Njål Kristiansen

Alder: 64
  RSS

Om Njål

Jeg vil det skal føres en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid.
Romerskkatolsk. Jeg er skeptisk til alle kirker som ikke har et felles læreembede.
Jeg vil at samfunnet skal være frihetlig og liberalt orientert med rom for alle slags mennesker. Som kristne bør vi føle et særlig ansvar for å være på de svakes side og bygge et samfunn med muligheter for alle. Vi må ha et samfunn som er åpent for endringer og som viser kontinuerlig livskraftig fornyelse.

Følgere

@Karl Øyvind Jordell

Publisert rundt 23 timer siden - 171 visninger

Det oppleves lett som litt for voldsomt å skulle skrive et eget innlegg for å kommentere - den opplevelsen har jeg faktisk i det jeg legger ut dette ... .Uansett - man burde kutte den nye spalten 'mest leste' i den form den nå synes å ha, nemlig mest lest gjennom hele Verdidebatts historie (?), og begrense seg til 'mest lest sist uke' eller måned. Men egentlig kunne man kutte den helt, og ha to spalter for 'siste innlegg' og en for 'lesetips'.

......... skrev Jordell. Han peker her på et vesentlig poeng. Både at man trekker frem gamle tråder fra historien helt unødvendig da disse for lengst har eller burde ha mistet aktualitetens interesse. Mest leste siste dag eller uke holder lenge om man i det hele tatt skal ha den. 

Forøvrig ser jeg at debattene vil bli veldig fragmenterte. Man skriver på en måte ut i løse luften uten å kunne referere seg direkte til en eksisterende tråd man har lyst til å adressere direkte. Den metoden som jeg velger her er på ingen måte en fullgod måte å debattere på. 

Om man vil endre VD tror jeg man heller skal innføre den gamle modellen man hadde i Ordet fritt, og så offentliggjør redaktøren fortløpende det som er verdig til å slippe gjennom nåløyet. Akkurat nå er VD en parodi. 

Gå til innlegget

Brexit - sjakk-VM på engelsk.

Publisert rundt 23 timer siden - 77 visninger

Jeg er ikke videre interessert i sjakk. VM gikk meg hus forbi. Nesten. TVen sto på borte i et hjørne her og jeg fulgte med at noe skjedde - eller ikke, men at skravla gikk på flere entusiastiske mennesker som overgikk hverandre i iver over at det enten ble flyttet en brikke - eller ikke. 

I de siste dager har jeg fått plaster på "såret" for å ha fulgt et tema som ikke interesserte. I en hel uke har britisk politikk fylt stuen med intense debatter for og imot den foreliggende avtalen om Storbritannias uttreden av EU. Jeg har som alltid forsøkt å lete etter historiske paralleller som jeg pleier under slike perioder. Perioden mellom 3. september 1939 og retretten fra Dunkerque i 1940 er det nærmeste jeg kommer i drama for de britiske øyer. Det var et nederlag som var omtrent komplett, og slik kunne det også gått i denne sammenheng. 

Akkurat nå vet vi ikke hva det vil ende med. I kveld har statsminister Theresa May fått et tillitsvotum fra sine egne. 200 av 317 partifeller støtter henne. Neste hinder blir å utvide denne basen til å få et flertall med ytterligere 160 stemmer fra opposisjonen. Det virker ikke uten videre opplagt eller enkelt at hun vil klare og samle så mange. I kveld virker hun trygg for angrep internt i partiet for en tilsvarende petisjon fra back-bencherne kan ikke reises før om et år, men hun er ikke gjennom den første prøven i møte med Underhuset samlet. 

Enda kan det gå noen uker før saken går til avstemming og spenningen utløses. Det må skje, det må gjøres, og det er ingen andre til å gjøre det enn dagens parlamentarikere. Alternativet er å kaste May, holde nyvalg og kanskje ny avstemming over den konkrete avtalen man har å holde seg til, eller om det foreligger en frisert avtale på det tidspunktet. Om det kommer. Skrikhalser kan hvem som helst være, men det er ikke dem situasjonen kaller ikke på Her må de handlekraftige som kan skape alternativer og realiteter velgerne kan forholde seg til komme seg i kalosjene og vise hva de står for, eller holde kjeft. 

For å holde på sjakk-metaforen. Nå går Parlamentet inn i en periode med "lyn-sjakk" frem til Underhuset må gi sin stemme for eller imot. Det er ikke ofte politikk er så spennende som dette, og det er virkelig en avgjørende periode i Europas historie vi ser spille opp hver dag fremover til en avgjørelse. For politiske dyr er dette bedre underholdning enn alt annet, særlig fordi det ikke er underholdning, men virkeligheten og dens realiteter i mange avskygninger som kommer frem. Nå ser vi hvor sammenvevet og sterkt samfunnet er, men også av og til hvor sårbart alt kan være. Ikke siden Winston Churchill tok fatt på sin første periode som statsminister har en britisk statsminister hatt en større oppgave. 

Gå til innlegget

Fengslende utvikling

Publisert 27 dager siden - 92 visninger

Hvem er fengslene til for?

Her en kveldsstund flimret en dokumentar over skjermen. Den handlet om fengselsvesenet i USA som er blitt big business. Påstanden til programskaperen går i retning av at systemet er til for seg selv. Man bedriver fengsling, innestenging, isolasjon og god gammeldags avstraffelse for at tiden bak murene skal bli mest mulig plagsom for fangen. Rehabilitering er ikke så viktig. 

Noen av de ledende personene i systemet har vært i Halden fengsel for å studere regimet som er etablert der for å rehabilitere mer enn å straffe dømte. Amerikanernes reaksjoner på systemet i Halden skinner igjennom. Det er en variasjon fra at noen ser ut til å tro på det de ser på alvor, mens andre kveler et glis og tenker "rehab....... ja særlig". Likevel, også amerikansk fengselsvesen er preget av at man har fanger av alle kategorier, og fengsler med varierende grad av sikkerhet. Ringer man et amerikansk call-senter kan det godt være at man betjenes av en fange i et privatisert fengsel som sørger for penger til driften gjennom andres outsourcede tjenester. Ikke alle fanger sitter uten lys og luft i den mørkeste kjelleren. 

Mye kan sies om dette systemet som har nesten like mange innsatte som Norges befolkning. I denne sammenheng vil jeg bare kort påpeke at systemet ser ut til å være til for seg selv som en eviggående maskin som lever fordi den hele tiden genererer tilbakefall. 

Så skjedde det noe morsomt for et par dager siden. Det viser seg at vår egen regjering planlegger å kutte i soningstilbud fordi de har gått over til mer liberale former, slik som hjemmesoning med fotlenke. Konsekvensen er at plasser kan legges ned. Vi trenger ikke lenger sende fanger til Nederland som vi gjorde for få år siden under stor ståhei og diskusjon. Nå kan flere få sone i Norge og endog hjemme. Da skulle man tro at alle ble glade. 

Når dette er morsomt er det fordi en nyhetssending igår viste at både ansatte og tidligere innsatte har gått sammen for å hindre at reformen blir gjennomført. Innsatte vil sone i fengsel og ansatte vil passe på dem! Endringer har aldri vært enkelt å få til. Fengslene har alltid vært fremhevet som siste sort, og selve frihetsberøvelsen har aldri vært omtalt som et gode. Fengslene som et sted hvor man lærer kriminalitet, som steder hvor ungdom lærer av de eldre hvordan de skal komme til å gå til grunne, ja fengslene som avgrunnen i samfunnet har alltid vært inntrykket som har vært skapt. Inntil noen forsøker å gjøre noe med det på alvor. Da burde vi vel være ved et nytt utgangspunkt? Ved en etappeseier hvor vi får satse på ny frisk på en enklere mer spiselig måte? Ja, en skulle tro det. 

For å vri litt på Nordahl Griegs romantittel; reaksjonær må verden ennu være!:-)

Gå til innlegget

Forrådt av sine egne

Publisert 3 måneder siden - 1409 visninger

Uansett våre meninger om president Trump, er vi nå vitne til et forræderi?

De siste døgnene i Washington må ha vært ulidelig spennende for alle som følger presidentembedets liv og levnet. Jeg ser noen sentrale spørsmål som reiser seg i kjølvannet av de siste avsløringene. 

Hvis en medarbeider ikke legger frem for presidenten dokumenter som skal signeres før de settes ut i livet, begår han etter mitt skjønn et svik mot presidenten og nasjonen. Tross alt er han valgt for å gjennomføre en politikk og de vedtak som er fattet også av Kongressen. Hvis opplysningene stemmer bør de få fatale konsekvenser for staben i Det hvite hus. 

Et annet spørsmål er hvorfor presidenten selv ikke setter seg i respekt internt i administrasjonen. Dette kan være tegn på at det er korrekt som det sies om hans manglende evne til å regjere. Ingen annen statsleder jeg kan tenke på ville akseptert å leve videre med at hans politikk ikke blir gjennomført som vedtatt. I noen land ville man i en slik situasjon være i ferd med å bære ut likene bakveien etter slike reaksjoner. I mer demokratiske land ville dette ledet til at hele grupper av medarbeidere kunne blitt sparket på timen om delaktighet i obstruksjon ble avdekket. 

Hvis jeg holder meg samlet om de praktiske detaljer ser det her ut til at ansvarsforholdene er pulverisert, og at Det hvite hus er dysfunksjonelt. Helt siden Nürnberg har vi visst at vi alle har et ansvar for våre handlinger. Dette kan likevel ikke vises ved at vi unnlater å gjøre det som også er rett, i dette tilfellet ved å gå av og la presidenten sitte med ansvaret for sin politikk. Som medarbeider har man ikke noe annet valg enn å trekke seg etter å ha gjort oppmerksom på at dette kan man ikke innestå for. 

Konsekvensene kan også være at USA blir stående uten visepresident om enkelte av ryktene viser seg sanne. Da er den konstitusjonelle krisen total, fordi man er nødt til å gå til "andre rekke" for å finne arvtagere til embedet. I dag tror jeg at amerikansk politikk på sett og vis har tråkket over en terskel og beveget seg fra slutten av begynnelsen til begynnelsen av slutten. Presidenten kan ikke være en troverdig leder uten å ordne opp i dette egenhendig. Bare slik kan han redde embedets troverdighet og sitt eget rykte som president. 

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77069 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43330 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34753 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27728 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22392 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22113 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20003 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19017 visninger

Lesetips

Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 2 timer siden / 27 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 2 timer siden / 37 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
1 dag siden / 182 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
1 dag siden / 118 visninger
Å sjå fortida med to augo
av
Johannes Morken
1 dag siden / 110 visninger
Voksen og ledig
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 131 visninger
Et forpliktende sammenfall
av
Thea Elisabeth Haavet
2 dager siden / 173 visninger
Borgerlig rødming?
av
Bo Kristian Holm
2 dager siden / 355 visninger
Les flere

Siste innlegg

Advent = ventetid
av
Kjell G. Kristensen
4 minutter siden / 15 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 2 timer siden / 27 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 2 timer siden / 37 visninger
Frivillige forpliktelser
av
Magne Nylenna
rundt 2 timer siden / 60 visninger
Vårt Land og kommentarmuligheten
av
Terje Tønnessen
rundt 10 timer siden / 162 visninger
Bygge bro mellom kultur og teknikk?
av
Ivar Sætre
rundt 10 timer siden / 76 visninger
Kjære Lysbakken
av
Lars Agnar Rosten
rundt 10 timer siden / 252 visninger
Verdimonolog
av
Lars Jørgen Vik
rundt 10 timer siden / 95 visninger
Verdidebatt strupes?
av
Herdis Alfredsen
rundt 10 timer siden / 170 visninger
En beklagelig avgjørelse.
av
Christian Jebsen
rundt 10 timer siden / 136 visninger
Les flere