Njål Kristiansen

Alder: 62
  RSS

Om Njål

Jeg vil det skal føres en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid.
Romerskkatolsk. Jeg er skeptisk til alle kirker som ikke har et felles læreembede.
Jeg vil at samfunnet skal være frihetlig og liberalt orientert med rom for alle slags mennesker. Som kristne bør vi føle et særlig ansvar for å være på de svakes side og bygge et samfunn med muligheter for alle. Vi må ha et samfunn som er åpent for endringer og som viser kontinuerlig livskraftig fornyelse.

Følgere

Enslige asylbarn må ikke sendes ut av Norge

Publisert rundt 2 måneder siden - 687 visninger

I vår tid kommer det svært på asylsøkere til Norge. Grensene sørover i Europa er stengt med de problemer dette medfører for å forflytte seg fritt. Vi har hatt mange mindreårige asylanter i Norge, men vi har ikke klart å ordne opp for dem på en human og hensiktsmessig måte.

I dag er det blitt skikken at de flykter fra norske asylmottak like før de fyller 18 år. De velger – men foretrekker ikke – et liv under broene fx i Paris fremfor å bli sendt tilbake til krigsrammede Kabul. Mange av disse snakker allerede godt norsk, og vi har lagt ned en del ressurser på integrering mens de likevel har oppholdt seg på mottak. Ved utsendelse vil innsatsen være relativt bortkastet. For Norge ville det være bedre butikk om vi nyttiggjorde oss ressursene disse har i seg for en fremtid i Norge.

Etter normale regler har mange av de unge asylantene ikke krav på å bli. De tør derfor ikke avvente det endelige avslaget og tar saken i egne hender. I Adresseavisen sist helg kunne vi lese intervjuer med bl.a. 30 ungdommer som har bodd på mottak i Trøndelag, og andre som har bodd lenge i Nord-Norge. De holder til under broer under slike boforhold som broer kan tilby. Årsaken er at de ikke ser noe liv der de kommer fra. Vi kunne bøte på denne uverdige tilstanden ved å tillate opphold basert på en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Vi kan trenge alle slags mennesker til å fylle oppgaver her, men det viktigste for meg er det humanitære premiss som ligger i sakene. Vi kan ikke stilltiende se på at barn skal sendes tilbake til krigsrammede områder for et liv med daglige dødstrusler, like lite som vi kan tolerere at vi skaper uteliggere av dem. Norge – eksportøren av uteliggere til de europeiske land…. Er det noe vi vil vedkjenne oss?

Når myndighetene skal bestemme hvem som skal bli brukes en omstridt test for aldersbestemmelse. Noen leger går god for testen, andre vil ikke bli sett i nærheten av den. Så langt jeg har forstått er det enighet om at testen er omstridt, men at noen velger å utføre myndighetens oppdrag. Feilmarginene er store og man har et tynt grunnlag å bedømme utsendelse på ved denne testen. I realiteten kan man sende ut en sekstenåring som hevder han snart er 18. Norge bør legge til rette for større rettsikkerhet for asylantbarn og gi dem opphold slik at de unngår slike problemer.

Hvor er det trygt å sende mindreårige? I Norge sitter det engstelige foreldre hver sommer og lurer på hva deres voksne ungdommer foretar seg på utenlandske feriesteder. Dette skjer samtidig med at man ikke viser skrupler med å sende barn til land som Eritrea eller Afghanistan. Eritrea er et av verdens virkelig ondsinnede regimer som går inn for å knekke sin befolkning med makt. Det er mange diktaturer i verden, men ikke alle går inn for oppgaven med slik flid som Eritrea. Afghanistan trues av Taliban og rest-IS. Vesten inkludert Norge sender stadig flere soldater. Får IS enda sterkere fotfeste vil vi bli påtvunget en ny og langvarig krig der. Vi vil ikke se på at landet enda en gang utsettes for en ødeleggende strid mht det vesle som er bygget opp der. Da burde det være selvsagt at vi ikke sender barn dit.

Oppfølgingen av slike barn i Afghanistan kan aldri bli god nok. De kan ende som aleneboende på gaten, som kriminelle eller soldater i krigshandlinger. Ikke fordi de ønsker det men av tvang. Vi bør kjenne vår besøkelsestid og skape rammer om unge asylsøkere som sikrer at de får lov å bli i Norge, ta utdannelse og bli integrerte statsborgere. Det er vår humanitære forpliktelse å redde noen som er så utsatt at de ikke har andre enn oss som garantist for sine liv. Vi bør sette oss i rollen som fortsatt garantist så lenge det er behov for det. Norge er nødt til å endre sin politikk på dette feltet.

Gå til innlegget

Per Sandberg

Publisert 3 måneder siden - 599 visninger

Sandberg er en morsom kar.

Dog, det er ufrivillig. Han ergrer seg over at foreldre sender sine barn til koranskole i Somalia og mener at denne praksisen må stoppes. 

Det er ikke vanskelig  å være enig i det. På den annen side er dette også en konsekvens av statens utsendelsespolitikk. Hvis mindreårige som sendes ut får noen skolegang når de kommer tilbake til opprinnelseslandet er det i høyden en koranskole, som så vidt jeg vet ofte er gratis. Sandberg kan neppe ha innbildt seg at barna som ofte er analfabeter når de kommer til Norge kan sendes tilbake for å gå rett inn i normale utdannelsesinstitusjoner, for ikke å snakke om videregående, fagutdanning eller universitetsutdannelse. 

Slik er konsekvensen av politikken med å hasteutsende barn hals over hode. Vil man bøte på dette bør man i så fall legge til rette for at de får reise hjem til et tilrettelagt tilbud. 

Selv om Frp og Sandberg er totalitære størrelser, må det gi en vond bismak at staten vil ha monopol på å sende barn til koranskole hvor de gjerne lærer at Vesten som sådan er synd og elendighet. Men som man reder så ligger man. 

Gå til innlegget

Tilbake til start.

Publisert 6 måneder siden - 876 visninger

Fire ukers erfaring med Trump er i grunnen nok.

Sist fredag var det fire uker siden Donald Trump ble amerikansk president på alvor. Det har vært en turbulent tid. Nå ser vi konturene av hvordan det kan komme til å bli i den nærmeste fremtid. 

Presidenten buser ut med det han har på hjertet. Han har egentlig ingen politikk. Han følger ikke noe bestemt program men taler fra hjertet. En charmløs person som skjeller og smeller og forsøker å få kontroll på sannheten gjennom selv å ønske og forvalte den som sitt eie. 

Presidentens adferd er edrueliggjørende på det øvrige amerikanske establishment, og det er i ferd med også å strekke seg over til Europa. Der hvor presidenten buser ut tar establishmentet nå tilbake grunnen slik visepresident Mike Pence gjorde i München i går. Uten å skjelve i stemmen sa han at det er business as usual overfor NATO og Europa fra USAs side. 

Det samme skjedde ganske raskt med innreiseforbudet. Nå kommer dette i revidert form, men vil sannsynligvis også bli stoppet av rettsvesenet. Slik går det når uatoriserte politikere i administrasjonen skal lage lover om det hjertet bobler over av uten å konsultere de lovkyndige. I alle andre land ville dette medført at kontorene hadde blitt ryddet og staben erstattet med noen som kan sitt håndverk. 

En gang i tiden hadde vi en onkel i Amerika. Han var paranoid nok for to og kunne holde lange monologer om hvor mye Israel hadde å bestemme i amerikansk politikk. Nå er han borte, men jeg tenkte på min kones onkel da jeg så israels statsminister stå ved siden av presidenten under pressekonferansen etter deres møte. Her var det ingen tvil om hvem som var læreren og eleven. Det må være første gang siden 1967 at USA ikke har en selvstendig israelpolitikk i det minste på papiret. Statsministeren må ha fått ørevoks i munnvikene mens han lo hele veien til banken etter den pressekonferansen. Det fredsskapende arbeidet i Israel er for tiden overlatt til den ene av partene. Alternativet er om palestinerne rett og slett lar seg skremme og true til forhandlingsbordet med den situasjonen det skaper for godt forhandlingsklima. CIAsjefen var i Ramallah for å forklare mangelen på politikk samme dag. Hva han har truet med får vi vite noe senere. 

Men altså, NATOspørsmålet faller på plass. Det kan tenkes at vi klarere vil se de som er med for å få mer enn å bidra her som de fikk se i EU ved de siste utvidelsene. Norge ligger foreløbig godt an. Vi må være med å føre NATO frem til en ledende sikkerhetspolitisk allianse i verden. 

EU vil bli møtt av USA som en enhet. Presidenten har selv satt seg patt overfor europeiske politikere. Han er en slik politisk dverg at han ikke vil kunne tilføre samarbeidet noe. Det går mot G20 møte i sommer. Møteserien i forkant er allerede igang, og møtet blir avholdt på europeisk jord. Her vil presidenten kunne more seg med å være storkjeftet men vende hjem med halen mellom beina. 

Denne mannen har rett og slett ikke det som skal til for å lede sin nasjon. Da er det betryggende å se at fagfolkene samler seg for å dekke over de verste utspillene og styre politikken på en måte som gavner både USA og verden. USA hører ikke bare amerikanerne til, men er et felleseie både økonomisk og kulturelt. En amerikansk president får derfor ikke uimotsagt ødelegge verdens felles kulturarv. Det er dette vi har kjempet for siden 1939, med USA på vår side siden 1941. Vår kultur er sterkere enn noen gang og lar seg neppe ødelegge på fire år, men vi bør ta med oss dette memento når vi møter fremtiden, at verden skal utvikle seg til en stadig bedre verden for oss alle og ikke bare for presidenter. 

Gå til innlegget

Å dele sin mat med sulten bror

Publisert 6 måneder siden - 390 visninger

Vi lar store ressurser gå til spille mens andre sulter.

NRK1 ved Forbrukerinspektørene har satt fokus på kasting av livdyr i Norge. I dagens verden må dette være en ressurs det går an å utnytte vesentlig bedre.

Jeg kan tenke meg en organisering av mottak av slike dyr hvor de forberedes til utnyttelse som ressurser for mennesker som lever med sult. I Norge kan slakterier pålegges å behandle slaktene som mat og så bør det skapes et regelverk som gjør at dyrene blir satt inn i matproduksjon. Jeg skal ikke utgi meg for å være noen kløpper i hvordan dette skal skje i praksis, men både høner og geiter er populære matvarer i den tredje verden. En farbar vei kan være å flå og preparere slaktene for videre foredling til mat i produksjonsanlegg her hjemme. En annen tanke er om de kan konserveres og sendes til områder som trenger mat i større mengder i perioder, slik som i dag hvor det er en ny matkrise i Østafrika. Dagens rapporter går ut på at 11 mio mennesker der er uten tilstrekkelige forsyninger i overskuelig tid.

Når man lager kriseproviant for å sende til fx jordskjelvområder lager man kanskje mel eller kuber av råvaren slik at det bare er å tilsette vann før bruk. Det er interessant å vite om en slik prosess er mulig for overskuddsslakt fra Norge. Fisk selges som proteinpulver som tilsetning i et ellers skrantende kosthold ved slike kriser. Tørrfisklagrene i Norge har av og til vært gode ressurser for slik produksjon. Det er sikkert mulig å skape produksjonsprosesser som ivaretar kvaliteten i slaktet på tilstrekkelig vis.

Siden både høns og geiter er kjente artikler i store deler av Afrika og Midtøsten burde det være mulig å omsette disse til nødproviant for de mange trengende uten de store motforestillinger. Mye kjøtt slaktes allerede i modifiserte halalformer i Norge så det argumentet burde lett falle. For høns gjelder ikke den samme strikte praksis som ved små- og storfe.

Antagelig er det mulig å frakte hele skrotter til varmere strøk for utdeling gjennom hjelpeorganisasjoner. Fra Botswana foregår en utstrakt kjøtteksport, så det finnes konserveringsmetoder som er gangbare også i Afrika.

I noen områder vil det kun være snakk om nødstedte som trenger nødhjelp i form av gaver. Andre steder kan det tenkes at forholdene er bedre slik at hjelpeorganisasjonen kan ta betalt for sitt. Det vil være behov for store mengder mathjelp i fasen med å bygge opp Irak, Syria og Libya, samtidig som mange trengende sitter låst i Libanon og Jordan. Har man bare tilstrekkelig med varer i utgangspunktet kan man til og med bidra med billige varer i land som avgir flyktninger i Afrika, og dermed dempe presset på Vesten ved å gi mathjelp på stedet.

I tillegg har vi altså de stadig tilbakevendende sultkatastrofene ulike steder. Det er med andre ord ingen grunn til å kaste brukbare råvarer i Norge så lenge det kan finnes områder å anvende ressursene på andre steder.

Hvordan kan man få dette til? Vi har et bistandsdepartement. Vi har hjelpeorganisasjoner. Vi har et landbruksdepartement. Jeg vil tro at man ved å bruke sine gode samarbeidsforbindelser kan klare å organisere prosessen fra jord til bord. Trenger man penger kan man gjøre en deal over bruken av bistandsmidler med organisasjonene som er aktive i de ulike områdene. Landbruksdepartementet forutsettes å bidra overfor landbruksorganisasjonene for å få korrekt behandling av råvarene slik at de kommer til nytte. Detaljene kommer nok på plass etter hvert som man setter seg i gang. Vår ekspertise som et høyt utviklet land må kunne omsettes til ekspertise for å bistå i dårligere stilte områder også. 

Tidvis har Norge skjevproduksjon av forskjellige andre kjøttvarianter også, slik som at det akkurat nå finnes en del lam på lager. I andre tider har det vært svin, helt i de siste år og tidligere har det til og med vært laks, men akkurat sistnevnte er neppe særlig aktuelt med dagens laksepriser. Likevel, et organisert apparat rundt overskuddsmat kan være en nyttig instans for å strømlinjeforme overskudd til noe nyttig fremfor at det går til avfall og tap. Så lenge det finnes sult og nød bør det være i strid med vår etikk å ikke ta alle ressurser i bruk for å fordele slik at alle kan spise når varene først foreligger. 

Gå til innlegget

Borgerlønnen

Publisert 8 måneder siden - 1375 visninger

Jeg tror det er på tide at vi tenker på den videre velferdsmodellen i Norge. Det tiltaket som først og fremst peker seg ut som et alternativ er innføring av borgerlønn. I dag melder NAV at det er spesielt tre grupper som vil utgjøre fremtidens klienter. En borgerlønn vil kunne lette deler av NAVs arbeide slik at det blir tid til å ta seg av de som representerer den største arbeidsbelastningen for etaten, og kanskje over tid også redusere arbeidsmengde og byråkrati.

De tre gruppene er;

  • En stadig økende innvandrerbefolkning.
  • De mange unge som dropper ut av videregående.
  • Et økende antall personer med psykiske lidelser, særlig blant unge

 

Borgerlønn til innvandrere;

Dette bør ikke gjennomføres først. Et krav til borgerlønn bør være at man har norsk statsborgerskap. Et annet krav er at man bor eller har bodd i Norge vesentlige deler av sitt liv. Dette kan klargjøres gjennom fx å ha hatt norsk personnummer fra fødselen av. Da vil det også bli mulig for nordmenn som har flyttet til eller oppholder seg i andre land å ta med seg sin borgerlønn dit.

For innvandrere må det fortsatt eksistere sosialstønad inntil de blir norske statsborgere. Unntaket må være innvandrere som kommer for å ivareta spesielle stillinger under ordninger som arbeidsinnvandring og som fyller sin plass i samfunnet.

Når det gjelder sosialstønad generelt ser jeg for meg at den kan opphøre helt etter en viss overgangsfase for spesielle behov. En av hensiktene med borgerlønn må være å gjøre folket uavhengig av tilleggsytelser til vanlig inntekt. Her er det enda en mulighet til avbyråkratisering.

 

De mange unge som dropper ut av videregående.

Robotifiseringen vil komme med full styrke de neste 10-15 årene. Mange arbeidsplasser vil forsvinne i industrien. De som blir igjen blir spesielle plasser og inspektørfunksjoner. Mange sektorer vil ikke berøres av dette. Særlig de sektorene som ikke lar seg automatisere vil merke mindre til nedbemanningen. Snarere tvert imot. Pleieyrkene vil fortsatt være mottakere av store personellressurser i alle år. Mange overordnede stillinger vil også bestå i stor grad uberørt.

Dette betyr at det vil være vanskelig å skaffe arbeide til nye årskull uten interesse for boklig lærdom eller som av andre grunner ikke henger med i presset i samfunnet. Norge vedtok i 2003 at det var greit med utflagging av arbeidsplasser i industrien. Hensikten var at Norge kunne sitte igjen med de mest spesialiserte funksjonene mens fag med lavere grad av spesialisering kunne outsources til utlandet. Dette har vært fulgt opp av samtlige regjeringer siden. Verdiskapningen i de frie yrkene i Norge vil derfor skje innen håndverk, ingeniørfag, undervisning og pleiesektoren. Vi kan antagelig ikke forespeile kommende slekter tilstrekkelig arbeidsoppgaver selv om man i praksis går inn for en arbeidsdeling i den forstand at flere jobber færre timer for å gi noe arbeide til alle.

Fremfor å presse ungdommen inn i et arbeidsliv som ikke fullt ut er i stand til å ta dem imot er ryddig og greit å gi borgerlønn fra fylte 18 år.

I tillegg bør det være mulig for den som kan og har interesse for det å arbeide noe. Lønnsinntekten for arbeide utover borgerlønnen bør være pensjonsgivende. Jeg ser for meg at borgerlønnen er fri for direkte inntektsskatt ved at man avvikler denne ved å sette innslagspunktet langt over gjennomsnittsinntekt og trapper det opp inntil denne skatten er utfaset for alle utenom de aller største inntektene. Noe av provenyet som går tapt kan man hente inn igjen på øket moms.

 

Et økende antall personer med psykiske lidelser, særlig blant unge

 

Dette er også en gruppe som er problematisk for samfunnet. Samtidig er de et større problem for seg selv. Det er ingen tvil om hvem som bærer byrden ved psykiske lidelser. La dem derfor gå fri fra arbeidsplikt. La dem slippe ørkesløse runder med saksbehandling. Gjør det slik at disse kan leve av en ok grunnlønn som borgerlønnen kan være og sørg for helsetilbud for de som er rammet. Her tror jeg det er store gevinster å hente i å strømlinjeforme inngangen til voksenlivet for de som likevel vil slite med å finne en plass i samfunnet.

La meg også nevne de som er født med handicap. Ta dem inn i borgerlønnsordningen fra starten av når man har en klar diagnose og en visjon for vedkommendes livsløp.

 

 

Jeg tror borgerlønn i utgangspunktet skal tilsvare dagens Ung Ufør. Ytelsen bør erstatte så mange andre ytelser som mulig. Det er naturlig med prisjustering hvert år, og utvikling så fremt verdiskapningen tilsier det. Jeg tror fastsettelsen av de årlige justeringer skal vurderes nøye slik at politikerne har begrensede muligheter til å bruke ordningen som politisk agn i valgkamper. En fagøkonomisk vurdering kan være å foretrekke, kanskje i samarbeide med de grupper som i dag utgjør parter i trygdeoppgjøret.

Jeg har nevnt tre grupper her i tråd med det NAV ser som sitt nedslagsfelt i fremtiden. Min tanke er at alle bør få borgerlønn fra de fyller 18 år som en sikring i bunnen og til erstatning for andre trygdeordninger. 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Så samles vi på valen
av
Kjetil Bergmann
rundt 3 timer siden / 55 visninger
0 kommentarer
Om å gjøre Gud mindre
av
Johs Ensby
rundt 3 timer siden / 49 visninger
0 kommentarer
Sylvi Listhaug til besvær
av
Farhan Shah
rundt 4 timer siden / 162 visninger
3 kommentarer
Pilegrim i 2017
av
Bernt Aanonsen
rundt 7 timer siden / 68 visninger
0 kommentarer
Gule og røde roser
av
Nils-Petter Enstad
rundt 9 timer siden / 409 visninger
0 kommentarer
Høye skuldre og olme blikk
av
Håvard Nyhus
rundt 18 timer siden / 1330 visninger
3 kommentarer
Bispevalg
av
Øyvind Norderval
rundt 23 timer siden / 181 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Daniel Krussand kommenterte på
Bispevalg
6 minutter siden / 181 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Sylvi Listhaug til besvær
15 minutter siden / 162 visninger
Levi Fragell kommenterte på
Hva mener biskop Braut?
25 minutter siden / 3962 visninger
Roald Øye kommenterte på
Sylvi Listhaug til besvær
rundt 1 time siden / 162 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Sylvi Listhaug til besvær
rundt 1 time siden / 162 visninger
Kari Rein Time kommenterte på
Menneskeverdet er en ­konstruksjon – heldigvis
rundt 2 timer siden / 1012 visninger
Morten Andreas Horn kommenterte på
Menneskeverdet er en ­konstruksjon – heldigvis
rundt 2 timer siden / 1012 visninger
Greta Aune Jotun kommenterte på
Papirlest
rundt 4 timer siden / 275 visninger
Svein Skjei kommenterte på
Høye skuldre og olme blikk
rundt 4 timer siden / 1330 visninger
Kari Rein Time kommenterte på
Menneskeverdet er en ­konstruksjon – heldigvis
rundt 4 timer siden / 1012 visninger
Arne Mørk Midtbø kommenterte på
KrF; er makt viktigere enn ærlighet?
rundt 5 timer siden / 148 visninger
Les flere