Sigbjørn Grønås

Alder: 81
  RSS

Om Sigbjørn

Professor emeritus i meteorologi ved Geofysisk institutt, Universitet i Bergen. Engasjert i Os kyrkjelyd.

Følgere

Kan verda nå togradersmålet?

Publisert 3 måneder siden

Det er nesten berre Europa som fører klimakamp og reduserer utsleppa.

Avisa The Guardian har den beste klimadiskusjonen i Europa og den beste formidling av nye resultat frå klimaforskinga. I 2019 skreiv avisa ein leiar om kor store klimaendringane vil bli om klimautsleppa utviklar seg vidare som no med svært små reduksjonar. Dei fann at global overflatetemperatur ville auka med fire grader frå førindustriell tid til år 2100. Havoverflata vil stiga 10 meter, men det vil truleg ta nokre få hundre år. Endringane er så store at det kan bli vanskeleg å oppretthalde livet på jorda. Eg vil leggja til at avisa ikkje vurderte forsterkande vippepunkt som kan inntreffe, som til dømes store utslepp av metan lagra i Arktis. Ny forskning, diskutert i The Guardian i det siste, tyder på at avisa no må auka estimata sine. Det blir også mykje verre å nå togradersmålet.

Mykje av klimaforskinga går ut på å få betre svar på kor mykje global temperatur aukar når CO2 aukar i atmosfæren. Ein viktig måte å studere dette på er å doble innhaldet i testar med kompliserte klimamodellar. Då finn ein eit estimat for aukinga av global temperatur for ei slik dobling, og aukinga blir kalla klimasensitiviten for CO2. Til neste klimarapport frå FN (IPCC), som kjem neste år, har vel 20 institusjonar for klimaforsking alt utført slike like testar med klimamodellane sine. I tidlegare rapportar frå IPCC har sensitiviteten vore tre grader i middel, no melder The Guardian at betre modellering av skyer aukar talet til fem grader i dei beste modellane (Jonathan Watts, 13.06.2020). Dette er ein svært stor auking som gjer klimakrisa mykje verre. Professor Tim Palmer ved Universitet i Oxford, har alt testa skyene i klimamodellen til Met. Office, England i ein artikkel i Nature, 27.05.2020. Palmer tolkar konsekvensane av forskinga slik: Bodskapen til dei som styrer og til folk flest er at vi må ta resultatet om auka sensitivitet alvorleg. Klimautsleppa må ned så fort som muleg. Vidare seier Palmer: Skyene avgjer lagnaden til menneska - enten om klimaendringane blir ein trussel for vår eksistens, eller ein fare som vi må læra oss å leva med.

Greta Thunberg har brukt tal frå IPCC for korleis verda må redusere klimautsleppa med cirka sju prosent kvart år framover for å nå 1,5-gradersmålet. Men klimautsleppa har auka heilt fram til koronakrisa, og oppvarminga vil nå 1.5 og 2.0 grader tidlegare enn meint før, melder The Guardian. NASA har studert aukinga av global temperatur dei siste 60 åra. I denne perioden har temperaturen auka meir og meir og mest det siste tiåret. NASA har rekna ut kor mykje temperaturen har auka siste 10 år, siste 20 år, og siste 60 år, og brukt desse tala til å varsla framover (som liner). Om temperaturen aukar vidare som i  dei siste ti åra, når vi ei auking på 1,5 grader alt i 2025 og 2,0 grader i 2038. Siste kjøringar med klimamodellen til Met. Office, England, ein av modellane med betre skymodellering, viser at togradersmålet vil bli nådd i 2050 (Jonathan Watts 27.05.2020). The Guardian konkluderer at vi no ikkje kan nå 1,5-målet, men at vi framleis kanskje kan nå togradersmålet.

Sjølv meiner eg at vi heller ikkje kan nå togradersmålet. Det er nesten berre Europa som fører klimakamp og reduserer utsleppa. Asia har kjempa mot fattigdom med bruk av fossilt drivstoff som energi. Dei er enno ikkje heilt klare for å redusera klimautsleppa radikalt. Donald Trump trur ikkje på menneskeskapte klimaendringar. Likevel, Guardian melder at bruk av kol minkar i USA og at bruk av fornybar energi aukar, slik at bruken av fornybar energi no er større enn for kol. Men bruken av fornybar energi utgjer enno berre 11 prosent av total energibruk. Togradersmålet krev ein veldig rask utfasing i bruk av fossilt drivstoff, truleg før 2035. I tillegg må jordoverflata lagra mykje meir CO2 i skog og jord. The Guardian har nyleg meldt om forsking som finn at i tropane blir det no hogge ned skog med areal lik ein fotballbane kvar sjette sekund (Adam Morton 02.06.2020).

IPCC har lenge vist at estimata for sensitiviteten er usikker og kan variere frå 1,5 til 4,5 grader. Usikker sensitivitet  er det viktigaste ankepunktet mot klimaforskinga. Når Met. Office og Tim Palmer finn 5 grader som resultat etter grundig forskning, er dette ein sensasjon. Palmer fortel at dei lenge trudde dei hadde ein programmeringsfeil i modellen. Palmer forska lenge ved Det europeiske vervarslingssenteret ECMWF i Reading, England, der eg mellom anna var med i eit vitskapleg råd i mange år. Då høyrde eg fleire foredrag av denne karen og eg las det han skreiv. Han er uvanleg dyktig som forskar. Fram til neste rapport frå IPCC vil mange av av dei dyktigaste klimaforskarane i verda arbeida med sensitivitet. Det er å vona at rapporten neste år vil gje ein konklusjon som er mykje sikrare enn tidlegare. Det står igjen å visa at den britiske klimamodellen viser svært gode simuleringer av kjende klimaendringer fram til no, spesielt dei siste 150 åra som vi har brukbare målingar for. 

Sigbjørn Grønås, professor emeritus meteorologi

Gå til innlegget

Kristne og klimakamp

Publisert over 7 år siden

Klimautslippene våre kan ødelegge vår jord. Det gjelder å stabilisere klimaendringene mens det ennå er tid. I den kampen har kristne et særlig ansvar.

Overforbruk blant de rikeste på jorda gir klimautslipp som over tid høyst sannsynlig vil få katastrofale konsekvenser for livet på jorda. Dette betyr at klimaendringene primært er et kollektivt moralsk problem for den rikeste del av verden. Tidligere generasjoner har løst lignende problem, slik som opphevingen av slaveri og slavehandel for 200 år siden. Nå er det jordas framtid det gjelder. Dagens generasjon av voksne har kunnskap om klimaendringene og har ansvaret, våre foreldre var uten denne kunnskapen. Våre barn og barnebarn arver et problem som kanskje ikke lar seg løse.

Verdens myndigheter uttrykker bekymring, men makter ikke å sette inn tiltak som monner. Dette til tross for at økonomer finner det fullt ut mulig å få til de klimakutt som må til, uten å skade økonomien vesentlig. Håpet om effektive internasjonale avtaler svinner ut i sanden. Og klimaforskerne advarer om at tiden til rådighet for å stabilisere klimaendringene snart er omme. Stadig flere klimaforskere tror det allerede er omtrent umulig å unngå katastrofale klimaendringer. Situasjonen avler en klimapessimisme som vil prege menneskene fra nå av.

Verdens kirker representerer håpet

Verdens myndigheter svikter. Den eneste muligheten for å redde vår klode synes å ligge i et massivt krav fra folk flest over hele verden om å stabilisere klimaendringene. Over hele kloden arbeider miljøorganisasjoner for å få dette til, men tilsynelatende uten tilstrekkelig vind i seilene. Også verdens kirker engasjerer seg, håpet om forandring kan være knyttet til at kristne vil ta klimaproblemet på alvor. Det gjelder spørsmål som alltid har opptatt kristne: solidaritet med livet på jorda, spesielt verdens fattige.

Kunnskapen om menneskeskapte klimaendringer har bare vært alminnelig kjent i cirka 20 år. Dette betyr at kirkene har hatt kort tid på seg til å tilpasse sin teologi og forkynnelse til å omfatte kamp for vår jord. Det gjelder å stoppe overforbruket og skape samfunn praktisk talt uten bruk av fossilt drivstoff for energi. Skal dette lykkes, trengs det intet mindre enn en omfattende ansvarsvekkelse.

Oppgaven er ytterst vanskelig, for folk flest elsker å øke sitt forbruk, og ser som regel ikke dette som umoralsk. Tillit til rikdom betyr avvisning av troen på Gud. Derfor sekulariseres de rike i verden. Kirkene i rike land må derfor lære folk nøysomhet i en tid da pengene ofte flyter og folk avviser Gud. Spesielt må de kjempe mot myndighetene, som har økonomisk vekst som mantra.

Verdens kirker i siget

Kirkenes verdensråd ber sine medlemskirker å styrke sine moralske holdninger til klimaendringer og til å legge sterkere press på myndighetene. Klimakamp er også viktig for den katolske kirke, som står utenfor verdensrådet. Patriark Bartolomeus i Den ortodokse kirke er den mest kjente kristne klimaaktivist. Han uttrykker at menneskers frelse først er mulig når skaperverket blir tatt vare på. Å leve i overflod på bekostning av fattige og fremtidige generasjoner, fører til fortapelse.

Den norske kirke (Dnk)

Klimaarbeidet i Dnk har startet på toppen ved biskopenes engasjement og ved vedtak på Kirkemøtet. På siste møte skrives det blant annet følgende om det teologiske grunnlaget for klimakamp: Gud skapte mennesket av jorden, og vårt liv er vevd sammen med jordens liv. I Jesus Kristus vil Gud forsone verden og hele skapningen med seg. Ånden kaller og opplyser oss, og hjelper oss å leve i respekt for skaperverket.

Også de store organisasjonene innen Dnk er på banen, lederne for de tre største skrev blant annet i avisa Vårt land: Vi må vende oss bort fra et forbruk som belaster Guds skaperverk og gjør oss til avgudsdyrkere. De etterlyser en samfunnsmodell som ikke baserer seg på fortsatt vekst og forbruk, men som gir sann mellommenneskelig velstand uten fortsatt økonomisk vekst for oss rike.

Politisk press og personlig etikk

Kirkemøtet oppmoder alle politiske parti til å føre enklimapolitikk som gir raske reduksjoner i utslippene. Storting og Regjering må prioritere betydelige kutt i Norge og å ta nye initiativ på den internasjonale arenaen. Klimarettferdighet kan en bare nå dersom industrialiserte land bidrar til å finansiere fattige lands behov for klimatilpasning og fattigdomsbekjempelse.

Når det gjelder offentlige investeringer, må det legges overordnet vekt på etiske retningsliner basert på hensyn til miljø, forbruk og rettferd. Møtet støtter krav frå Samisk kirkeråd og Mellomkirkelig Råd om at norske styresmakter sørger for at Statoil trekker seg ut av oljesandprosjektet i Canada.

Kirkemøtet oppmoder hver enkelt av oss om å øve oss på en jordvendt kristen praksis, og til å være bevisste på hva vi kan gjøre i egne liv, både som samfunnsborgere, forbrukere og medmennesker. Møtet gir konkrete forslag til menighetene om øvelse på jordvendt kristen praksis.

Sekularisering og nøysomhet

Sekularisering har preget den vestlige verden de siste tiårene. Gud er blitt død for flere og flere. Fjodor Dostojevskij hevder at når Gud er død, er alt tillatt. I sin roman De besatte forutså han den gudløse kommunismen i Russland og grusomme gjerninger som ville utføres i dens navn. I dag drives store deler av næringslivet av grådighet uten tanke på følgene for vår jord. Dette er også en gudløs verden frakoplet menneskets ansvar for vår jord. I Johannes’ Åpenbaring står det at Gud vil gjøre ende på dem som ødelegger jorda. Kan det være mammons lakeier det siktes til? 

Skal klimaendringene stabiliseres, må menneskene lære seg å leve i nøysomhet i bærekraft med vår jord. Bartolomeus hevder at å praktisere nøysomhet – askese - er en like viktig del i kristnes liv som bønn. Nøysomhet sto i høysetet for kristne i Norge helt opp til de siste tiårene. Jeg husker at min mor, født i 1895, uttrykte engstelse for å leve med den rike mann da økonomien i Norge bedret seg fram til hennes død i 1990.

Langt igjen

Det vil komme en vekkelse over hele jorda, både blant kristne og andre, for å redde vår jord, spørsmålet er om den kommer før det er for sent. Tiden er moden for å inkludere vern av vår jord som en vital del i troen på den treenige Gud. Det gjelder frelse for både jord og mennesker.

 

 

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Håp for vår jord

Publisert rundt 8 år siden

Miljøvern er en nødvendig del av kristnes liv

Stor takk til fader Olav Larseth, Den Ortodokse Kirke i Norge, for innlegg i VL 29.10 om at askese og faste er like viktig som bønn for kristne. Larseth får godt fram at menneskets frelse og naturens frelse er to sider av samme sak. Det gjør inntrykk når han skriver: ”Mennesket har fått et spesielt ansvar for skaperverket og er avhengig av vår anger og vilje til forandring for å nå sitt mål. Samtidig er vår frelse umulig uten at skaperverket blir helbredet.” Dette er ord å grunne på for oss halvsekulariserte vestlige kristne.

Larseths innlegg bygger på boka til patriark Bartolomeus, Møtet med mysteriet – et håp for jorden. I en tid da det rike, sekulære mennesket ødelegger vår jord – et slags kollektivt selvmord i følge patriarken – er det nødvendig at alle teologisk interesserte leser boka. Det handler om hvordan vi kan finne håp for vår jord og våre etterkommere ved å leve våre liv i tilbedelse og nøysomhet (askese).

Som lekmann har jeg lenge lett etter en teologi der troen på den treenige Gud også omfatter vern av jorda, som Gud har gitt oss som en vakker gave. Bruddstykker har jeg funnet, også i Den norske kirke, men først hos Bartolomeus finner jeg en teologi der vern av vår jord inngår som en helt nødvendig del av kristnes liv. Det gjelder med Guds hjelp å redde vår jord. Vi trenger en vekkelse for å omsette bokas teologi – tuftet på Guds ord og den ortodokse kirkes tradisjon tilbake til kirkefedrene - til sanne liv for vår Gud og for den jord han har gitt oss ansvaret for. 

Bartolomeus går ikke i detalj om hva ”det kollektive selvmordet” går ut på, han nevner ulike miljøødeleggelser og mennskeskapte klimaendringer. Det er nok klimaendringene som tydeligst viser hvordan de rike i verden ødelegger vår jord. I dag øker klimautslippene fra år til år, tiltak som monner er ikke satt inn for å redusere utslippene. Stadig flere klimaforskere ser på togradersmålet som umulig. Fossilindustrien har fem ganger så mye i sine kjente kilder som det verden kan tillate seg å brenne av for å nå målet. Og det letes etter nye kilder som aldri før. Med dagens utvikling, der vi etter hvert vil svi av alle kildene, kan en klimakatastrofe ikke unngås. Havet vil trolig stige flere titalls meter, tørke og flom vil bli uutholdelig. Livet på jorda kan trues.

I denne situasjonen skriver Bartolomeus: ”Det er ikke for sent. Guds verden har en ufattelig evne til å lege seg selv. Innenfor et tidsrom av bare én eneste generasjon kan vi styre jorden mot en bedre framtid for våre barn. La oss med Guds hjelp og velsignelse være den generasjonen.” Han har rett, men vitenskapen svarer at tiden til rådighet for å stabilisere klimaendringene holder på å renne ut.

 

Gå til innlegget

Håp for vår jord

Publisert rundt 8 år siden

Miljøvern er en nødvendig del av kristnes liv

Stor takk til fader Olav Larseth, Den Ortodokse Kirke i Norge, for innlegg i VL 29.10 om at askese og faste er like viktig som bønn for kristne. Larseth får godt fram at menneskets frelse og naturens frelse er to sider av samme sak. Det gjør inntrykk når han skriver: ”Mennesket har fått et spesielt ansvar for skaperverket og er avhengig av vår anger og vilje til forandring for å nå sitt mål. Samtidig er vår frelse umulig uten at skaperverket blir helbredet.” Dette er ord å grunne på for oss halvsekulariserte vestlige kristne.

Larseths innlegg bygger på boka til patriark Bartolomeus, Møtet med mysteriet – et håp for jorden. I en tid da det rike, sekulære mennesket ødelegger vår jord – et slags kollektivt selvmord i følge patriarken – er det nødvendig at alle teologisk interesserte leser boka. Det handler om hvordan vi kan finne håp for vår jord og våre etterkommere ved å leve våre liv i tilbedelse og nøysomhet (askese).

Som lekmann har jeg lenge lett etter en teologi der troen på den treenige Gud også omfatter vern av jorda, som Gud har gitt oss som en vakker gave. Bruddstykker har jeg funnet, også i Den norske kirke, men først hos Bartolomeus finner jeg en teologi der vern av vår jord inngår som en helt nødvendig del av kristnes liv. Det gjelder med Guds hjelp å redde vår jord. Vi trenger en vekkelse for å omsette bokas teologi – tuftet på Guds ord og den ortodokse kirkes tradisjon tilbake til kirkefedrene - til sanne liv for vår Gud og for den jord han har gitt oss ansvaret for. 

Bartolomeus går ikke i detalj om hva ”det kollektive selvmordet” går ut på, han nevner ulike miljøødeleggelser og mennskeskapte klimaendringer. Det er nok klimaendringene som tydeligst viser hvordan de rike i verden ødelegger vår jord. I dag øker klimautslippene fra år til år, tiltak som monner er ikke satt inn for å redusere utslippene. Stadig flere klimaforskere ser på togradersmålet som umulig. Fossilindustrien har fem ganger så mye i sine kjente kilder som det verden kan tillate seg å brenne av for å nå målet. Og det letes etter nye kilder som aldri før. Med dagens utvikling, der vi etter hvert vil svi av alle kildene, kan en klimakatastrofe ikke unngås. Havet vil trolig stige flere titalls meter, tørke og flom vil bli uutholdelig. Livet på jorda kan trues.

I denne situasjonen skriver Bartolomeus: ”Det er ikke for sent. Guds verden har en ufattelig evne til å lege seg selv. Innenfor et tidsrom av bare én eneste generasjon kan vi styre jorden mot en bedre framtid for våre barn. La oss med Guds hjelp og velsignelse være den generasjonen.” Han har rett, men vitenskapen svarer at tiden til rådighet for å stabilisere klimaendringene holder på å renne ut.

 

Gå til innlegget

Kamp for Guds jord

Publisert rundt 8 år siden

Klimaendringene er vår tids største kollektive moralske problem. Skal vi redde jorda for dem som kommer etter oss, må kirkene innse dette og intensivere klimakampen. Dette krever klarere forkynnelse om Guds frelse og hvordan vi skal leve et sant liv.

De rike i verden ødelegger vår jord med sitt store forbruk. Tydeligst gir dette seg utslag i menneskeskapte klimaendringer, der utslipp av CO2fra bruk av fossile drivstoff gir det største bidraget. Et stadig økende innhold av CO2i atmosfæren indikerer menneskenes påvirkning på en tydelig måte. Sikker kunnskap viser at økningen gir en global oppvarming som blir katastrofal om ikke utslippene reduseres drastisk.

Vi ødelegger jorda

Rike land som USA, England og Tyskland har siden den industrielle revolusjon bidratt med over hundre ganger så store akkumulerte utslipp per person som India. Tallene for Norge er noe mindre på grunn av rikelig tilgang på vannkraft. Men dagens nordmenn står likevel for utslipp som er blant de største i verden, både når det gjelder direkte utslipp og CO2-avtrykk gjennom forbruk av importerte varer. Om resten av jorda levde som oss, ville en klimakatastrofe med ufattelige lidelser være en sikker konsekvens.

Jorda kan bevares

Det verserer noe ulike tall for hvor store klimakutt som må til for å stabilisere klimaendringene. Forskjellene er likevel ikke større enn at det i praksis innen 50 år må skapes samfunn nesten uten bruk av fossile drivstoff.

Klimaendringene kan imidlertid ikke stabiliseres så lenge fossile drivstoff gir den billigste energien i de fleste land. Det viktigste klimatiltaket er derfor å påføre en økende avgift på utslipp over mange år. Prisen må være så høy at det vil lønne seg å effektivisere energibruken og å utvikle fornybar energi. Slik må produsentene av fossile drivstoff bli tvunget til å betale for skadene deres produkter påfører. Vi trenger lover som sikrer en slik gjennomføring.

Økonomene forsikrer at en nødvendig utfasing av fossile drivstoff ikke bare er mulig, men også kan gi god økonomi. Klimaforskerne alarmerer imidlertid om at tiden snart renner ut for at verden i det hele tatt kan være i stand til å stabilisere oppvarmingen på et akseptabelt nivå.

Myndighetene svikter

Siden Rio-konferansen i 1992 har verdens myndigheter visst om klimaendringene. Delegatene den gang trodde problemet var enkelt å løse og vedtok å redusere utslippene til nivået i 1990 innen tusenårsskiftet. Men tallenes klare tale er at utslippene bare har økt i økende takt fram til nå. Rio-konferansen i år ga dessverre ikke håp om politisk endring. 284 paragrafer med bløff, skriver George Monbiot i Guardian om sluttdokumentet.

Samtidig som utslippene øker, øker verdens innsats for å utvinne mer fossile drivstoff. Nå står enorme, ubrukte ukonvensjonelle kilder for tur (oljesand og skifergass), konvensjonelle kilder på stadig større dyp i havet og mot miljømessig sårbare områder som Arktis. Dagens kjente reserver er omtrent fem ganger større enn det totale utslipp som kan tåles om klimaendringene skal stabiliseres. Og det letes etter mer.

Politikerne får det likevel til å høres ut som om de har sitasjonen under kontroll, i Norge senest ved klimameldingen og klimaforliket. Meldingen er dessverre bare en sovepute for å leve som før med økende forbruk og økende oljevirksomhet. I over 20 år har norske myndigheter hatt gode forsetter og planer om klimakutt, men resultatet er en økning i utslippene av CO2på over 30 prosent.

Klimaendringene et moralsk problem

Verden velger å overføre et ytterst alvorlig klimaproblem til våre etterkommere, et problem de neppe kan takle. Den mest oppdaterte dokumentasjon om dette vil med det første publiseres i USAs vitenskapsakademi av James Hansen, NASA, og en rekke andre prominente klimaforskere. Forskerne konkluderer at klimaproblemet først og fremst er et moralsk problem for de rike i verden. Det er dagens generasjon av voksne som har ansvaret. Våre foreldre visste ikke, vi kan bare late som om vi ikke vet, skriver de.

Verden har tidligere hatt store kollektive moralske problem som er blitt løst. På 1700-tallet fant noen det forkastelig å holde slaver og drive slavehandel. Etter lang tids kamp ble slaveri og slavehandel forbudt ved lov i land etter land. I forrige århundre ble det nødvendig å nedkjempe nazismen og andre totalitære system som degraderer menneskeverdet. Nå er det handel med fossile drivstoff som må fases ut. Det gjelder rettferdighet for dagens fattige og for dem som kommer etter oss. Kampen blir ytterst vanskelig, ikke minst fordi vi er våre egne fiender. 

Forandring nedenfra nødvendig

Med god grunn tviler stadig flere på myndighetenes evne og vilje til å gjøre noe med klimaendringene. Nylig erklærte BI-professor Jørgen Randers seg som en slik klimapessimist etter 40 års miljøkamp. Siden myndighetene svikter, vil ikke klimapolitikken komme inn på rett spor før det kommer et krav fra mange om forandring. Det føres en kamp for å få dette til, til nå stort sett av miljøorganisasjoner. Kirkene i verden viser også økende engasjement, ikke minst på topplan, i Norge ved biskopene og kirkemøtet. Håpet for vår jord ligger at kristne over hele verden vil reise seg.

Kirkene fremst i kampen

Kirkene må stå fremst i kampen, for det er Guds klare vilje at vi skal verne hans jord. Skal kristne for alvor vekkes til klimakamp, trenger vi å lese Bibelen på nytt med ”grønne” øyne. Ord om forvaltningsoppdraget fra 1. Mosebok må følges opp med hva Guds ord lærer oss om frelse for vår jord. Vi må vite hva det betyr å ikke leve med den rike mann.

Kort sagt trenger vi klarere kunnskap og klarere forkynnelse. Mitt håp som lekmann er at klartenkte teologer kan gi oss kunnskapen som trengs for å forkynne til omvendelse. Guds frelse må forkynnes med ny glød, og vi må lære å leve et sant liv i kamp mot mammons herjinger.

Kilder

James Hansen, 2009. Storms of my Grandchildren.Bloomsbury, New York. 304 sider. Oversettelse til norsk av utvalgte deler (ved Sigbjørn Grønås), www.besteforeldreaksjonen.no/storms.pdf

James Hansen med flere 2012:Scientific Case for Avoiding Dangerous Climate Change to Protect Young People and Nature. 28 sider. http://arxiv.org/ftp/arxiv/papers/1110/1110.1365.pdf   

Sigbjørn Grønås 2012. Hvordan klimaet kan endres – en innføring. 516 sider. https://bora.uib.no/handle/1956/5913.

The Green Bible 1989. New Reversed Standard Version. HarperOne. En standard bibeloversettelse til engelsk med innledende artikler om å lese Bibelen med “grønne” øyne.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere