Nils Andreas Masvie

Alder:
  RSS

Om Nils Andreas

Bor i Oslo

Følgere

Here we go again

Publisert rundt 2 måneder siden - 160 visninger

Sverige har valgt. Men velgerne stemte visst galt?

Sveriges riksdagsvalg gikk ikke helt slik skribenter og etablerte parlamentarikere ønsket seg. Over hundre år etter en lett grunnlovsstridig innføring av parlamentarisme – «All makt i denne sal» - så dukker nå i økende grad nye problemer opp: Man liker ikke velgerne.

Socialdemokraternas Löfven «blokk» er marginalt større enn Moderaternas Kristersson «blokk». Ingen av blokkene er i nærheten av Riksdagsflertall.

Sverigedemokraterna (SD) var før valget tydelig på to ting: (i) De ønsker under ingen omstendighet å støtte Løfven, og (ii) de ønsker innflytelse. Ingenting merkelig ved dette.

Velgerbevegelsen mellom partiene slik vi ser publisert i Aftenposten 11. september, viser et mønster som gir grunn til ettertanke. Bevegelsen mellom blokkene er slik:

Kristdemokraterna – under ledelse av Busch Thor – mistet 13 % av sine velgere til SD.

Moderaterna mistet 14 % av sine velgere til SD.

SD mistet 4 % av sine velgere til Moderaterna.

Bevegelsen mellom Kristerssons blokk og SD er altså betydelig.

Socialdemokraterna på sin side mistet «kun» 11 % av sine velgere til SD. Her er det færre som øynet et mulig interessefellesskap.

 

Dagen og særlig Vårt Land har nærmest kanonisert Busch Thor etter at partiet greide anstendige 6,4%, men er det noe Kristdemokraterna ikke har, så er det parlamentarisk tyngde. Iallfall ikke i henhold til svenske velgere.

 Alle valg er også valg på en regjering, som må ha et parlamentarisk grunnlag. Velgerflyten mellom Kristerssons blokk og SD tyder på en viss tillit til at disse partene skal finne sammen, også blant Kristdemokraterna.

Forøvrig viser de samme tallene at 32 % - dobbelt så mye som SDs oppslutning – mener at SD har den beste innvandringspolitikken. 4 % mener at Kristdemokraterna har den sunneste politikken her. Flere stemte på Kristdemokraterna enn de som er enig i partiets innvandrings politkk.

Det er altså ikke noe politisk harakiri for Kristerssons blokk å skaffe seg et svært robust parlamentarisk flertall. Alternativet er velgerforakt som leder til...politikerforakt.

Gå til innlegget

Kristdemokraterna har ingen parlamentarisk tyngde

Publisert 2 måneder siden - 154 visninger

Sveriges riksdagsvalg gikk ikke helt slik skribenter og etablerte parlamentarikere ønsket seg. Over hundre år etter en lett grunnlovsstridig innføring av parlamentarisme – «All makt i denne sal» - så dukker nå i økende grad nye problemer opp: Man liker ikke velgerne.

Socialdemokraternas Løfven «blokk» er marginalt større enn Moderaternas Kristersson «blokk». Ingen av blokkene er i nærheten av Riksdagsflertall. Sverigedemokraterna (SD) var før valget tydelig på to ting: (i) De ønsker under ingen omstendighet å støtte Løfven, og (ii) de ønsker innflytelse. Ingenting merkelig ved dette.

Velgerbevegelsen mellom partiene slik vi ser publisert i Aftenposten 11. september, viser et mønster som gir grunn til ettertanke. Bevegelsen mellom blokkene er slik: Kristdemokraterna – under ledelse av Busch Thor – mistet 13 prosent av sine velgere til SD. Moderaterna mistet 14 prosent av sine velgere til SD. SD mistet 4 prosent av sine velgere til Moderaterna.

Bevegelsen mellom Kristerssons blokk og SD er altså betydelig. Socialdemokraterna på sin side mistet «kun» 11 prosent av sine velgere til SD. Her er det færre som øynet et mulig interessefellesskap.

Dagen og særlig Vårt Land har nærmest kanonisert Busch Thor etter at partiet greide anstendige 6,4 prosent, men er det noe Kristdemokraterna ikke har, så er det parlamentarisk tyngde. Iallfall ikke i henhold til svenske velgere. Alle valg er også valg på en regjering, som må ha et parlamentarisk grunnlag. Velgerflyten mellom Kristerssons blokk og SD tyder på en viss tillit til at disse partene skal finne sammen, også blant Kristdemokraterna.

Forøvrig viser de samme tallene at 32 prosent – dobbelt så mye som SDs oppslutning – mener at SD har den beste innvandringspolitikken. 4 prosent mener at Kristdemokraterna har den sunneste politikken her. Flere stemte på Kristdemokraterna enn de som er enig i partiets innvandringspolitikk. Det er altså ikke noe politisk harakiri for Kristerssons blokk å skaffe seg et svært robust parlamentarisk flertall. Alternativet er velgerforakt som leder til … politikerforakt.

Trykket i Vårt Land 13. September. 

Gå til innlegget

Yri hadde rett

Publisert rundt 3 år siden - 1394 visninger

Å sidestille klimakamp med evangeliet om syndenes forlatelse gjennom Kristi soningsdød, 
er et svik mot dem som ennå ikke har hørt evangeliet.

Norvald Yri hadde et 
bibelsk begrunnet innlegg i Vårt Land (3. juli 2015) der han advarte mot å sidestille klimakamp med evangeliet om frelse. Vårt Lands kommentator gikk hardt i møte med dette. Når sommeren nå er på hell – og noen har nytt været 
slik det er, mens andre har 
klimapilegrimsvandret — skylder vi å minne hverandre på 
hva dette virkelig gjelder.

Det er både bibelske og øko­nomiske grunner for å stoppe 
opp ved det Yri brakte frem. Det er på egne vegne jeg 
skriver, men skylder kanskje å opplyse at jeg sitter i Rådet for Messiaskirken, mens jeg på dagtid er assisterende direktør i DNV GL 
(tidligere Veritas).

Alle synoptikerne siterer 
Jesus på dette: «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå».

Undergraver. Den såkalte 
holistiske forståelse av frelsen undergraver evangeliet hvis ikke frelse fra Guds dom har førsteplass. Det var ondskapen i 
verden som forårsaket flommen Gud sendte under Noah, ikke et «klima i ulage». Samme nådige tålmodighet mot menneskenes ondskap som Gud viste mens 
Arken ble bygd, vises over de 
dagene vi nå får etter Oppstandelsen og frem til Gud setter strek. Da skal Jorden tilintet­gjøres. «Og jeg så en ny himmel 
og en ny jord. For den første 
himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer» (Åp 21).

Vi vet ikke når den dagen kommer, men det kan skje når som helst. Bibelen sier at dagen 
kommer brått, og den kan derfor gjerne komme før neste klima­toppmøte i Paris. Nå er det nåde­tid der evangeliet om frelse fra Guds rettferdige dom må ut. Så fort som mulig, så langt som 
mulig.

Sidestilles klimakamp med evangeliet om syndenes for­latelse gjennom Kristi soningsdød, legges noe som ikke står der inn i Bibelen. Dessuten er det et svik mot dem som ennå ikke har hørt evangeliet.

Usikkert. Vitenskapelig er det også usikkert om dagens klimafokus er det rette. Er ikke klimaet i forandring? Jo, og det har det alltid vært. Skaper ikke dårlig vær problemer? Jo, og det har det alltid gjort. Må ikke folk flytte på seg når klimaet skaper 
problemer? Jo, det har vi også alltid gjort.

Det er en meget omfattende motkonjunkturpolitikk som gjorde at det værharde Nord-Norge ikke opplevde samme fraflytting som Nord-Sverige på 1900-tallet. I USA skjer det også en tilflytning til varmere del­stater i sør. Den migrasjonen mot Europa fra Midtøsten og Afrika vi nå opplever, skyldes ikke klima, men krig og vanstyre.

Når om lag én milliard 
mennesker i dag ikke har sikker tilgang på energi — 400 millioner i India alene — skyldes dette ene og alene fattigdom. Hundretalls millioner er løftet ut av fattigdom de siste 50 årene. Om dagens 
klimafokus skulle gjøre oss villige til å ofre økonomisk vekst, er offeret at flere forblir fattige og uten tilgang på rimelig energi.

Forlenget fattigdom. Skal 
vi som har det vi trenger, ­
foreslå en energipolitikk som 
gjør energi dyrere, og verden 
fattigere? Forlenget fattigdom vil nemlig dømme hundrevis av millioner til et liv der verken 
medisiner eller mat kan kjøles og tas vare på; der det etter 
mørkets frembrudd verken kan leses lekser, Vårt Land, eller 
Bibelen.

Er det ikke bare å installere 
solcellepanel og vindmøller? 
Dette hjelper, men kun et 
stykke på vei. Tyskland og 
hennes Energiewende har prøvd ut dette i større skala siden 
2011; et svært dyrt eksperiment — som på femte året fremdeles pågår. Prisen tyskere betaler for dette eksperimentet er skyhøye elektrisitetspriser til forbruker, samt økt bruk av kullkraft. Fattige land har simpelthen ikke råd til dette rikmannseksperimentet.

Enorme summer er foreslått enten overført til fattige land, 
eller i tillegg investert i et 
«grønt skifte». Generasjoner med utviklingshjelp har vist at penge­overføringer ikke er noe godt 
virkemiddel for fattigdoms­bekjempelse. Når de fleste store 
land i den vestlige sivilisasjon 
også allerede har enorme 
underskudd og gjeldsoppbygging — og det i fredstid — har vi gjennom det offentlige overforbruket i Vesten allerede rundstjålet våre etterkommere.

Underernæring. Søker vi en rett forståelse av kristen forvaltning, er det da på sin plass å ta et steg tilbake og spørre: Hvilke 
jordiske utfordringer er de 
største, og hvordan kan vi med våre begrensede økonomiske ressurser møte dem best?

Underernæring og malaria er i dag både langt verre og mer akutte problemer enn frem­tidens gjennomsnittemperaturer. The Copenhagen Consensus 2015 
har samlet vitenskapsfolk og økonomer for å rangere hvilke problemer som nå er de viktigste 
og mest effektive å løse. Ingen at de 19 prioriterte områdene er klimakamp. Barneernæring, malaria, tuberkulose er viktigere — fjerning av subsidier av energi, og beskatning av forurensning er andre gode forslag.

Vil politikere og andre som 
har ønsket klimakampen velkommen, nå etter å ha lest dette — eller Per Arne Bjerkums kronikk (Aftenposten 21. august) — avvente data for best å se hvordan vi kan hjelpe vår neste? Aldri.
 En ikke falsifiserbar klimateori som gir offentlig sektor mulighet til å øke sin kontroll over en stadig 
større del av verdiskapningen, vil ikke bli forlatt på lenge.

Men det er ingen grunn til at Guds folk skal miste fokus av den grunn. Yri har helt rett. Derfor vil jeg takke Vårt Land for at han ikke ble fortiet.

Publisert i Vårt Land 25.8.2015

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Gjermund Frøland kommenterte på
Matematikk og evolusjon
8 minutter siden / 5169 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Matematikk og evolusjon
13 minutter siden / 5169 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Matematikk og evolusjon
17 minutter siden / 5169 visninger
Øyvind Hasting kommenterte på
Kjønnsforskning som skyteskive
21 minutter siden / 361 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Matematikk og evolusjon
21 minutter siden / 5169 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Matematikk og evolusjon
23 minutter siden / 5169 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Kjønnsforskning som skyteskive
24 minutter siden / 361 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Matematikk og evolusjon
27 minutter siden / 5169 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Matematikk og evolusjon
27 minutter siden / 5169 visninger
Morten Gabrielsen kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
29 minutter siden / 39 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Matematikk og evolusjon
31 minutter siden / 5169 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Matematikk og evolusjon
31 minutter siden / 5169 visninger
Les flere