Nikolai Astrup

Alder:
  RSS

Om Nikolai

Utviklingsminister (H)

Følgere

Norge bekjemper ulikhet i verden

Publisert 7 måneder siden

Dette innlegget er et svar på Catharina Bus innlegg «Ulikhet truer verdens fattige»

Catharina Bu i Tankesmien Agenda skriver 8. januar at ulikhet truer verdens fattige. Hun mener at Norge «gjør mye, men ikke nok» for å redusere ulikheter i verden.

Jeg er helt enig med Bu om at konsekvensene av ulikhet er mange og alvorlige. Jeg er også helt enig i at det er viktig at alle land må ha tilstrekkelige skatteinntekter slik at de kan gi befolkningen grunnlag for gode liv og bygge opp grunnleggende utdannings- og velferdstilbud. Nettopp derfor har den norske innsatsen for å øke fattige lands skatteinntekter aldri vært større.

Det er også riktig at den lave ulikheten vi har i Norge ikke er et resultat av «flaks» og at vi har mange viktige lærdommer å dele med andre land. Nettopp derfor har vi opprettet Kunnskapsbanken, som tilbyr vår innsikt til land som ønsker å dra nytte av den.

I tillegg er jeg stolt av de store løftene Solberg-regjeringen har tatt for å fremme bærekraftsmålene og spesielt målet om god utdanning for alle. Det finnes ikke noe bedre sted å starte i kampen mot ulikhet enn å sikre at barn får utdanning. Gode helsetjenester er også helt sentralt.

Jeg forventer ikke ros fra Agenda. Jeg synes likevel det er nedslående at forfatteren i et innlegg om ulikhet bare så vidt nevner jobbskaping og økonomisk vekst som del av løsningen. Når Agenda attpåtil mener at dette arbeidet har skygget for vårt arbeid for et anstendig arbeidsliv, så er det feil.

Innsatsen vi gjør gjennom Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO for et mer anstendig arbeidsliv er ikke skadelidende av at vi også fokuserer på vekst og jobber.

La meg være tydelig: For denne regjeringen er de aller viktigste tiltakene mot ulikhet i verden å bidra til god utdanning, bedre helse og flere jobber. Det er lett å påstå at det ikke er nok, gitt hvor stor ulikheten er i verden. Norge kan ikke gjøre alt, men det vi gjør skal vi gjøre godt og det skal gi resultater.

Gå til innlegget

Vi må bekjempe slaveri

Publisert 9 måneder siden

Hovedmålet i regjeringens utviklingspolitikk er å utrydde fattigdom.

Globaliseringen har skapt stor velstandsvekst. Samtidig vet vi at menneskehandel og uanstendige arbeidsforhold er blant globaliseringens skygge-
sider. Disse problemene må vi løse gjennom internasjonalt samarbeid. Norge skal stille opp, og derfor vil regjeringen øke innsatsen til å bekjempe slaveri med 100 millioner kroner.

Menneskerettighetene slår fast at alle mennesker er like mye verdt. Menneskerettig-
hetene er et tvers-
gående hensyn i regjeringens utviklingspolitikk og jobbskaping er ett av satsingsområdene i utviklingspolitikken. De er også nøkkelen for å oppnå inkluderende økonomisk vekst, der alle arbeidstakere møtes med respekt og anstendige arbeidsvilkår. Res-
pekten for enkeltmenneskets rettigheter og verdighet må også gjelde næringsutvikling og jobbskaping. Vi har paragrafene og konvensjonene på vår side. Alle land har forbudt slaveri ved lov. Likevel ser vi at mørketallene er store.

Ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjone­n ILO lever­ 40 millioner mennesker under det som kan kalles «slaverilignende» forhold. Det er over 200 millioner barnearbeidere i verden. Mange arbeidere i tekstilfabrikker i Asia har elendige arbeidsforhold, flere av verdens konflikter utkjempes med barnesoldater og kriminelle nettverk utnytter mennesker i sårbare situasjoner.­

Norsk oppfølging. 

I 2015 vedtok alle verdens land FNs bære-
kraftsmål. Målene er forbilledlig tydelige på at innsatsen mot moderne slaveri må styrkes. Rent konkret bes alle verdens land om å «treffe umiddelbare og effektive tiltak for å avskaffe tvangsarbeid, få slutt på mod-
erne slaveri og menneskehandel og sikre at de verste formene for barnearbeid forbys og avskaffes, herunder rekruttering og bruk av barnesoldater, samt ­avskaffe alle former for barnearbeid innen 2025».

Regjeringen vil bidra til å bekjempe moderne slaveri og lanserer en egen satsing på dette området. Vi vil fokusere på forebygging, og på å støtte overgangen til mer inkluderende vekst der arbeidstakerrettigheter respekteres­. Vi vil også bidra til at utviklingsland får bedre kapasitet til å bekjempe problemet og til å gi bistand til mennesker som blir tvunget inn i slaverilignende situasjoner.

Økningen på 100 millioner, som kommer på budsjettet for 2018, skal kanaliseres til Global Fund to End Modern Slavery. Gjennom samarbeid med private bedrifter, bidrar dette fondet til å forebygge moderne slaveri. Ofre for menneskehandel i utviklingsland får en ny start og et nytt håp, blant annet gjennom å få tilbud om anstendige jobber. Dette vil også være en oppfølging av regjeringens handlingsplan mot menneskehandel fra 2016.

Fattigdom. 

Det er mange årsaker til at mennesker havner i fortvilte situasjoner. Fattigdom er alltid den bakenforliggende årsaken. Derfor er å utrydde fattigdom hovedmålet i regjeringens utviklingspolitikk. Bistandsbudsjettet er rekordstort, i 2019 foreslår vi å bruke nesten 38 milliarder kroner på bistand­. Vi skal se innsatsen mot mod-
erne slaveri på tvers av de ulike feltene i utviklingspolitikken. Det er fordi vi allerede gjør mye for å hindre menneskehandel og for et anstendig arbeidsliv i utviklingsland­.

Norsk støtte har bidratt til at ofre for menneskehandel i Ukraina, Moldova og Sentral-Asia har fått medisinsk og psykologisk behandling, juridisk støtte og opplæring i å drive næringsvirksomhet­. Vi er også en sterk støttespiller for FNs kontor mot narkotika og kriminalitet, og gjennom dem støtter vi en rekke prosjekter for å bekjemp­e internasjonale kriminelle nettverk. Samarbeidet med Den internasjonale arbeidstaker-
organisasjonen (ILO) bidrar til å styrke gjennomføringen av grunnleggende arbeidsrettigheter internasjonalt, blant annet får nasjonale myndigheter bistand til å bekjempe barne- og tvangsarbeid. Økt satsing på yrkesutdanning gir unge bedre muligheter til å skaffe seg kompetanse og ferdigheter som gir tilgang til anstendig arbeid og kontroll over sitt eget liv.

Til sist vil vi også bruke ulike anledninger internasjonalt til å fremme anstendig arbeid og mer inkluderende økonomisk vekst. Her kan vi trekke på våre egne og nordiske erfaringer, inkludert hvordan samarbeid mellom partene i arbeidslivet kan bidra til både vekst og et bærekraftig velferdssamfunn.

I 2017 undertegnet Norge et opprop mot moderne slaveri organisert­ av Storbritannia i forbindelse med FNs høynivåuke. FNs bærekraftsmål forplikter oss også til å styrke innsatsen. Nå følger vi opp løftene vi har gitt. Nå styrker vi innsatsen slik at flere­ mennesker kan leve friere liv.

Gå til innlegget

Retten til familieplanlegging

Publisert 10 måneder siden

I Norge diskuterer politikerne hvordan de kan oppfordre par til å få flere barn. I et globalt perspektiv opplever ofte kvinner at det er barrierer mot å få det antall barn de ønsker seg.

Skrevet av Dr. Natalia Kanem, undergeneralsekretær i FN og direktør i FNs befolkningsfond (UNFPA) og Nikolai Astrup, Utviklingsminister (H).

I mange land i Sør-Europa og Øst-Asia får kvinner i snitt litt over ett barn. I store deler av sørlige Sahara er antallet mer enn fem barn per kvinne. Slike forskjeller i fruktbarhet har verden aldri før sett, ifølge en fersk rapport fra UNFPA, FNs Befolkningsfond. Norge er en av de største bidragsyterne til UNFPAs arbeid, som fremmer kvinners og jenters helse og rettigheter i 155 land.

Mangler informasjon. 

Når kvinner får flere barn enn de ønsker seg, er det ofte fordi de mangler god informasjon eller tilgang til moderne prevensjonsmidler, som kan hjelpe dem å planlegge graviditetene sine. Jenter blir giftet bort mens de selv er barn, og får barn mens de selv er svært unge.

Når kvinner får færre barn enn de ønsker seg, kan det skyldes familiepolitikk eller sosiale normer som tvinger kvinner til for eksempel å velge mellom karriere og barn.

I begge tilfellene er kvinnens rett til selv å bestemme om hun vil ha barn, hennes reproduktive rettigheter, ikke oppfylt. I begge tilfellene handler det om mangel på likestilling og er et overtramp på kvinners og jenters rettigheter.

Muligheten til selv å velge. 

I utviklingsland mangler 214 millioner kvinner, som ikke ønsker å bli gravide, tilgang til god prevensjon. Å gi disse kvinnene muligheten til selv å velge om og når de vil bli gravide, vil gjøre flere i stand til å få en utdannelse, en jobb, og å investere mer i de barna de velger å få; i helsen til barna og utdannelsen deres. Dette ville komme kvinner og familier til gode, og også starte en god sirkel av positiv utvikling for mange land.

I 1968 ble retten til selv å bestemme om og når man vil ha barn, anerkjent som en menneske
rett. Siden da har den gjennomsnittlige globale fruktbarheten blitt halvert fra fem til 2 ½ barn per kvinne. Millioner får likevel ikke oppfylt sine reproduktive rettigheter. Dette må prioriteres av alle verdens land – for verdenssamfunnet.

Gå til innlegget

Norge bidrar til utdanning med kvalitet

Publisert over 1 år siden

Det handler ikke om «nykolonialisme», men om å sette utviklingslandene i stand til å satse på utdanning.

I Vårt Land 13. april hevder Anders Breidlid, professor ved OsloMet, at bistanden ikke bidrar til å heve kvaliteten på utdanningen i utviklingsland. Hans argument er at utdanningsbistanden er et nykolonialistisk prosjekt som er tuftet på en vestlig kunnskapsforståelse. Jeg mener han tar feil.


Norske erfaringer. På begynnelsen av 2000-tallet avslørte PISA-undersøkelsen at norske elever manglet grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving. Da lærte vi at det ikke hjelper med store budsjetter hvis elevene ikke tilegner seg kompetansen de skal ha. Man må også ha et robust skolesystem, gode lærere, fremtidsrettet undervisning og evnen til å fange opp elever som faller utenfor. Det er mulig at dette er «vestlig kunnskapsforståelse» i Breidlids verden. Jeg kaller det norske erfaringer som andre land kan lære av.

Seks av ti barn i verden kan ikke lese eller skrive, til tross for at de fleste har gått på skole. Jeg tror mange utviklingsland har mye å lære av land som Norge i arbeidet med å få flere elever til å gå ut av skolen med grunnleggende ferdigheter. Derfor bidrar vi til å heve kvaliteten på utdanningen gjennom vår bistand til utviklingsland.


Skoleprosjekt i Malawi. Utdanning av flere lærere, utvikling av undervisningsmateriell, bruk av digitale verktøy, og bedre undervisningsmiljø er noen eksempler. I forrige uke besøkte jeg et av våre skoleprosjekter i Malawi. Vanligvis er det opp mot 100 elever per lærer i barneskolen i Malawi. Vi har finansiert et prosjekt som gir de minste elevene tilgang til iPad med læringsprogrammer innenfor lesing og regning 30-60 minutter per uke. Resultatet er 100 prosent bedre leseferdigheter og 65 prosent bedre matematikkferdigheter enn på skoler som ikke deltar i programmet. Årsaken er at 1:100 undervisningen erstattes av 1:1 undervisning.

Det aller viktigste Norge bidrar med, er å støtte myndighetene i samarbeidslandene og deres arbeid med å styrke sine egne utdanningssystemer. For selv om utviklingslandene kan lære mye av oss, vil vi aldri klare å bygge sterke institusjoner som gir god utdanning til flere generasjoner uten at myndighetene selv er med på laget.


Høyt på agendaen. Heldigvis er det et økende engasjement der ute for å satse på utdanning. Statsministeren har satt utdanning høyt på agendaen. Stadig flere utviklingsland ønsker å lære av Norge. Da jeg annonserte vårt bidrag til det Globale partnerskapet for utdanning, måtte utviklingslandene forplikte seg til å trappe opp sin egen satsing på utdanning for å få glede av de midlene som blant annet Norge bidro med. På den måten får landene selv eierskap til utviklingen av sine utdanningssystemer.

For meg dreier ikke dette seg om nykolonialisme. Det dreier seg om å sette utviklingslandene i stand til å satse på utdanning. Gode utdanningssystemer er ikke en utgift, men en investering i barnas og landets økonomiske og sosiale utvikling. Vårt bidrag er å bruke vår kompetanse til å bidra til utvikling gjennom støtte til utdanningssektoren i utviklingsland.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
24 dager siden / 3566 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
18 dager siden / 2537 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
rundt 1 måned siden / 2483 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1863 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
3 dager siden / 1802 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
15 dager siden / 1703 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
3 dager siden / 1577 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
12 dager siden / 1410 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere