Njål Kristiansen

Alder: 65
  RSS

Om Njål

Jeg vil det skal føres en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid.
Romerskkatolsk. Jeg er skeptisk til alle kirker som ikke har et felles læreembede.
Jeg vil at samfunnet skal være frihetlig og liberalt orientert med rom for alle slags mennesker. Som kristne bør vi føle et særlig ansvar for å være på de svakes side og bygge et samfunn med muligheter for alle. Vi må ha et samfunn som er åpent for endringer og som viser kontinuerlig livskraftig fornyelse.

Følgere

The Norwegian Games

Publisert rundt 3 år siden

OL er ute. Vi må vende et blad.

Norske sommeridrettsutøvere har kommet hjem med halen mellom beina. De dårligste resultater på 52 år er levert og debatten om skyld og ansvar er i full gang. For utøverne er det største å få lov å delta i OL. Som en idrettsnasjon burde også Norge en gang i mellom arrangere lekene, men vi har sagt nei til å gjøre det i overskuelig tid. Nå er det bare kretsen rundt IOC-Norge og Olympiatoppen som har noen form for entusiasme for et slikt arrangement her. 

I går skrev VG på lederplass en del om hvordan deres avsløringer rundt IOC gikk verden rundt og reduserte mulighetene for at OL kan arrangeres i demokratiske land. Konklusjonen er at man nå må til mer eller mindre korrupte diktatorer med sans for IOCpampenes livsstil for å drive kommersen videre. Disse er også villige til å la seg bestikke til å samarbeide, så OL vil ikke stoppe opp før det har skjedd noe grunnleggende, slik som at den irske komitéen s ledelse, som er blitt arrestert i Brasil, viser starten på en opprydding. Det tror jeg ikke før jeg ser det. 

Nordmenn er ikke alltid renere enn andre, men sannsynligvis er våre beslutningstagere renere enn et gjennomsnittlig medlem av IOC. Hvis vi føler at vi har en forpliktelse til å arrangere OL fra tid til annen kan svaret være å avvikle The Norwegian Games. Hvert fjerde år, startende to år etter siste OL, kan vi invitere ungdom fra hele verden til å delta i idrettsleker her. Vi kan benytte oss av eksisterende infrastruktur, altså strukturer som ville blitt bygget likevel, og selv ha styring på hele prosessen. Vi er gode på å arrangere store idrettsarrangementer her i landet, og vi vil sikkert klare å arrangere fullgode leker etter en stil og standard vi selv kan organisere uten privilegier og stormannsgalskap. Etterbruk er alltid viktig og noe av det mest essensielle ved et OL-arrangement. VG viser til at de fleste OL-satsninger er økonomisk mislykket. Derfor er det på tide å ta det hele ned til et nivå som er lønnsomt og bærekraftig. Gratis blir det aldri, men i en slik setting blir vi frie til å selv sette standarden vi kan leve opp til, og det kan også tenkes at Norge kan arrangere permanente leker hvert fjerde år. Vi vet allerede at noen arrangementer har plass på kalenderen hvert år. Dette vil kunne være et slikt arrangement. 

Når det gjelder gjenbruken har vi flere steder i Norge som har lagt ned en del penger i infrastruktur. Tromsø gjorde enkelte forbedringer før sin OLsøknad. Trondheim har sine fasiliteter, Lillehammer, Hamar, Gjøvik, Oslo, Vikersund og Geilo. Det er fullt mulig å arrangere en helnorsk sportsuke med konkurranser over hele landet til glede og gavn for alle. 

Går det bra med vinteridrettene kan vi kanskje til og med prøve oss på en form av sommeridrettene, selv om det nok er lengre frem til internasjonal troverdighet der. 

Gå til innlegget

Olsokfeiring i lutherland

Publisert over 3 år siden

Brød og sirkus

I Norge har vi én helgen som rager over de andre, Norges evige konge, Rex perpetuum Norvegiae. I disse dager foregår Olavsfestdagene for å minnes og feire denne konge og helgen. I det minste er det slik i navnet om ikke i gavnet. StOlav er relativt lite til stede i feiringen. Det arrangementet som nå står for døren er en større forestilling med store forventninger, og denne inneholder bl.a. dansenumre. Jeg ser ikke noen grunn til å gjøre et poeng ut av at danserne ser ut til å være lettkledde fordi det viktigste av det kritikkverdige for meg er at nasjonalheligdommen brukes til danseforestilling. Jeg fryser på ryggen av Olavsfestdagenes forsøk på å strekke seg etter et bredt festivalpublikum som jeg antar knapt vet hvem StOlav var eller er. Muligens inneholder festivalen alt en god festival skal inneholde for å trekke familier og musikkinteresserte, men noen religiøs festival i egentlig forstand er den ikke. 

Den katolske kirke i Midt-Norge har i år særdeles kummerlige kår for å gjennomføre en egen olsokfeiring av noe format. Vår kirke er for tiden en byggeplass og dette preger egen aktiitet. Vi har tilløp, og høydepunktene for oss er den årlige messen vi får lov å avholde i Nidarosdomen på dagtid på olsokdagen. I tillegg er det messe i kapellet på Stiklestad dagen etter. Det er foredrag og sosiale samvær i tillegg til at StOlav nevnes i alle messer, og vi ber om hans forbønn i himmelen i tråd med vår helgentro og -lære.

Hva annet skal man gjøre? Vel, man kunne gjøre en større kirkelig ramme. Ved feiring av en helgen bør årsaken til at han ble helgen markeres. StOlav la grunnlaget for kristningen av landet, og den nye tid vokste frem. Foredrag er alltid interessante innslag i programmet. 

På den mer religiøse siden er det mulig å legge inn tidebønner. Vi har mange slike hver dag i katolsk liturgi. La oss si at man over tre dager følger tidebønnritualene for på den måten å levendegjøre troen, for å knytte StOlav an til vår hverdag og gi oss en følelse av fellesskap med han som spilte en slik viktig historisk rolle. Slik kan man forsterke og fornye det liturgiske liv til å bli levende blandt oss, selv om det sjelden vil passe for mennesker utenfor ordensfellesskapene å følge alle tidebønnstider strengt. Alle har mulighet til å delta på noe, og ut fra egen erfaring vet jeg hvor berikende dette er på den åndelige utvikling. 

Det er også mulighet for å legge inn seminar i kirkemusikk, kurs i gregorianikk og forskjellige kirkelige musikkformer. Vi har rike tradisjoner å øse av både når det gjelder sang, musikk og litteratur. I Norge som ellers i verden er den katolske historie lang og rik. Olsok kan være en måte å fornye kjennskapen til dette, og med historisk ballast kan man også peke fremover. Det handler om å levendegjøre historie og omsette den til noe spennende for oss i dag. 

I år er det ingen spesielle pilegrimsgrupper her. Disse er alltid interessante. Noen ganger har disse vandret helt fra StIago de Compostela, men for så vidt kan de komme fra hvor som helst, også individuelt. Selv i den nye kirken vil vi ha vansker med å huse overnattingsgjester, men det finnes en Pilegrimsgård i Trondheim som sikkert kan huse folket, og så kan den katolske menigheten delta med det åndelige påfyll man trenger når man kommer frem til sitt mål. Vi er egentlig alle i samme situasjon ved at vi søker og ønsker åndelige påfyll. Vår nye kirke som står ferdig til førjulsvinteren gjør det kanskje mulig å legge større vekt på det liturgiske bidraget til å gjøre pilegrimsvandringen mer fullstendig til neste år. Et slikt tilbud vil kunne bli et godt alternativ til kommersen om det finnes troende som vil ha en mer religiøs innfallsvinkel til olavsfeiringen enn dagens tilbud innebærer. 

Olavsfestdagene i sin nåværende form er nok kommet for å bli, men feiringen av StOlav kan og bør være så langt mer enn dans i Domen. Sammenlignet med den åndelige skatt StOlav representerer blir dans både overfladisk og meningsløst all den stund showet ikke har noen tilknytning til det religiøse. Derfor bør vi legge vinn på en anderledes fordypende feiring i de fora hvor dette faller mer naturlig. 

Gå til innlegget

Eid al fitr

Publisert over 3 år siden

En bønn til muslimer og alle som har forbindelser til de med innflydelse

Når det i dag feires Eid al fitr over hele verden er det atter en gang på et bakteppe av vold. I en overskrift i avisene i dag sto det Intet er hellig for disse folkene! Oppslaget henspiller på de siste dagenes grusomme tap av menneskeliv i Medina, Istanbul og andre steder. Terroren mot egne troende er en del av renselsen som skal skje under ramadan. Dette er deres måte å rense kulturen for skadelige elementer. 

Det er mennesker det er snakk om. Mennesker i seg selv er ikke skadelige. I kjølvannet av aksjonene ligger det ofre alle vegne, døde så vel som levende. Dette er ingen renselse, men en videreutvikling av mer hat og menneskelig fornedrelse i uendelig potens. Smerten som er forvoldt lar seg ikke reparere og vil forfølge de etterlatte til jordelivets ende. 

Dette må ta slutt!

Islam som en fredens religion må vende om fra kanten av stupet. Islam i denne formen er ikke bærekraftig for utvikling, vekst og velferd. Man kan ikke skylde på andre enn seg selv når man begår grusomme handlinger overfor medmennesker. Andre sider av islam må vektlegges enn hevnen og døden for vantro. Det hjelper ikke hvor lite man har spist, drukket eller holdt seg sexuellt avholdende på dagtid når grufullheter begås med fullt overlegg i ly av religiøst vanvidd. Det er opp til muslimer flest, som individer og grupper, å ta den interne debatten om mål og midler. Årets ramadan må gå inn i historien som den siste da terror var akseptabelt virkemiddel for renselse. Selv den islamske verden har stort sett gått videre fra denne dogmatikken. Nå må resten overbevises om at dette er å kaste vanære over egne trosfeller og egne folk. Nå er tiden her for å vise gjensidig respekt og kjærlighet mellom alle folkeslag her. 

Gå til innlegget

Flyktningeforliket 2.0

Publisert over 3 år siden

Sannhetens øyeblikk

I fjor sommer inngikk flertallet på Stortinget forlik om hvor mange flyktninger som kan bli tatt imot i Norge de tre nærmeste årene. Vi er nå i det første av disse årene. Flertallet samlet seg om 8500 personer. Hittil i år har det kommet svært på flyktninger pga streng grensekontroll i våre naboland. Nå er tiden kommet for at Norge kan vise at velviljen man viste ved å bestemme seg for 8500 var alvorlig ment.

Det har vært en uttalt målsetting å hjelpe flyktninger der de er. Nå er dette arbeidet gjort. Libanon er sprengt for lenge siden. En allerede ustabil stat har fått for store byrder å bære. I likhet med andre land i området har Libanon stengt sine grenser for flyktninger, og de som ikke lenger kan bo i sine hjem i Syria og Irak er på intern flukt i urolige omgivelser.

Samtidig har vi flyktningene i Tyrkia som våre samarbeidspartnere i Schengen har inngått en avtale med. Her er det prekære forhold for mange. Det er liten grunn til å tro at det er bedre i Tyrkia enn i Libanon. Samtidig har man en tilsvarende krise i Hellas som også har stengt sin grense mot nord for å kunne håndtere de som allerede har kommet.

Når vi ser på utviklingen i Syria nå er det skjellig grunn til å tro at krigen ikke vil vare evig. Hvor lang tid det ennå vil gå vet ingen, men det er rimelig å tenke seg at den ene eller annen front vil vinne frem innen en viss tid. Dette vil bety at repatrieringen vil starte, først fordi internt fordrevne, men også for de som har valgt å flykte til Europa. Innen overskuelig tid vil derfor krisen begynne å kulminere.

I mellomtiden har Norge mottaksplasser stående ledige, beredskapsbevilgningene er gjort. Nå er det ikke lenger noe som hindrer oss i å gjennomføre. Risikoen for at vi skal få for store byrder er nå så redusert at det er forsvarlig å ta fatt på oppgaven med å redde de som trenger det mest. Ja, vi er til og med i den situasjon at vi kan screene flyktninger slik at det er kristne som passer med vår kultur som kommer hit. Endelig kan Stortingets vedtak gå i oppfyllelse. 

Gå til innlegget

Endetiden

Publisert over 3 år siden

På synkende kurs og tid for loftsrydding

Vyrde bladstyrar!

Jeg mener å ha registrert at det er mindre skriving på VD i disse tider. Ikke bare fordi det er sommer, men over en lengre tid. Jeg mistenker at VD er i ferd med å miste sin popularitet og standing blandt det debatterende publikum. 

Noen emner er knapt til å diskutere. Jeg kan som et ferskt eksempel nevne hvorvidt jødene drepte Jesus. Emnet har vært diskutert i hundrevis av år uten at noen har klart å bringe den helt avgjørende aksepten for svaret. 

Det ser ut til at det er vanlig blandt en del kristne å anse VD som en misjonsmark hvor de kan bringe inn slike tema for å få en reprise på alltid håpløse emner. 

Jeg har derfor et forslag om at enkelte emner re-karakteriseres slik at de kan legges i en ny kategori som kan kalles Misjonsmarken. Der kan fanatikerne diskutere til han Tyche kommer og henter dem uforstyrret for oss som ikke er interessert i den slags diskusjoner, eller som vet at standpunktene ikke kan rokkes thi dette har sitt utgangspunkt i fanatisk religionsforståelse. Det er fora på nett hvor man også kan velge bort slike kategorier fra visning på veggen man får opp ved pålogging. 

Noen tråder har et så snevert publikum med så smale interesser at de ikke har noe å gjøre ute i fritt lende. Fanatismen er drivkraften for å poste dem, og det er ingenting å gjøre med disse. Jeg mener også at de rene bloggene om Israel kan passe inn i den samme kategorien, sammen med innlegg fra andre som reposter sin (døende) blogg her for å fiske etter mer oppmerksomhet rundt sitt solnedgangsprodukt. 

Jeg foreslår at disse ikke får ødelegge veien videre for VD ved at de blir gitt et eget spor hvor de får holde på med sitt, mens vi med andre og bredere interesser får debattere på vår måte i et større format hvor meningsutvekling kan ha en hensikt. 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere