Njål Kristiansen

Alder: 63
  RSS

Om Njål

Jeg vil det skal føres en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid.
Romerskkatolsk. Jeg er skeptisk til alle kirker som ikke har et felles læreembede.
Jeg vil at samfunnet skal være frihetlig og liberalt orientert med rom for alle slags mennesker. Som kristne bør vi føle et særlig ansvar for å være på de svakes side og bygge et samfunn med muligheter for alle. Vi må ha et samfunn som er åpent for endringer og som viser kontinuerlig livskraftig fornyelse.

Følgere

Forrådt av sine egne

Publisert rundt 1 måned siden - 1400 visninger

Uansett våre meninger om president Trump, er vi nå vitne til et forræderi?

De siste døgnene i Washington må ha vært ulidelig spennende for alle som følger presidentembedets liv og levnet. Jeg ser noen sentrale spørsmål som reiser seg i kjølvannet av de siste avsløringene. 

Hvis en medarbeider ikke legger frem for presidenten dokumenter som skal signeres før de settes ut i livet, begår han etter mitt skjønn et svik mot presidenten og nasjonen. Tross alt er han valgt for å gjennomføre en politikk og de vedtak som er fattet også av Kongressen. Hvis opplysningene stemmer bør de få fatale konsekvenser for staben i Det hvite hus. 

Et annet spørsmål er hvorfor presidenten selv ikke setter seg i respekt internt i administrasjonen. Dette kan være tegn på at det er korrekt som det sies om hans manglende evne til å regjere. Ingen annen statsleder jeg kan tenke på ville akseptert å leve videre med at hans politikk ikke blir gjennomført som vedtatt. I noen land ville man i en slik situasjon være i ferd med å bære ut likene bakveien etter slike reaksjoner. I mer demokratiske land ville dette ledet til at hele grupper av medarbeidere kunne blitt sparket på timen om delaktighet i obstruksjon ble avdekket. 

Hvis jeg holder meg samlet om de praktiske detaljer ser det her ut til at ansvarsforholdene er pulverisert, og at Det hvite hus er dysfunksjonelt. Helt siden Nürnberg har vi visst at vi alle har et ansvar for våre handlinger. Dette kan likevel ikke vises ved at vi unnlater å gjøre det som også er rett, i dette tilfellet ved å gå av og la presidenten sitte med ansvaret for sin politikk. Som medarbeider har man ikke noe annet valg enn å trekke seg etter å ha gjort oppmerksom på at dette kan man ikke innestå for. 

Konsekvensene kan også være at USA blir stående uten visepresident om enkelte av ryktene viser seg sanne. Da er den konstitusjonelle krisen total, fordi man er nødt til å gå til "andre rekke" for å finne arvtagere til embedet. I dag tror jeg at amerikansk politikk på sett og vis har tråkket over en terskel og beveget seg fra slutten av begynnelsen til begynnelsen av slutten. Presidenten kan ikke være en troverdig leder uten å ordne opp i dette egenhendig. Bare slik kan han redde embedets troverdighet og sitt eget rykte som president. 

Gå til innlegget

Du må hilse........

Publisert 2 måneder siden - 559 visninger

Man tar skikken som den er der man kommer. Eller man kan gjøre det på sin måte. 

Jeg har en koreansk venn. Når vi møtes er det morsomt for meg å strekke meg etter hans skikk så han skal føle seg velkommen. Derfor bukker jeg lett, fra livet og opp. Ikke nesegrus, men en markert bøyning av overkroppen. Stillferdig og ærbødig. Så gir vi hverandre en klem. Han setter pris på denne rutinen, og det morsomme er at når jeg hilser på hans måte først han gjøre det samme. Slik har de skrudd ham sammen, at det blir udannet av ham å overse min gest. 

Folk flest bor i Kina. Ja, folk flest bor i Asia, og der tar man ikke hverandre i hendene, men bøyer seg ærbødig frem, eller folder hendene foran brystet og sier namastë. Og andre igjen legger høyre hånd over brystet som en gest hvor man på et vis nedverdiger seg selv ørlite, og skaper respekt hos den andre. 

Noen som har vært på ferie i Italia synes det er morsomt å hilse med "ciao" til venner og bekjente. Hva er ciao? Det er en ekstrem forkortelse for et lengre uttrykk om at jeg er din slave (schiavo) eller tjener. Tyskerne praktiserer det samme med sitt servus.... uten at de venter at vi skal ta på oss en spesiell drakt og lenker. Svenskene har også sitt eget uttrykk. Tjänare grabben..... man stiller seg altså til tjeneste for kompisen, slik tyskeren og italieneren gjør, alt innen rimelighetens og anledningens grenser. 

Maoriene har sitt eget rituale. Der er det dannet å vise tungen så lang som den er, og de går heller ikke av veien for å snu seg bort og vippe opp bastskjørtet for å vise at selv om bena er delt langt nede, går de sammen rett før ryggen starter. Alle forstår hvor vakkert dette kan være. Dette ritualet er for å skille venn fra fiende, og for at gjestene skal vite at det ikke er bare å komme her, men at de har å skikke seg også om de blir  tatt inn i fellesskapet. Hilseritualer kan rett og slett ha sine komiske sider for fremmede.

Bak alt dette, skjult bak de ulike rutiner som vi gjerne kopierer når vi er på fremmede steder er det én regel som gjelder over alle; styrken i håndtrykket ligger i blikket man møter den andre med. Blikket er håndtrykkets sjel. 

 

Gå til innlegget

En homilie ved en avskjed

Publisert 3 måneder siden - 165 visninger

Vi er samlet her i dag for å ta farvel med Petter, vår far, svigerfar, bestefar, svoger og onkel, en god kollega og et menneske med et uvanlig livsløp og for å gi ham over i Guds hender.

Klarer vi det? Når vi har nektet å erkjenne far med hans tittel som pappa eller far i alle år med tilvenning til et annet navn enn det som er mest naturlig for oss, klarer vi da å ta et fyldestgjørende farvel med personen vi har bundet oss til.

Jeg vil tro at mange forbindelser faller naturlig for mennesket. Vi gjør våre kontakter. Noen blir vår venn Tor eller Johan, andre er fra naturens side pappa. Når vi tør si dette åpent og ærlig tar vi ham inn i vårt hjerte og lar ham være den han fra naturen var.

Her blir det sang og spill, og gode ord i overflod skal gytes. Takken er grenseløs. Fordi han ble en gammel mann og vi alle forsto at tiden måtte komme, er det likevel trist å ta farvel. Da er det også viktig at vi gjør det med hjertet tilkoblet i prosessen.

Han virket i et langt liv fylt av kjærlighet til menneskene omkring seg og til verden. Han var dyktig på å se alle og inkludere oss som sto på siden av hans ordinære krets. Ja så vellykket var denne inkluderingen at ingen visste helt hvor grensene for kretsen gikk. Her var både høy og lav. Eller rettere sagt var vi alle like overfor han, men fungerte i ulike settinger med ulike formål og oppgaver.

Derfor er det mangt å minnes på en slik dag. Mange minnes mye og sterkt. Noen nært og personlig, andre med mer beundring enn nærhet og kjærlighet. Alle er vi likevel forsamlet om å ta farvel med en som vi ser på som et stort menneske vi var heldige som fikk lov å kjenne.

Hans drivkraft kan ha vært kjærligheten til menneskene, verden og livet. Inkludert i begrepet er familie, kolleger, motparter, venner og forbindelser. Lett synlig i sakens natur er at ingen blir glemt eller at ingen har glemt de gode gjerninger. Om man vil se dårlige gjerninger skal man få lete godt etter dem.

Da skal det være med kjærlighet vi overleverer Petter til Gud. Gud alene kjenner hans tro, og vi tror at han hviler hos ham. Hvordan det ellers er der vet vi lite selv om spådommene er mange. Petter forholdt seg helst til realiteter og muligheter. Er det opp til ham blir det en god løsning for alle.

I dag setter vi derfor strek for vårt samvær, alle våre forbindelser og alle gode stunder. Vi tar med oss det som er verdt å ta med, og vi legger alt ned her ved korsets fot, hvor under det hviler et medmenneske, en far, en pappa, et menneske som fylte oss med kjærlighet som vi gjengjelder. Måtte vi i fremtiden anerkjenne ham for det han var og det vi hadde sammen i håpet om at vi klarer å finne veier videre hvor den gode bagasjen er med. Som han er vi alltid på reisefot. Nå har han kommet frem til sin endelige bestemmelse hvor også vi håper å komme når vår tid er uttjent. Slik han frydet seg over det jordiske Jerusalem håper vi han vil fryde seg over det himmelske. Slik han sluttet fred og bandt forbindelser sammen håper vi han vil få oppleve fred, gode forbindelser og kjærlighet der han hviler.

Gud, derfor overleverer vi Petter i dine hender.

Klarer vi det eller ser det bare slik ut?

Gå til innlegget

Skriftens klare ord....

Publisert 6 måneder siden - 1050 visninger

Identifisering.

 

Jeg gir mitt samtykke til at jeg identifiseres med fullt navn som deltaker på verdidebatt.no. Jeg vil ikke skrive noe jeg ikke kan stå for med fullt navn. Jeg er klar over at mitt navn uten varsel kan endres til fullt navn eller at min profil blir blokkert dersom jeg bryter med kravet om fullt navn.

 Jeg skal heller ikke omgå kravet til fullt navn ved å gi anonyme debattanter tilgang til forumet gjennom mine innlegg eller kommentarer ved å klippe eller legge ut linker. En profil bør også inneholde mer informasjon enn fullt navn for at forveksling av debattanter skal unngås. Profilbilde er ønskelig og må være portrett av proflinnehaveren.

Dette er et sitat fra regelverket for VD. På vegne av meg selv vil jeg oppfordre til at de mange (semi-)anonyme profilene kommer ut av sine skap med navn, alder, presentasjon og bilde. Det er enkelt å sitte storkjeftet bak en skjerm og strø om seg med skarpt skyts mot andre. Skytset må gjerne være skarpt, men vær så snill, vis hvem dere er! Alle liker å debattere med verifiserbare mennesker. Dette profiterer også de anonyme på, og en av intensjonene med identifiserbarhet er at man kan være på like fot. Så vær så snill, still opp på likefot. Eller foretrekker dere at vi som har presentert oss fjerner presentasjonen? 

Ingen som skriver på nett er tre år gamle. Det er ok å legge inn rett alder også. Ingen kommer og tar dere. 

Det er ok å mene, men gjør det med et ansikt og presentasjon. 

 

Gå til innlegget

Bitre urter

Publisert 7 måneder siden - 389 visninger

I skriftene for påsken står det ofte referert til at jødene feiret med bl.a. bitre urter. Urtene nevnes i forbindelse med at man spiser det usyrede brødet som duppes i disse. Jeg har forsøkt å lete litt etter hva slags urter dette kan være. Det foreløbige inntrykket er at det ikke er noe informasjon om hva de består av. Det later til å være en blanding og det er ingen mangel på bitre urter etter hva jeg har blitt fortalt. Kanskje varierer det etter hva man har for hånden. 

Er det noen som vet hva det kan være snakk om? 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 5 timer siden / 3326 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 5 timer siden / 3326 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 5 timer siden / 3326 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 5 timer siden / 3326 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 5 timer siden / 3326 visninger
Tore Olsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 5 timer siden / 3326 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 5 timer siden / 3326 visninger
Randi TunIi kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 5 timer siden / 3326 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 5 timer siden / 3326 visninger
Tove H. Beck-Berntsen kommenterte på
Vårt Land og politikken
rundt 6 timer siden / 3645 visninger
Tore Olsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 6 timer siden / 3326 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Høyres maktdemonstrasjon
rundt 6 timer siden / 3996 visninger
Les flere