Nils Daniel Nyberg

Alder: 74
  RSS

Om Nils Daniel

Pensjonert prest.

Følgere

Folkeligkirken

Publisert rundt 5 år siden

Jeg har aldri blitt fortrolig med begrepet «folkekirke», fordi «kirke» betyr vel noe sånt som «tilhører Herren»? «Kirken» bryr seg da også mindre og mindre om hva Herren Gud vil, og mer og mer om hva folk ønsker. Den er blitt så folkelig, åpen og inkluderende at alle og alt er velkommen til å bestemme, ja, også hva som er kirkens lære, hensikt og mål.

Men det er ikke rom for den som roper til Herren: «Vær meg synder nådig!»

Ja, for denne blir møtt med: «Du er god nok.»

Men synderen vet at det er en gedigen løgn, fordi det er bare En som er god og rettferdig!

Ja, han vet også også at veien er smal, at porten er trang som et nåløye, og at det er umulig å komme inn selv for den aller beste.

Synderen, han som ikke bare gjør synd, men tenker syndige tanker og sliter med syndige følelser, drifter og legninger, han som er født med en syndig natur, han blir ikke hørt, men tiet ihjel og forfulgt av folkelighetens kirke.

Det er nok mange år siden jeg hørte en folkeligkirkeprest forkynne noe som helst til en synder, i alle fall noe som kan kalles evangelium.

Selv i møte med «Den hellige» er vi visst ikke lenger syndere? Syndefallet og arvesynden er forlengst avviklet. Verken voksne eller spedbarn trenger å komme til Frelseren Jesus, fordi de er der allerede fra fødselen av. Og jeg som trodde at ingen måttet hindres, fordi vi alle er syndere og trenger nåde og tilgivelse hver eneste dag, ja, at det også gjelder de nyfødte.  

Gå til innlegget

Lysten eller Loven?

Publisert nesten 7 år siden

«Har du lyst/legning, har du også lov,» heter det, og så er det en tendens til at man begynner å diskutere klokka i stedet for saken.

Hva kom først, lysten eller Loven?

Vi som på tross av våre lyster ønsker å følge Guds vilje, blir ofte henvist til klokka, ja, for da er man bakstreversk, middelaldersk mørkemann o.l.

Da mennesket var skapt sa Gud at de ikke måtte spise av «treet til kunnskap om godt og ondt». Det bertyr vel at både lysten og budet var der samtidig helt fra begynnelsen av?

Mennesket hadde lyst til å bli som Gud. Ja, til alle tider har mennesker opphøyet seg selv til «gud» og latt sine lyster bli bestemmende. Ikke minst i dag er menneske- og selvdyrkelsen påfallende stor, ikke bare utenfor kirken, men også i gudstjenestene.

Når dåpsbarna plutselig er blitt syndfrie og ikke bare Gud er god, men alle vi andre også, ja, da må det vel gå som det går?

Ja, for da får biskopers og presters magefølelse mer å si enn Guds bud. Da blir det fritt fram for «skammelig utukt» og annet horeri utenfor ekteskapet. Og tenk; dette kalles for frigjøring fra gammeldags moral, men hva kom egentlig først?

Påstanden om «at Guds bud er gammeldagse» er bare en avsporing, fordi lysten til det onde er, som nevnt, minst like gammel.

I alle fall, som kristne skulle vi spørre etter Guds vilje!

Men nå kan man visst følge lysten bare det ikke rammer barn (pedofili), men rammer ikke likekjønns samliv også barna? Jo, for skal ikke barn ha rett til å ha en far og en mor?

Når det gjelde drap, så er det omvendt, for da er det forferdelig å drepe voksne, men de aller minste barna er fritt vilt.

Jeg påstå at det er «har du lyst, har du lov», som stort sett er bestemmende for mye moral i dagens Norge. Men frigjørende er det ikke, for fri, ja, det er bare den, som lever i samsvar med Guds vilje!

Gå til innlegget

Ekteskap

Publisert nesten 7 år siden

Et ekteskap kan sammenlignes med at en maskinskrue og en mutter skrus sammen. Alle andre forsøk på sammenkoblinger blir, selv etter langvarig h-jernevask, bare falske sammenskruinger.

Ja, for er det ikke eventyret om "Keiserens nye klær" som gjentar seg nå i dag? Ja, for jeg tror at det er frykten som gjør at ingen "voksne" våger å si imot likekjønns-sex. 

Gå til innlegget

Den uærlige kirke

Publisert nesten 7 år siden

Dnk, Den norske kirke, burde bytte navn til Duk, Den uærlige kirke.

Ja, for jeg kan ikke begripe at kirken, med dens biskoper, ikke kan innrømme, at kirken er dypt splittet, og at det gjelder på de aller mest fundamentale punkter.

For den ene fraksjonen er kirken en slags «sosial solidarisk miljøbevegelse», mens den er en «frelsesarmé» for mange av oss andre.

Jesus var, slik jeg ser det, ingen sosialarbeider, men Frelseren, som ofret livet for oss fortapte.

Jesus avskaffet langt i fra «Loven», men blankpusset den, ja, slik at selv de mest selvgode måtte innrømme at de ikke var skikket for Guds rike.

Jeg begriper ikke at når biskoper og prester hører hverandres «forkynnelse», så må de vel merke at de sier hverandre imot.

Jeg har da visselig selv hørt Kvarme forkynne evangeliet, mens Byfuglien bare pratet en slags solidarisert omsorg, i samme gudstjeneste.

Hvorfor kan de ikke si rett ut at de er dypt uenige, ja, for det er da vel bare den ytre staffasjen de har felles?

Vennligst

Nils Daniel Nyberg

pensjonert prest

Gå til innlegget

Forkynn evangeliet.

Publisert rundt 7 år siden

Hva er det jeg, og alle med meg, trenger?

Vi trenger ikke nye liturgier, salmebøker og bibeloversettelser, men å få høre evangeliet forkynt.

Som pensjonert prest er jeg blitt som folk flest på landsbygda. Jeg går i kirken stort sett bare når det er begravelser og hører av og til på radiogudstjenestene, men hva får jeg høre?

Jo, jeg får høre om noe de kaller kjælighet, ja, noe som innbefatter solidaritet, toleranse, akseptering og inkludering.

Men, det er bare det, at jeg er født med en natur som er full av syndige lyster og legninger, ja, så for meg blir alt dette snakket bare svada.

Jeg vet godt at jeg fortjener noe helt annet enn denne såkalte kjæligheten, og at Gud verken solidariserer seg med, tolererer eller aksepterer mine synder.

Jeg vet også at det er bare EN som duger, og som passer perfekt i Guds hånd, men hvorfor hører jeg ikke om Ham?

Politisk korrekt snakkes det også om miljø og menneskerettigheter, men ingenting om at det er lenge siden Adam var i paradis og at tusenvis av norske statsborgere ikke engang får rett til og leve, ja, og hva med barns rett til å ha både en far og en mor?

Nei, da, mine egoistiske krav må veie tyngst.

Jeg kunne tenkt meg å gå oftere til nattverd, men på radiogudstjenestene fra Dnk, så er det prestene sier i fullstendig klinsj-krasj med liturgiens Guds Lam, som bar all verdens synder.

Som ung student leste jeg en artikkel av Carl Fr. Wisløff med overskriften: «Hvorfor hører vi så lite om forsoningen?», men i mange år har jeg tenkt: «Hvorfor hører vi aldri mere om forsoningen?»

Jo, fra de frikirkelige, men stort sett ikke fra Dnk's presteskap, og i alle fall ikke i begravelser og på radioen.

Hva er det Dnk trenger? Jo, den norske kirke trenger biskoper og prester, som forkynner evangeliet om Ham som gav sitt liv til soning for alle våre synder, og at det er totalt uforskyldt!

Ja, for det er det Guds kjærlighet handler om.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3707 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
15 dager siden / 1239 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
21 dager siden / 895 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
13 dager siden / 842 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
13 dager siden / 638 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 608 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
25 dager siden / 569 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere