Rolf K Eckhoff

Alder:
  RSS

Om Rolf K

Følgere

Også den som står alene kan ha rett

Publisert 3 måneder siden - 189 visninger

Håvard Nyhus startet en debatt om sannhetsbegrepet i Vårt Land 28. august («Sannhet i bevegelse»). 1. september fikk han svar av professor Atle Ottesen Søvik, som blant annet stiller følgende spørsmål: «Hva er det mest koherente og dermed best begrunnet som sant: Er det at et stort forskerflertall som har systematisert masse data og alle er blitt lurt, mens en ­liten kjerne ikke-eksperter har forstått alt – eller er det mest koherente at den lille kjernen ikke-eksperter tar feil?»

Etter mitt syn forenkler Søvik her problemstillingen ganske dramatisk ved nærmest å «stigmatisere» den lille gruppen som «ikke-eksperter». Jeg vil heller tro at lille gruppen av utenforstående i mange tilfeller i virkelighetens verden vil være eksperter så gode som noen.

Vår egen nasjonale forskningshistorie kan berette om hvor galt det kan gå om en følger Søviks resonnement. En av våre store stoltheter, den nå ­verdenskjente ­vitenskapsmannen professor Kristian ­Birkeland, fremsatte en ­banebrytende teori om at nordlyset ble dannet i en ­vekselvirkning mellom jordens magnetfelt og elektronstråling fra solen. Dette ble ­massivt imøtegått av en hel forsknings­verden med den berømte engelske ­forskeren Lord Kelvin i spissen: Alt som forårsaket nordlyset kom fra Jorden selv. Kristian Birkelands teori ble fordømt nærmest som kvakksalveri. Først 50 år etter hans død ble det klart at han faktisk hadde helt rett, og at all de andre, inklusive Lord Kelvin, tok fullstendig feil. I dag er det ­Birkelands teori som er den generelt aksepterte.

Selv opplevde jeg noe lignende for ­mange ti-år siden, om enn i en langt ­mindre skala. Jeg hadde skrevet en ­artikkel innenfor mitt eget fagområde og mente selv at bud­skapet i artikkelen var viktig i den ­aktuelle faglige sammenheng. Men til min ­overraskelse ville ikke et inter­nasjonalt tidsskrift, som det ville være naturlig å ­publisere artikkelen i, ta den inn. Jeg ­skjønte etter hvert at det stod sterke krefter bak denne avgjørelsen. Mitt budskap var på kollisjonskurs med den gjengse opp­fatning. Men etter iherdig strev fra min side ble ­artikkelen likevel til slutt trykket i det ­samme tidsskriftet.

Til slutt et lite hjertesukk: Erfaringen har til fulle vist at forskning blomstrer i de ­retninger hvor pengene til forskning ­strømmer. Det er neppe tvil om at ­dette også gjelder den ­verdensomspennende forskningen på endringen av Jordens ­klima. Kan det tenkes at fremtiden vil vise at noen få som tenkte annerledes enn «main stream» faktisk vil få rett til slutt?

Trykket i Vårt Land 12. september 2018.

Gå til innlegget

Skjelne, ikke skille

Publisert 3 måneder siden - 134 visninger

Debatten om KrFs sjel har pågått i ganske lang tid nå. Forvirringen blant oss menige velgere er til dels stor, og galluptallene for KrF er langt fra gode.

Men dette som bakteppe leste jeg vår tidligere statsminister Kjell Magne Bondeviks innlegg «Teologi og politikk, kirke og parti» (VL, 31. august) med svært stor interesse. Han sier her noe som jeg håper at de ledende personer/organer i KrF vil slutte seg helt og fullt til. Han påpeker at det i politisk arbeid er viktig å skjelne mellom de to måtene Gud styrer verden og historien på, gjennom kirken på den ene siden og gjennom de verdslige myndigheter på den andre.

Men i det han deretter skriver, presiserer han hva han legger i dette. Jeg tillater meg å sitere ham litt fritt: «Jeg sier bevisst skjelne og ikke skille, fordi det er klare forbindelseslinjer mellom de to regimenter. Dels ved at begge er Guds, og vi skal stå til ansvar overfor Ham for hva vi gjør i begge. Dels ved at viktige etiske grunnverdier som vi har i vår tro, også er relevante i samfunn og politikk.»

Det er min overbevisning at KrF vil lykkes i sitt viktige arbeid med å bygge en ny parti-plattform, såfremt partiet lytter til, og implementerer, vår tidligere statsministers kloke budskap.

Trykket i Vårt Land 5. september 2018. 

Gå til innlegget

Merket mysterier

Publisert 7 måneder siden - 236 visninger

Kan det tenkes at det er for liten plass til mysteriene i vår kristne tros-tradisjon?

I den senere tid har det pågått en viktig samtale i Vårt Land om himmelfartsdagen og hvordan vår bibel skal leses og fortolkes, blant annet i lys av moderne naturvitenskapelig erkjennelse. Flere både tenkeføre og skriveføre har deltatt. 

Det siste innlegget jeg leste var ved professor em. Halvor Moxnes ved UiO. I Det Nye Testamentet er sentrale utfordrende temaer Jesu unnfangelse, fødsel og oppstandelse, samt alle Jesu naturundere (vann som blir til vin, Lasarus som ble levende etter å ha vært i graven i flere dager, Jesus som gikk på vannet, Jesus som stiller stormen, Jesus som metter minst 5.000 i ødemarken med bare en eneste nistepakke med mer). 

Endelig verdensbilde?

Det kan synes som at noen (blant annet både teologer og naturvitenskapsfolk) legger til grunn at det verdensbildet som naturvitenskapen per i dag har frembrakt, er det endelige. Men verdensbildet har alltid vært og vil, etter det jeg kan forstå, være i stadig utvikling. På det fundamentale plan er Newtons mekanikk erstattet med Einsteins relativitetsteori. Som kjemiker (i utgangspunktet) undres jeg stadig over at vår nåværende forståelse av atomenes oppbygning og de kjemiske bindingene i naturens enorme mangfold av kjemiske stoffer, ikke er stort eldre enn hundre år. 

Per i dag har fysikerne ved å knuse atomkjerner også funnet ut at de minste byggesteinene inne i disse kjernene er noe som har fått betegnelsen «kvarker». Kanskje vil fremtiden, om det en eller annen gang skulle lykkes å knuse også kvarkene, vise at det finnes noe som er enda mindre inne i dem. Men dette vet vi ikke i dag. 

Liten plass.

For min egen del er jeg kommet til at jeg ikke skal slite meg ut på å forsøke å forstå Bibelens mange undere på grunnlag av den naturvitenskapelige erkjennelse som per i dag er gangbar. I stedet lar jeg det som står i vår bibel om alt dette, stå som de står, samtidig som jeg putter alt sammen i en stor kasse merket med «mysterier». 

Kan det tenkes at det er for liten plass til mysteriene i vår kristne tros-tradisjon?

Trykket i Vårt land 16. mai 2018

Gå til innlegget

Om å tro eller ikke tro

Publisert 9 måneder siden - 326 visninger

Alle som våger å slippe de eksistensielle spørsmålene inn på seg, vil måtte ende opp med et trosbasert standpunkt.


Takk til Håvard Nyhus og Sverre Holm for deres verdidefulle refleksjoner i forbindelse med Stephen Hawkings død. Tekstene ga meg lyst til å dele noen tanker om det å være «troende» eller «ikke troende».

Mennesket må, helt fra det tok sine første skritt på vår klode, har stilt seg noen eksistensielle spørsmål om tilværelsen, som for eksempel:

– Hvordan er vår virkelighet blitt til? Er det noen «skapertanke» bak, eller er alt bare kommet «rekende på en fjøl»?

– Hva var før universet ble til, og hva er bortenfor dets grenser?

– Har mitt eget liv noen hensikt og bestemmelse, eller er alt bare tilfeldig?

– Er det noe bakom død og grav?


Sprenger rammene. Så langt jeg kan forstå, sprenger slike spørsmål grensene for det som naturvitenskap og annen vitenskap kan si noe om. Derfor må alle svarene vi mennesker gir, være basert på tro. Dette gjelder ikke bare for dem som har en spesifikk gudstro, men også for ateister og agnostikere. Alle som våger å slippe spørsmålene inn på seg, vil måtte ende opp med et trosbasert standpunkt.

Våren 2013 hørte jeg en forelesning av den kjente fysikkprofessoren ved Yale-universitetet i USA, Lawrence Krauss, basert på hans bok «A universe from nothing» («Et univers fra ingenting», første utg. 2012). Krauss hører til den samme gruppen av eminente vitenskapsmenn som Stephen Hawking og Richard Dawkins. De har alle satset mye på at naturvitenskapen til syvende og sist skal kunne forklare alle ting.

Forelesningen til Krauss begynte som en glitrende fremstilling hva vi i dag vet om universets tilblivelse og egenskaper. Men da han skulle forklare den egentlige begynnelsen, overså han et helt grunnleggende prinsipp i fysikken: Enhver fysisk prosess forutsetter at det på forhånd foreligger et naturvitenskapelig definerbart fysisk utgangspunkt for prosessen. Anvendt på f.eks. «Big Bang»-teorien for universets tilblivelse, betyr dette at det på forhånd må ha eksistert en reell fysisk plattform som det «store smellet» kunne ha som utgangspunkt. Dessuten må det ha eksistert en naturvitenskapelig lovmessighet som kunne styre denne prosessen.

Jeg har forelagt problematikken for dyktige fysikere og har ikke møtt noen klare motforestillinger. Noen sier rett ut at «rommet» før «Big Bang» faktisk var fylt av energi. Denne fysisk reelle, men pr. i dag utilnærmelige energien var altså forutsetningen for at «Big Bang» kunne skje. Det umiddelbare spørsmålet må da bli: Hvor kom denne energien fra?

Dette betyr at naturvitenskapen selv har definert en grense for hvor langt den kan nå i å forklare tilblivelsen av den fysiske virkelighet. Det vil alltid måtte være en uutforsket fysisk realitet bakom den aller første prosessen som en har greid å beskrive. Naturvitenskapen kan med andre ord aldri finne universets ultimate begynnelse med stor B. Våre forestillinger om en slik begynnelse kan derfor bare bygges på en eller annen form for tro.


Et annet noe. Etter at hans bok var kommet ut for første gang, i 2012, fikk Krauss en del kommentarer. Ikke alle leserne var enige med ham i at «noe kan bli til av ingenting». De spurte: Må vi ikke bare konkludere med at «intetheten» som er blitt til «noe», egentlig må ha vært et annet «noe»? Krauss vedgår i forordet til «paperback»-utgaven av boken (2013) at han nok har tatt ganske lett på dette filosofiske spørsmålet i boken sin. Men han rettferdiggjør sitt valg med å si at han ikke ønsker å beskjeftige seg med filosofiske spørsmål som ikke kan besvares naturvitenskapelig. Han har i stedet valgt å fokusere på spørsmål om universets opphav som lar seg analysere ved naturvitenskapelige metoder. Men så føyer han til: «Noen vil utvilsomt se på et slikt standpunkt som min personlige begrensning, og «kanskje er det slik» («and maybe it is»).

Er det da ikke slik at alle svar vi mennesker kan gi på de spørsmålene jeg stilte innledningsvis, må være basert på en eller annen form for tro? I så fall er vi jo egentlig «troende» alle sammen.

Rolf K. Eckhoff, professor emeritus, UiB

Gå til innlegget

Om krenkende ytringer, verbal mobbing og verbal trakkasering

Publisert over 2 år siden - 791 visninger

Det er mitt inntrykk fra media at en mangeårig kamp mot verbal mobbing og verbal trakassering på ingen måte er vunnet. Dette innbyr til noen refleksjoner. Kampen synes å inneholde et paradoks.

På den ene siden hegner media nesten unisont om den ubegrensede ytringsfrihet. Ikke minst i den senere tid er det understreket at dette også inkluderer såkalt krenkende ytringer. På den annen side erklærer de samme media like unisont at verbal mobbing og verbal trakassering må bekjempes med alle midler. Paradokset består i at ukvems-ytringer da er fullt ut akseptable dersom de karakteriseres som ytringer, mens de er helt uakseptable dersom de kalles verbal mobbing eller trakassering.

Etter mitt syn kommer vi ikke den verbale mobbingen og trakasseringen til livs uten at vi også begrenser friheten til å komme med krenkende ytringer. Dersom vi tviholder på ubegrenset frihet til å fremsette krenkende ytringer, vil "korstoget" mot verbal mobbing og trakassering forbli formålsløst og mislykket.

Skal vi komme verbal mobbing og trakassering til livs, må ytringsfriheten begrenses av en eller annen form for empatisk dimensjon.

Nesttun 6.4.2016

Rolf K. Eckhoff

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77438 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 43472 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34851 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27812 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22445 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22152 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20057 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19060 visninger

Lesetips

Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
rundt 2 timer siden / 210 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 2 timer siden / 37 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 2 timer siden / 7 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 2 timer siden / 28 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
1 dag siden / 170 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
3 dager siden / 369 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
3 dager siden / 140 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
3 dager siden / 124 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
3 dager siden / 179 visninger
Les flere

Siste innlegg

Menneskers rettigheter
av
Vårt Land
14 minutter siden / 6 visninger
Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
rundt 2 timer siden / 210 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 2 timer siden / 37 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 2 timer siden / 7 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 2 timer siden / 28 visninger
En hjelpeløs hånd
av
Ane Bamle Tjellaug
rundt 3 timer siden / 16 visninger
Historisk kirkemøte i Ukraina
av
Alexander Tymczuk
rundt 11 timer siden / 46 visninger
Evolusjon – hvorfor er det så skummelt ?
av
Morten Andreassen
rundt 11 timer siden / 72 visninger
Evolusjon – hvorfor er det så skummelt ?
av
Morten Andreassen
rundt 11 timer siden / 62 visninger
Tvangsdigitalisering av Bærumsskolen
av
Ole Jørgen Anfindsen
rundt 11 timer siden / 70 visninger
Les flere