Nils-Petter Enstad

Alder: 66
  RSS

Om Nils-Petter

Forfatter og frilansskribent - blogg: www.enstadmedia.blogspot.com
Tidligere offiser i Frelsesarmeen.
Utgivelser (utvalg):
Et parti for verdier og resultater. Østfold KrF gjennom 70 år (2015)
Gospelsangeren Elvis Presley (2015)
En liten slumsøster lå og skulle dø. Om Frelsesarmeen i nordisk skjønnlitteratur (2014) -
Døden i baksetet - bakgrunnshistorier om gospelsanger og -sangere (2013) -
Sommeren som endret Norge. Om dannelsen av John Lyngs regjering (2013) -
Vårherres sporhunder - om Frelsesarmeens ettersøkelsesarbeid (2012),
- I milla seg og himlen - en vandring i Alf Prøysens religiøse landskap (2010) -
Sverd eller kors? Kristningen av Norge som politisk prosess (2008).

Følgere

Unntakslover? Nei takk!

Publisert 2 måneder siden

Regjeringen har bedt Stortinget om utvidede fullmakter til å håndtere det som kalles «koronakrisen», og alt tyder på at den får slike fullmakter. Slik saken har vært presentert i media, er det liten og ingen motstand i landets lovgivende forsamling mot at regjeringen får det som den ønsker.

Flere av landets fremste jurister har imidlertid uttalt seg kritisk til dette. De mener slike fullmakter kan komme til å være en trussel mot rettssikkerheten.

Dårlige erfaringer
Den typen fullmakter regjeringen har bedt om, og ser ut til å få, kalles unntakslover.
            De historiske erfaringene med unntakslover fra andre land er jevnt over både dårlige og skremmende. Det var ved hjelp av unntakslover, vedtatt av et stort flertall i Riksdagen, at Hitler fikk diktatorisk makt i Tyskland på 1930-tallet. Her i Norge hadde vi en heftig debatt om unntakslover på 1950-tallet, da regjeringen Gerhardsen la fram et forslag til slike. Beredskapsloven, som forslaget ble kalt, innebar at både demokratiet og rettsstaten kunne avskaffes nærmest med et pennestrøk i en situasjon som kunne oppfattes som «når krig truer». Dette var mens den kalde krigen var på det kaldeste; scenariet «når krig truer» var noe man levde med hver eneste dag.
           
Bredt virkeområde
De fullmaktene regjeringen Solberg har bedt om, er selvsagt ikke på langt nær så inngripende. Virkeområdet er likevel bredt, og ikke klart definert. De vil gjelde også utover det som må kunne kalles samfunnskritiske områder, og kriteriet for å gripe inn ser ut til å være regjeringens magefølelse til enhver tid.
            Riktignok er det lagt inn noen sikkerhetsventiler i forslaget: Fullmaktene inndras den dagen en tredel av Stortingets medlemmer krever det, og de gjelder foreløpig bare for seks måneder – regjeringens opprinnelige forslag var at de skulle gjelde ut 2021.
            Disse ventilene er mer kosmetiske enn betryggende. Man kan fort komme i situasjoner der «unntaksforståelsen» forlenges. Klarer du et halvt år, klarer du et halvt år til.
           
«Ikke så farlig?»
Så er det sikkert noen som vil argumentere med det er jo ikke så farlig med denne typen lov med tanke på hva slags regjering man har i dag. Men slike argumenter er faktisk noe av det som gjør unntakslover særlig betenkelig. Det kan ikke og skal ikke være slik at en potensielt farlig lov er trygg så lenge det er en bestemt type partier eller de-og-de politikerne som sitter med makten. Lovene må også kunne fange opp, og nøytralisere, situasjoner der også politikere med presumtivt «skumle» hensikter har makten.
            Derfor er det ikke betryggende at Stortinget nærmest i hui og hast vedtar unntakslover. Er det en type lovvedtak som krever godt og grundig forarbeid og ditto debatt, er det nettopp slike som de man nå har blitt presentert for.


Gå til innlegget

Ropstads bomskudd

Publisert 7 måneder siden

Den nye presten skulle ha sin første gudstjeneste. Noen dager før ble han oppsøkt av en i menigheten som ville gi presten noen råd, blant annet når det gjaldt hvilke temaer han ikke burde nevne i prekenen sin. Det var en del ømme tær rundt omkring i menigheten, og de burde ikke utfordres. «Men du kan snakke om mormonerne», sa vedkommende til slutt. «Dem er det nemlig ingen av i denne bygda».

Jeg måtte tenke på denne anekdoten da jeg registrerte KrF-leder Kjell Ingolf Ropstads angrep på miljøbevegelsen generelt og Miljøpartiet De Grønne spesielt. Angrepet har vekket sterke reaksjoner i så vel miljøbevegelsen som resten av det politiske Norge. Også i Ropstads eget parti er reaksjonene sterke.

Bekymring
Ropstad bruker bekymring for det kristne menneskesynet som begrunnelse for sitt angrep. Slike bekymringer kan det være gode grunner til å nære, men da er det nok bevegelser og partier det er langt mer nærliggende å ta fatt i enn miljøbevegelsen. Han burde i så fall begynne med minst ett av de partiene han sitter i regjering med.

Da Frp i valgkampen i ren desperasjon tørket støvet av bølleuttrykket «snikislamisering», satt Ropstad musestille i båten og ytret ikke et ord. Det er vanskelig å se at Ropstad er særlig konkret når han skal begrunne hvorfor miljøbevegelsen representerer slik en trussel mot det kristne menneskesynet. Dermed ender «argumentasjonen» hans lett i den kategorien som sørlandsforfatteren Sigbjørn Hølmebakk betegnet som «brønnpissing».

Skuslet bort
Ropstad leder et parti som synker som en stein på meningsmålingene. Han leder et parti som gjorde et katastrofalt dårlig valg for to måneder siden. Han leder et parti som inntil for et drøyt år siden hadde en nøkkelposisjon i Stortinget ved at det satt «på vippen».

Under hans ledelse har man skuslet bort denne posisjonen og valgt anonymitet i bytte for noen statsrådsposter. I en slik situasjon trenger nok en desperat partileder å etablere nye fiendebilder.

Nils-Petter Enstad er tidligere informasjonsmedarbeider og lokalpolitiker i KrF

Gå til innlegget

Bildet av Ropstad

Publisert 7 måneder siden

Knut Arild Hareide advarte Kjell Ingolf Ropstad om at det å spille ut abortkortet i debatten om KrFs linjevalg ville kunne skape et bilde av Ropstad som «mørkemann», skriver Emil André Erstad i sin bok om denne prosessen. Hadde det enda vært så enkelt!

Et bilde som «mørkemann» kan de fleste av oss leve greit med. Det er en klisjé uten noen som helst injurierende makt. Langt verre er det at Ropstad, ved å bruke abortsaken på den måten han gjorde, skapte et bilde av seg selv som en bløffmaker. 

Noen av oss ble nokså paffe da han, etter å ha kosepratet med statsministeren, gikk høyt på banen og snakket om «en historisk sjanse» til å få endre abortloven. Dette måtte jo folk flest forstå bare var bløff. Det var ikke – og er ikke – noe flertall verken i folket eller Stortinget for å gjøre slike endringer i abortloven at det kan forsvare betegnelsen «historisk» på noen som helst fornuftig måte. Men det kan se ut som han lyktes med bløffen.

Dette, sammen med nestlederkollega Bollestads påfallende passivitet under nominasjonsmøtet i Rogaland, vippet flertallet på landsmøtet og ga de få stemmene som trengtes for å gå inn i regjering.

At abortutspillet var en bløff, ble bekreftet til overmål av den kosmetiske endringen man faktisk klare å samle et slags flertall for i etterkant. Det er en endring uten noen praktisk betydning, utover at den har sørget for å skru temperaturen i abortdebatten mange hakk opp. Det er en endring som lever på lånt tid, noe blant annet regjeringspartner Venstre har gjort klart for lenge siden.

Etter å ha gått inn i regjering med det mandatet det gir å ha støtte fra så vel et landsmøte som et landsstyre som var delt på midten, vil Ropstad og Bollestad nå ha «ro», og de vil se framover.

Det kan virke som om det vil være en kortsiktig øvelse. Om mindre enn to år er det valg til et nytt storting. Slik målingene ser ut nå, og som de stort sett har sett ut siden det tragiske landsmøtevedtaket, er det lite som tyder på annet enn at KrF som parti vil gå med i dragsuget når velgerne feier ministeriet Solberg ut av regjeringskontorene.

Artikkelforfatteren er tidligere informasjonssjef og tidligere studiesjef i Kristelig Folkeparti

Gå til innlegget

Barna i Syria

Publisert 8 måneder siden

Det er flertall på Stortinget for å hente hjem barna i Syria med norsk tilknytning. Humanitære og religiøse bevegelser aksjonerer for det samme. Men to av de fire partiene i regjeringen vil ikke høre snakk om noe slikt.

Det ene av dem, det mest fremmed-fiendtlige av dem, bruker dette til å bekrefte sine totalitære tendenser: Man kan bare slutte med slike aksjoner; det gjør ikke inntrykk på partiet likevel, kan man lese i Vårt Land 20. september.

At et ønske om humanitet og medmenneskelighet skulle gjøre inntrykk for Frp var det nok ingen som trodde. At partiet bare fnyser av hva et flertall på Stortinget ønsker, er heller ikke overraskende. Men, for å vri litt på et sitat av Berthold Brecht: En regjering som ikke kan bli enig med nasjonalforsamlingen, bør skaffe seg en annen nasjonalforsamling. Alternativt kan nasjonalforsamlingen sørge for en annen regjering. 

Rolleforståelse
Minst to av regjeringspartiene trenger åpenbart litt voksenopplæring når det gjelder rollene i politikken: Det er ikke regjeringen som er Stortingets oppdragsgiver, men Stortinget som er regjeringens.

I det aktuelle tilfellet kan Stortinget tvinge fram en endring i denne situasjonen ved rett og slett å pålegge regjeringen å hente hjem disse barna. Så får de to partiene Høyre og Frp vurdere om denne saken er så viktig for dem at de vil ta en regjeringskrise på den. Det vil i så fall være en betegnende avslutning og et logisk minnesmerke over det Solberg-Jensenske regime: De gikk fordi de ikke kunne eller ville vise vanlig medmenneskelighet og anstendighet.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
8 dager siden / 2956 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1859 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
5 dager siden / 1565 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
11 dager siden / 1058 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
6 dager siden / 1045 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
16 dager siden / 635 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere