Nils-Petter Enstad

Alder: 65
  RSS

Om Nils-Petter

Forfatter og frilansskribent - blogg: www.enstadmedia.blogspot.com
Tidligere offiser i Frelsesarmeen.
Utgivelser (utvalg):
Et parti for verdier og resultater. Østfold KrF gjennom 70 år (2015)
Gospelsangeren Elvis Presley (2015)
En liten slumsøster lå og skulle dø. Om Frelsesarmeen i nordisk skjønnlitteratur (2014) -
Døden i baksetet - bakgrunnshistorier om gospelsanger og -sangere (2013) -
Sommeren som endret Norge. Om dannelsen av John Lyngs regjering (2013) -
Vårherres sporhunder - om Frelsesarmeens ettersøkelsesarbeid (2012),
- I milla seg og himlen - en vandring i Alf Prøysens religiøse landskap (2010) -
Sverd eller kors? Kristningen av Norge som politisk prosess (2008).

Følgere

Ufullstendige fakta

Publisert 5 dager siden - 313 visninger

Sveinung Seljås fra Åmli mener jeg opererer med «alternative fakta» i min beskrivelse av forholdet mellom KrF og Høyre. Selv opererer han med påstander som er så ufullstendige at jeg er usikker på om de i det hele tatt kan kalles «fakta».

At han begrenser begge de periodene som kan kalles KrFs «storhetstid» til én periode hver gang, er ille nok. Det var i begge tilfeller snakk om to påfølgende perioder. For begge de to tidsbolkene ser det ut til han tror dette bare handlet om én sak hver gang. Dette er også feil; så feil at det ville kreve et svært langt svar å forklare hvorfor det er slik.

Så går han i bue utenom det som er mitt hovedpoeng: At det faktisk er stor avstand mellom KrF og Høyre, og har vært det også tidligere. Eller jeg ville latt være å skrive om det.

Gå til innlegget

Når ble KrF et «borgerlig» parti?

Publisert 13 dager siden - 872 visninger

Det er historisk feil når det blir hevdet at KrFs «fundament, tilblivelse og historie» har vært som et «borgerlig» parti, slik John G. Bernander skriver.

Begrepet «borgerlig» dukket først opp på 1950-tallet, og det var Høyre som brukte det som en samlebetegnelse på Høyre, Venstre, Bondepartiet og KrF. Ingen av dem hadde særlig sans for betegnelsen, mens Ap grep det med begjærlighet.

Bare forvirrende. Så sent som sommeren 1963, samtidig med at Lyng-regjeringen tiltrådte, skrev Egil Aarvik, daværende stortingsrepresentant for Oslo KrF og redaktør for partiavisa Folkets Framtid, en lederartikkel der han karakteriserte ordet som «et sjargonguttrykk i det politiske språk»: «Det brukes i fleng. Men ingen har gitt noen fyllestgjørende eller entydig definisjon av begrepet. (…) Ordet «borgerlig» er i beste fall en meningsløs, i verste fall en tvetydig betegnelse som bare virker forvirrende».

I Lyng-regjeringens regjerings-­erklæring ble ikke ordet «borgerlig» brukt. Man brukte samlende begreper som «kristne grunnverdier, (…) kulturelle og nasjonale tradisjoner og våre demokratiske institusjoner».

Det «borgerlige» samarbeid man fikk fra 1965 kom mer som en dyd av nødvendighet enn fordi kjemien var så god. Historikeren Hallvard Notaker, som skrev fjerde bind av partiet Høyres historie, har sagt at selv om «borgerlig samling» har vært en del av Høyres språkbruk i lang tid, har de borgerlige partiene egentlig ikke hatt mye felles, og de har ikke hatt noen felles visjon. Partiene har funnet sammen når de har trengt hverandre, og hatt en stor gevinst i sikte, så som regjeringsmakt.

Blankpusses igjen. Dette er nok også den viktigste forklaringen på at begrepet «borgerlig» blankpusses igjen i disse dager. Men 60-tallet er historie; det samme er den betingede politiske «idyll» som eksisterte den gang. Dette var før de store debattene om Fellesmarkedet, abortlov og andre beslektede, verdirelaterte spørsmål ble aktuelle. Heller ikke ruspolitikken, som i praksis var alkoholpolitikken, var et stridstema av betydning. Aps restriktive linje her hadde støtte langt inn i den «borgerlige» leiren. Dessuten fantes det ikke noe populistisk parti av betydning verken på høyre eller venstre fløy i politikken.

Den som etablerte som en slags sannhet at KrF og Høyre nærmest hørte organisk sammen i politikken var Kåre Kristiansen. I begge hans formanns-perioder hadde det å holde sammen med Høyre førsteprioritet. Han er også en av de få KrF-lederne som har insistert på at KrF var et «borgerlig» parti. Andre ledere har brukt andre ord.

Gjennom 1970-tallet fungerte abortsaken som en katalysator for det ulike verdisynet og dermed skillet mellom venstresiden på den ene siden og de «borgerlige» på den andre. Fram til 1981 hadde disse siste et sammenfallende syn på dette. Men da først Høyre og deretter Sp «nullstilte» seg i saken, begynte også det «borgerlige verdifellesskapet», som Bernander skriver om i sin kronikk, å forvitre.

Assosiert med høyresiden. Ser man på KrFs valghistorie, har det aldri vært slik at «borgerlig» samarbeid har vært noen suksessoppskrift. Snarere tvert om. Valgresultatene i 1973, 1977, 1997 og 2001 bekrefter dette. Men med Bondevik II begynte nedturen, først og fremst fordi KrF fra da ble stadig sterkere assosiert med høyresiden i norsk politikk.

KrF har i mange år oppfattet seg som et sentrumsparti. Skal en slik karakteristikk gi mening, må man også definere hva som er sentrum i norsk politikk. Ingen av dagens regjeringspartier kan regnes som sentrumspartier. Derimot gir det mening å definere Arbeiderpartiet som en del av sentrum. Samtidig må det tas høyde for at KrF aldri har vært helt bekvem i rollen som et «borgerlig» parti.

Gå til innlegget

KrF + H = ikke sant lenger

Publisert 20 dager siden - 1230 visninger

Jeg hører til de KrF-medlemmene som er begeistret for den strategien partileder Knut Arild Hareide har pekt ut når det gjelder partiets plass i norsk politikk.

Den begeistringen deles naturlig nok ikke av alle, verken innenfor eller utenfor partiet. Ikke minst virker det som man er i ferd med å få panikk i partiet Høyre. Fra den kanten hamres det nå løs med kronikker av Jan Tore Sanner, Torbjørn Røe Isaksen og nå sist Stefan Heggelund (Vårt Land, 29.09.18) om det visstnok gode forholdet mellom KrF og Høyre.
 De skriver i det som virker som manglende forståelse for at forholdet skrotet Høyre selv for flere år siden. Da Høyre hadde valget mellom KrF og Frp, valgte man Frp.

Slik Høyre-kronikørene nå framstår, minner de mest av alt om en som har dumpet kjæresten, men som likevel ønsker å ha vedkommende i beredskap for påkommende tilfeller.
 Det er mye å si om den typen strategi, men særlig troverdig er det jo ikke. Høyre får, som andre som har brutt opp fra forhold, prøve å nøye seg med å bevare et visst vennskap.

Nils-Petter Enstad, forfatter

Gå til innlegget

Sjekkliste for samarbeid

Publisert 20 dager siden - 678 visninger

De som mener KrF bør gå inn i Solberg-regjeringen, bør krysse av på denne sjekklisten:


* Er det naturlig at KrF går i regjering med et parti som ikke har noe om kirke eller kristne verdier i utkastet til nytt partiprogram, slik tilfellet er med Høyre?
* Er det naturlig at KrF går i regjering med et parti som har programfestet aktiv dødshjelp, slik Frp har gjort?
* Tyder det på at det blir et godt samarbeid med et parti der fremstående tillitsvalgte bruker karakteristikker som «Judas» og «imamsleiker» om KrFs partileder, slik flere Frp-politikere har gjort?
* Hvor sannsynlig er det at de eventuelle gjennomslag KrF måtte få i en regjeringserklæring med Solberg-regjeringen blir respektert med tanke på at punktet i avtalen fra 2013 om at hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk ble «oppfylt» med tidenes frislepp i den samme politikken?
* Hvor sannsynlig er det at KrFUs vedtak om nei til abort får gjennomslag i et samarbeid der FpU har vedtatt å innføre fri abort til uke 24 i svangerskapet.
* Hvem gir den mest presise beskrivelse av situasjonen, de to nestlederne som snakker lyrisk og emosjonelt om «alt» KrF har oppnådd i samarbeid med Solberg-regjeringen, eller partilederen, som beskriver resultatene som å holde igjen på en negativ utvikling; at det man har oppnådd er at resultatene ikke ble fullt så ille som de ellers ville blitt?
* Til slutt: De i KrF som vil gå inn i den nåværende regjeringen, og som mener kristne verdier må prege politikken i en slik regjering: Hvor stor sannsynlighet er det for at man kan oppnå det ved å gå inn i en regjering som fra før ikke nevner det kristne verdi- og kulturgrunnlaget med ett ord i den regjeringsplattformen som gjelder pr. dags dato?

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Hallvard Jørgensen kommenterte på
Hva om de har en god grunn?
15 minutter siden / 382 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
KrF-måten
42 minutter siden / 3208 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Hva om de har en god grunn?
rundt 1 time siden / 382 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Svikter Kristelig Folkeparti velgerne?
rundt 1 time siden / 223 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Hva om de har en god grunn?
rundt 2 timer siden / 382 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 2 timer siden / 21653 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Hva om de har en god grunn?
rundt 2 timer siden / 382 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Det et noko som betyr meir enn alt anna
rundt 3 timer siden / 401 visninger
Daniel Hehir kommenterte på
Truet på livet i pakistansk blasfemistrid
rundt 3 timer siden / 155 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 4 timer siden / 4722 visninger
Håvard Nyhus kommenterte på
Ordet fanger, ikke
rundt 4 timer siden / 1828 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
De som trekker opp stigen etter seg
rundt 4 timer siden / 234 visninger
Les flere