Nils-Petter Enstad

Alder: 67
  RSS

Om Nils-Petter

Forfatter og frilansskribent - blogg: www.enstadmedia.blogspot.com
Tidligere offiser i Frelsesarmeen.
Utgivelser (utvalg):
Et parti for verdier og resultater. Østfold KrF gjennom 70 år (2015)
Gospelsangeren Elvis Presley (2015)
En liten slumsøster lå og skulle dø. Om Frelsesarmeen i nordisk skjønnlitteratur (2014) -
Døden i baksetet - bakgrunnshistorier om gospelsanger og -sangere (2013) -
Sommeren som endret Norge. Om dannelsen av John Lyngs regjering (2013) -
Vårherres sporhunder - om Frelsesarmeens ettersøkelsesarbeid (2012),
- I milla seg og himlen - en vandring i Alf Prøysens religiøse landskap (2010) -
Sverd eller kors? Kristningen av Norge som politisk prosess (2008).

Følgere

Flere bør beklage

Publisert nesten 9 år siden

Det er lett å være enig med Hans Olav Syversen i at Norge ved statsministeren bør gi en offisiell unnskyldning for jødedeportasjonene fra Norge for 70 år siden. Selv om de myndighetene som besluttet og iverksatte deportasjonene ikke var «lovlige» myndigheter i vanlig forstand - Quisling-regimet var en ren marionettregjering som ikke hadde annen legitimitet enn okkupasjonsmaktens bajonetter – var de likevel det offisielle Norge der og da.
                Det demokratiske Norge har imidlertid ikke noen «skyld» i vanlig forstand for jødedeportasjonene. Samtidig er det liten tvil om at både myndigheter og medier kunne og burde ta selvkritikk i etterkant for ting som ble sagt og skrevet og holdninger som ble legitimert i årene forut for okkupasjonen. Men den statsmakt som virkelig bør beklage sin rolle i deportasjonen av jødene, er det norske politiet. Om denne beklagelsen kommer fra justisdepartementet eller Politidirektoratet, er kanskje av mindre betydning, selv om direktoratet kanskje er det nivået det er mest naturlig å peke på.
                Det var vanlige, norske politifolk som oppsøkte de jødiske familiene og hentet menn, kvinner og barn i alle aldre og sørget for at de kom om bord på transportskipet som skulle føre dem til døden. 230 norske, jødiske familier ble helt utryddet.
               Det var en vanlig, norsk polititjenestemann som hadde ansvaret for denne operasjonen. Etter krigen ble spørsmålet om hans straffeansvar parkert med en henvisning til at han hadde jo gjort motstandsbevegelsen en del andre tjenester. Slik førte norske myndigheter videre den holdningen som hadde rådet også før krigen: At jødene var en form for annenrangs borgere. I en tid da antisemittismen igjen løfter hodet i den offentlige debatt, vil en slik erkjennelse fra de som fungerte som armer og bein for et ulovlig regime har stor betydning.

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere