Nina Karin Monsen

Alder: 75
  RSS

Om Nina Karin

Filosof, forfatter og statsstipendiat.

Følgere

Elle melle, deg fortelle

Publisert rundt 3 år siden - 2059 visninger

Mellingens fy– og forbudte ord er mor, far, felles barn, biologi og gener. Hun ønsker en fullstendig styrt debatt, der de homonormative skal tale, og de heteronormative skal tie. Det kvalifiserer til en doktorgrad i Agder.

 Helle Mellingens avhandlingFra smertespråk til lykkenormativitet,2013, kritiserer min bokKampen om ekteskapet og barnet, konsekvenser, argumenter og analyser(KEB. 2009).

Mellingens avhandlingen er uleselig for andre enn den gruppen politiske aksjonister hun tilhører, queers. Dette er en homonormativ aksjonsgruppe som hevder at samfunnet skal tilpasse seg homoseksuelle, bifile, transer og quuers, og at alle som ikke gjør det er hatefulle. Målet er: «…tydelig homoidentitet som ikke enkelt ber om toleranse, men krever en selvstendig og tydelig plass i norsk offentlighet uten å be om å bli tolerert, og som også nekter å la seg krenke.»

Denne gruppens hovedfiende er de gammeldagse heteroseksuelle kristne, de som snakker imot ekteskap mellom to av samme kjønn, og forsvarer barns rett til far (og mor) i norsk barnelov. Barn av lesbiske mistet denne retten i 2009, § 4a. Snart mister homofiles barn rett til mor i samme lov.

Mellingen ønsker å frata oss gammeldagse ytringsfrihet: Hun skriver: «… både før og etter pristildelingen er (det) blitt reist kritikk mot aviser som har valgt å trykke Monsens skarpe kronikker, på grunn av det krenkende språket hun bruker. Selve ytringsfrihetsdebatten har blitt et topos, et retorisk sted hvor argumenter for krenkende tale kan hentes fra.»

Og hva er krenkende? Det er min språklige ulydighet.: « Det er et uttalt politisk mål at felles ekteskapslov også skal bidra til å øke den kulturelle aksepten for likekjønnede samliv. Ved at kjente begreper som «ekteskap» og å være «gift» åpnes opp og betydningen utvides, forventes det en performativ effekt i form av slik aksept: Når språket blir mindre heteronormativt og mer inkluderende, vil holdninger og verdier endres i samme retning.»

Mellingen tolker de nye lovene dithen at de homonormatives nytale er normgivende for alle. Hun er en homonormativ moralist fra inkvisisjonens dager. Slik lovgiverne ytrer seg skal vi alle ytre oss, i våre bøker, forelesninger, foredrag, undervisning, avisartikler, til klienter, kunder, pasienter osv. Den verste forbrytelsen er å snakke heteronormt. Jo, jeg er en forbryter.

Mellingen har en slags konklusjon. Hun leser noen høyesterettsdommer om hatkriminalitet: «… Jeg skal understreke at jeg ikke trekker noen direkte paralleller mellom de ytringene Høyesterett har forholdt seg til i de nevnte sakene, og NKMs tekster. Det er for eksempel ingen voldsretorikk iKampen om ekteskapet og barnet.

Mellingen uttaler stadig at hun ikke forstår KEB: «… fremstår … fremmedgjørende ettersom jeg synes det er grunnleggende vanskelig å forstå tekstene, bildene som brukes og premissene som tekstene bygger på: språket fremstår som fremmed og underliggjørende. … Tekstene slår over i det absurde …»

Å tenke gammeldags er å drive med uforståelig, absurd trusselretorikk. Jeg har i Mellingens lesning: « (en) argumentasjon og form som skiller seg ut som særskilt krenkende ytringer, rettet mot homofile og deres barn … språket konstruerer en virkelighet som bryter med det språket og de premissene som debatten ellers føres ut ….»

«Språket og interpellasjonene konstituerer marginaliserte og knapt gjenkjennbare subjekter. Også barn av lesbiske og homofile interpelleres på ulike måter i boka. Disse interpellasjonene er ofte indirekte og tar en konstaterende form.»

Andre ord i avhandlingen: Performativer, dekonstruksjon, sitering, iterabilitet, siterbarhet, interpellasjon, hermeneutikk, topos, hyperbol… Lett å forstå at avhandlingen har ligget i to år uten å bli lest.

Det er ikke min oppgave å forklare Mellingen. Men seriøse forskere skriver ikke en uforståelig avhandling om en forfatter de mener er uforståelig. Hennes syn på meg er likevel meget klar. Hun er tankeleser, og behøver ikke spørre meg, eller andre av mine bøker. Hun utsatte min bokDet Kvinnelige mennesket, 1975 for queerlesning til sin prøveforelesning. Den har hun nektet å vise meg. Alle andre litteraturvitere jeg kjenner ville med takknemlighet snakket med forfatteren de interesserer seg for.

Hun bruker meg i tillegg som stråmann for å såre og krenke homoseksuelle. Hun skaper et vrengebilde av dem og påstår det er skapt av meg. Mitt syn på homoseksuelle er meget enkelt: De er som alle andre mennesker, på godt og ondt, de er seksuelle omtrent på samme måte som heteroseksuelle, unntaket er fullbyrdet samleie. Men deres barn mister rett til far, snart også mor i norsk barnelov § 4a. (2009) Det betyr tap av menneskerettigheter. Dette tapet er planlagt i god tid før barnets fødsel.

Mellingen misliker at jeg fortsatt ytrer meg heteronormativt. Homoseksuelle, biseksuelle, transer og queers utgjør ca. 1-2 % av befolkningen. De har mektige politiske venner, det har ikke vi gammeldagse. «Hennes retoriske utgangspunkt er at homotoleransen har overtatt heteronormativitetens hegemoni i norsk offentlig debatt, og hun kjemper det jeg vil betegne som en reaksjonær kamp for å ta tilbake et utpreget tradisjonelt og heteronormativt ekteskapssyn som medfører en uttalt hierarkisk tenkning om ulike samlivsformers verdi.»

Hierarkiet leser hun uten belegg inn i min tenkning. For Mellingen er jeg og andre kristne heteroseksuelle som tenker i samme baner, noen som mobber, truer, krenker, sårer, homoseksuelle, homonormative, queers, planlagte farløse og morløse barn, og alle som tjener penger på det raskt voksende barnemarked. Det gjør vi når vi snakker om dem og menneskerettighetene på vår gammeldagse måte. Hver gang vi tenker og føler som de gammeldagse menneskene vi er. Nå finnes bare nytalen. Nå finnes bare de nye menneskene, slike som Mellingen.

Hvorfor brukte Mellingen fem år på dette? Hun har de samme tankene gjennom hele avhandlingen, der er ingen fremgang å spore. Men hun liker ikke at «En konsekvens av Monsens tekster ser altså ut til å være at stadig flere debattanter legger vekt på barns genetiske tilknytning til foreldre, som altså betegnes «biologisk». Det er bra, sier jeg.

Mellingens fy– og forbudte ord er mor, far, felles barn, biologi og gener. Hun ønsker en fullstendig styrt debatt, der de homonormative skal tale, og de heteronormative skal tie. Det kvalifiserer til en doktorgrad i Agder.

(De som vil kommentere, må gjerne skrive direkte til meg.

nina.karin.monsen@online.no)

FØRST PUBLISERT SOM KRONIKK I DAGBLADET 31.05.2015 

Gå til innlegget

Hva er lykke?

Publisert over 3 år siden - 2343 visninger

I våre dager er det mange som ikke vet forskjell på velvære og lykke. En stor del av befolkningen skaffer seg bare velvære.

Når det skrives om lykke, nevnes ofte de små tingene i hverdagen. Solen skinner, endelig kom regnet, et godt smil, noe gleder oss. Vi kan leve lenge på litt glede. Uansett hvor vi befinner oss, og hvilken tilstand vi er i. De små gledene heter det. De kan komme opp i tusen, de er allikevel ikke lykke.

Det er bare velvære. Når vi bor et sted der solen alltid skinner, alle er morgenfriske, klarer alt, går de lengste turer, ustanselig ringer i mobilen, og smiler iherdig til hverandre, og ellers har alt de trenger, kan misnøyen være større enn noensinne. Tomhet og meningsløshet presse seg på. For mye solskinn, for mye natur, for mye av alt dette, kan være utrolig slitsomt. 

Blir det for mye velvære, blir det også en pine. Vi skal være glade for at komfortsonen ikke er permanent, og for at vi må tåle mange påkjenninger, svakheter, smerte og lidelse. Det gjør oss virkelige, levende personer. Vi har et kors å bære, alle sammen. Velvære burde høre til det som skal rasjoneres. De som hele tiden forsøker å leve i en tilstand av velvære, blir langsomt men sikkert avhengig, tom og depressiv. Depresjon er årsak til mange dårlig levde liv og mange selvmord. På WHOs statistikk har den lenge ligget på andre plass på verdensbasis.

Velvære. I våre dager er det mange som ikke vet forskjell på velvære og lykke. Av den grunn fortsetter en stor del av befolkningen å skaffe seg bare velvære. De reiser til syden, de trener, de vil på internett, de vil være venner med hele verden, de smiler til alle, de vil så gjerne tro at de er lykkelige. Når de er ulykkelige, tror de at velvære hjelper. Elsk alle og de elsker deg, tror de, men kjærligheten rammer dem allikevel ikke.

Lykke er å få det man virkelig trenger. Spørsmålet om lykke er totalt personlig. Det er å få tilfredsstilt et grunnleggende behov som går rett inn i personligheten, hodet, hjertet, kroppen, i det livet en lever. Det har en forandrende kraft. Den utsultede blir lykkelig, når han eller hun endelig får mat, og den fortsetter å komme. Den tørste når det kommer friskt vann, og det fortsetter å renne. Når det en trenger er der, er varig og til å stole på. Noen av de lykkeligste barn jeg har sett var to gutter som slapp å sove ute i teltet med faren en påske. Han tok dem etter noen dager i 20 kuldegrader  med inn på et hotell, og de fikk mat i restauranten. Den store gleden sto som en sky rundt dem. Vi andre som satt der kjente bare velvære.

Absolutt. Lykke er ikke relativt, det er absolutt. Det eneste som gjør oss lykkelig er når de dypeste og aller mest personlige behovene blir innfridd på en varig måte, enten de er fysiske, psykiske, sosiale eller åndelige. De må også bli innfridd på en slik måte at ikke noe er krenkende og uverdig. Sult, tørst, dødsangst, sorg, dyp fortvilelse, utestengning, forlatthet, opplevelse av meningsløshet og tomhet, forteller selv hva lykke dreier seg om. Moderne mennesker som har dekket alt de trenger av materielle behov, kan bare vanskelig kjenne denne lykken. 

I moderne vestlige samfunn lever de fleste bekvemme liv, selv om der er sykdommer og plager. De er kanskje lykkelige, men de vet det ikke. Det de mangler er ofte kjærlighet. Eller et meningsfylt arbeid. Være nyttige for andre. Leve i et kjærlig fellesskap, med respekt, gjensidighet og harmoni. Det største problemet er at mennesker ikke kjenner seg selv som person. De vet ikke hva de virkelig trenger, de kjenner ikke sitt hjerte, sin kropp, sitt hode – de er langt borte fra sitt innerste. De vet ikke sin nød. De har det så godt.

Materialismen. Virkelig lykke er definert bort av den selvforherligende materialismen og individualismen i «verdens beste land» og av mangel på åndelighet. Mange har akseptert at det er best at det er slik, det beste er å leve alene og reise verden rundt. De har akseptert konkurransesamfunnet, grådigheten, korrupsjonen. De velger stadig det overflatiske livet og bruker velvære som metode. Dagene går med til slit, kamp, underholdning, opplevelser som henger utenpå som nye bobler, til et liv som forteller dem at det beste av alt er velvære, velferd, rus og flukt. De skal glemme sitt eget mørke sinn, overse andres, og spille sitt skuespill om det normale liv.

Lykke er og har alltid vært, det varige fellesskapet og trofast kjærlighet som er verdt vår respekt. Det er hva vi alle virkelig trenger. Andre som vi er glad i og som er glad i oss. Denne tilhørigheten som vi kan verdsette den og gjengjelde, og som er til vårt felles beste. Der hvor det ikke finnes godhet, kjærlighet og sannhet er det ingen lykke.

Løgnen. Spesielt løgnen uthuler alle relasjoner. Som dråpen som uthuler fjellet. Selv hvite løgner blir langsomt til ondskap. Ondskapen gjør ansikter forgremmet, gjør alt smått og usselt, hatet besetter og forstyrrer alle relasjoner. Å være ulykkelig, er ikke å mangle velvære, men være rammet av løgn, ondskap, hat og systematisk forminskning i nære relasjoner og i egen relasjon til andre og til Gud.

Den store lykken er som den store forelskelsen. Den frelser oss. Vi kan tenke på den og de vi virkelig elsker og er glade i døgnet rundt, bare tanken alene gir oss mening og energi. Eller vi kan utføre en innsats som øker lykken for mange andre og oss selv. Vi skal selv være tilstede som ekte personer. Vi skal gjøre det gode i viktige øyeblikk. Vi skal tenke på det gode, sanne og skjønne, og glede oss over dem, se at de hører sammen i et hele.

Det virkelig sanne, skjønne og det gode varer. Som filosofen og politikeren Boethius (480-524 e. Kr.) skrev i Filosofiens trøst: «Lykke er å skue Guds godhet i kosmos.» Da satt han i fengsel og ventet på en grusom henrettelse som ble iverksatt. Han tenkte på det mest varige av alt og klarte å beholde både sin forstand og menneskelighet.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 23.2.2015
Gå til innlegget

Ottosen

Publisert rundt 4 år siden - 1073 visninger

Ottosen og Endsjø Espen Ottosen hopper til Endsjø, en homoseksuell religionsprofessor, som også har vært ute for å ta meg flere ganger. Ottosen siterer en halv setning, tatt ut av kontekst.

Ottosen og Endsjø

Espen Ottosen hopper i sitt forsvar for sin egen manglende argumentasjon mot at jeg fikk Fritt Ords Prsi i 2009 til Endsjø, en homoseksuell religionsprofessor, som også har vært ute for å ta meg flere ganger. Ottosen siterer en halv setning, tatt ut av kontekst. Mitt svar sto på trykk i Dagbladet 13.11.12, se nedenfor. Dette sier litt om hvilken side av debatten Ottosen i virkeligheten støtter. Det ser også ut som om Ottosen selv kan karakteriserer personer han ikke liker uten noen begrunnlese, men at når noen karakteriserer personer med begrunnelse, så er det galt for Ottosen.

Selv begynte han med sin negative utlegning av meg som person allerede i sin anmeldelse i Utsyn avInn i virkeligheten, fra humanetikk til kristen tro(2010), også lagt ut på verdidebatt, om jeg ikke husker feil. Hans anmeldelse fikk et eget oppslag i VL 02.12.2010. I denne anmeldelsen er det heller ingen konkretiseringer av hva jeg hadde skrevet i boken som var galt. Ikke i senere angrep heller, og heller ikke nå, når han konstruerer en forskjell mellom meg og Øivind Benestad.

Jeg vet ikke om Espen Ottosen selv debatterte offentlig mot den forfalskede ekteskapsloven før 2009, men hans aggresjon ovenfor meg som gjorde det, og som fikk en pris, er mer påfallende. At den varer i årevis er også påfallende.

 

Her følger mitt svar til Endsjø i Dagbladet 13.11.12:

Uten foranledning går Dag Endsjø, professor i religionsvitenskap ved UiB, løs på meg i Dagbladet 13.11.12. Han refererer til et sammensurium som han kaller for mine synspunkter i bokenKampen om ekteskapet og barnet, konsekvenser, argumenter og analyser. (2009)Men han bruker ikke sidetall eller hele setninger. Han hevder at han siterer, men her er ikke ett eneste sitat. Han må tro at han kan boken min utenat, men ingenting stemmer. Godt gjort av en akademiker. Underviser han i samme stil?

Endsjø er en hatefull, fanatisk mann, som ikke bryr seg om fakta, når han vil arrestere noen. Allerede i 2008 var han etter meg i avisspaltene. Hans utlegning av mine synspunkter er patetisk. Jeg skal visstnok også mene at enslige og samboere er med i en universell kamp mot åndelige verdier, mening, sannhet og god moral? Jeg har selv vært samboer i mange år, nå er jeg enke og enslig.

Kanskje er Endsjø sint fordi hans og andres sjikaner i disse årene ikke har gjort meg stum, redd og liten? Jeg slåss fremdeles for at ektepar som ble gift før 2009 i et demokrati må ha rett til å reise sak om eget ekteskaps gyldighet, når de aldri ville ha latt seg overføre til de nye lovene. Det må være en del av menneskerettighetene. Nå er ektepar tvangsoverført, ekteskapsloven er fjernet, men partnerskapsloven lever videre. Kanskje Endsjø er sint fordi jeg fremdeles mener at de nye lovene som konstruerer familien, bygger på løgn og umenneskelighet, ettersom ekteskapet er iboende heteroseksuelt og alle barn har rett på en far, selv om denne retten er fjernet i norsk barnelovs § 4 a? Far og mor er Guds gave som ingen mennesker har rett til å ta fra noen barn?

 

 

Gå til innlegget

En mer respektfull måte, Ottosen?

Publisert rundt 4 år siden - 1003 visninger

Jeg kan bare gjenta at Espen Ottosen bør redegjøre for hva han sikter til. I hvilken sammenheng og når har jeg ikke argumentert for min sak på en respektfull måte?

Espen Ottosen satte meg på anklagebenken og fremhevet Øivind Benestad i sin leder i Utsyn fra 30 april. Denne artikkelen, «Vrient kirkedemokrati», er også lagt ut på VL’s verdidebatt.no. Han hevder at «Da Nina Karin Monsen fikk Fritt Ord-prisen i 2009, var det flere som hevdet at Benestad burde blitt hedret i stedet. Også støttespillere for en kjønnsnøytral ekteskapsforståelse hevder at Benestad argumenterte for sin sak på en mer respektfull måte.»

Angrep. Ottosens foranledning er angrep fra Jan-Olav Henriksen på Benestad, samt Kirkemøtet. Han anklager Henriksen for ikke å være presis i kritikken av Benestad, men han gjør det samme selv. Ottosen har vært ute etter meg flere ganger uten at han har brydd seg med å fortelle hva hans kritikk egentlig dreier seg om.

Først var det boken min Inn i virkeligheten, fra human etikk til kristen tro (2010) som ikke falt i hans smak fordi jeg ikke argumenterte riktig. Hvor jeg argumenterte feil, sa han ikke. Boken er en personlig beretning, ingen argumentasjonssamling. Deretter har det vært flere episoder, der han stadig uten argumentasjon trekker meg frem som et dårlig eksempel. Også andre har han kastet seg over, noen av oss ble uthengt som ensomme ulver.

Gjentar. Nå kommer han med en slags undskyldning. Men han sørger for å gjenta at det er noe galt med min kommunikasjonsform. Igjen uten å fortelle hva som er galt. Dette er også lagt ut på Facebook. Dette kommer antagelig nå fordi jeg ba ham om å konkretisere sine beskyldninger.

Jeg kan bare gjenta at Ottosen bør redegjøre for hva han sikter til. I hvilken sammenheng og når har jeg ikke argumentert for min sak på en respektfull måte? Nå fremstår han som en som ikke vil ta ansvar for hva han beskylder meg for, det er andre som skal ta støyten. Noen anonyme andre. Han er den snille som angriper meg for å forsvare sin gode venn Øivind Benestad. Jeg ser ikke sammenhengen. En som vil ha en lederrolle i norsk kristenliv, bør vise at han har litt mot.

Ingen motsetning. Jeg foreslår også at han leser Fritt Ords begrunnelse for tildelingen av Fritt Ords Pris til meg i 2009, og gjerne noen av mine tidligere bøker og artikler fra et langt forfatterskap. De fleste av dem finner han på min hjemmeside: www.ninakarinmonsen.no. For øvrig er det overhodet ingen motsetning mellom Øivind Benestad og meg i denne kampen mot den forfalskede ekteskapsloven og barnemarkedet.

 

Gå til innlegget

Men hva er et menneske?

Publisert over 4 år siden - 346 visninger

Min kronikk handlet om menneskesyn. Hva et foster er, speiles også i hva en kvinne er. Kvinnen, barnets mor, får bestemme hva et foster er, i følge abortloven. Hva slags argumentasjon er relevant? Etisk eller politisk?

LES KRONIKKEN: HVA ER DA EN KVINNE?

I abortdebatten argumenteres det enten etisk, prinsipielt eller politisk. Det prinsipielle og etiske er et grunnsyn som må være slik at det favner alle mennesker. Ut fra Bibelen er et menneske et vesen skapt av Gud, sin egen person fra unnfangelsen av. Det bør/skal ikke taes livet av. Den som gjør det, krenker menneskeverdet, men setter også seg selv i fare og kan defineres  ut av menneskeverdet. Menneskers handlinger slår begge veier. Derfor har mange samfunn dødsstraff for morderen, den som myrder, kan selv myrdes. Kristen tenkning bryter med et syn på mennesket som et vesen som kan miste menneskeverdet. Det gjelder alle - også fostre.

Politisk argumentasjon er alltid relativistisk, og ofte bygget på følelser. I abortdebatten er det følelsene for kvinnen som offer som ofte vekkes. Som det fremgår av kommentarene til min kronikk: Hva er en Kvinne?, vekkes deretter følelsene for mannen som den skyldige, ansvarlige. Det oppstår en kjønnskamp. Den er eldgammel og uendelig lang.

Men hvis kvinne og mann er underlagt det samme menneskesynet, er det den etiske debatten om retten til å ta liv, og hva denne retten gjør med et menneske, som er den relevante her. Vi må alle ville at alle skal ha det samme menneskeverdet, for selv å ha det.

I vårt samfunn, og hele den vestlige kultur, skjer det en forringelse av menneskeverdet. Mannen er definert ut som rettslig betydningsfull i forhold til fosteret om dets mor vil fjerne dets livsmuligheter. Kvinnen er definert ut som etisk betydningsfull i forhold til fosteret, hun er bare et politisk vesen som må ta en rask beslutning. Fosteret er definert helt ut, det har ingen rettslig verge. Barnet er ytterlig forringet ved at det i norsk barnelov § 4 a, er fratatt retten til fars navn og arv, om dets lesbiske mor, skaffer en signatur fra en kvinne på et stykke papir, der hun påtar seg forsørgelsesoppgaven. Snart mister barnet retten til mor. Barn kan produseres etter voksnes ønsker.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Hetebølgen
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 101 visninger
1 kommentarer
Barmhjertighetens grense
av
Lars Jørgen Vik
rundt 10 timer siden / 83 visninger
0 kommentarer
Erobret kristendom
av
Åste Dokka
rundt 19 timer siden / 1181 visninger
11 kommentarer
Ramadan
av
Geir Tryggve Hellemo
1 dag siden / 496 visninger
3 kommentarer
Viktig islamsk feminisme
av
Vårt Land
1 dag siden / 124 visninger
1 kommentarer
Smith og Trump
av
Erling Rimehaug
2 dager siden / 451 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Torgeir Tønnesen kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 2 timer siden / 147 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Hetebølgen
rundt 2 timer siden / 101 visninger
Tor Jakob Welde kommenterte på
Erobret kristendom
rundt 2 timer siden / 1181 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 3 timer siden / 11806 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 3 timer siden / 11806 visninger
Erlend Torp kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 3 timer siden / 11806 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 4 timer siden / 11806 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 4 timer siden / 11806 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 4 timer siden / 11806 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 4 timer siden / 11806 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 4 timer siden / 11806 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 5 timer siden / 11806 visninger
Les flere