Njål Kristiansen

Alder: 65
  RSS

Om Njål

Jeg vil det skal føres en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid.
Romerskkatolsk. Jeg er skeptisk til alle kirker som ikke har et felles læreembede.
Jeg vil at samfunnet skal være frihetlig og liberalt orientert med rom for alle slags mennesker. Som kristne bør vi føle et særlig ansvar for å være på de svakes side og bygge et samfunn med muligheter for alle. Vi må ha et samfunn som er åpent for endringer og som viser kontinuerlig livskraftig fornyelse.

Følgere

Skam

Publisert over 3 år siden

En gammel manns misantropiske nedtegnelser

Jeg har sett deler av Skam tidligere, men søndag 3.7. var det reprise på NRK3 i form av en marathonsending. Det skal også være en lignende sending til natten. (Jeg vet ikke om det er sesong 1 som går om igjen eller om det er sesong 2)

Denne gangen fikk jeg helheten bedre servert ved å se alle programmene. Det er lettere å følge klippingen, og forstå tråden. 

Jeg ser en gruppe ungdommer som i serien lever som en slags satelitter uten familier. Familiene er nok der, men de er ikke profilert i serien. I stedet vises de unges liv mens de er ute i sin egen kultur. Mye av dette er gammelt stoff. Det er slik ungdom alltid har vært. En følelse sniker seg likevel av noe som er endret; det er så tomt. 

Jeg sitter tilbake med en undring om hvor det felles kulturelle grunnlaget er blitt av. Det store målet i livet er å bli med på en russebuss to år inn i tid. Førsteårs videregående skoles elever eksponeres i sin kamp for å bli akseptert og likt, godtatt for hvem de er. Og som alltid, ungdomslivet kan være en sabla røre. Detaljene er knapt interessante å male ut, men inntrykket jeg sitter igjen med er at de ikke lenger har en innholdsrik felles overbygning i fellesskapet. Her er sterke og svake karakterer, men alle virker så enslige overlatte til seg selv. Hvor er ryggraden? De felles referanserammene? 

Det jeg sitter igjen med av fellesskap er hva VLs reporter skrev om serien tidlig er at det viktige er hvem man har hooket med og hvem som har sagt hva om hvem. Slikt blir det ikke akkurat høyverdig liv av. Det er tidlig alkoholdebut og for enkelte et tidlig møte med grønt, men det bærer preg av å være et overfladisk liv hvor man ikke nødvendigvis ligger med hverandre i busk og kratt som jeg har fått inntrykk av har blitt veldig vanlig. Tomhet og villrede kan stå som fellesnevner for ungdommens kultur. 

Jeg ble trist av dette. Jeg vet at det finnes prektig ungdom som ikke søker til festlivet. Seriens sterkeste karakter er en muslimsk jente. Hun flexer verdier og holdninger som jeg tror ville gjort mange foreldre stolte. Hun har med seg en ballast. For de norske kommer ikke dette frem i serien. De skaper inntrykk av å være badeender på opprørt hav til sammenligning.

Her tar min tristesse skikkelig fatt; Har vi ikke gitt ungdommen mer forankring eller verdier å ta med seg? Glimtvis kommer en og annen dyp tanke frem, men den drukner i det overfladiske for raskt til at den preger inntrykket av en levedyktig kultur. Er dette fruktene av det flyktige livet med foreldre som skiller seg og trekker nye partnere med seg over alt? Kanskje er dette konsekvensen av de manglende middager, de manglende fellesaktiviteter i hjemmet for kultur og holdninger har vært overlevert i århundrer. Er dette pay-back-time for kjipe middager med frossenpizza i årevis?  

Sannsynligvis blir det folk av Skam-generasjonen også og de vil se tilbake på sin ungdomstid slik vi alle har gjort og tenkt at tross alt gikk det bra. På den annen side tror jeg det er bra om foreldre ikke oppløser kulturen mer nå, men bygger sterkere hjem med klarere synliggjøring av verdier og holdninger som peker mot en mer ordnet ungdomstid og fremtid. Sant å si er jeg betenkt og skremt over dette tidsbildet. 

Gå til innlegget

Hurra!!!

Publisert over 3 år siden

Ja vi elsker.

GRATULERER MED DAGEN!

Gå til innlegget

Et credo

Publisert over 3 år siden

En gang imellom dukker det opp troskriser. Tvilen og undringen blir noe betydelig. Gjennom denne vinteren har det skjedd mye selsomt på kristenfronten. De mange avsløringene om forholdene i sekter og frimenigheter bør ha rystet kristenheten i Norge. Av og til har jeg undret meg over at det har vært så stille fra andre kristne når overgrep har vært avslørt ett sted i kristenheten. Enkelte røster har det naturligvis vært, men ingen storm som den vi nå opplever mot karismatikken. Dessverre må jeg si at jeg heller ser det slik at man har vist oss forhold som på mange måter er verre enn mye annet. Et fysisk overgrep er ille nok, men de psykiske er mye verre. Dette stemmer også med selvopplevet erfaring. Jeg er fortsatt delvis kvestet etter psykisk tortur i religiøs sammenheng.

Religion er en mektig livsbetingelse. For noen er den ikke noen betingelse i det hele tatt, mens for andre får den en helt annen betydning. Jeg er av dem som har levet med religion fra barnsben av og har ikke noe vondt å si for egen del om religion som sådan. Jeg tror religionsutøvelse skal foregå omtrent slik;

Man må finne sin retning

Man må finne frem til de leveregler man kan leve med.

Daglig må man arbeide med og løse aktuelle oppgaver i lys av sin overbevisning der hvor det er nødvendig. Som i alt annet er det jevnt og trutt daglige arbeide som vil gjøre susen.

Respektér andre og seg selv

Gi av seg selv

Gi almisser

Stadig forsøke å forstå og utvide sin religiøse horisont

Gjøre religion til bare en del av livet, og la aldri noen side av livet dominere over de andre i et lengre perspektiv

Måtehold og balanse i alle forhold

 

På disse premisser tror jeg det går an å leve som kristent medlem av samfunnet og fremme sin sak på en balansert og god måte uten å krenke eget eller andres verd. 

Gå til innlegget

Dagen derpå

Publisert over 3 år siden

Kunsten å slikke sine sår med stil

Dagen etterpå.... det er en dag jeg kjenner....Det er ikke et emne hvor man akkurat blir utlært eller fagmann. Lærdommen bør heller ikke komme i for hyppige eller for store doser, men det er ikke til å underslå at den har vært der. Den har sine brutale sider, men også de gode øyeblikk. Først går man omkring litt, naken og shaky. Så finner man kanskje en halvrøkt sneip eller en skvett i en flaske, og aldri smaker de så godt som akkurat da. En kopp kaffe kanskje? Eller te for teologer. Når man bare finner stolen sin kan man sitte der og lure litt på hvordan man havnet akkurat her. 

Og så kommer den gode stunden. Refleksjonen. Tankene om veien videre. Ok, det ble sagt for mye, alt var ikke bra, noe kunne man godt spart seg for, og hun derre kjeftakjerringa fra.. som..... nei, slike burde bare holde seg hjemme....Litt om senn faller bitene på plass. Det blir litt mat, legingen av kropp og sjel setter inn og lyset kommer inn i ens sinn som var det en ny vårdag. Særlig når man har valgt seg april. En liten kroppslig renselse og så ut i frisk luft. Fylle lungene, fylle hodet med frisk luft som gjenskaper Livet. 

Der begynner stien til et nytt liv. Til en ny hverdag. Kanskje blir det ikke så store forandringer. Man finner fort tilbake til vante spor. Verden går videre, og vi med den. Veien blir til mens vi går. På tide å finne sammen. Er det krise har vi mennesker en trang til å finne sammen. Nå er det bra om alle finner sammen og oppdager at det er ingen krise. At det vil gå fint til tross for at man skal slite med samvittighetskvalene for en livlig kveld lenge, ja kanskje til evige tider. 

Vanligvis går det bra. Lykke til!

