Nils-Petter Enstad

Alder: 65
  RSS

Om Nils-Petter

Forfatter og frilansskribent - blogg: www.enstadmedia.blogspot.com
Tidligere offiser i Frelsesarmeen.
Utgivelser (utvalg):
Et parti for verdier og resultater. Østfold KrF gjennom 70 år (2015)
Gospelsangeren Elvis Presley (2015)
En liten slumsøster lå og skulle dø. Om Frelsesarmeen i nordisk skjønnlitteratur (2014) -
Døden i baksetet - bakgrunnshistorier om gospelsanger og -sangere (2013) -
Sommeren som endret Norge. Om dannelsen av John Lyngs regjering (2013) -
Vårherres sporhunder - om Frelsesarmeens ettersøkelsesarbeid (2012),
- I milla seg og himlen - en vandring i Alf Prøysens religiøse landskap (2010) -
Sverd eller kors? Kristningen av Norge som politisk prosess (2008).

Følgere

Myten om den venstrevridde kirke

Publisert rundt 2 måneder siden - 833 visninger

Stortingsrepresentant Stefan Heggelund fra Høyre, som har stått fram som en nyomvendt kristen, beklager seg over at Den norske kirke er blitt «venstrevridd» (VL 3. juli). Bakgrunnen er at preses Helga Haugland Byfuglien mener det er «dypt umoralsk» når Heggelunds parti og den regjering som dette partiet er med i, synes det er en god idé å eksportere en europeisk utfordring til Nord-Afrika, og så kan man heller betale noen kroner for det.

Konfrontert med at eksempelvis Arbeiderpartiet – skuffende nok! – har sans for regjeringens støtte til eksportløsningen av flyktningeutfordringen, vrir Høyre-representanten seg unna med å henvise til at SV og Rødt er imot, og konfrontert at ett av partiene hans eget sitter i regjering med, nemlig Venstre, er enig med biskopen og kirken, vrir han seg unna ved å presisere at han uttaler seg som Høyre-mann.
            Det er dermed nokså uklart hvilken hatt Stefan Heggelund har på seg under dette utspillet; han argumenter som troende kristen i det ene avsnittet og som Høyre-politiker i det andre. 
            
«Legge føringer»?
Som kristen spør han om biskopen ønsker å legge føringer for hva det er riktig å mene som kristen.
            Noen av oss tenker at det å legge slike føringer – eller gi slike råd – er en oppgave som ligger i det å være prest eller biskop.
Hvem skulle ellers «legge føringer for hva det er riktig å mene som kristen»?
Jeg håper i det lengste at den kristne politikeren ikke mener at det er politikernes, regjeringens eller myndighetenes oppgave.
            Men når han ønsker seg en «dialog» om hva kirken som organisasjon skal mene noe om, og hvordan man skal mene dette, er han farlig nær en slik konklusjon.

«Sosialist-kortet»
Det er forutsigbart til det kjedsommelige at Stefan Heggelund også trekker sosialist-kortet i dette utspillet, og nevner både oljedebatt og atomvåpendebatt i den forbindelse.
            Samtidig er det et vel kjent faktum at det å ta forvalteransvaret på alvor ikke har vært noe utpreget kjennetegn på «sosialisme», rent historisk sett.
            Så er da heller ikke ideologiske klisjeer det interessante med Heggelunds utspill. Det er derimot det faktum at han i denne sammenheng representerer den politiske makten, og makta vil helst ikke kritiseres. Men en kristen kirke som er tro mot sitt kall vil alltid måtte være maktkritisk. Det gjelder uansett hvilken «side» makten befinner seg på.
            Når kirken har uttalt seg om politiske saker som har vært viktige for Arbeiderpartiet og venstresiden, har den blir beskyldt for å tale «høyresidens» sak; kritiserer den en Høyre-dominert regjerings politiske saker, er den venstrevridd. Begge deler er like tøvete. Kirken skal være kritisk til maktstrukturene, den skal ikke være en del av dem, verken som utøver eller som premissleverandør.            

«Politisk»?
Så får man heller kalle det for politikk når kirke og kristenliv ytrer seg. Hva så?
Hele samfunnet er «politisk», og de valg vi gjør både for oss selv og våre nærmeste er «politiske» og har politiske konsekvenser.
Selv er jeg stolt av å tilhøre en bevegelse som har lange tradisjoner for å gå inn og ta ansvar i situasjoner der fellesskapet og storsamfunnet enten har forsømt seg eller rett og slett sviktet. Frelsesarmeen var pionérer innen så vel eldreomsorgen som rusomsorgen her i Norge. Det var «politikk», og det bidro til å endre samfunnet.

Publisert i papirutgaven 4. juli 2018

Gå til innlegget

Når Erna refser...

Publisert rundt 2 måneder siden - 785 visninger

«Dersom regjeringen er uenig med nasjonalforsamlingen, bør den skaffe seg en annen nasjonalforsamling». Denne lett parafraserte versjonen av et kjent sitat fra den tyske forfatteren Berthold Brecht melder seg når man i mediene leser at statsminister Erna Solberg «refser» Stortinget for at flertallet der fatter andre vedtak enn dem statsministeren selv ønsker.

Statsminister Erna Solberg leder en mindretallsregjering på femte året. I de fire første av dem hadde hun et slags flertall i ryggen ved at hun hadde en samarbeidsavtale med to partier som til sammen sikret et flertall.
I denne perioden har hun ikke det, og lever derfor på stortingsflertallets nåde.
I praksis vil det si at hun lever på KrFs nåde.
Det bør hun være glad for.
KrF er ikke et parti som har for vane å kaste regjeringer bare for å kaste dem, slik blant annet statsministerens eget parti har en viss praksis for. Men det går nok en grense også for KrF når det gjelder hva man vil finne seg i, og en «refs» fra en statsminister med svak bakkekontakt kan fort komme til å flytte denne grensen nærmere.

Arroganse eller dumhet?
            Når en statsminister i en mindretallsregjering «refser» et flertall i Stortinget, er det uttrykk for en arroganse – kanskje tilmed en dumhet – som ikke er særlig tillitvekkende.
Kanskje burde statsministeren i stedet rette dette refsebehovet mot partier og politikere i sin egen regjering, når disse gang på gang ikke bare kritiserer flertallet i Stortinget, men faktisk også sin egen regjering for beslutninger de selv hadde ønsket annerledes.
Eller når medlemmer av regjeringen eller regjeringens tropper i Stortinget går bananas på sosial medier, slik vi også har sett gjentatte eksempler på.
I slike situasjoner er det ikke refseren Erna man ser, men meisemoren, med reaksjoner som «Så-så!» eller «alle er like slemme».
            Alternativet til at regjeringen skaffer seg en annen nasjonalforsamling, er at nasjonalforsamlingen sørger for en annen regjering.
Slik sammensetningen av Stortinget er pr. i dag kan det skje når som helst, bare den riktige saken dukker opp eller Stortingets irritasjon over den refsende statsminister blir stor nok.
Det har skjedd før og vil kunne skje igjen.

Publisert i papirutgaven av Fædrelandsvennen 30. juni 2018


Gå til innlegget

Myten om KrF som et «borgerlig» parti

Publisert rundt 2 måneder siden - 1095 visninger

Det er både betimelig og interessant at fylkeslederen i Akershus KrF, Arne Willy Dahl, stiller spørsmålet «Er Kristelig Folkeparti et borgerlig parti?» (VL 25. juni).

Allerede sommeren 1963 problematiserte daværende stortingsrepresentant og redaktør for partiavisa «Folkets Framtid», Egil Aarvik, dette på lederplass i sin avis i løpet av de tre ukene Lyng-regjering satt. Han karakteriserte betegnelsen som «et sjargonguttrykk i det politiske språk», og skrev videre: «Det brukes i fleng. Men ingen har gitt noen fyldestgjørende eller entydig definisjon av begrepet. (…) Ordet «borgerlig» er i beste fall en meningsløs, i verste fall en tvetydig betegnelse som bare virker forvirrende».       
Da Lyng-regjeringen la fram sin regjeringserklæring, ble det ikke ordet «borgerlig» brukt. I stedet henviste man til samlende begreper som «kristne grunnverdier, (…) kulturelle og nasjonale tradisjoner og våre demokratiske institusjoner».
Ordet var nok i bruk i den politiske retorikk, men det var først og fremst i partiet Høyre. Verken Venstre, Senterpartiet og KrF ville bruke det om seg selv. Når det likevel kom i stand et «borgerlig» samarbeid i årene som fulgte, var dette mer som en dyd av nødvendighet enn fordi kjemien var så god.
Gjennom hele 1970-tallet fungerte dessuten abortsaken som en katalysator for det ulike verdisynet og dermed skillet mellom Ap og de «borgerlige» partiene.
Den situasjonen er for lengst historie.
Men ordet «borgerlig» har likevel fått feste seg i den politiske retorikken, som en motsats til «sosialistisk», også et begrep som ikke gir noen egentlig mening lenger.
Det virker derfor litt absurd når man iblant avkreves «en klar borgerlig profil» - hvem kan være «klar» på noe som er uklart langt inn i meningsløsheten?
            Det er mulig fylkeslederen i Akershus KrF og jeg vil konkludere ulikt når det gjelder hvem KrF bør samarbeide med framover.
Selv er ikke i tvil om at de kristne verdiene vil bli bedre ivaretatt av en regjering med tyngdepunktet «der hjertet banker».

Gå til innlegget

Fra München til Singapore

Publisert 2 måneder siden - 395 visninger

Ikke før var det blitt meddelt at presidenten i USA og lederen i Nord-Korea skulle møtes, før det begynte å dukke opp krav om at nå måtte Donald Trump bli tildelt Nobels Fredspris.

Et av disse kom fra redaktøren i den kristne avisa Dagen, som i en panegyrisk lederartikkel mente å kunne slå fast at Trump «fortjener fredsprisen» - for en møte som på det tidspunkt ennå ikke var blitt holdt.

Nå er møtet holdt. Det har vært handshake og man har skrevet under på en relativt uforpliktende erklæring. Mer skal det ikke til for at man bør tildeles Nobels Fredspris, kan det virke som.
De to Frp-representantene Tybring-Gjedde og Amundsen har da også nominert ham. Nå gikk nominasjonsfristen ut for snart et halvt år siden, men skrives det historie, så skrives det historie.

Historie
 Apropos historie: I september 1938 ble det holdt et møte i München som har mange paralleller til møtet som har vært i Singapore. Der var det også handshake og underskrifter.
Aktørene var den britiske statsministeren Neville Chamberline og den tyske diktatoren Adolf Hitler. «Avtalen» de to skrev under på var uforpliktende og meningsløs, men de panegyriske reaksjonene var på plass. Og selvfølgelig kravet om at Chamberline måtte få Nobels Fredspris. 
            Winston Churchill sa det som burde sies om den avtalen med følgende hilsen til statsministeren: - Du hadde valget mellom vanære og krig. Du valgte vanære og du får krig.
            Om dette også vil bli oppsummeringen av Singapore-avtalen står igjen å se. Skulle den, mot formodning, vise seg å være kimen til en fredeligere verden, burde vel prisen deles mellom begge de to som har skrevet under på den.
Men er det noe Nobels Fredspris ikke trenger, er det enda en prisvinner som vil bli stående som en av de pinlige tildelingene som aldri burde ha skjedd.

Gå til innlegget

Kristne i samfunnsdebatten

Publisert 3 måneder siden - 897 visninger

På spørsmålet «bør kristne engasjere seg i samfunnsdebatten» finnes det derfor bare ett svar: De ikke bare bør; de er forpliktet til det.

«Bør kristne engasjere seg i samfunnsdebatten?» spør Arild Greaker (Vårt Land 19. mai). Hans svar blir noe midt mellom «tja» og «njæ». Man forventer mer av en statsviter. 

Greaker anbefaler at når man skal «analysere et såkalt kristent standpunkt» bør man spørre etter utgangspunktet: «Springer det ut fra egeninteresse? Er det ute etter å fremme egen etnisitet eller kultur?» Mener han at når kristne mennesker engasjerer seg i kampen mot slaveri, mot barnearbeid, mot prostitusjon og sosial dumping har dette slike motiver? 

Greaker spør også om man «som kristen» bør ta stilling til «kompliserte samfunnsspørsmål som troende attpå- til er svært uenige om». Han er «usikker»; det er «en vanskelig øvelse». 

Hva gjør det «vanskelig»? Skal man som kristen la være å engasjere seg i samfunnsdebatten fordi man kan komme til å være uenig med andre kristne? Når var alle kristne enige om alt? Er det ikke når meninger utveksles og brytes at standpunkter og holdninger utvikles? Skal så kristne «akseptere brukt av makt for å tvinge gjennom moralske mål, og er dette i konflikt med ens plikt til kjærlighet overfor mennesker?» 

Skreller man vekk den polariserende retorikken, blir spørsmålet om kristne skal akseptere at det finnes lover i et samfunn og at disse håndheves. Det finnes fortellinger om lovbrudd begått av kristne som ikke ble anmeldt fordi man hadde en misforstått oppfatning av hva kristen kjærlighet er. Forbryterens behov for å bli møtt med kristen kjærlighet ble viktigere enn offerets krav på det samme. 

Statsviteren tror Gud arbeider i samfunnet «gjennom ansvarlige mennesker». Jeg har nok ikke samme betingelsesløse tro på den menneskelige ansvarlighet som ham. Jeg tror denne ansvarligheten også trenger noe å navigere etter. Kall det gjerne verdier. Kall det gjerne etikk og tro. 

På spørsmålet «bør kristne engasjere seg i samfunnsdebatten» finnes det derfor bare ett svar: De ikke bare bør; de er forpliktet til det.

Trykket i Vårt land 23. mai 2018

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

KrF og ekteskapet
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 9 timer siden / 139 visninger
0 kommentarer
Hva er vann?
av
Håvard Nyhus
rundt 10 timer siden / 330 visninger
0 kommentarer
Den forekommende hollender
av
Andreas Wahl Blomkvist
rundt 13 timer siden / 228 visninger
0 kommentarer
Slutt opp om KrF!
av
Kjell Magne Bondevik
rundt 13 timer siden / 529 visninger
11 kommentarer
Besynderlig fra justisministeren
av
Bente Sandvig
rundt 13 timer siden / 67 visninger
0 kommentarer
Nødvendig og ubehagelig
av
Åste Dokka
rundt 23 timer siden / 1579 visninger
20 kommentarer
Et godt ­kompromiss
av
Ingrid Vik
rundt 23 timer siden / 515 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Har Guds rike kommet?
rundt 5 timer siden / 866 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Har Guds rike kommet?
rundt 6 timer siden / 866 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Morfars kristendom
rundt 6 timer siden / 749 visninger
Morten Andreas Horn kommenterte på
Eutanasi
rundt 6 timer siden / 145 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Har Guds rike kommet?
rundt 6 timer siden / 866 visninger
Harry Mikkelsen kommenterte på
Eutanasi
rundt 6 timer siden / 145 visninger
Kjetil Kringlebotten kommenterte på
Konfirmanten som kommer alene
rundt 6 timer siden / 1409 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Har Guds rike kommet?
rundt 6 timer siden / 866 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Slutt opp om KrF!
rundt 7 timer siden / 529 visninger
Morten Andreas Horn kommenterte på
Eutanasi
rundt 7 timer siden / 145 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Slutt opp om KrF!
rundt 7 timer siden / 529 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Morfars kristendom
rundt 7 timer siden / 749 visninger
Les flere