Nils-Petter Enstad

Alder: 66
  RSS

Om Nils-Petter

Forfatter og frilansskribent - blogg: www.enstadmedia.blogspot.com
Tidligere offiser i Frelsesarmeen.
Utgivelser (utvalg):
Et parti for verdier og resultater. Østfold KrF gjennom 70 år (2015)
Gospelsangeren Elvis Presley (2015)
En liten slumsøster lå og skulle dø. Om Frelsesarmeen i nordisk skjønnlitteratur (2014) -
Døden i baksetet - bakgrunnshistorier om gospelsanger og -sangere (2013) -
Sommeren som endret Norge. Om dannelsen av John Lyngs regjering (2013) -
Vårherres sporhunder - om Frelsesarmeens ettersøkelsesarbeid (2012),
- I milla seg og himlen - en vandring i Alf Prøysens religiøse landskap (2010) -
Sverd eller kors? Kristningen av Norge som politisk prosess (2008).

Følgere

Ropstads bomskudd

Publisert 23 dager siden

Den nye presten skulle ha sin første gudstjeneste. Noen dager før ble han oppsøkt av en i menigheten som ville gi presten noen råd, blant annet når det gjaldt hvilke temaer han ikke burde nevne i prekenen sin. Det var en del ømme tær rundt omkring i menigheten, og de burde ikke utfordres. «Men du kan snakke om mormonerne», sa vedkommende til slutt. «Dem er det nemlig ingen av i denne bygda».

Jeg måtte tenke på denne anekdoten da jeg registrerte KrF-leder Kjell Ingolf Ropstads angrep på miljøbevegelsen generelt og Miljøpartiet De Grønne spesielt. Angrepet har vekket sterke reaksjoner i så vel miljøbevegelsen som resten av det politiske Norge. Også i Ropstads eget parti er reaksjonene sterke.

Bekymring
Ropstad bruker bekymring for det kristne menneskesynet som begrunnelse for sitt angrep. Slike bekymringer kan det være gode grunner til å nære, men da er det nok bevegelser og partier det er langt mer nærliggende å ta fatt i enn miljøbevegelsen. Han burde i så fall begynne med minst ett av de partiene han sitter i regjering med.

Da Frp i valgkampen i ren desperasjon tørket støvet av bølleuttrykket «snikislamisering», satt Ropstad musestille i båten og ytret ikke et ord. Det er vanskelig å se at Ropstad er særlig konkret når han skal begrunne hvorfor miljøbevegelsen representerer slik en trussel mot det kristne menneskesynet. Dermed ender «argumentasjonen» hans lett i den kategorien som sørlandsforfatteren Sigbjørn Hølmebakk betegnet som «brønnpissing».

Skuslet bort
Ropstad leder et parti som synker som en stein på meningsmålingene. Han leder et parti som gjorde et katastrofalt dårlig valg for to måneder siden. Han leder et parti som inntil for et drøyt år siden hadde en nøkkelposisjon i Stortinget ved at det satt «på vippen».

Under hans ledelse har man skuslet bort denne posisjonen og valgt anonymitet i bytte for noen statsrådsposter. I en slik situasjon trenger nok en desperat partileder å etablere nye fiendebilder.

Nils-Petter Enstad er tidligere informasjonsmedarbeider og lokalpolitiker i KrF

Gå til innlegget

Bildet av Ropstad

Publisert rundt 1 måned siden

Knut Arild Hareide advarte Kjell Ingolf Ropstad om at det å spille ut abortkortet i debatten om KrFs linjevalg ville kunne skape et bilde av Ropstad som «mørkemann», skriver Emil André Erstad i sin bok om denne prosessen. Hadde det enda vært så enkelt!

Et bilde som «mørkemann» kan de fleste av oss leve greit med. Det er en klisjé uten noen som helst injurierende makt. Langt verre er det at Ropstad, ved å bruke abortsaken på den måten han gjorde, skapte et bilde av seg selv som en bløffmaker. 

Noen av oss ble nokså paffe da han, etter å ha kosepratet med statsministeren, gikk høyt på banen og snakket om «en historisk sjanse» til å få endre abortloven. Dette måtte jo folk flest forstå bare var bløff. Det var ikke – og er ikke – noe flertall verken i folket eller Stortinget for å gjøre slike endringer i abortloven at det kan forsvare betegnelsen «historisk» på noen som helst fornuftig måte. Men det kan se ut som han lyktes med bløffen.

Dette, sammen med nestlederkollega Bollestads påfallende passivitet under nominasjonsmøtet i Rogaland, vippet flertallet på landsmøtet og ga de få stemmene som trengtes for å gå inn i regjering.

At abortutspillet var en bløff, ble bekreftet til overmål av den kosmetiske endringen man faktisk klare å samle et slags flertall for i etterkant. Det er en endring uten noen praktisk betydning, utover at den har sørget for å skru temperaturen i abortdebatten mange hakk opp. Det er en endring som lever på lånt tid, noe blant annet regjeringspartner Venstre har gjort klart for lenge siden.

Etter å ha gått inn i regjering med det mandatet det gir å ha støtte fra så vel et landsmøte som et landsstyre som var delt på midten, vil Ropstad og Bollestad nå ha «ro», og de vil se framover.

Det kan virke som om det vil være en kortsiktig øvelse. Om mindre enn to år er det valg til et nytt storting. Slik målingene ser ut nå, og som de stort sett har sett ut siden det tragiske landsmøtevedtaket, er det lite som tyder på annet enn at KrF som parti vil gå med i dragsuget når velgerne feier ministeriet Solberg ut av regjeringskontorene.

Artikkelforfatteren er tidligere informasjonssjef og tidligere studiesjef i Kristelig Folkeparti

Gå til innlegget

Barna i Syria

Publisert 3 måneder siden

Det er flertall på Stortinget for å hente hjem barna i Syria med norsk tilknytning. Humanitære og religiøse bevegelser aksjonerer for det samme. Men to av de fire partiene i regjeringen vil ikke høre snakk om noe slikt.

Det ene av dem, det mest fremmed-fiendtlige av dem, bruker dette til å bekrefte sine totalitære tendenser: Man kan bare slutte med slike aksjoner; det gjør ikke inntrykk på partiet likevel, kan man lese i Vårt Land 20. september.

At et ønske om humanitet og medmenneskelighet skulle gjøre inntrykk for Frp var det nok ingen som trodde. At partiet bare fnyser av hva et flertall på Stortinget ønsker, er heller ikke overraskende. Men, for å vri litt på et sitat av Berthold Brecht: En regjering som ikke kan bli enig med nasjonalforsamlingen, bør skaffe seg en annen nasjonalforsamling. Alternativt kan nasjonalforsamlingen sørge for en annen regjering. 

Rolleforståelse
Minst to av regjeringspartiene trenger åpenbart litt voksenopplæring når det gjelder rollene i politikken: Det er ikke regjeringen som er Stortingets oppdragsgiver, men Stortinget som er regjeringens.

I det aktuelle tilfellet kan Stortinget tvinge fram en endring i denne situasjonen ved rett og slett å pålegge regjeringen å hente hjem disse barna. Så får de to partiene Høyre og Frp vurdere om denne saken er så viktig for dem at de vil ta en regjeringskrise på den. Det vil i så fall være en betegnende avslutning og et logisk minnesmerke over det Solberg-Jensenske regime: De gikk fordi de ikke kunne eller ville vise vanlig medmenneskelighet og anstendighet.

Gå til innlegget

Velgerne har talt og både politiker og andre er opptatt av å fortolke det budskapet de norske velgerne har etterlatt seg. Ett signal kan verken misforstås eller bortforklares: Valgets tale er en gedigen mistillitserklæring til så vel regjeringspartiene som regjeringen som sådan.

Et lokalvalg får i utgangspunktet ingen rikspolitiske konsekvenser, men samtidig er det bare to år til neste stortingsvalg, og når alle de fire regjeringspartiene får en markant tilbakegang, kan vi fort få en tomme krybber-situasjon. I tre av de fire partiene er regjeringsdeltakelsen omstridt, og dette valgresultatet har gitt kritikerne vann på mølla.

Mer enn å spørre seg om når regjeringen sprekker, handler det om hvilket av regjeringspartiene som først kaster kortene. Det kan bli Frp og det kan bli KrF.
Ikke minst i KrF er skepsisen stor etter at et knapt landsmøteflertall og et delt landsstyre gikk inn i regjeringen. Sinnet og frustrasjonen over en prosess preget av både manipulering ved delegasjonsvalg og en uærlig argumentasjon knyttet til gamle hjertesaker er stor.

Veteraner med lang tjenestetid i partiet på til dels svært sentrale poster har meldt seg ut, og svært mange har gått i passivitet.
I Frp er mekanismene annerledes.
Populistene i Stortinget og i organisasjonen irriterer seg over at partiet må opptre ansvarlig, og populistene i regjeringen er et konstant irritasjonsmoment for de andre regjeringspartiene.

Men noen lever i sin egen boble. PDK bekreftet sin posisjon som et parti for mellom en kvart og halv prosent av velgerne, men er strålende fornøyd over å ha fått fem-seks politikere valgt inn i ulike fora, strødd over hele landet.
Hvor mange av disse som representerer PDK når perioden er over, står igjen å se. Ingen andre partier har en slik overløper-tradisjon som dette partiet, og faneflukten har tradisjonelt gått begge veier.

Gå til innlegget

KrF: Hva skjer etter valget?

Publisert 4 måneder siden

Det var valgsendingen etter kommune- og fylkestingsvalget i 2003. Vi som var engasjert i KrF følte vi hadde slitt hele valgkampen. Det hadde ikke vært mulig å komme på banen med politiske saker; alt hadde handlet om en personalsak som strengt tatt ikke hadde noe med politikk å gjøre.

Mixen kristendom og sex, som denne personalsaken langt på vei handlet om, hadde gitt media en tenning som i ettertid må ha fortont seg som nokså pinlig for dem selv.

Så kom valgdagsmålingen, og kamera ble fokusert på KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland. Hun er en person det er lett å lese; så også denne gang. Hva valgdagsmålingen viste, husker jeg ikke, men det var omtrent som det som ble resultatet: 6, 4 prosent. Det var så og si en halvering i forhold til resultatet to år før, som hadde ligget på 12,4.
            Det som videre skjedde, er en kjent historie: Partilederen varslet sin avgang og det ble innkalt til ekstraordinært landsmøte. Flertallet i den såkalte «havarikommisjonen» som ble satt ned mente håndteringen av personalsaken var årsaken til det elendige resultatet; et mindretall mente det like mye skyldtes regjeringssamarbeidet med Høyre. 

6,4
Sett i ettertid var resultatet på 6,4 prosent, med unntak av stortingsvalget to år senere, det beste resultatet KrF har hatt siden den gang. I 2005 lå resultatet på 6,8 prosent, i 2017 var det nede på 4,2. Man klarte sperregrensen med et nødskrik.
            Skulle man få et resultat ved høstens valg der man ser 6-tallet, ville det skape panegyriske reaksjoner. Ingenting tyder på at så vil skje. Ved måling etter måling har partiet klort seg fast på 2-tallet, med ørsmå avstikkere til 3-tallet og ett og annet brudd med vannskorpa på 4-tallet. Igjen kan man komme i den situasjonen at oppslutningen blir halvert/sterkt redusert fra ett valg til det neste.

Årsak
Det er liten tvil om hva som er årsaken til denne synke-effekten: Det er deltakelsen i en fra før upopulær regjering.
Det er en deltakelse som ble vedtatt av et landsmøte som var delt så å si på midten, og med en avtale som ble godkjent av et landsstyre som også var delt så å si på midten.
Den sittende partiledelsen forsøker tappert å gi inntrykk av at KrF har fått viktige gjennomslag i denne regjeringen, men dette kan bare være sant i den grad man mener at smuler også er mat. Man valgte å gi fra seg den maktposisjonen som lå i at man var Stortingets vippe-parti for noe som framstår for de fleste som knapper og glansbilder.
           
Abortloven
Nåværende partileder prøvde å selge inn sitt prosjekt med en påstand om at man hadde en «historisk mulighet» til å få endre abortloven. Men den endringen man fikk, og der store deler av regjeringens parlamentariske grunnlag måtte brøles på plass, er knapt nok kosmetisk, og i praksis så å si uten betydning.
Den er meget treffende blitt beskrevet som at det heretter er greit med tvilling-abort, bare den er godkjent av en nemnd. Det er dette KrFs historiske kamp mot abort er blitt redusert til.

Konsekvenser
Hvis høstens valgresultat ender et sted på 2 eller 3-tallet, er det nødt til å få konsekvenser, både for partiledelsen og for regjeringsdeltakelsen.
Det siste har allerede vist seg å være et altfor kostbart eksperiment, både når det gjelder velgeroppslutning og troverdighet.

Artikkelforfatteren er tidligere informasjonsmedarbeider og studieforbundsleder i KrF.


Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
17 dager siden / 5315 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
15 dager siden / 3721 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
17 dager siden / 1290 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1166 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
12 dager siden / 984 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
4 dager siden / 925 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
22 dager siden / 902 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere