Nils Krister Larsen

Alder: 62
  RSS

Om Nils Krister

Jeg er mye på reise og når jeg venter på et fly eller en ferge korter jeg gjerne ned tiden med å blogge http://www.nilskrister.blogg.no/ eller på verdidebatt hvor jeg til tider kan finne mennesker som deler min interesse for trosspørsmål, etikk, politikk, kunst, kultur og hverdagsliv.

Følgere

Verdidebatt

Publisert over 10 år siden

Jeg har registrert at enkelte føler seg utnyttet av ”Vårt Land”. Her skriver vi innlegg etter innlegg uten betaling. Vårt Land ”stjeler” innlegg fra bloggen til sine papirutgaver etc. etc.

Jeg har stor respekt for ”det skrivende menneske”; ikke minst journalisten eller forfatteren som har lyktes i å gjøre sine skriveferdigheter til levebrød. De utgjør en forutsetning for vårt folkedemokrati. Likevel må jeg kunne tillate meg å hevde at jeg er glad for at der finnes friområder hvor ”hvem som helst” kan kaste seg ut i debatten. Jeg lever fortsatt i den villfarelse eller tro at ”alle og enhver” kan bidra med ett eller annet.

 Jeg har aldri vært i den heldige situasjon at noen har tilbudt meg penger for å skrive. Hadde det skjedd ville jeg naturligvis kunnet bruke dager og uker på skjønnmaling av tanker og ideer. Nå skriver jeg i mellomrommene mellom et fly som har landet og et annet som skal ta av. Jeg leverer borgerartikler til ABC, til min blogg og leserinnlegg til min lokalavis. Jeg er svært takknemlig for denne muligheten til å avreagere – til å levere mitt stille bifall eller min protest. Jeg kan ikke forlange penger for dette. Jeg er takknemlig. Takknemlig for at der finnes steder hvor jeg også kan delta med min stemme og min tanke.

 Det er livsviktig at der finnes arenaer hvor vi alle kan møtes. Der finnes professorer i dette landet som mener at vi derved har latt kloakken flyte fritt. Jeg tror ikke så dårlig om mine medmennesker. Og kommer der ytringer som er lite flatterende har vi alle sjansen til å gripe fatt i dem – vise vårt ansvar ved å reagere. Det er helt avgjørende at så mange som mulig av oss deltar i debatten. En verdidebatt bør helst ikke handle om å skaffe seg personlige gevinster.  Debatten bør gå mellom mennesker som føler ansvar ut ifra sitt ståsted. Så får vi fortsette å betale journalister og professorer som derved har tid og anledning til å skaffe oss saksopplysningene.

 Vårt Land må gjerne, helt uten vederlag, trykke mitt innlegg i sin papirutgave. Dette er ikke undergravingsvirksomhet. Tver imot. jeg skåler for enhver som får betaling for å ytre seg. Og jeg skåler for alle som ytrer seg til tross for "uteblivende oppgjør".

Gå til innlegget

Makt, mikromakt, avmakt

Publisert over 10 år siden

Makten er desentralisert, den er dynamisk og overalt, og løper gjennom absolutt alle forhold, den er et finmasket og uoppløselig tett nett av relasjoner, men løper så å si sitt løp i hver lille tråd av våre sosiale relasjoner og er nedfelt i hver fiber i våre kropper, sier sosiologen Thomas Mathiesen. Mikromakten er ikke lokalisert, den kan ikke isoleres.

Jeg kom tre minutter for sent til butikken. Jeg trengte kattemat. Butikkdamen så veldig strengt på meg og min sønn og sa at vi måtte nok ha vært der tidligere om vi ville ha kattemat. Hun så strengt på meg. Dette er mikromakt.

Jeg opplevde i dag for tredje gang at hjemmesiden vår ble hacket og utradert. Skadefryden hos utøverne er stor. Det kan se slik ut på beskjedene som legges igjen av utøverne. Dette er den avmektiges hevn. Det er mikromakt. Og jeg opplever avmakt.

Jeg hadde en sak gående i forhold til en av kommunens etater. En fillesak som kunne vært avgjort på to minutter.. Jeg fikk stadig meldinger om at behandling av søknaden var utsatt – grunnet tidsnød. Nok et eksempel på mikromakt. Uansett hvor vi sitter i systemet så trenger vi et rom å utfolde oss i. Og her griper vi fatt i det vi kan for å utøve vår makt.

De fleste saker som er utredet for våre politikere er framlagt av byråkrater. Har vi tenkt over hvor mange ganger en byråkrat kan la seg friste til å utøve makt i sine utredninger. Har våre folkevalgte overhodet anelse?

Vi bøyer oss for det en dommer sier til oss. Eller vi bøyer oss for vedtaket i et kommunestyre. Vi vil gjerne tro at det er noe som heter lov og rett.

Men tenker vi over hvor ofte dommerens avgjørelser er blitt preget av dommerens  behov for å uttøve (mikro)makt. Jeg er redd en dommer, advokat eller en byråkrats behov for å utøve makt kan være vel så avgjørende for hans dom som ønsket om en rettferdig eller riktig dom.

Det var Foucault som først tok i bruk begrepet mikromakt på disse individuelle utøvelsene av dominans. I juristenes ofte ekskluderende språkbruk blir forsøket på å utøve makt forsøkt skjult i vendinger som skal antyde kunnskap, men som oftest bare er fordekt bedrageri. Sannheten behøver ikke omskrives. Men den som vil utøve makt gjør det uten omsvøp. Denne type maktutøvelse bør ved årvåkenhet kunne avsløres.

Vanskeligere blir det med de nye teknologier med innebygde strategier og taktikker. Her blir vi fort som slaven i forhold til herren. Vi føler oss maktesløse og hevner oss på naboen ved å flytte gjerdet en meter eller to.

I spørsmål om makt og avmakt kan vi snakke om bøddel og offer. Men hvem som innehar de ulike roller endrer seg uavlatelig.

Gå til innlegget

Hvordan får vi det alle til å henge i hop?

Publisert over 10 år siden

Noen betraktninger i all hast.

Av og til så ser jeg lenge på bilder av store menneskeansamlinger. Jeg forsøker å se hvert enkelt menneske. Og tenker – det står mange bak dette mennesket Jeg kan føle meg rørt over all den omtanke og omsorg hvert enkelt menneske representerer. Hvilket enormt arbeid er det ikke som ligger bak.! Av en mor eller en far eller en annen som har valgt å gi alt for dette ene mennesket. Selv har jeg 5 barn – om noen få år, håper jeg, fem spreke, friske, dyktige og engasjerte samfunnsborgere. Jeg er glad og takknemlig for det ansvaret jeg har fått ta del i ved oppdragelsen av mine barn. Barna har gitt meg mye tilbake. Men hvordan det kan ha seg at jeg fortsatt henger sammen kan bare gudene gi meg svar på. Det har handlet om storhushold og oppgaver som er velkjente for oss alle - døgnet rundt. Og jeg har vært heldigere enn man har lov til å drømme om. Barna er ved god helse. Når jeg hører om foreldre som håndterer sine syke eller handikappede barn blir jeg ydmyk. Jeg fatter ikke hvordan de rekker over alt. Disse menneskene beundrer jeg. De fortjener enormt mye oppmerksomhet og takksigelser!

 Ja, foreldrene henger i hop. Men et sted skjærer det seg likevel. For foreldre flest har jobb et annet sted i tillegg til jobben i hjemmet. Og det må til skal man kunne betale barnas klær, sko, datamaskiner, reiser, mat, hus osv. osv. Far og mor henter og bringer. De jobber overtid og har det hengende over seg at man trenger tid med barna til måltider, samtaler, til lekselesning. Og de fleste klarer til og med dette. Men det har en pris og den ligger i det vi likevel ikke rakk og som for mange fører til psykiske problemer hos foreldrene og hos barna.1/3 av den norske befolkning må før eller siden melde pass og tilstå sine nervøse lidelser. Og dette handler oftest om ting som gikk i stykker i forhold til mor eller far, eller mellom mor og far. Barna har mye de kan ta sine foreldre for. Og foreldre har mye de må be om tilgivelse for. Men barna har også mye de må lære seg å være takknemlige for. De fleste foreldre har gjort så godt de har kunnet.

 Men vi strekker ikke til. Samfunnet strekker ikke til. Vi blir aldri nok mennesker til å dele ansvaret for de som trenger omsorg.

 Derfor har vi i dag enorme problemer i vår omsorg av barn, syke og gamle. Ressursene strekker ikke til. Det handler om psykiske problemer, det handler om alkohol og rusmiddelproblemer. Det handler om pleie og omsorg for våre eldre.

 Saken er vel den at ingen økonomi i verden kan erstatte den hjemmeværende mor/far. Det er hun/han som mangler. Endelig har vi forstått det. Hun/han var mer verdt enn noen psykolog, psykiater, sosionom, fangevokter, geriater, barnevernspedagog eller sylepleier. Endelig har vi forstått hva det var verdt arbeidet i heimen. Men nå er det for sent. Toget har gått. Og det er sikkert godt for noe. Vi vet nå at mann og kvinne er likestilt. Og at begge kan gjøre en innsats i heimen. Om de økonomiske tider nå tvinger oss til å renonsere en smule på de materielle behov og det viser seg at der bare er arbeide nok for en utearbeidende så er ikke det nødvendigvis noen katastrofe. Vi vet nå at både far og mor eller far eller mor kan gjøre en innsats hjemme. Denne innsatsen ser ut til å trenges mer enn noensinne.

Gå til innlegget

Hellige rom

Publisert over 10 år siden

Likviditetsplan for bønnerom

Jeg har bygget et lite kapell på gårdstunet. Der forsøker jeg å lære å be. Rommet er vigslet av en pater. Og de som går inn i dette rommet føler stillhet og fortettet atmosfære. Noen sier at bønnene nesten kommer av seg selv.

Jeg har sagt til "innovasjon Norge" at jeg ønsker å reise flere hellige rom rundt huset. Og jeg vil at folk skal komme hit for å lære å prate med Gud eller om Gud. 

Jeg søkte diverse instanser og forespurte om mulighetene for å låne midler til å reise en pagode. Jeg fortalte at jeg ville finne de som kan komme her for å undervise i de forskjellige religioner. Jeg ønsker også å lage en utstilling om holocaust og jødedom. Det er fortsatt et stort problem at vi forstår så lite, at vi vet så lite. 

Jeg vil at også skoleelevene her ute på landsbygda skal få gå inn i "hellige rom". Jeg vil at de skal føle nærværet av noe større enn dem selv. De må vite at noen tror at der finnes et slikt nærvær. Jeg har søkt "Innovasjon Norge" og jeg har spurt mange rikinger. Svarene er stort sett alltid:

Dersom det skal søkes om lån til dette så må det sammen med en lånesøknad legges fram planer med kostnadsoverslag og tilhørende finansieringsplan, det må foreligge driftsbudsjett og likviditetsplan for virksomheten som skal betale for investeringene. I tillegg til vurdering av sikkerheter vil det også den bedriftsøkonomiske lønnsomheten bli vurdert sammen med den gjeldsbetjeningsevne som aktiviteten vil gi. Dersom ytterligere informasjon ønskes så ta gjerne kontakt.

 Kapellet ble reist uten likviditetsplan. Den bedriftsøkonomiske vurdering er under utarbeidelse.

Gå til innlegget

Helt ok at folk flytter til Spania!

 Våkner i morges til  dagsnytt og statsministerens stemme fra middelshavskysten. -Det er helt ok at folk flytter til Spania. Det er hyggelige mennesker i dette landet – og et deilig klima!

 Jeg lengter umiddelbart sørover. Jeg har ofte vært lykkelig i Spania. Jeg bodde ett år i Sevilla. På det tidspunkt var jeg eneste nordmann i byen. I dag er mye annerledes.  Stoltenberg er i Spania for å fortelle velgerne hjemme og ute at det ikke bare er FRP som bryr seg om de som forlater landet av en eller annen grunn. Han besøker Costa Brava og er i områder som huser titusenvis av nordmenn. Torrevieja har flere nordmenn enn en middels stor norsk by. Her er det stemmer å hente!

 Det er gledelig at statsministeren viser seg som en sann europeer. Ja, for hvorfor skulle det ikke være ok at mange nordmenn slår seg ned i Spania? Spanierne er jo kjempehyggelige ( og helsetjenestene fortsatt rimeligere enn i Norge..)

 Enda bedre ville det vært om vi fikk mange spanjoler til å slå seg ned i Norge. Problemet er at de trives dårlig her. Fordi vi er ikke fullt så kjekke – og dessuten så er det kaldt her. De spanjoler jeg har kjent i Norge  reiser hjem når anledningen byr seg.

 Man kan bare lure på hvor hyggelig spanjolene synes nordmenn er. Det er lite med dialog, såvidt jeg vet. Spanjolene undrer seg kanskje mest over at så mange nordmenn er istand til å forlate sine familier i Norge  De kan  se på alle utlendingene og til tider mene at det hele virker veldig trist, stusselig og ensomt.

 Det er kanskje ikke bare greit å tilhøre Spanias fritidsklasser, og da kan det kanskje være litt greit å gå på politiske møter i det nyopprettede lokallaget til norske AP.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
10 dager siden / 1822 visninger
Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
rundt 1 måned siden / 1693 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
rundt 1 måned siden / 1355 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1270 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
26 dager siden / 1183 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
20 dager siden / 831 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere