Nils Krister Larsen

Alder: 61
  RSS

Om Nils Krister

Jeg er mye på reise og når jeg venter på et fly eller en ferge korter jeg gjerne ned tiden med å blogge http://www.nilskrister.blogg.no/ eller på verdidebatt hvor jeg til tider kan finne mennesker som deler min interesse for trosspørsmål, etikk, politikk, kunst, kultur og hverdagsliv.

Følgere

Om å ta sjanser

Publisert over 3 år siden
Personlig har jeg masse penger som jeg godt kan tenke meg å benytte på lønnsutgifter men det byr på noen utfordringer. Et av dem er at det er et

Hei, takker for ditt hjertesukk! Spennende at du er arbeidsgiver! Min største inspirasjonskilde var en såkalt "self-made" mann. Han hadde ingen vekttall og ingen formell kompetanse. Han var bare et særdeles begavet  menneske som måtte finne på noe. Alternativet ville vært arbeidsløshet. 

Han største glede ble å skape nye arbeidsplasser, gjennom stadig nye oppfinnelser. Hans inspirasjon ble aldri store biler og prangande hus. Dette lå nok mer for hans statusorienterete ansatte. Mannen levde enkelt, og gledet seg over de mange hundre arbeidsplasser som etterhvert ble til i hans kjølvann. Det ble etterhvert nok arbeid for siviløkonomer og sivilingeniører og ledere på mellomnivå og hvem de alle nå måtte være. Verdiene som denne mannen skapte ville ikke ha blitt til om han hadde gått de vanlige veiene. Hans sinn var for urolig til at han kunne sanke eksamenspoeng. Han ville aldri passet inn.

Jeg har også hatt ansatte. Jeg har hatt lærliger og jeg har satset idealistisk på folk i nærmiljøet ford jeg tenkte det var viktig. Jeg tror fortsatt det er viktig, men alt for mange hindringer ble lagt i veien, slik du også har erfart. Jeg var for lenge overbevist om at det største man kunne gjøre var å skape arbeidsplasser. Jeg er redd for at færre og færre av oss tar sjansen. Og medarbeidere som vil satse er det nesten umulig å finne - i alle fall ikke om der finnes muligheter for trygg jobb i kommunen eller på sykehuset.

Du er herved invitert til å gi deg selv lønnsutgifter på undertegnede. Jeg er alltid på leting etter investorer og engasjerte mennesker.  Jeg lover deg at du skal få det spennende. Jeg har mange gode ideer - og du skal slippe mye styr. Velkommen!

Gå til kommentaren

hva jeg tenkte

Publisert over 3 år siden
I Norge burde der være muligheter for mange

Vi er kommet inn i et sidespor når vi snakker om elektrikere og fagarbeidere. Jeg forstår kriteriene som må ligge til grunn for denne type stillingsutøvelse. Jeg tenkte  mest på dem som faller utenfor de tradisjonelle kategorier av yrkesutøvere, de uten fagbrev som kunne vært brukt i nye sammenhenger.

Etterhvert har vi fått  mange har havnet utenfor det aktive yrkeslivet. Det er disse jeg tenker på. Det dreier seg om nesten en million mennesker. Jeg prøver å vise at mange av disse har kvaliteter som det  går an å synliggjøre - der må  finnes andre veier til "saligheten" enn gjennom de tradisjonelle evalueringssystemene. Jeg viser til meg selv og den uendelig lange erfaring jeg har med å arbeide med - og for eldre mennesker. Ikke med syke eldre, men med friske, vitale mennekser. Kompetansen er ikke målbar. Jeg har ikke studert geriatri eller sykepleie. Jeg prøver å hevde at mange av våre friske eldre er usynliggjort - og at det virker sårt og ubegripelig.

 Mange eldre  trenger samtalepartnere. Mange flyktninger gjør det, mange barn gjør det. Vi har mange fabelaktige mennesker i dette landet som sitter på stor kompetanse selv om de ikke har ped sem. Mange av disse kunne gjort en uvurderlig innsats. de kan selv være flyktninger, eldre, arbeidsledige, sykemeldte, unge osv. Jeg prøver å hevde at vi må slippe hverandre mer til - og at faginnstansene må være mer ydmyk i forhold til alle typer menneskelige erfaringer. Noen kan studere pedagogikk til de dør uten å lykkes som lærere, andre er født pedagoger. Vi må evne å se hverandre - ellers kommer ikke dette til å gå i hop.. 

Gå til kommentaren

keiserens nye klær

Publisert over 3 år siden
hvilken som helst charlatan

klart man må ha godkjenning for å reparere heiser og kompliserte strømappilikasjoner. Jeg har all respekt for alle slags fag og eksamener. Jeg vil naturligvis  at hjernekirurgen som setter i gang kan sin anatomi.

Jeg synes likevel det kan være interessant å ha en debatt gående om hva kunnskap er - og at vi hele tiden må være på vakt. Polakkene som du nevner tror jeg knapt eksisterer, og det er ingen av dem som får jobbe med heiser . Det sier vel seg selv. Der finnes i dag mer enn nok polakker som kan sine fag. Mange nyter høy respekt - og uten polakkenes dyktighet er jeg redd det moderne Norge fortsatt ville vært i en bakevje. Om noen ikke skulle ha sine papairer i orden er det oppdragsgivers ansvar.  Det blir avleggs å servere gamle fordommer - og det er vel egentlig dette min artikkel handler om.

I dag er ordet kompetanse et mantra - og det er helt avgjørende at vi også møter "kompetanse" med et kritisk sinn.

Det er nok å lese litt kunnskapsteori og historie så vil du vite alt om hvor feil "kompetansen" kan ta. Menneskekunnskap kan i stor grad være tuftet på antagelser.  Menneskeverdet er dessverre en flytende verdi - og det var kanskje mitt hovedpoeng.

Gå til kommentaren

må vi akseptere dette?

Publisert over 3 år siden
Sånn er det bare.

Jeg tenker at " sann er det ikke bare". Der må finnes metoder som kan ankueliggjøre ferdigheter og kunnskaper hos mennesker som har beveget seg litt utenfor de vanlige rammene. 

Jeg tenker også at der må være flere måter å kartlegge et menneske på. Våre psykologer har fortvilet forsøkt å vitenskapliggjøre sitt fag i snart 100 år. Noe må de vel ha funnet ut- eller venter de fortsatt på svarene fra rottene? Mange egenskaper, ferdigheter lar seg heller ikke kategorisere, men er likevel relevante for mange slags oppdrag.

Gå til kommentaren

Holocaust fortsatt pensum?

Publisert over 3 år siden
Sverre Avnskog – gå til den siterte teksten.
Fra hvilke skoler er man i ferd med å fjerne holocoust fra pensum? I Norge? Det høres helt urimelig ut. Men hva har det egentlig med saken å gjøre?

I  historie og samfunnsfagbøker  for ungdomsskolen nevnes fortsatt holocaust.  Takket være "Hvitebusser" har tusenvis av norske skolelever siden 1992 reist til Ausschwitz for å ta del i det uhyggelige dramaet som utspilte seg i utryddelsesleirene. I dag er det vanskelig å skape aksept for disse turene i skolen. Det heter seg at det handler om skolens og  foreldrenes økonomi.

Jeg har fulgt noen grupper til Ausschwitz. Det er vanskelig å formidle til ungdom dette uhyggelige som skjedde. Jeg føler meg også ille berørt. Hvilken rett har vi til å legge dette på barna våre, hvorfor skal de belemres med forfedrenes misgjerninger? Sannsynligvis er det heller ikke mulig å fatte systematiserte drap av millioner av mennesker. Vi kan forstå et dødsfall. Barn kan kanskje fatte tallet 40 døde når vi hører om en eksplosjon i Irak, Afghanistan, Iran. Men at millioner av mennesker ble myrdet i Europa av våre beste- eller oldeforeldrenes generasjon, fordi de hadde feil gener? Jeg anser det som bortimot umulig å formidle dette til barn.  Jeg tror heller ikke noe barn kan forventes å forstå dette.

I dag befinner vi oss igjen i en slags kulturkonflikt. Våre barn hører ukvemsord om sigøynere, muslimer, jøder, homoseksulle.  Samtidig så forsøker vi å fortelle dem hvor galt det er å mobbe et annet menneske. Jeg synes dette er veldig vanskelig. Og jeg opplever min oppdragerrolle i forhold til egne barn som nesten umulig. Signalene fra skoleflokken, læreren, politikerne, media gjør min oppgave nesten umulig. 

Jeg kan godt fortelle barna om den gode samaritan, men hvordag forklare at statsministeren beordrer barn ut av sengen sin, skolen sin for å sende dem til krigsherjede områder?

 Vi er ennå ikke kommet så langt at holocaust er totalt fjernet fra pensum. Jeg skulle dog gjerne likt å møte den pedagogen som evner å formidle denne bestialske delen av vår historie.

Jeg har av forskjellige grunner kontakt med skolelærere i Tysland. Det er ikke lenger opplagt at holocaust tas opp som tema. Lærerene sier de føler seg språkløs i forhold til dette, og at de kanskje ikke har rett til belaste et flerkulturelt samfunn med Europas begredelige historie. 

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere