Nils-Petter Enstad

Alder: 65
  RSS

Om Nils-Petter

Forfatter og frilansskribent - blogg: www.enstadmedia.blogspot.com
Tidligere offiser i Frelsesarmeen.
Utgivelser (utvalg):
Et parti for verdier og resultater. Østfold KrF gjennom 70 år (2015)
Gospelsangeren Elvis Presley (2015)
En liten slumsøster lå og skulle dø. Om Frelsesarmeen i nordisk skjønnlitteratur (2014) -
Døden i baksetet - bakgrunnshistorier om gospelsanger og -sangere (2013) -
Sommeren som endret Norge. Om dannelsen av John Lyngs regjering (2013) -
Vårherres sporhunder - om Frelsesarmeens ettersøkelsesarbeid (2012),
- I milla seg og himlen - en vandring i Alf Prøysens religiøse landskap (2010) -
Sverd eller kors? Kristningen av Norge som politisk prosess (2008).

Følgere

Voksen og ledig

Publisert 1 dag siden - 197 visninger

«Med en så spennende CV er det klart at du får deg en ny jobb!»
 Det var ikke få ganger jeg fikk denne velmente oppmuntringen, blant annet fra saksbehandlere i NAV, etter at jeg ble ufrivillig arbeidsledig i en alder av 59 år. Da hadde jeg vært i jobb sammenhengende siden jeg var 18. Men om cv-en var aldri så spennende og jobbjakten aldri så intens – som regel ble man ikke engang invitert til et intervju. Man fikk i stedet bekreftet utsagnet om at det arbeidslivet vil ha er 30-åringer med 20 års erfaring.

Vårt Land skriver 10. desember om at 13 tidligere stortingsrepresentanter fremdeles er på etterlønn, ett år etter at de gikk ut av nasjonalforsamlingen ved valget i 2017. Etter å ha sjekket på Stortinget.no ser jeg at seks av de 13 er over 60 år gamle; tre av dem mellom 58 og 49 år.
 Det er deres frustrasjon jeg tror jeg kan identifisere meg med. Jeg vil anta samtlige av dem har søkt et antall stillinger, men de er altså i en alder da arbeidslivet rett og slett ikke er interessert i dem, uansett hva Nav, NHO og andre miljøer måtte hevde.

Ved en anledning opplevde jeg at det sto mellom meg og en cirka 30 år yngre person når en ansettelse skulle foretas. Den unge fikk selvsagt jobben. Året etter ble den lyst ut igjen. Den unge hadde valgt å gå videre. Den eldre – i dette tilfellet meg – ville mest sannsynlig ha blitt i stilling i årene fram til eventuell pensjon. Jeg tror mange arbeidsgivere opplever det samme, uten at det virker som om det får dem til å vurdere situasjonen med alder og erfaring opp mot ungdom og ambisjoner. Det kan ikke være tvil om at den eldre vil representere en langt mer stabil arbeidskraft enn den unge.

Nå er ikke tidligere stortingsrepresentanter blant dem som trenger å ha den største næringssorgen om vedkommende går ledig en stund. Etterlønnsordningen er svært lukrativ, sammenliknet med et liv på dagpenger, med innlevering av meldekort og innkalling til obligatoriske, ikke alltid spesielt relevante «kurs».
 Mitt anliggende er derfor ikke de 13, men holdningene blant arbeidsgiverne og misforholdet mellom festtalene om at man trenger erfaring og kompetanse på den ene siden, og de beske realitetene på den andre. De holdningene bør man gjøre noe mer med enn bare å snakke halvhjertet om dem.

Gå til innlegget

Siv Jensen og tilliten

Publisert 20 dager siden - 1123 visninger

Et mantra fra Siv Jensen har gjerne vært at Frp er i regjering for å føre Frp-politikk. Noen innbydelse til samarbeid er jo ikke den typen bastante erklæringer, men når hun krever en slik rett for seg selv sier vel vanlig folkeskikk at hun også må innrømme andre den samme retten. Ikke desto mindre går hun nå ut og erklærer at hun har mistet tilliten til KrF.

                Hvorfor?
                Fordi KrF forbeholder seg retten til å føre KrF-politikk, og det utenfor regjeringen. Og de gjør det.
                I 2014 foreslo regjeringen at de som handler taxfree kan bytte ut tobakkskvoten sin med mer vin. Forslaget ble vedtatt fordi Venstre sikret flertall for det. Siden har det vært et valg, Venstres stemmer er ikke lenger nok til å sikre flertall for noe som helst. Partiet har dessuten forsvunnet i skyggenes dal ved å bli en del av Solberg-regjeringen. Og nå har flertallet i Stortinget bestemt at fra 2020 skal man ikke ha denne retten lenger.
                En mindretallsregjering må alltid regne med å gå på noen nederlag. Det er en del av parlamentarismens lover; dette som også kalles demokrati. For å vri litt på Berthold Brecht: En regjering som ikke kan godta det nasjonalforsamlingen bestemmer, må finne seg en annen nasjonalforsamling.
                Reaksjonene fra noen av Frps mest synlige og høyrøstede stortingspolitikere har vært som forventet. Men så treffer også Stortingets vedtak partiet på et av deres aller ømmeste punkter: Ideen om at alkohol er noe som skal flyte så fritt og så stridt som mulig her i landet.
                Etter planen skal Frp sette seg ned og drøfte med KrF muligheten for at sistnevnte skal bli en del av Solberg-regjeringen. Det er KrF som sitter med nøkkelen til flertallet i Stortinget. Det kan Siv Jensen mislike så mye hun vil; det er slik norske velgere har bestemt at det skal være.
                I en regjering skal partiene være enige om politikken sju dager i uka, 24 timer i døgnet. Da er det et dårlig utgangspunkt å furte i mediene og si at man ikke har tillit til den som vipper vektskåla den ene eller andre veien.
                Med et slikt utgangspunkt er det kanskje like greit å droppe hele prosjektet?                

Gå til innlegget

Flukten fra abortargumentet

Publisert 27 dager siden - 1247 visninger

Abortloven ble et tema i debatten om KrFs linjevalg denne høsten. Den som spilte ut abortkortet var nestleder Kjell Ingolf Ropstad. På basis av noe som framstår som lite mer enn litt uforpliktende small-talk mellom ham og statsministeren slo han svært bombastisk fram at det nå forelå det han kalte «en historisk mulighet» til å få en endring av abortloven i skjerpende retning.

Noen av oss forsto allerede der og da at dette var en bløff. Men Ropstad gjentok sitt mantra gang på gang, og fikk også følge av andre med samme egentlige agenda som ham: Å få KrF inn som en del av Solberg-regjeringen.

Det var ikke gått mer enn ett år siden Ropstad, som alle andre blant KrFs stortingskandidater, gikk til valg på at det ikke var aktuelt å gå inn i regjering med Frp.
                Med abortutspillet sitt må Ropstad ha trodd at han her hadde en sak som oppveide den eneste, klare forpliktelsen han hadde gått til valg på: Ikke regjere med Frp.
                Og knepet virket. Flere hang seg på, blant annet KrFU-leder Martine Tønnesen og den kristne avisa Dagen. Godt hjulpet av grovt manipulerende prosedyrer i utvelgelsen av delegater til det ekstraordinære landsmøtet, der Kristiansand KrF og Rogaland KrF står fram som de verste eksemplene, ble det et knapt flertall for Ropstads linje ved det ekstraordinære landsmøtet i november.
               
Men dermed kom også regnskapets dag.
                Ropstad skulle innkassere gevinsten i et lotteri der det ikke finnes noen premie. Ingen av de tre partiene han vil inn i regjering med er interessert i å flytte så mye som et komma i abortloven. Det gjelder også statsministerens parti. Dermed var flukten fra abortargumentet i gang. Ropstad kom med svevende uttalelser om betydningen av «helheten», KrFU-lederen mente at abortsaken aldri hadde vært noe «ultimatum» og på lederplass i Dagen ble høyst hypotetiske muligheter for ubetydelig semantisk kosmetikk i lovteksten framstilt som «gjerdestolper».
                Ropstad gjorde et halvhjertet forsøk på å vise muskler ved å ymte om at det kunne brukes «partipisk» i abortsaken. Han vet, som alle andre, at det er liten og ingen tradisjon for partipisk i de tre regjeringspartiene, like lite som det er noen tradisjon for det i KrF.
Det eneste abortutspillet fra Ropstad og statsministeren har ført til, er dermed at abortdebatten er skrudd minst ti år tilbake i tid. Det både kunne og burde vært unngått. Det ufødte liv fortjener bedre enn det man har sett denne høsten fra begge sider av «fronten».
                Flukten fra abortargumentet full gang. Underveis kan man med fordel også droppe tanken om at KrF har noe å hente ved å gå inn i den regjeringen Erna Solberg leder nå.


Gå til innlegget

Abortlov og forhandlinger

Publisert rundt 1 måned siden - 777 visninger

Ragnhild H. Aadland Høen fra Oslo KrF har større tro på kompromissviljen i de tre regjeringspartiene når det gjelder endringer i abortloven for å få KrF med i regjeringen (VL 27. oktober) enn jeg har.

Hun kommer nok til å bli skuffet.

Jeg tror Ragnhild Høen og jeg er enige om at dagens abortlov er en tragisk lov og en ulykke. Selv små innstramminger i den vil være skritt i riktig retning. Jeg vet like godt som henne at både statsministeren og helseministeren kan tenke seg slike innstramminger/endringer/justeringer.

Men det er altså ikke de to som skal avgjøre dette.

Og selv om det – og allerede her er vi langt inne i illusjonens verden – likevel skulle bli enighet om slike justeringer i det forhandlingsutvalget som regjeringspartiene og KrF må sette ned, skal en slik avtale godkjennes i tre ulike stortingsgrupper. Det kommer den ikke til å bli. Ikke i noen av dem. Det tror jeg både statsministeren, helseministeren og KrFs nestleder vet. Sett i det perspektivet blir «uforpliktende pludring» en dannet beskrivelse. Jeg ser nok for meg langt krassere uttrykk som ville vært like dekkende.

Så skriver Ragnhild Aadland Høen at dersom kompromissviljen i regjeringspartiene ikke er så stor som hun håper/tror «kan KrF med god samvittighet gå i regjering med de rødgrønne».

Det synes jeg var et oppmuntrende signal. Det er mulig det er det som må til for at KrF skal komme der partiet hører hjemme: i regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Nils-Petter Enstad, KrF-medlem

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77095 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43347 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34758 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27739 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22404 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22121 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20014 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19023 visninger

Lesetips

Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 7 timer siden / 96 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 7 timer siden / 143 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
1 dag siden / 234 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
1 dag siden / 130 visninger
Å sjå fortida med to augo
av
Johannes Morken
1 dag siden / 127 visninger
Voksen og ledig
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 197 visninger
Et forpliktende sammenfall
av
Thea Elisabeth Haavet
2 dager siden / 177 visninger
Borgerlig rødming?
av
Bo Kristian Holm
2 dager siden / 360 visninger
Les flere

Siste innlegg

Tåler Den norske kirke mer nå?
av
Reidar Holtet
rundt 4 timer siden / 98 visninger
Til forsvar for monogamiet
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 239 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 6 timer siden / 86 visninger
Advent = ventetid
av
Kjell G. Kristensen
rundt 6 timer siden / 63 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 7 timer siden / 96 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 7 timer siden / 143 visninger
Frivillige forpliktelser
av
Magne Nylenna
rundt 7 timer siden / 257 visninger
Bygge bro mellom kultur og teknikk?
av
Ivar Sætre
rundt 16 timer siden / 89 visninger
Kjære Lysbakken
av
Lars Agnar Rosten
rundt 16 timer siden / 379 visninger
Verdimonolog
av
Lars Jørgen Vik
rundt 16 timer siden / 144 visninger
Les flere