Nils Krister Larsen

Alder: 62
  RSS

Om Nils Krister

Jeg er mye på reise og når jeg venter på et fly eller en ferge korter jeg gjerne ned tiden med å blogge http://www.nilskrister.blogg.no/ eller på verdidebatt hvor jeg til tider kan finne mennesker som deler min interesse for trosspørsmål, etikk, politikk, kunst, kultur og hverdagsliv.

Følgere

ord til trøst

Publisert rundt 11 år siden

Alt ordner seg og det blir jul i år også..

alt ordner seg; dersom vi bevilger mer penger vil vi få et bedre politi dersom vi bare høyner lønna vil vi få bedre lærere; mannlige lærere: dersom vi høyner lønna vil førskolelærerne få høyere status og vi vil få nok førskolelærere vi må bevilge mer penger til NAV; her må vi ansatte flere for vi får stadig flere arbeidsledige og trygdede bare vi hever lønna til lavstatusyrkene vil vi få færre syke færre trygdede mindre behov for sykepleiere mindre behov for leger mindre behov for psykologer kanskje går det opp likevel dette regnskapet bare oljefondet ikke dunster helt bort og det gjør det ikke bare vi bygger broer veier tunneler skoler sykehus for da har vi verdier og da kan vi kanskje likevel gi mer penger til politi lærere og mindre til Nav så kanskje går det opp dette regnskapet for alt ordner seg ordner seg om vi bare betaler og klart vi kan betale; oljen pumpes opp gass strømmer inn og vil fortsette med det til våre barn er utgamle så det er bare å betale…..betale.

Gå til innlegget

Overgrep

Publisert rundt 11 år siden

Et barn blir sendt på barnehjem.

Tre tiår for sent får vi høre om overgrepene.

Barnehjemmet var drevet av kommunen.

Eller kanskje av frelsesarmeen.

Begge steder tiltales for overgrep.

Kan man fatte og begripe dette?

En liten pike på en katolsk skole i Spania rekker opp hånden.

Hun må tisse. Det er i Francos tid.

Nonnen trekker det lille barnet fram foran klassen

Barnet må tisse i alles påsyn.

Kan man fatte og begripe dette?

Barnet er blitt 50 år og gråter fortsatt.

Milliarder av kroner er betalt ut i skadeerstatninger til

mishandlede barn i USA. På grunn av overgrep fra prester

kan man fatte og begripe dette?

Nå står Irland for tur.

Er det alltid slik at når overtaket blir for stort så blir

også fristelsen for stor? Er vi alle så små. Er det

virkelig så ille fatt med oss?

To mennesker elsker hverandre. De er menn. I århundrer

har kirken rast mot homofili og gjort livet til et helvete

for tusener. For tusener som elsker hverandre.

Kan man fatte og begripe dette?

Kirkens menn som skulle være de svakes talsmenn. Det du gjør

mot en av mine minste….

Men herrens hyrder valgte  bøddelens parti. Makten forførte.

Kan man fatte og begripe dette?

Ennå har de ikke fattet det..

At den som ikke har kjærlighet har ingenting.

Ingenting.

En milliard mennesker sulter hørte vi på radioen i dag.

Hvor er det blitt av de fem fisker og fem brød som mettet

tusener? Hvor er det blitt av vår tro?

Og snart er det tid for lønnsforhandlinger.

Prestene, lærerne har også krav på pensjonspoeng.

Klart de har det.

Min Gud, hvorfor har du forlatt meg? LAMA?

Gå til innlegget

manglende utdannelse

Publisert rundt 11 år siden

Det hevdes at stadig flere av de som passer barna våre mangler utdanning. Dette handler naturligvis om at vi har stadig flere barn som må passes på av andre. Foreldrene har fått mye mer utdannelse. Og det er faktisk langt flere med utdannelse i våre barnehager enn noensinne. Grunnet mangel  på kompetanse fungerer enkelte barnehager kun som oppbevaringssted, blir det sagt.

 De fleste barn har foreldre eller foresatte de kommer hjem til. Jeg regner med at barn lærer masse i lek med andre barn. Jeg regner med at de som mangler faglig kompetanse er kompetente som mennesker. Og at de kan lese og leke. Og at de er snille med barna til tross for manglende faglig kompetanse.

 Jeg lot en gang en dame med utenlandsk opprinnelse passe mine barn. Fra høyst kompetent(faglig) hold ble jeg rådet til la være med dette. Dette ville kunne gå ut over barnas språklige utvikling. Det som skjedde var tvert imot at barna fikk en enorm språklig utvikling. De frydet seg når de kom hjem og kunne fortelle hvilke ord dama "ikke engang kunne"!  Siden har mitt hus var fullt av arabere, russere, serbere, colombianere. Alle festlige mennesker for mine barn, men helt inkompetente ( etter norsk målestokk). Til tross for dette slår barna til med seksere i norsk. Og i tillegg så stiller de seg åpne for verden.

 Lykke til statsråder og fagmennesker i jakten på kompetanse. Det burde være mer enn nok å ta av!

Gå til innlegget

Berlin -en by i stadig bevegelse.

Publisert rundt 11 år siden

Jeg har forholdt meg til Berlin, i snart et kvart århundre.  Jeg levde ”bak muren”(i Vest – Berlin) i flere år. Og på vei ut og inn av byen følte jeg meg gjennom flere år som en kriminell fra fiendeland. Det var kald krig. Vest – Berlins gater var ikke bare lystige. Man befant seg på sett og vis i ingenmannsland. Det meste virket uvirkelig. Til og med når vi gikk i demonstrasjonstog mot forhåndsutplassering av amerikanske raketter. Vi var i Tyskland, men bodde i den franske, amerikanske eller engelske sektoren av Berlin. I vårt naboskap hadde jeg bare tyrkere. Vennlige tyrkere som inviterte meg til bønn og fellesskap. Tyskerne spratt omkring og passet på at de ikke ble lurt for en mark eller noen Pfennige. Berlins enker pleiet fortsatt sårene etter århundrets mest grusomme krig. Og der var mange enker.

Nå er de snart voksne de barna som opplevde at muren falt.Det har i år gått tyve år. Et nytt moderne Berlin har vokst fram. Menneskene har forandret seg. Tyskerne er ikke lenger pirkete og ubehagelige.  Og de er blitt følelsesmessig sjenerøse mot seg selv og sine barn. Menn og kvinner virker mer likestilt. Mennene triller barnevogner og er synlig stolte når de lager god mat hjemme.  Tyskerne er rett og slett blitt snillere mennesker. De har det bedre med seg selv.

Derfor er også Berlin blitt en særdeles inspirerende by å besøke. Det er hyggelig og lett å komme i prat med folk, det er givende å sitte omkring på byens uendelig mange kneiper, kafeer og restauranter.

 Jeg dro i sin tid til Berlin for å forsøke å fatte den galskap som hadde resultert i folkemord.

Jeg måtte gå forbi alle de stedene hvor jeg visste at der hadde bodd jøder som brutalt var blitt revet ut av sine hjem og sendt til utryddelsesleirer. Ikke fordi de hadde gjort noe galt. Men fordi de var født jøder. Jeg fortsetter å grunne på dette. Det tror jeg også tyskerne gjør. De mener det, de som sier at de ikke vil glemme alt som gikk galt, og at de alltid vil forsøke å forstå og at varsellampene skal være påslått. Overalt i Berlin konfronteres vi med den smertefulle fortiden. Siste oppgjør med sin brutale fortid har Berlinerne tatt i reisingen av et kolossalt  Holocaust minnesmerke like ved Brandenburger Tor, i hjertet av byen. Her står 2700 sarkofagliknende steinklosser spredt utover et område på størrelse med et helt forballstadion. Den som står mellom disse blokkene kan ikke unngå å bli tankefull. Vi blir utfordret. Såpass utfordret at vi fortsetter å grave. For eksempel i det jødiske museet  - som arkitektonisk er storslagent  - og som gir oss innsikt i nesten 2000 års sammenhengende jødisk historie i Tyskland. Vi besøker gravsteder som ikke lenger stelles fordi familiene som naturlig ville gjort dette er borte. Vi leter etter spor i gjenreiste synagoger. Hvor kan vi finne svaret på gåten – hvordan kunne dette skje?

 Før krigen var Berlin tradisjonelt en åpen by som gjennom generasajoner gladelig hadde tatt imot nye innbyggere i titusentalls fra Frankrike, Nederland, Russland, Polen. Byen fikk sin første moske på slutten av 17 tallet og synagoger hadde stått der i århundrer. Hvordan kunne det ut av dette vokse fram et terrorregime og en drapsmaskin ? Dette  er viktige spørsmål.  Berlin gir oss kanskje noen av svarene - alle norske skoleklasser burde ha leksjoner i historie i denne byen.

 Jeg er kommet  hjem fra  reiser til Berlin mange ganger i år. Mitt inntrykk er at tyskerne har skjerpet seg enormt. De er blitt mennesker med høy grad av selvinnsikt og vilje til å stille kritiske spørsmål. Veldig mange har tatt et oppgjør med egen historie – og veldig mange er blitt særdeles kritisk  til overgrep og maktmisbruk. Den tyske stat er ikke hva den var.

Tyskland med sine over 80 millioner innbyggere er blitt et land vi kan lære av. Og som vi bør  samarbeide tett med. Nordmenn og tyskere har mye til felles, både på godt og vondt.

I november er det 20 år siden muren falt. Det kommer til å bli skrevet mye om Berlin i kommende måneder.

Gå til innlegget

Likestillingsdebatt

Publisert rundt 11 år siden

For mange år siden fikk en venn av meg en telefon. I telefonrøret hører han kjæresten uttale: i natt tok jeg bort barnet vårt. Jeg har fått utført en abort. Vennen visste ikke at hans venninne hadde vært gravid. Nyheten var ikke for denne mannen en hvilken som helst nyhet. Han ville aldri sagt ja til en abort. Forholdet til kjæresten ble brutt. Forholdet var knust – det var også min venn i lang tid. Har denne mannen råderett over egen kropp?

 En annen fortelling. En mann sier at han ikke vil ha barn. At han ikke kan det. Hans kjæreste blir likevel gravid og hun vil beholde barnet. Mannen trekker seg ut av forholdet. I årevis har han nå blitt trakassert av ”sin x-kvinne” og sitt barns mor for ikke å stille opp. Kvinnen som i høyeste grad ønsket seg barn dreper langsomt barnefaren med sine angrep på mannen som aldri stiller opp. Kvinnen lever ut sin offerrolle. Er kvinnen mer offer enn mannen som opplevde at kjæresten utførte en abort? Er mannen mindre offer enn kvinnen som utførte sin abort?

 Hvert år skrapes 14 – 15.000 fostre ut av våre kvinner. Hvor mange menn har fått ta del i denne beslutningen? Hvor mange kvinner respekterer sine menn i deres valg?

 Abort er en tragisk prioritering – uansett hvordan man ser på det.  Vi er blitt herrer over liv og død på en måte vi aldri skulle hatt lov til å være det. Våre barn blir vår eiendom og vårt valg. Barn er ikke eiendom. Barn er ikke et valg. Barn er der i kraft av seg selv. Og et menneskes tilblivelse er nødvenidvis samfunnets felles ansvar. En mann eller kvinne kan under gitte omstendigheter måtte velge bort sitt barn.  Der er mange der ute som vil gjerne være med og hjelpe, samt ta ansvar. La oss slippe dem til.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
24 dager siden / 1498 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
4 dager siden / 1254 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
15 dager siden / 1093 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
11 dager siden / 993 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 817 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
rundt 1 måned siden / 482 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
20 dager siden / 453 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere