt en midlertidig lov for at et titallsbarn som er planlagt morløse skal få tilskrevet en juridisk forelder. Forslaget Prop. 47, L (17.12.12) er kaotisk og dårlig gjennomtenkt.

En midlertidig lov har konsekvenser som alle andre lover. Å vedta at loven ikke skaper presedens, er i seg selv en presedens på metanivå.  I lovens virkeperiode på ett år kan der lages mange nye morløse og farløse barn. Som personer har disse barna allerede fulle menneskerettigheter. Lovens hensikt er å frata barna deres menneskerettigheter, og gjøre norsk barnelov ugyldig for dem. Kan man gjøre dette for noen, kan man gjøre det for alle.

Det finnes mange barn i Norge uten en eller flere foreldre. Det kan være mindreårige, foreldreløse asylsøkere født og oppvokst i Norge. Skal man først gi noen barn en juridisk forelder, må man i rettferdighetens navn gi alle som trenger det. Barn med foreldre i live trenger også hjelp i Norge, når de kastes ut etter mange års opphold. De kunne trenge en ekstra forelder. Jeg tror mange kunne tenke seg å adoptere barn og mindreårige i nød på kort varsel. Her trengs det nye ord og begreper.

Vi lever i en radikalt ny tid. Barnemarkedet har aldri tidligere eksistert i menneskehetens historie. Det er nasjonalt, globalt, offentlig og privat og det er innført i lovgivning og institusjoner i mange land. Det er et av verdens raskest voksende markeder. Utviklingen går fort. India har vedtatt stopp for tilbud til utlendinger som kommer fra land som ikke aksepterer surrogati. Flere og flere ser sammenhengen mellom barnemarkedet og menneskehandel. Lege Øystein Magnus som i 30 år har hjulpet folk å få barn har fått betenkeligheter (Verdibørsen 19.01).

Uansett kan denne loven ikke iverksettes for de barna man ønsker den skal omfatte. De kom til verden under en annen lovgivning, da surrogati var forbudt. De faller inn under adopsjonsloven. De har allerede en mor etter barnelovens § 2 første ledd, kvinnen som fødte barnet. FN’s barnekonvensjon gjaldt også for dem. Artikkel 7 har gitt alle barn rett til å vokse opp med mor og far og få omsorg fra dem, så sant mulig. Nå fratas de bevisst denne muligheten.

Selv om man vedtar denne midlertidige loven, gjelder barnelovens § 2 a for disse barna, og alle andre barn. Barneloven gjelder inntil Norge har endret den og fratatt barn rett til mor, slik barn ble fratatt rett til far i 2008, om de har medmor. Barneloven må først endres når det gjelder morsdefinisjonen for at disse barna kan få en juridisk forelder. Hvis ikke har barna tre foreldre, minst. Den midlertidige loven kan ikke gis tilbakevirkende kraft. Når barna blir 18 år blir de i stand til å kreve sine rettigheter.

Disse barna kan bare adopteres, om man opphever norsk lovgivning med tilbakevirkende kraft. Kvinnen som har født barnet skal samtykke. Uansett hennes motiv, har hun foreldrerett inntil hun etter norsk rett har avgitt barnet til adopsjon. Surrogati er forbudt i Norge. Det kan være flere kvinner som skal spørres.

Etter norsk rett er fødemor, mor. Eggmor har gitt barnet sitt DNA. Når det blir mulig med eggmødre, en som gir mitokondrier og arvestoffer, må også hun spørres. Barn fra barnemarkedet kan muligens ha tre kvinner (pluss en mann) som kan kreve juridisk foreldreskap før en fremmed mann eller kvinne kan få det. Når kloningene kommer blir det mer enn interessant.

Moderskapet er blitt et komplisert fenomen. Før var det enkelt. Alle visste hvem mor var, det var far som var usikker. Far kan nå stadfestes gjennom DNA, det kan også eggmor og mitokondriemor, men ikke fødemor. Mor er blitt tredelt. De mange juridiske og sosiale roller er komplisert nok. Men virkeligheten er nå mest problematisk.

Norsk barnelov må forholde seg til bioteknologiske realiteter, før det kan vedtas lover om nye juridiske foreldre. Om regjeringen etterstreber likhet på lang sikt, vil alle menn, uansett seksuell praksis og sivil stand, få rett på en egg- og fødemor, eller flere.

Norsk lovgivning forbyr fremdeles surrogati. Det gjør også FNs menneskerettigheter som forbyr kontrakter av slavekarakter. Slike kontrakter er uansett alltid ugyldige. De kan alltid oppheves. Ingen kan selge seg selv som slave. De tre kvinnene som har avlet frem barnet kan alltid angre seg og reise sak. Å selge barn er menneskehandel, og selvsagt forbudt i de fleste land, unntagen der man praktisere slaveri.

Den midlertidige lovens språkbruk er avslørende. En mann eller kvinnen som vil ha juridisk foreldreskap til et barn vedkommende ikke er i familie med, betegnes som pretenderende forelder. Det betyr skuespiller, en falskspiller. Det passer godt med den forfalskede ekteskapsloven. Betegnelsen surrogatmor er også et forfalsket begrep, samt en nedverdigende betegnelse. Enhver kvinne som bærer frem et barn er virkelig og levende her og nå, ingen erstatning. Hun lever i en symbiose med barnet. Både mor og barn bidrar til utviklingen av morkake, kvinnen har et sjelsliv og en bevissthet. Hverken kvinnen eller barnet kan betraktes som en ting eller et dyr.

Vedtas denne loven er tre – foreldre systemet innført. Biologien selv er ikke lenger basert på paret, men på trekanten – minst. Barnet selv får ikke respekt som person. Barn som produseres på barnemarkedet mister ikke bare far og/eller mor, men de får bare halvsøsken. De kan ikke tegne et slektstre. De får ikke være med hos Tore på Sporet. Før laget kvinner og menn barn sammen, nå kan de lage dem hver for seg. Alle kan gjøre det.

Denne loven ulikebehandler grupper av barn og voksne. Noen voksne skal nå kunne gå foran i køene, noen barn må tilbake til hedensk tid. Samtidig har de voksne som har brutt norsk lov krav på økonomiske overføringer som alle andre. De får permisjoner, trygder osv. osv. Det skaper presedens.

Denne nye verden er full av nye yrker. Den skaper nye bevisstheter, der spesielt kjønn, seksualitet og familierelasjoner blir springende momenter i den menneskelige realitet. På 17 – 18tallet ble alle barn sendt bort til ammer. Det var flust av kvinner med mange barn og mye melk. Tåteflasken var ikke oppfunnet. Mange kvinner og menn brydde seg ikke om barn. Skikken med ammer varte i to hundre år, til tross for høy dødelighet blant barna.

Barnemarkedet er kommet for å bli. Det eneste ansvarlige myndigheter kan gjøre er å regulere barneindustrien, samt kvalitetssikre sin egen lovgivning så strengt som overhode mulig, både nasjonalt og internasjonalt.

 KRONIKKEN ER TIDLIGERE PUBLISERT I NORGE I DAG 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Kristningen av Norge
av
Fredrik Evjen
rundt 6 timer siden / 123 visninger
3 kommentarer
Nå eller aldri
av
Vårt Land
rundt 8 timer siden / 102 visninger
0 kommentarer
Nøkkelpersoner i kirken
av
Dag Håland
rundt 13 timer siden / 141 visninger
0 kommentarer
Våre viktige verdier i spill
av
Knut Arild Hareide
rundt 14 timer siden / 1569 visninger
2 kommentarer
En låvedørsåpen kirke
av
Ivar Bu Larssen
rundt 16 timer siden / 238 visninger
1 kommentarer
«Klassisk» er eit tvitydig ord
av
Kari Veiteberg
rundt 16 timer siden / 411 visninger
4 kommentarer
Fra Jerusalem til Oslo
av
Ingrid Vik
rundt 16 timer siden / 309 visninger
4 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 3 timer siden / 938 visninger
Marit Rike kommenterte på
Kom til den hvitmalte kirke
rundt 3 timer siden / 266 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
«Klassisk» er eit tvitydig ord
rundt 3 timer siden / 411 visninger
Ove K Lillemoen kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 4 timer siden / 938 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 4 timer siden / 938 visninger
Ove K Lillemoen kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 4 timer siden / 938 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Kom til den hvitmalte kirke
rundt 4 timer siden / 266 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 4 timer siden / 938 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Fra Jerusalem til Oslo
rundt 5 timer siden / 309 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 5 timer siden / 938 visninger
Anne Sender kommenterte på
Fra Jerusalem til Oslo
rundt 5 timer siden / 309 visninger
Ove K Lillemoen kommenterte på
Kristningen av Norge
rundt 5 timer siden / 123 visninger
Les flere