Gå til innlegget

En ny bølge av flyktninger i vente

Publisert over 3 år siden

Nå kommer afrikanerne for fullt, om man ikke reagerer i tide.

Før vi er ferdige med den første flyktningebølgen fra Syria er en ny i anmarsj, denne gangen fra Libya. Menneskesmuglere samler opp klienter for å skipe dem over Middelhavet i løpet av sommeren. Alt i alt kan det være snakk om en halv million, og hvem vet, kanskje flere ved om prosjektet lykkes. Europa bør være aktpågivende nå slik at videre tragedier unngås.

Denne gangen er det nærmest utelukkende snakk om økonomiske flyktninger som kommer fra mange afrikanske land. Naturligvis vil det også være enkelte krigsflyktninger, men dette har kimen i seg til å bli den virkelig store flukten fra Afrika som man har fryktet i tiår.

For at menneskesmuglere ikke skal få chansen til å gjøre seg rike på fattige mennesker må det handles tidlig slik at deres tjenester blir døde og maktesløse. Det må ryktes i Afrika at europeiske land går sammen i en felles aksjon for å stoppe strømmen.

Jeg vil tro at det kan være gunstig å starte på landsiden og bli enige med kystnasjonene sør for Middelhavet om at de skal samle og returnere flyktningene når de ankommer. Alternativet til dette er først og fremst utstasjonering av europeiske styrker gjennom militærsamarbeidet i EU langs kyststripen i Nord-Afrika. Denne barrieren bør bygges fra de spanske enklavene til Suez. Et andre alternativ er å lage en blokade ute i havet for å plukke opp og returnere de som måtte klare å ta seg til havs, men dette er en seier for menneskesmuglerne og uheldig for fattige flyktninger. Og det siste alternativet er å besette kyststripen i Nord-Afrika i fx 30 km bredde. Dette kan delvis skje med frivillig avtale med vertslandene, men kan fx i Libya bety at man må tre inn i myndighetenes rolle for å mestre situasjonen.

Håpet må være at man skal kunne oppløse flyktningestrømmen å styre den tilbake i retning av opprinnelsesland. I motsatt fall må man sette inn tiltak for å bosette, kanskje gi skolegang og opphold til tusenvis. Det er liten grunn til å tro at de svake nasjonene i Afrika er i stand til å gjennomføre dette, og det blir en europeisk oppgave å ta seg av underholdet for disse, under forutsetning av at man også har innflytelse på situasjonen. 

De ulike land langs kysten av Nord-Afrika har gode forbindelser over til Europa. Italia og Tunisia, Frankrike og Algerie/Marokko.  Alle har noen som de er venner med. Det burde være mulig å organisere en ordning. Fra få år tilbake har EU inngått et samarbeide med en allianse av disse landene om å utvikle en form for assosiasjon med EUs interne marked. Dette arbeidet er ikke kommet særlig langt, men et samarbeide om den flyktningsituasjonen som nå oppstår kan være verdifullt for alle parter. Forholdene akkurat nå kan gi kjøtt på beina til tiltak som ikke har utviklet seg spesielt siden før den arabiske våren tok til.

Nå er det å håpe at EU kjenner sin besøkelsestid og organiserer et samarbeide i forkant for å unngå en tilsvarende krise som i Tyrkia. Kanskje kan man bruke samme lest for en avtale med nord-afrikanerne, men holde militærmakten i bakgrunnen som et evt ris bak speilet.

I dag har ikke Europa plass for flere flyktninger før man har prosessert de som allerede er kommet, og som venter på å bli plassert ut i de ulike land de ønsker å komme til. EU har ikke levet opp til sin gjensidige forpliktelse overfor hverandre om å huse et forholdsvis antall, og dette må avklares før en ny bølge kan tillates, og særlig en bølge som ikke har sin rot i en krigssituasjon. Før man har avlklart en mulig fredsløsning i Syria og ser om dagens flyktninger ser seg i stand til å reise tilbake, kan man ikke tillate økonomiske flyktninger i hopetall. Vi må først nyttiggjøre oss de ressurser vi har fått tildelt, før vi tar inn mer ressurssvake fra Afrika.  

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere