Nils Krister Larsen

Alder: 60
  RSS

Om Nils Krister

Jeg er mye på reise og når jeg venter på et fly eller en ferge korter jeg gjerne ned tiden med å blogge http://www.nilskrister.blogg.no/ eller på verdidebatt hvor jeg til tider kan finne mennesker som deler min interesse for trosspørsmål, etikk, politikk, kunst, kultur og hverdagsliv.

Følgere

Takknemlighet

Publisert over 1 år siden - 115 visninger

Noen reflakjoner etter et tre dagers sykehusopphold og en operasjon

 

Det er tre måneder siden jeg gjennomgikk en hofteoperasjon. Jeg er i dag fri for smerter. Jeg halter ikke lenger. Jeg går uten krykker. Smerter som til tider, og i perioder, har plaget meg gjennom hele mitt liv er borte. Jeg er snart klar for ny giv, og har et håp om å kunne være i arbeidslivet også de neste 10 årene.

 Jeg tenker at jeg er heldig som lever i et samfunn som har kunnet gi meg denne behandlingen. Det er ikke opplagt. Jeg er privilegert fordi jeg lever i et rikt land. I et land med dyktige fagfolk og et system som er spesialsydd for å ville meg vel.

Det er så mange mennesker rundt omkring i verden som trenger hjelp til å bedre sin helsesituasjon. Med alle de ressurser vi i Norge rår over kunne vi ha fått til mye. Vi har flere leger pr. innbygger og mer helsepersonell enn nesten noe land. Hvorfor ikke investere i medisinsk behandling!? I Norge roter vi bort milliarder på å krangle om beliggenheten til våre sykehus. Fiendskap oppstår mellom rivaliserende byer. Hovedårsaken ligger i kampen om ressurser og egentlig et for lite pasientgrunnlag. Hvorfor ikke gjøre de sykehusene vi har større og supermoderne? Pasientene kan fly inn fra hvor hvor som helst på kloden - . Hvorfor ikke investere i helse og livskvalitet? Dette kan også være industri og business. Og det må da være mye mer interessant enn å plassere nye oljekroner i kjøpesentre i Berlin eller Paris?

Min tid som pasient  ga meg tid til å tenke  - og på sykehuset fikk jeg en anelse om hvilke enorme ressurser det er vi sitter på. Det er mye vi kan få til, om vi bare løfter blikket litt utover oss selv.

 Moderne teknologi og fagkunnskap er mulig i et rikt land. Den menneskelige faktor kan man likevel ikke ta for gitt. Og den er forutsetningen for at alt det andre skal fungere.  Den hjelp som var nødvendig for komme seg på beina etter operasjonen fikk jeg av min kone . Uten hennes støtte hadde jeg ikke klart dette. 

Jeg føler meg takknemlig og heldig!

Takk!

Gå til innlegget

Om å møte Gud uten statsstøtte

Publisert over 1 år siden - 141 visninger

Å være troende handler oftest om å være innforstått med et sett av verdier. Det må til tider være problematisk å ta imot penger fra staten.

Jeg er ikke medlem av noe kirkesamfunn. Jeg synes likevel det er ok med rom for stillhet - kall det gjerne katedraler, kirker eller bedehus. Å være troende handler oftest om å være innforstått med et sett av verdier. Det må til tider være problematisk å ta ta imot penger fra staten.
All statlig støtte til trossamfunn burde opphøre. La folk selv styre sitt trosliv. Dette trenger ingen statlig administrasjon. Jeg ble ved dåpen automatisk innmeldt i statskirken. Tror jeg sendte utmeldingen tre ganger før den var registrert. Det betyr at forhenværende statskirke urettmessig har mottatt penger over flere år. Saken er ikke unik.
Folk flest bor bra i dag, har pene biler og dyre ferier. Hvorfor i all verden skal storsamfunnet støtte trosordninger? La pengene gå til barna, til skole, til eldreomsorg, til rettsvesen.
Jeg elsker katedraler. I hele mitt liv har jeg kunnet gå ut og inn av dem helt gratis. Jeg er katedralbyggerne stor takk skyldig.
Der kommer også mange som er katolikker til Norge for å jobbe. Noen er her bare en liten stund og drar hjem igjen. De jobber knallhardt og ofte til dårligere lønn.Det er storslagent at deres kirke også er til stede for dem. Det skulle bare mangle. Gjestearbeiderne burde få skattefradrag for sine gaver til respektive kirker/ bedehus ( og gjerne bidrag fra arbeidsgivere).
Penger er kompliserte greier. 
Alle troende nordmenn kunne klare seg uten midler fra staten; enten man er kristen, muslim eller buddhist. På sikt ville dette skape et sunnere klima, og kanskje ble der igjen reist bedehus som ikke bare var museer.

 

Gå til innlegget

Bare en nazi-hilsen?

Publisert over 2 år siden - 4626 visninger

Jeg leser daglig nyheter på BBC. Det er med sjokk og vantro jeg åpner nettsiden med bildet av Breivik som gjør sin nazihilsen. Hvorfor er ikke denne mannen i håndjern?

Daglig går jeg gjennom gater i Bergen. Jeg går forbi raserte skjebner. Mennesker som aldri har følt seg verdig til en dress eller et slips. Disse samfunnets stebarn behandles respektløst og trakasseres ustanselig av et hyperaktivt politi. En massemorder som har skapt varige sår i nasjonen får fullmakter som skulle han være en helt. Når jeg ser bildet av denne velkledde mannen med sin patetiske nazi-hilsen føler jeg avmakt og sorg. Dette burde vi fått slippe!

De stakkers menneskene jeg ser på gaten. Eller den illegale flyktningen som holder seg skjult fordi han vet at overlevelsessjansene er små om han drar - har ingen stemme. Daglig krenkes deres menneskeverd - og ingen fører saken for dem: fengslene er fulle av dem; De færreste har skadet andre enn seg selv. Vi ville ikke ha enset dem om de førte sak mot staten ( som sikkert i mange tilfeller kunne være berettiget).Mest sannsynlig har de uansett ikke begått hærverk nok til å interessere allmennheten.

"Hele verden" er nå til stede for å bivåne tragedien Breivik. Det står formodentlig respekt av den norske staten som viser et humant ansikt (tilsynelatende) Dessverre tror jeg ikke saken gavner andre enn likesinnede og ynklige svermere . Jeg ble sjokkert sist jeg var i utlandet. Der møtte jeg umoden ungdom som følte beundring for denne drapsmaskinen. De burde ikke fått bildene fra denne "rettsaken". Den burde gått for lukkede dører - og bildene trenger ingen. Vi vet dessverre alt. Og vi virker fortvilt maktesløse stilt overfor disse ugjerningene: det taler til vår fordel.

Gå til innlegget

Fra en avhoppers bekjennelser

Publisert over 2 år siden - 3299 visninger

Hvilken bakgrunn har du da? Ja, hvem er vi egentlig - og hvem er det som bestemmer hvem vi er ?

Jeg står foran et fremmed menneske. Vi hilser på hverandre. Vi kommer i prat.  Mannen er professor i medisin: så interessant, svarer jeg. -Og hvilken bakgrunn har du da, spør den myndige mannen. Jeg forteller ham at jeg har jobbet med gamle mennesker hele mitt liv. – Har du jobbet på sykehjem, spør han.  – Nei, ikke akkurat det. Jeg har reist omkring som reiseleder, i lag med mennesker som søker opplevelser. – Gamle mennesker? – Ja, svarer jeg, det har vært så fint; folk som fortsatt  vil ha noe mer ut av livet. Jeg har møtt de vidunderligste mennesker du kan tenke deg. Vi har reist sammen på Hurtigruten, til Berlin, Roma, Paris, Sevilla. Jeg har delt min ungdom med dem – og er nå selv i ferd med å bli et voksent menneske. Men hvilken bakgrunn har du da, spør professoren.  Jeg forstår ikke helt hva mannen mener..- ja, hva har du studert?  -  jeg har reist omkring. Jeg har arbeidet med mennesker. - du snakker kanskje andre språk da? – Jo, jeg snakker mange språk. Jeg liker å lese. Jeg har lest mye. Litteratur, språk og reiser henger jo sammen. Professoren forteller meg litt om sitt fag, litt om sine studenter – du har ikke vært student du da? – nei,  jeg trivdes ikke noe videre på skolen.  Jeg fikk aldri følelsen av at det jeg visste eller lærte hadde noen betydning. Fokus var hele tiden et annet sted. Jeg ble nervøs av det hele og forlot skolen og dro heller ut i verden. Professoren ser på meg, litt undrende: så du liker gamle mennesker? – Ja, våre eldre er mine viktigste samarbeidspartnere. De virker genuint interessert i det jeg forteller dem. Jeg hører gjerne på dem.

Jeg har skadet en fot, og må for en stund gi opp min tilværelse som omvandrende guide. Jeg ringer rundt og forsøker å finne meg alternativt arbeid. Jeg er 58 år og tenker at jeg fortsatt har noe å bidra med. Spørsmålet kommer uvilkårlig.. hvilken bakgrunn har du da? Hva slags utdannelse? Jeg forklarer at jeg har vært reiseleder. Jeg har jobbet med eldre mennesker. Jeg kjenner Europas byer. Jeg snakker tysk, fransk, spansk..Jeg kan holde lange foredrag . ..Jeg har gode referanser: Jeg sitter på et kommunalt kontor. Søknaden min er ikke interessant. Hva skal man med en person uten"Master". Tillitsmannen for de fagtilsatte sitter der og føler seg truet. Nei, selvfølgelig fikk jeg ikke jobben.

Nei, hva skal man med en mann uten "Master"? Han kunne vel tatt seg en utdannelse. Jeg gjorde ikke det. Jeg dro ut, og måtte bevege meg utenfor pensum. Ikke fordi jeg hevet meg over det, men fordi det var slik jeg hadde det. Jeg måtte finne min egen vei.

Jeg er ikke udugelig. Jeg kan finne fram i Europas byer. Jeg kjenner min egen historie. Jeg har lest bøker. Jeg har lyttet til tusenvis av mennesker som har delt sine fortellinger med meg, men jeg har altså ikke «Master». Så hva har jeg? Hvem er jeg?

Jeg har kjent flyktninger med mer selvinnsikt enn noen psykolog  ville kunne framvise – ingen interesserer seg. Jeg har møtt framragende eldre mennesker som føler seg glemt og oppgitt – og jeg forstår ikke hvorfor.

I Norge burde der være muligheter for mange. Noen har bestemt spillereglene og der er få rom for avvik. Selv om jeg er plaget med en vond fot så finnes der ingen grunn til at jeg ikke skulle kunne gjøre en god innsats i en eller annen sammenheng. Jeg føler dyp respekt for alle mine medborgeres eksamener.  Men hvem er gitt å definere alle spillereglene? Det er mange som har mye å bidra med selv om "bakgrunnen" ikke alltid er "riktig" satt sammen. Vi har et samfunn. Vi har funnet ut noe sammen som vedrører fellesskapet. Det er uholdbart at noen bare kan stenges ute. Hvor kommer føringene fra. Hvor ligger kriteriene?

 Jeg har en følelse av at vi  ikke  lenger satser på hverandre. Det er (som med eiendom) blitt for dyrt –  så hva har vi da? kalkylene svarer at noen bare må ut - det lønner seg. Kan det virkelig lønne seg?

.Jeg  føler på alt som står på spill og forstår bedre de som er satt utenfor. Mange har havnet i en felle, ser det ut til,  hvor noen få tar seg til rette og hvor resten står i veien. De som tar imot midler fra fellesskapet føler seg fort skyldtynget. Like lite som en flyktning ønsker å forlate alt han har kjært, gleder man seg over en oppsigelse eller en sykemelding. Er man frisk vil man helst være deltager. Å bli satt utenfor har en veldig høy pris - og ingen burde være villig til å betale den.

Hva kan vi gjøre annerledes? Jeg har gjennom årene møtt mange som føler seg verdiløse. Ingen av dem var det, men mange av dem trodde at de var det. Noen hadde fått dem til å tro det. Hvem er disse gnomene? Vet de hva de holder på med?

* I fjor gikk 657.000 årsverk tapt pga dårlig helse og arbeidsløshet. 20% av den norske befolkning  i arbeidsfør alder  er sykmeldt eller  arbeidsledig.  Inkludert pensjonistene er jeg sammen med 1,3 millioner med på å forbruke 370 millarder kroner i året – litt mer enn overskuddet av hele oljefondet.. la meg helst slippe. Jeg forlanger å være deltager. 

Gå til innlegget

Overgrep

Publisert over 2 år siden - 1041 visninger

Hva gjør vi for å hindre villdyret i oss i å våkne?

Til min store sorg hører jeg i dag igjen om prester som har begått overgrep mot barn.  Jeg har så langt tilbake jeg kan huske hørt om overgrep – utført av prester, utført av leger,  utført av politikere. Dessverre har vi forstått at kjønnsdriften er jevnt fordelt  og at mange ender opp som overgripere. Det blir bare så enda mer skrekkelig når det skjer i en situasjon hvor selve forutsetningen for dialog er tillit.

 At prester, leger, politikere, politifolk, soldater  misbruker sitt mandat og blir overgripere er utilgivelig. De er i sine posisjoner i kraft av den tilliten vi viser dem.

Jeg tenker av og til at våre utdannelsessystemer er fullstendig feilslått.  I en tid hvor det meste av  såkalte «hardfacts» kan hentes inn ved hjelp av et par tastetrykk må fokus settes på holdninger og visjoner: hva vil vi med hverandre? Hvem er vi? Hva er kunnskap og hvem skal forvalte den?

En prest som begår et overgrep mot en mindreårig har ødelagt et liv. Han har brutt alle regler og er ikke lenger prest.  En lege som utfører samme ugjerning er i besittelse av verdiløse kunnskaper. De som er satt til å beskytte liv og som misbruker denne tilliten har gitt fra seg all ære og trenger omskolering.

Det er en stor utfordring å finne fram til nøkler for en god oppdragelse. Det hviler et enormt ansvar på lærere, foreldre, politikere.

Det er uhyggelig å høre hvordan vi rangerer hverandre i verdifulle og mindre verdifulle mennesker. Kriteriene som ligger til grunn er gjerne lavere eller høyere utdannelse.

Jeg møter dessverre ofte mennesker med høy utdannelse som er skrekkelig dumme. Og jeg møter  mennesker som ikke har universitetsutdannelser, men som er til å stole på - og som ikke minst er i besittelse av en moralkodeks som man ikke nødvendigvis kan forvente å finne i en prest, lege eller jurist. Forklar meg det, den som kan – og forklar meg hva vi skal gjøre for å gi barna verdier som gjør at gitteret uvilkårlig ramler ned når villdyret våkner.

 Noen sier det var bedre før. Jeg tror det var verre .

Så hva gjør vi?

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Hva er vann?
av
Håvard Nyhus
rundt 2 timer siden / 173 visninger
0 kommentarer
Slutt opp om KrF!
av
Kjell Magne Bondevik
rundt 6 timer siden / 379 visninger
7 kommentarer
Besynderlig fra justisministeren
av
Bente Sandvig
rundt 6 timer siden / 58 visninger
0 kommentarer
Nødvendig og ubehagelig
av
Åste Dokka
rundt 15 timer siden / 1414 visninger
19 kommentarer
Et godt ­kompromiss
av
Ingrid Vik
rundt 15 timer siden / 453 visninger
1 kommentarer
Sårbare barn i skulen
av
Vårt Land
rundt 15 timer siden / 55 visninger
0 kommentarer
Morfars kristendom
av
Oddbjørn Johannessen
rundt 23 timer siden / 577 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Gunnar Søyland kommenterte på
Slutt opp om KrF!
1 minutt siden / 379 visninger
Anders Ekström kommenterte på
Har Guds rike kommet?
9 minutter siden / 739 visninger
Morten Andreas Horn kommenterte på
Vil også kirken støtte aktiv dødshjelp?
10 minutter siden / 538 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Har Guds rike kommet?
11 minutter siden / 739 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
16 minutter siden / 1414 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Slutt opp om KrF!
28 minutter siden / 379 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Slutt opp om KrF!
rundt 1 time siden / 379 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 1 time siden / 1414 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Morfars kristendom
rundt 1 time siden / 577 visninger
Trond Bollerud kommenterte på
Slutt opp om KrF!
rundt 2 timer siden / 379 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 2 timer siden / 1414 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 2 timer siden / 3416 visninger
Les flere