Nils Krister Larsen

Alder: 61
  RSS

Om Nils Krister

Jeg er mye på reise og når jeg venter på et fly eller en ferge korter jeg gjerne ned tiden med å blogge http://www.nilskrister.blogg.no/ eller på verdidebatt hvor jeg til tider kan finne mennesker som deler min interesse for trosspørsmål, etikk, politikk, kunst, kultur og hverdagsliv.

Følgere

Jern - Erna slår til igjen!

Publisert nesten 4 år siden

«Jeg mener det ikke er en økonomisk fordel å ta inn langt flere enn i dag» ( Erna Solberg)

 http://www.dn.no/dagensavis/2015/10/12/2151/Regjeringen/-strmmen-av-flyktninger-vil-prege-alle-budsjetter-de-neste-rener

I dagens DN 13.10 får vår statsminister boltre seg i merkverdig formulerte setninger om vårt stakkers utarmede land som vil kunne måtte risikere milliarder av kroner på flyktningestrømmen. Det er ingen økonomisk fordel å ta imot flyktninger, hevder jern- Erna, som vil nedskalere de ordningene vi så langt har hatt. Hun kan se seg nødsaget til å måtte åpne teltleirer!

Jeg ser bombeangrepene over Syria. Jeg ser dette landet som virker nærmest utradert. Befolkningen er på flukt. Det ville jeg også vært om bombene haglet over meg. Noen av disse flyktningene havner i Norge. Bare noen svært få. De fleste vil helst til andre steder. De få som kommer hit skaper angst for budsjettene i vår eplekjekke statsminister.

Jeg sitter på en Hurtigrute. I dette øyeblikk seiler vi forbi en av våre største øyer – Smøla – øya har så vidt over 2000 innbyggere. En gang bodde her dobbelt så mange. I dette flate, prærieaktige landskapet på nesten 300 km2 kunne det enkelt ha vært bosatt en million mennesker. Jeg tror flyktningene som kom hit ville være glade og takknemlige enten de ble plassert i telt, hytte eller hus.

Man spør ikke om boforhold når man tar imot en utstakt hånd. Man spør ikke om betingelser. Man takker for den hjelpen man får. Nå er det mange som trenger hjelp. De hjelpetrengende ber om ikke om luftslott, de ber om hjelp. Og folk som holder på å drukne er man pliktig til å hjelpe – til og med statsministeren har skjønt dette : «et styrt systematisk mottak av folk som trenger beskyttelse skal vi gjøre ut ifra våre medmenneskelige forpliktelser». Det høres ut som vår statsminister har lest noe hun forsøker å forstå. Samtidig så sier hun «at dette vil begrense handlingsrommet for andre satsninger»

Det er mennesker som er på vei - Ikke utgiftsposter : og faktisk kan de være til berikelse for vårt samfunn selv om de ikke besitter statsministerens fagkunnskap . Statsministeren ser helst at de som kommer er kvalifisert for det norske arbeidsmarkedet. Hva er det hun egentlig mener? Det kommer mennesker til oss som ber om hjelp. Jeg tror ikke det er deres fagkunnskaper som har skapt bombene som regner over dem. «Fagkunnskaper» og «kvalifikasjoner» er mantra i Norge. Statsministeren satser milliarder på at våre ukvalifiserte lærere skal ble bedre mattelærere. Hva skal vi svare våre barn når de spør hva det er vi holder på med. Hva er det vi ikke har lært dem? Kanskje statsministeren også burde investert noen av sine milliarder i alminnelig folkeskikk?

Det er krig i Syria. Norge har foreløpig ikke sluppet en bombe for å verne sivilbefolkningen i Syria. Det har landet prøvd seg på andre steder med stor suksess ( i følge forsvarsministeren). Nå banker mange på dørene her – ikke lykkejegere, men mennesker som rømmer fra bomber og ødeleggelse. Mennesker som helt berettiget ber om en smule verdighet. Vi har noen smuler til overs. Og ethvert menneske som kommer er en mulighet - for hver enkelt av oss til å hjelpe.

Gå til innlegget

Gå du hen og gjør likeså!

Publisert nesten 4 år siden

Det kan kjennes pinlig å måtte minne om vårt ansvar som representanter for "den kristne sivilisasjon"

Mange av oss har vokst opp med bildet av Maria med Jesus sittende på et esel og med Josef vandrende ved deres side. De fleste av oss har visst siden vi var små barn at Jesus var flyktning. Jeg selv syntes fortellingen var ganske spennende.  Gud som kommer til Josef i en drøm og sier: Stå opp, ta barnet og moren med deg og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet, for å drepe det.» Bildet på veggen har aldri forlatt meg.

 Vi har mange flyktninger nå – de fleste kommer fra området hvor Jesus ble født. Det er ikke langt fra Damaskus til Bethlehem. Det er ikke lengre enn at strekningen kan vandres på noen få dager.

Jeg har registrert at vårt land kaller seg en "kristen dagsavis" : verdidebatten handler angivelig om kristne verdier.

 Det kan vel ikke være tvil om at «våre minste» i dag må være flykningene som har måttet forlate alt. Mennesker som har levd i mange år under de verst tenkelige omstendigheter. Vi har alle lært historien om den gode samaritan. I vår sammenheng bør han helst være vårt forbilde. Det mente vel Jesus også – og det er gjerne hans verdier vi vil forfekte.

Jesu budskap var vel ganske enkelt? « Sannelig, jeg sier dere: det dere ikke gjorde mot en av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg»

Som kristne har vi ikke noe valg. Vi må hjelpe flyktningene. 

 Pilegrimsstier er etablert og merket. Skal våre vandringer ha mening må vi kjenne vårt ansvar som kristne. Vi må gjerne vandre, men vi har ikke lov til å gå forbi.

Gå til innlegget

Mennesker på flukt.

Publisert nesten 4 år siden

Spør et menneske som er i ferd med å drukne om hvor langt det er til butikken. Spør om det vil gå på norskkurs.

Mine barn vokste opp på en av øyene utenfor Kristiansund. De hadde en god oppvekst og har fått alle sjanser. Min barn har vært heldige. De hadde et hjem. Kort vei til skole og barnehage. Hver dag kom skolebussen og hentet dem. Det var bare skolebussen som kjørte forbi. Når man ellers skulle av sted syklet man ( 10 min til fergen) eller man fikk "sitte på" med noen. Det ordnet seg alltid.

Det er mange desperate mennesker som nå lengter etter et sted å være, et sted hvor barna kan vokse opp i trygghet. Jeg foreslo for flyktningkonsulenten i kommunen at flyktninger kunne bruke huset vårt. Jeg fikk til svar at det var for langt til kommunesenteret: -Flyktninger må på norskkurs. -Og det er for langt til butikken. Spør et menneske som er i ferd med å drukne om hvor langt det er til butikken!

Jeg ble veldig forvirret. Jeg bygget dette huset for å skape mening og rammer i mine barns oppvekst. Jeg tror jeg fikk det til – og jeg føler meg sikker på at stedet ville kunne gi tilsvarende muligheter for andre familier.

Den norske landsbygda er i ferd med dø ut. Vi ser ikke lenger løsninger og legger ned butikkene våre, bussrutene, skolene. Vi evner ikke lenger å se hva vi en gang hadde. Jeg tror det er livsviktig at vi gir plass til flyktninger. De vil  kunne få oss til å se nye løsninger. Mange av oss har mistet pågangsmot og endringsvilje. Har vi vært for trygge, for lenge?

For ikke lenge siden befant jeg meg i Diyarbakir. Der traff jeg en syrisk flykningefamilie. De ble veldig glade da de hørte at jeg kom kom fra Norge. De hadde hørt så mye godt om dette landet. Vi pratet litt og jeg tenkte at jeg skulle gitt mye for å få disse sympatiske menneskene til naboer. Det er mulig at det er veldig mange nødstedte der ute, men for min del ville det holde å redde noen familier - så får andre klare resten. Da ville det gå bra for oss alle sammen!

 

Gå til innlegget

På vei til Hardanger.

Publisert rundt 4 år siden

Det er sommer og feriestemning i Bergen. Hurtigbåten til Rosendal fylles raskt opp. Vi er fort ute av Vågen og snart på vei til Os og Malkenes før vi sikter oss inn mot vakre Rosendal

Underveis sitter folk og prater. Stemningen er god. Noen snakker høyt i mobilen om særdeles private begivenheter – mange snorker og det durer fra den kraftige motoren. Jeg gleder meg over en mor som leker med barnet sitt. For å gi seg selv litt pause henter hun fram smarttelefonen og skrur på et barneprogram – barnet ser ut til hygge seg og følger intenst med. Moren ler – og mange smiler.

 Plutselig er harmonien slutt. Mannen som snorket har våknet. Han snur seg mot mor og barn og ber moren om å dempe lyden. Moren svarer at hun ikke forstår norsk. Hun fortsetter å kose seg med barnet og barnesangene. Han ber henne nok en gang. Moren reagerer ikke. En annen mann lar seg irritere: - dette er faktisk veldig forstyrrende! Mannen virker irritert.- Du skal skru ned lyden. Moren svarer nå på et greit norsk at det er støy fra så mange kanter. Hun kan ikke forstå at hennes lyd skal være verre enn andres. Og hun spør : har du ikke hatt barn du da? Mannen sier han skal kontakte ansvarshavende. Moren sier at han bør tilkalle politiet. Siste mann i rekken av opphissende menn snur seg : - dette er faktisk veldig bråkete, du bør skru ned lyden! Moren lar seg ikke affisere. Vi beundrer hennes standhaftighet. Hun har ikke tenkt å gi seg. Vi nærmer oss Malkenes. Vi skal snart legge til. Mannen som har forstyrret meg mest henvender seg til styrmannen: kan du be den damen dempe lyden. Styrmann smiler til mannen og ser vennlig på mor og barn. Styrmannen har ikke tid til å tøve. Båten legger til, Mor og barn leker videre – og bra var vel det. 

Barnet hadde ikke gitt fra seg en lyd på hele turen.

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere