Nils-Petter Enstad

Alder: 67
  RSS

Om Nils-Petter

Forfatter og frilansskribent - blogg: www.enstadmedia.blogspot.com
Tidligere offiser i Frelsesarmeen.
Utgivelser (utvalg):
Et parti for verdier og resultater. Østfold KrF gjennom 70 år (2015)
Gospelsangeren Elvis Presley (2015)
En liten slumsøster lå og skulle dø. Om Frelsesarmeen i nordisk skjønnlitteratur (2014) -
Døden i baksetet - bakgrunnshistorier om gospelsanger og -sangere (2013) -
Sommeren som endret Norge. Om dannelsen av John Lyngs regjering (2013) -
Vårherres sporhunder - om Frelsesarmeens ettersøkelsesarbeid (2012),
- I milla seg og himlen - en vandring i Alf Prøysens religiøse landskap (2010) -
Sverd eller kors? Kristningen av Norge som politisk prosess (2008).

Følgere

Ros for folkeskikk?

Publisert nesten 2 år siden

Vårt Land gir stortingsrepresentant Sylvi Listhaug ros på lederplass fordi hun har uttalt seg mot enkelte rabiate nettkommentarer mot blant andre stats-
minister Erna Solberg (18. desember).

Denne manøveren fra Listhaugs side kan selvsagt skyldes at hun er i ferd med å moderere seg i forhold til hvordan hun har framstått i den offentlige debatt fram til nå, med språklige nyskapninger som «imamsleiker» og liknende.
 Samtidig må det være grunn til å spørre om det ikke er litt forhastet å gi en politiker på Listhaugs nivå – stortingsrepresentant og statsråd gjennom flere år – ros for at hun ytrer seg på en måte som de aller fleste vil mene er i tråd med den mest grunnleggende folkeskikk?

Hva slags forventninger forteller det at man har til denne politikeren når en slik banalitet vekker noe som til forveksling kan minne om begeistring?
 Faktum er jo at Sylvi Listhaug, sammen med en rekke andre Frp-politikere, gjennom flere år har bidratt til å legitimere den typen holdninger som hun nå tilsynelatende går imot.
 I lederartikkelen heter det at Listhaug taler «med stor tyngde», og at de nye signalene av den grunn er viktige.
 Tja, mon det?

Det som har gitt Listhaug «tyngde» er jo det forhold at hun så sterkt har bidratt til å gi politisk legitim-
itet til nettopp slike holdninger som gjør at enkelte strør rundt seg med karakteristikker som «landssvikere». Faller den legitimeringen bort, vil de som trenger det, søke slikt andre steder. De behøver ikke gå langt. Det er flere i Listhaugs parti som gjerne bidrar med den slags.

Gå til innlegget

Voksen og ledig

Publisert nesten 2 år siden

«Med en så spennende CV er det klart at du får deg en ny jobb!»
 Det var ikke få ganger jeg fikk denne velmente oppmuntringen, blant annet fra saksbehandlere i NAV, etter at jeg ble ufrivillig arbeidsledig i en alder av 59 år. Da hadde jeg vært i jobb sammenhengende siden jeg var 18. Men om cv-en var aldri så spennende og jobbjakten aldri så intens – som regel ble man ikke engang invitert til et intervju. Man fikk i stedet bekreftet utsagnet om at det arbeidslivet vil ha er 30-åringer med 20 års erfaring.

Vårt Land skriver 10. desember om at 13 tidligere stortingsrepresentanter fremdeles er på etterlønn, ett år etter at de gikk ut av nasjonalforsamlingen ved valget i 2017. Etter å ha sjekket på Stortinget.no ser jeg at seks av de 13 er over 60 år gamle; tre av dem mellom 58 og 49 år.
 Det er deres frustrasjon jeg tror jeg kan identifisere meg med. Jeg vil anta samtlige av dem har søkt et antall stillinger, men de er altså i en alder da arbeidslivet rett og slett ikke er interessert i dem, uansett hva Nav, NHO og andre miljøer måtte hevde.

Ved en anledning opplevde jeg at det sto mellom meg og en cirka 30 år yngre person når en ansettelse skulle foretas. Den unge fikk selvsagt jobben. Året etter ble den lyst ut igjen. Den unge hadde valgt å gå videre. Den eldre – i dette tilfellet meg – ville mest sannsynlig ha blitt i stilling i årene fram til eventuell pensjon. Jeg tror mange arbeidsgivere opplever det samme, uten at det virker som om det får dem til å vurdere situasjonen med alder og erfaring opp mot ungdom og ambisjoner. Det kan ikke være tvil om at den eldre vil representere en langt mer stabil arbeidskraft enn den unge.

Nå er ikke tidligere stortingsrepresentanter blant dem som trenger å ha den største næringssorgen om vedkommende går ledig en stund. Etterlønnsordningen er svært lukrativ, sammenliknet med et liv på dagpenger, med innlevering av meldekort og innkalling til obligatoriske, ikke alltid spesielt relevante «kurs».
 Mitt anliggende er derfor ikke de 13, men holdningene blant arbeidsgiverne og misforholdet mellom festtalene om at man trenger erfaring og kompetanse på den ene siden, og de beske realitetene på den andre. De holdningene bør man gjøre noe mer med enn bare å snakke halvhjertet om dem.

Gå til innlegget

Siv Jensen og tilliten

Publisert nesten 2 år siden

Et mantra fra Siv Jensen har gjerne vært at Frp er i regjering for å føre Frp-politikk. Noen innbydelse til samarbeid er jo ikke den typen bastante erklæringer, men når hun krever en slik rett for seg selv sier vel vanlig folkeskikk at hun også må innrømme andre den samme retten. Ikke desto mindre går hun nå ut og erklærer at hun har mistet tilliten til KrF.

                Hvorfor?
                Fordi KrF forbeholder seg retten til å føre KrF-politikk, og det utenfor regjeringen. Og de gjør det.
                I 2014 foreslo regjeringen at de som handler taxfree kan bytte ut tobakkskvoten sin med mer vin. Forslaget ble vedtatt fordi Venstre sikret flertall for det. Siden har det vært et valg, Venstres stemmer er ikke lenger nok til å sikre flertall for noe som helst. Partiet har dessuten forsvunnet i skyggenes dal ved å bli en del av Solberg-regjeringen. Og nå har flertallet i Stortinget bestemt at fra 2020 skal man ikke ha denne retten lenger.
                En mindretallsregjering må alltid regne med å gå på noen nederlag. Det er en del av parlamentarismens lover; dette som også kalles demokrati. For å vri litt på Berthold Brecht: En regjering som ikke kan godta det nasjonalforsamlingen bestemmer, må finne seg en annen nasjonalforsamling.
                Reaksjonene fra noen av Frps mest synlige og høyrøstede stortingspolitikere har vært som forventet. Men så treffer også Stortingets vedtak partiet på et av deres aller ømmeste punkter: Ideen om at alkohol er noe som skal flyte så fritt og så stridt som mulig her i landet.
                Etter planen skal Frp sette seg ned og drøfte med KrF muligheten for at sistnevnte skal bli en del av Solberg-regjeringen. Det er KrF som sitter med nøkkelen til flertallet i Stortinget. Det kan Siv Jensen mislike så mye hun vil; det er slik norske velgere har bestemt at det skal være.
                I en regjering skal partiene være enige om politikken sju dager i uka, 24 timer i døgnet. Da er det et dårlig utgangspunkt å furte i mediene og si at man ikke har tillit til den som vipper vektskåla den ene eller andre veien.
                Med et slikt utgangspunkt er det kanskje like greit å droppe hele prosjektet?                

Gå til innlegget

Flukten fra abortargumentet

Publisert nesten 2 år siden

Abortloven ble et tema i debatten om KrFs linjevalg denne høsten. Den som spilte ut abortkortet var nestleder Kjell Ingolf Ropstad. På basis av noe som framstår som lite mer enn litt uforpliktende small-talk mellom ham og statsministeren slo han svært bombastisk fram at det nå forelå det han kalte «en historisk mulighet» til å få en endring av abortloven i skjerpende retning.

Noen av oss forsto allerede der og da at dette var en bløff. Men Ropstad gjentok sitt mantra gang på gang, og fikk også følge av andre med samme egentlige agenda som ham: Å få KrF inn som en del av Solberg-regjeringen.

Det var ikke gått mer enn ett år siden Ropstad, som alle andre blant KrFs stortingskandidater, gikk til valg på at det ikke var aktuelt å gå inn i regjering med Frp.
                Med abortutspillet sitt må Ropstad ha trodd at han her hadde en sak som oppveide den eneste, klare forpliktelsen han hadde gått til valg på: Ikke regjere med Frp.
                Og knepet virket. Flere hang seg på, blant annet KrFU-leder Martine Tønnesen og den kristne avisa Dagen. Godt hjulpet av grovt manipulerende prosedyrer i utvelgelsen av delegater til det ekstraordinære landsmøtet, der Kristiansand KrF og Rogaland KrF står fram som de verste eksemplene, ble det et knapt flertall for Ropstads linje ved det ekstraordinære landsmøtet i november.
               
Men dermed kom også regnskapets dag.
                Ropstad skulle innkassere gevinsten i et lotteri der det ikke finnes noen premie. Ingen av de tre partiene han vil inn i regjering med er interessert i å flytte så mye som et komma i abortloven. Det gjelder også statsministerens parti. Dermed var flukten fra abortargumentet i gang. Ropstad kom med svevende uttalelser om betydningen av «helheten», KrFU-lederen mente at abortsaken aldri hadde vært noe «ultimatum» og på lederplass i Dagen ble høyst hypotetiske muligheter for ubetydelig semantisk kosmetikk i lovteksten framstilt som «gjerdestolper».
                Ropstad gjorde et halvhjertet forsøk på å vise muskler ved å ymte om at det kunne brukes «partipisk» i abortsaken. Han vet, som alle andre, at det er liten og ingen tradisjon for partipisk i de tre regjeringspartiene, like lite som det er noen tradisjon for det i KrF.
Det eneste abortutspillet fra Ropstad og statsministeren har ført til, er dermed at abortdebatten er skrudd minst ti år tilbake i tid. Det både kunne og burde vært unngått. Det ufødte liv fortjener bedre enn det man har sett denne høsten fra begge sider av «fronten».
                Flukten fra abortargumentet full gang. Underveis kan man med fordel også droppe tanken om at KrF har noe å hente ved å gå inn i den regjeringen Erna Solberg leder nå.


Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3544 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
13 dager siden / 1232 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 924 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
19 dager siden / 884 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
11 dager siden / 824 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
11 dager siden / 634 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
23 dager siden / 567 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 442 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere