Njål Kristiansen

Alder: 62
  RSS

Om Njål

Jeg vil det skal føres en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid.
Romerskkatolsk. Jeg er skeptisk til alle kirker som ikke har et felles læreembede.
Jeg vil at samfunnet skal være frihetlig og liberalt orientert med rom for alle slags mennesker. Som kristne bør vi føle et særlig ansvar for å være på de svakes side og bygge et samfunn med muligheter for alle. Vi må ha et samfunn som er åpent for endringer og som viser kontinuerlig livskraftig fornyelse.

Følgere

Tilbake til start.

Publisert rundt 1 måned siden - 814 visninger

Fire ukers erfaring med Trump er i grunnen nok.

Sist fredag var det fire uker siden Donald Trump ble amerikansk president på alvor. Det har vært en turbulent tid. Nå ser vi konturene av hvordan det kan komme til å bli i den nærmeste fremtid. 

Presidenten buser ut med det han har på hjertet. Han har egentlig ingen politikk. Han følger ikke noe bestemt program men taler fra hjertet. En charmløs person som skjeller og smeller og forsøker å få kontroll på sannheten gjennom selv å ønske og forvalte den som sitt eie. 

Presidentens adferd er edrueliggjørende på det øvrige amerikanske establishment, og det er i ferd med også å strekke seg over til Europa. Der hvor presidenten buser ut tar establishmentet nå tilbake grunnen slik visepresident Mike Pence gjorde i München i går. Uten å skjelve i stemmen sa han at det er business as usual overfor NATO og Europa fra USAs side. 

Det samme skjedde ganske raskt med innreiseforbudet. Nå kommer dette i revidert form, men vil sannsynligvis også bli stoppet av rettsvesenet. Slik går det når uatoriserte politikere i administrasjonen skal lage lover om det hjertet bobler over av uten å konsultere de lovkyndige. I alle andre land ville dette medført at kontorene hadde blitt ryddet og staben erstattet med noen som kan sitt håndverk. 

En gang i tiden hadde vi en onkel i Amerika. Han var paranoid nok for to og kunne holde lange monologer om hvor mye Israel hadde å bestemme i amerikansk politikk. Nå er han borte, men jeg tenkte på min kones onkel da jeg så israels statsminister stå ved siden av presidenten under pressekonferansen etter deres møte. Her var det ingen tvil om hvem som var læreren og eleven. Det må være første gang siden 1967 at USA ikke har en selvstendig israelpolitikk i det minste på papiret. Statsministeren må ha fått ørevoks i munnvikene mens han lo hele veien til banken etter den pressekonferansen. Det fredsskapende arbeidet i Israel er for tiden overlatt til den ene av partene. Alternativet er om palestinerne rett og slett lar seg skremme og true til forhandlingsbordet med den situasjonen det skaper for godt forhandlingsklima. CIAsjefen var i Ramallah for å forklare mangelen på politikk samme dag. Hva han har truet med får vi vite noe senere. 

Men altså, NATOspørsmålet faller på plass. Det kan tenkes at vi klarere vil se de som er med for å få mer enn å bidra her som de fikk se i EU ved de siste utvidelsene. Norge ligger foreløbig godt an. Vi må være med å føre NATO frem til en ledende sikkerhetspolitisk allianse i verden. 

EU vil bli møtt av USA som en enhet. Presidenten har selv satt seg patt overfor europeiske politikere. Han er en slik politisk dverg at han ikke vil kunne tilføre samarbeidet noe. Det går mot G20 møte i sommer. Møteserien i forkant er allerede igang, og møtet blir avholdt på europeisk jord. Her vil presidenten kunne more seg med å være storkjeftet men vende hjem med halen mellom beina. 

Denne mannen har rett og slett ikke det som skal til for å lede sin nasjon. Da er det betryggende å se at fagfolkene samler seg for å dekke over de verste utspillene og styre politikken på en måte som gavner både USA og verden. USA hører ikke bare amerikanerne til, men er et felleseie både økonomisk og kulturelt. En amerikansk president får derfor ikke uimotsagt ødelegge verdens felles kulturarv. Det er dette vi har kjempet for siden 1939, med USA på vår side siden 1941. Vår kultur er sterkere enn noen gang og lar seg neppe ødelegge på fire år, men vi bør ta med oss dette memento når vi møter fremtiden, at verden skal utvikle seg til en stadig bedre verden for oss alle og ikke bare for presidenter. 

Gå til innlegget

Å dele sin mat med sulten bror

Publisert rundt 1 måned siden - 313 visninger

Vi lar store ressurser gå til spille mens andre sulter.

NRK1 ved Forbrukerinspektørene har satt fokus på kasting av livdyr i Norge. I dagens verden må dette være en ressurs det går an å utnytte vesentlig bedre.

Jeg kan tenke meg en organisering av mottak av slike dyr hvor de forberedes til utnyttelse som ressurser for mennesker som lever med sult. I Norge kan slakterier pålegges å behandle slaktene som mat og så bør det skapes et regelverk som gjør at dyrene blir satt inn i matproduksjon. Jeg skal ikke utgi meg for å være noen kløpper i hvordan dette skal skje i praksis, men både høner og geiter er populære matvarer i den tredje verden. En farbar vei kan være å flå og preparere slaktene for videre foredling til mat i produksjonsanlegg her hjemme. En annen tanke er om de kan konserveres og sendes til områder som trenger mat i større mengder i perioder, slik som i dag hvor det er en ny matkrise i Østafrika. Dagens rapporter går ut på at 11 mio mennesker der er uten tilstrekkelige forsyninger i overskuelig tid.

Når man lager kriseproviant for å sende til fx jordskjelvområder lager man kanskje mel eller kuber av råvaren slik at det bare er å tilsette vann før bruk. Det er interessant å vite om en slik prosess er mulig for overskuddsslakt fra Norge. Fisk selges som proteinpulver som tilsetning i et ellers skrantende kosthold ved slike kriser. Tørrfisklagrene i Norge har av og til vært gode ressurser for slik produksjon. Det er sikkert mulig å skape produksjonsprosesser som ivaretar kvaliteten i slaktet på tilstrekkelig vis.

Siden både høns og geiter er kjente artikler i store deler av Afrika og Midtøsten burde det være mulig å omsette disse til nødproviant for de mange trengende uten de store motforestillinger. Mye kjøtt slaktes allerede i modifiserte halalformer i Norge så det argumentet burde lett falle. For høns gjelder ikke den samme strikte praksis som ved små- og storfe.

Antagelig er det mulig å frakte hele skrotter til varmere strøk for utdeling gjennom hjelpeorganisasjoner. Fra Botswana foregår en utstrakt kjøtteksport, så det finnes konserveringsmetoder som er gangbare også i Afrika.

I noen områder vil det kun være snakk om nødstedte som trenger nødhjelp i form av gaver. Andre steder kan det tenkes at forholdene er bedre slik at hjelpeorganisasjonen kan ta betalt for sitt. Det vil være behov for store mengder mathjelp i fasen med å bygge opp Irak, Syria og Libya, samtidig som mange trengende sitter låst i Libanon og Jordan. Har man bare tilstrekkelig med varer i utgangspunktet kan man til og med bidra med billige varer i land som avgir flyktninger i Afrika, og dermed dempe presset på Vesten ved å gi mathjelp på stedet.

I tillegg har vi altså de stadig tilbakevendende sultkatastrofene ulike steder. Det er med andre ord ingen grunn til å kaste brukbare råvarer i Norge så lenge det kan finnes områder å anvende ressursene på andre steder.

Hvordan kan man få dette til? Vi har et bistandsdepartement. Vi har hjelpeorganisasjoner. Vi har et landbruksdepartement. Jeg vil tro at man ved å bruke sine gode samarbeidsforbindelser kan klare å organisere prosessen fra jord til bord. Trenger man penger kan man gjøre en deal over bruken av bistandsmidler med organisasjonene som er aktive i de ulike områdene. Landbruksdepartementet forutsettes å bidra overfor landbruksorganisasjonene for å få korrekt behandling av råvarene slik at de kommer til nytte. Detaljene kommer nok på plass etter hvert som man setter seg i gang. Vår ekspertise som et høyt utviklet land må kunne omsettes til ekspertise for å bistå i dårligere stilte områder også. 

Tidvis har Norge skjevproduksjon av forskjellige andre kjøttvarianter også, slik som at det akkurat nå finnes en del lam på lager. I andre tider har det vært svin, helt i de siste år og tidligere har det til og med vært laks, men akkurat sistnevnte er neppe særlig aktuelt med dagens laksepriser. Likevel, et organisert apparat rundt overskuddsmat kan være en nyttig instans for å strømlinjeforme overskudd til noe nyttig fremfor at det går til avfall og tap. Så lenge det finnes sult og nød bør det være i strid med vår etikk å ikke ta alle ressurser i bruk for å fordele slik at alle kan spise når varene først foreligger. 

Gå til innlegget

Borgerlønnen

Publisert 4 måneder siden - 1335 visninger

Jeg tror det er på tide at vi tenker på den videre velferdsmodellen i Norge. Det tiltaket som først og fremst peker seg ut som et alternativ er innføring av borgerlønn. I dag melder NAV at det er spesielt tre grupper som vil utgjøre fremtidens klienter. En borgerlønn vil kunne lette deler av NAVs arbeide slik at det blir tid til å ta seg av de som representerer den største arbeidsbelastningen for etaten, og kanskje over tid også redusere arbeidsmengde og byråkrati.

De tre gruppene er;

  • En stadig økende innvandrerbefolkning.
  • De mange unge som dropper ut av videregående.
  • Et økende antall personer med psykiske lidelser, særlig blant unge

 

Borgerlønn til innvandrere;

Dette bør ikke gjennomføres først. Et krav til borgerlønn bør være at man har norsk statsborgerskap. Et annet krav er at man bor eller har bodd i Norge vesentlige deler av sitt liv. Dette kan klargjøres gjennom fx å ha hatt norsk personnummer fra fødselen av. Da vil det også bli mulig for nordmenn som har flyttet til eller oppholder seg i andre land å ta med seg sin borgerlønn dit.

For innvandrere må det fortsatt eksistere sosialstønad inntil de blir norske statsborgere. Unntaket må være innvandrere som kommer for å ivareta spesielle stillinger under ordninger som arbeidsinnvandring og som fyller sin plass i samfunnet.

Når det gjelder sosialstønad generelt ser jeg for meg at den kan opphøre helt etter en viss overgangsfase for spesielle behov. En av hensiktene med borgerlønn må være å gjøre folket uavhengig av tilleggsytelser til vanlig inntekt. Her er det enda en mulighet til avbyråkratisering.

 

De mange unge som dropper ut av videregående.

Robotifiseringen vil komme med full styrke de neste 10-15 årene. Mange arbeidsplasser vil forsvinne i industrien. De som blir igjen blir spesielle plasser og inspektørfunksjoner. Mange sektorer vil ikke berøres av dette. Særlig de sektorene som ikke lar seg automatisere vil merke mindre til nedbemanningen. Snarere tvert imot. Pleieyrkene vil fortsatt være mottakere av store personellressurser i alle år. Mange overordnede stillinger vil også bestå i stor grad uberørt.

Dette betyr at det vil være vanskelig å skaffe arbeide til nye årskull uten interesse for boklig lærdom eller som av andre grunner ikke henger med i presset i samfunnet. Norge vedtok i 2003 at det var greit med utflagging av arbeidsplasser i industrien. Hensikten var at Norge kunne sitte igjen med de mest spesialiserte funksjonene mens fag med lavere grad av spesialisering kunne outsources til utlandet. Dette har vært fulgt opp av samtlige regjeringer siden. Verdiskapningen i de frie yrkene i Norge vil derfor skje innen håndverk, ingeniørfag, undervisning og pleiesektoren. Vi kan antagelig ikke forespeile kommende slekter tilstrekkelig arbeidsoppgaver selv om man i praksis går inn for en arbeidsdeling i den forstand at flere jobber færre timer for å gi noe arbeide til alle.

Fremfor å presse ungdommen inn i et arbeidsliv som ikke fullt ut er i stand til å ta dem imot er ryddig og greit å gi borgerlønn fra fylte 18 år.

I tillegg bør det være mulig for den som kan og har interesse for det å arbeide noe. Lønnsinntekten for arbeide utover borgerlønnen bør være pensjonsgivende. Jeg ser for meg at borgerlønnen er fri for direkte inntektsskatt ved at man avvikler denne ved å sette innslagspunktet langt over gjennomsnittsinntekt og trapper det opp inntil denne skatten er utfaset for alle utenom de aller største inntektene. Noe av provenyet som går tapt kan man hente inn igjen på øket moms.

 

Et økende antall personer med psykiske lidelser, særlig blant unge

 

Dette er også en gruppe som er problematisk for samfunnet. Samtidig er de et større problem for seg selv. Det er ingen tvil om hvem som bærer byrden ved psykiske lidelser. La dem derfor gå fri fra arbeidsplikt. La dem slippe ørkesløse runder med saksbehandling. Gjør det slik at disse kan leve av en ok grunnlønn som borgerlønnen kan være og sørg for helsetilbud for de som er rammet. Her tror jeg det er store gevinster å hente i å strømlinjeforme inngangen til voksenlivet for de som likevel vil slite med å finne en plass i samfunnet.

La meg også nevne de som er født med handicap. Ta dem inn i borgerlønnsordningen fra starten av når man har en klar diagnose og en visjon for vedkommendes livsløp.

 

 

Jeg tror borgerlønn i utgangspunktet skal tilsvare dagens Ung Ufør. Ytelsen bør erstatte så mange andre ytelser som mulig. Det er naturlig med prisjustering hvert år, og utvikling så fremt verdiskapningen tilsier det. Jeg tror fastsettelsen av de årlige justeringer skal vurderes nøye slik at politikerne har begrensede muligheter til å bruke ordningen som politisk agn i valgkamper. En fagøkonomisk vurdering kan være å foretrekke, kanskje i samarbeide med de grupper som i dag utgjør parter i trygdeoppgjøret.

Jeg har nevnt tre grupper her i tråd med det NAV ser som sitt nedslagsfelt i fremtiden. Min tanke er at alle bør få borgerlønn fra de fyller 18 år som en sikring i bunnen og til erstatning for andre trygdeordninger. 

Gå til innlegget

Domkirkevigsel

Publisert 6 måneder siden - 265 visninger

http://www.katolsk.no/nyheter/2016/09/velkommen-til-domkirkevigsling-i-trondheim

Om ikke mange uker skal den nye StOlav Domkirke vigsles i Trondheim. Kirken er i ferd med å ferdigstilles og blir et tydelig og vakkert byggverk på en av de aller beste tomtene i Trondheim Sentrum. 

Dette er den fjerde katolske domkirke som bygges i Trondheim siden andre halvdel av attenhundretallet. De to første var for midlertidige løsninger å regne, mens den tredje var av så dårlig kvalitet at den etterhvert måtte rives etter bare 40 års drift. Forhåpentligvis vil det nye byggverket få en lengre levetid. Kirken er den eneste katolske domkirke som er under bygging i Europa akkurat i denne tiden. Finansieringen kommer i stor grad fra Bonifatiuswerk i Tyskland hvis misjon er å støtte katolsk kirkeliv i Norden og Baltikum. I tillegg til gaver vil det også bli betydelige lån for å få alt på plass. 

I det siste året har vi holdt til i en del av den gamle kirken som ikke ble revet. Vårt gamle forsamlingslokale, eller katakomben som den kalles, har gjort tjeneste som kirke siden i mai ifjor. I et par ukers tid måtte vi ty til Bergittasøstrenes kapell mens arbeidene gjorde det umulig å holde til i katakomben. vi har hatt en følelse av å ha det som som de første kristne i Roma, nærmest nedsenket i jord i beliggenheten under veienivået. 

De arkeologiske arbeidene som måtte gjøres i forkant avdekket at området er enda eldre enn vi trodde. Det ble funnet rester etter et gammelt gårdsbruk og en gravplass, og det er antatt at dette er ca 2000 år gammel og kan være gården Nid som regnes som selve grunnlaget for Nidaros. Historien må omskrives etter dette, ikke minst siden det også er funnet andre steder i Trondheim i de siste årene som viser at byen er langt eldre enn Olav Tryggvasons tid. 

Men nå øyner vi slutten på trengselstiden. Jeg tror hele menigheten vil synes at det skal bli godt når denne perioden er over. Kirken vil romme mellom 400 og 500 personer. Sognet utgjør 6-7000 personer i dag. Kirken er en basilika i tre høyder. Alteret er nå på plass og i disse dager bygges orgelet rett på sitt sted. Håpet er at vi skal kunne ha et mye mer aktivt menighetsliv med muligheter for forsamlinger og flerbruk av lokalene i tillegg til kirkelige handlinger.

Vigselsseremonien vil foregå den 19.11. men som man ser av programmet blir det handlinger over fire dager knyttet til vigselen. 

Gå til innlegget

Sta Teresa

Publisert 7 måneder siden - 3244 visninger

En helgen er oss gitt

Jeg forstår av avisleningen de siste dagene at det er en fremmed tanke blandt mange i Norge at noen kan bli helgen. I Den Katolske Kirken er dette mer vanlig, og vi reflekterer ikke nødvendigvis gjennom hver liten krik og krok av ressonnementet hver gang det skjer. Beslutningen er hos paven og vi aksepterer gjerne slike beslutninger. Man kan sammenligne det et lite stykke på vei med å bli tildelt StOlavs medalje av Kongen. Når tildelingen skjer er debatten tilbakelagt. Fra da av er overveiningene som er gjort avklart, og man diskuterer ikke lenger en tildeling. Livet har enda noen elementer som er større enn oss selv. 

Allerede i sin levetid hadde StaTeresa holdninger som for mange var utgått på dato. Hun var noe så usexy som en enslig gammel kvinne som forfektet et strengt anti-abortsyn i tillegg til gammeldagse familieverdier rent generelt. Hennes tro var som oftest sterk, dogmatisk og uvanlig fordi hun ikke hadde tatt til seg noen ny tid i nevneverdig grad. Oppslutningen om hennes kandidatur til å helgenkåres ser ut til å ha delt seg etter disse skillelinjene; de gamle kristne verdier om å leve i fattigdom og tjeneste på den ene siden, og gi seg det moderne liv i vold på alle dets premisser. 

På syttitallet var det veldig sterke motsetninger i India. Noen, deriblandt regjeringspartiet, mente at det var for mange indere og at dette ville utvikle seg til et problem. Man satte iverk familieplanleggingsprogrammer. Den mest ekstreme varianten av dette var da en lege, forøvrig statsministerens sønn, tok med seg velutstyrte ambulanser og tok oppstilling på trafikkerte steder hvor de tok inn menn fra gaten for å sterilisere dem. Utvalget var ganske grovt for selv nygifte menn ble sterilisert i et hurtig utført inngrep. Å ikke etterkomme ordre medførte straff. Som rimelig kan være ble ikke dette programmet langlivet. Det var derimot med å bygge opp under den misnøyen som en del år siden hadde naget India nok til at både statsminister og sønn møtte døden på grusomt vis. 

Når jeg nevner dette er det for å beskrive en flik av et bakteppe for India på denne tiden. På samme tid leste jeg en bok skrevet av nettopp en indisk professor om at befolkning ikke var noe problem. Det var snarere slik at hver nyfødt kunne bære i seg muligheten til å skape endringer i verden, og slik beskrev han alle som verdifulle og nyttige for samfunnet. Jeg fikk nye perspektiver på befolkningsøkning etter å ha lest denne boken, og de har jeg enda med meg selv om forfatterens navn er glemt for lenge siden. 

StaTeresa var sterkt imot abort. Jeg kan være enig med henne i prinsippet men følger henne ikke helt til døren. Det finnes tilfeller hvor det må være mulig, og man må respektere de som ikke ser seg i stand til å gjennomføre. Men her dukker et interessant spørsmål opp. StTeresa så alle mennesker som likeverdige og som muligheter, ikke problemer. Dette kunne hun gjøre selv i byen som i dag heter Kolkhata. Selv der i den ytterste nød var hun sterkt imot at man skulle avbryte et svangerskap. Jeg ser en kontrast mellom dette og til vestlige kvinner. Opp mot hennes syn på livet blir vestlige kvinner til noe lemfeldig og prinsippløst. Også vi som støtter den vestlige varianten havner naturligvis i samme kategori. Likevel, det er et godt lærespørsmål hun hevdet, og det går an å se opp til henne for sin prinsippfasthet på dette feltet, selv om man er uenig i grensedragningen. 

Det andre elementet som gjør at jeg finner henne verdig til å se opp til er hennes vilje til å hjelpe andre. Hun trengte ingen komité eller seminar for å handle. Hun handlet i kraft av egen vilje og styrke hun fikk fra Gud. Hun bare gjorde der mange kun tenkte eller diskuterte. Her tror jeg vi i vår tid har mye å reflektere over om hvorvidt vi kan gjøre mer på en direkte og uselvisk måte, om hvordan vi kan være redskaper for et høyere gode gjennom å være noe for andre, ved å dele av vårt, ikke minst ved å vise vår menneskelighet. Man bør ha sett India for å forstå den bunnløse nøden som der finnes. For meg ble et kort besøk i Mumbai en erfaring som delte livet i før og etter. Det står en enorm respekt av en kvinne som med sine bare hender klarte å gjøre en slik innsats som hun gjorde. 

Vi som er katolikker vil nok i årene fremover samles rundt ønsket om StTeresas forbønn for allverdens fattige og nødstedte, om at de må få den hjelp de trenger og et liv etter Guds nåde. Det er starten på dette vi feirer i dag. 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Terror må forhindres
24 minutter siden / 1463 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Livets tvetydighet
25 minutter siden / 130 visninger
Randi Johnsen kommenterte på
Med et skjevt blikk på Reformasjonen
rundt 1 time siden / 1022 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Terror må forhindres
rundt 2 timer siden / 1463 visninger
Heidi Terese Vangen kommenterte på
Ekteskap til besvær
rundt 4 timer siden / 314 visninger
Roald Øye kommenterte på
Oslo-avtalene.
rundt 5 timer siden / 585 visninger
Reidar Mysen kommenterte på
Debatt om eutanasi
rundt 6 timer siden / 371 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Hvorfor leger ikke bør drepe pasienter
rundt 6 timer siden / 839 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Terror må forhindres
rundt 14 timer siden / 1463 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Terror må forhindres
rundt 14 timer siden / 1463 visninger
Benth Castberg kommenterte på
Prinsipielt om samliv
rundt 14 timer siden / 2689 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Terror må forhindres
rundt 14 timer siden / 1463 visninger
Les flere