Rolf K Eckhoff

Alder:
  RSS

Om Rolf K

Følgere

Merket mysterier

Publisert rundt 1 måned siden - 232 visninger

Kan det tenkes at det er for liten plass til mysteriene i vår kristne tros-tradisjon?

I den senere tid har det pågått en viktig samtale i Vårt Land om himmelfartsdagen og hvordan vår bibel skal leses og fortolkes, blant annet i lys av moderne naturvitenskapelig erkjennelse. Flere både tenkeføre og skriveføre har deltatt. 

Det siste innlegget jeg leste var ved professor em. Halvor Moxnes ved UiO. I Det Nye Testamentet er sentrale utfordrende temaer Jesu unnfangelse, fødsel og oppstandelse, samt alle Jesu naturundere (vann som blir til vin, Lasarus som ble levende etter å ha vært i graven i flere dager, Jesus som gikk på vannet, Jesus som stiller stormen, Jesus som metter minst 5.000 i ødemarken med bare en eneste nistepakke med mer). 

Endelig verdensbilde?

Det kan synes som at noen (blant annet både teologer og naturvitenskapsfolk) legger til grunn at det verdensbildet som naturvitenskapen per i dag har frembrakt, er det endelige. Men verdensbildet har alltid vært og vil, etter det jeg kan forstå, være i stadig utvikling. På det fundamentale plan er Newtons mekanikk erstattet med Einsteins relativitetsteori. Som kjemiker (i utgangspunktet) undres jeg stadig over at vår nåværende forståelse av atomenes oppbygning og de kjemiske bindingene i naturens enorme mangfold av kjemiske stoffer, ikke er stort eldre enn hundre år. 

Per i dag har fysikerne ved å knuse atomkjerner også funnet ut at de minste byggesteinene inne i disse kjernene er noe som har fått betegnelsen «kvarker». Kanskje vil fremtiden, om det en eller annen gang skulle lykkes å knuse også kvarkene, vise at det finnes noe som er enda mindre inne i dem. Men dette vet vi ikke i dag. 

Liten plass.

For min egen del er jeg kommet til at jeg ikke skal slite meg ut på å forsøke å forstå Bibelens mange undere på grunnlag av den naturvitenskapelige erkjennelse som per i dag er gangbar. I stedet lar jeg det som står i vår bibel om alt dette, stå som de står, samtidig som jeg putter alt sammen i en stor kasse merket med «mysterier». 

Kan det tenkes at det er for liten plass til mysteriene i vår kristne tros-tradisjon?

Trykket i Vårt land 16. mai 2018

Gå til innlegget

Om å tro eller ikke tro

Publisert 3 måneder siden - 318 visninger

Alle som våger å slippe de eksistensielle spørsmålene inn på seg, vil måtte ende opp med et trosbasert standpunkt.


Takk til Håvard Nyhus og Sverre Holm for deres verdidefulle refleksjoner i forbindelse med Stephen Hawkings død. Tekstene ga meg lyst til å dele noen tanker om det å være «troende» eller «ikke troende».

Mennesket må, helt fra det tok sine første skritt på vår klode, har stilt seg noen eksistensielle spørsmål om tilværelsen, som for eksempel:

– Hvordan er vår virkelighet blitt til? Er det noen «skapertanke» bak, eller er alt bare kommet «rekende på en fjøl»?

– Hva var før universet ble til, og hva er bortenfor dets grenser?

– Har mitt eget liv noen hensikt og bestemmelse, eller er alt bare tilfeldig?

– Er det noe bakom død og grav?


Sprenger rammene. Så langt jeg kan forstå, sprenger slike spørsmål grensene for det som naturvitenskap og annen vitenskap kan si noe om. Derfor må alle svarene vi mennesker gir, være basert på tro. Dette gjelder ikke bare for dem som har en spesifikk gudstro, men også for ateister og agnostikere. Alle som våger å slippe spørsmålene inn på seg, vil måtte ende opp med et trosbasert standpunkt.

Våren 2013 hørte jeg en forelesning av den kjente fysikkprofessoren ved Yale-universitetet i USA, Lawrence Krauss, basert på hans bok «A universe from nothing» («Et univers fra ingenting», første utg. 2012). Krauss hører til den samme gruppen av eminente vitenskapsmenn som Stephen Hawking og Richard Dawkins. De har alle satset mye på at naturvitenskapen til syvende og sist skal kunne forklare alle ting.

Forelesningen til Krauss begynte som en glitrende fremstilling hva vi i dag vet om universets tilblivelse og egenskaper. Men da han skulle forklare den egentlige begynnelsen, overså han et helt grunnleggende prinsipp i fysikken: Enhver fysisk prosess forutsetter at det på forhånd foreligger et naturvitenskapelig definerbart fysisk utgangspunkt for prosessen. Anvendt på f.eks. «Big Bang»-teorien for universets tilblivelse, betyr dette at det på forhånd må ha eksistert en reell fysisk plattform som det «store smellet» kunne ha som utgangspunkt. Dessuten må det ha eksistert en naturvitenskapelig lovmessighet som kunne styre denne prosessen.

Jeg har forelagt problematikken for dyktige fysikere og har ikke møtt noen klare motforestillinger. Noen sier rett ut at «rommet» før «Big Bang» faktisk var fylt av energi. Denne fysisk reelle, men pr. i dag utilnærmelige energien var altså forutsetningen for at «Big Bang» kunne skje. Det umiddelbare spørsmålet må da bli: Hvor kom denne energien fra?

Dette betyr at naturvitenskapen selv har definert en grense for hvor langt den kan nå i å forklare tilblivelsen av den fysiske virkelighet. Det vil alltid måtte være en uutforsket fysisk realitet bakom den aller første prosessen som en har greid å beskrive. Naturvitenskapen kan med andre ord aldri finne universets ultimate begynnelse med stor B. Våre forestillinger om en slik begynnelse kan derfor bare bygges på en eller annen form for tro.


Et annet noe. Etter at hans bok var kommet ut for første gang, i 2012, fikk Krauss en del kommentarer. Ikke alle leserne var enige med ham i at «noe kan bli til av ingenting». De spurte: Må vi ikke bare konkludere med at «intetheten» som er blitt til «noe», egentlig må ha vært et annet «noe»? Krauss vedgår i forordet til «paperback»-utgaven av boken (2013) at han nok har tatt ganske lett på dette filosofiske spørsmålet i boken sin. Men han rettferdiggjør sitt valg med å si at han ikke ønsker å beskjeftige seg med filosofiske spørsmål som ikke kan besvares naturvitenskapelig. Han har i stedet valgt å fokusere på spørsmål om universets opphav som lar seg analysere ved naturvitenskapelige metoder. Men så føyer han til: «Noen vil utvilsomt se på et slikt standpunkt som min personlige begrensning, og «kanskje er det slik» («and maybe it is»).

Er det da ikke slik at alle svar vi mennesker kan gi på de spørsmålene jeg stilte innledningsvis, må være basert på en eller annen form for tro? I så fall er vi jo egentlig «troende» alle sammen.

Rolf K. Eckhoff, professor emeritus, UiB

Gå til innlegget

Om krenkende ytringer, verbal mobbing og verbal trakkasering

Publisert rundt 2 år siden - 733 visninger

Det er mitt inntrykk fra media at en mangeårig kamp mot verbal mobbing og verbal trakassering på ingen måte er vunnet. Dette innbyr til noen refleksjoner. Kampen synes å inneholde et paradoks.

På den ene siden hegner media nesten unisont om den ubegrensede ytringsfrihet. Ikke minst i den senere tid er det understreket at dette også inkluderer såkalt krenkende ytringer. På den annen side erklærer de samme media like unisont at verbal mobbing og verbal trakassering må bekjempes med alle midler. Paradokset består i at ukvems-ytringer da er fullt ut akseptable dersom de karakteriseres som ytringer, mens de er helt uakseptable dersom de kalles verbal mobbing eller trakassering.

Etter mitt syn kommer vi ikke den verbale mobbingen og trakasseringen til livs uten at vi også begrenser friheten til å komme med krenkende ytringer. Dersom vi tviholder på ubegrenset frihet til å fremsette krenkende ytringer, vil "korstoget" mot verbal mobbing og trakassering forbli formålsløst og mislykket.

Skal vi komme verbal mobbing og trakassering til livs, må ytringsfriheten begrenses av en eller annen form for empatisk dimensjon.

Nesttun 6.4.2016

Rolf K. Eckhoff

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Sannhetsbegrepet
av
Gunnar Hopen
rundt 7 timer siden / 79 visninger
0 kommentarer
Jonas håper fortsatt på sentrum
av
Berit Aalborg
rundt 11 timer siden / 632 visninger
0 kommentarer
Blikket mot himmelen
av
Petter Mohn
rundt 13 timer siden / 73 visninger
0 kommentarer
Kommentarer til en bokanmeldelse
av
Kjell Tveter
rundt 15 timer siden / 166 visninger
1 kommentarer
Allmenningens tragedie
av
Lars Gilberg
rundt 15 timer siden / 820 visninger
3 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
Endens tid
rundt 4 timer siden / 1265 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Endens tid
rundt 4 timer siden / 1265 visninger
Svein Ole Hansen kommenterte på
Endens tid
rundt 4 timer siden / 1265 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Endens tid
rundt 4 timer siden / 1265 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Er dåpen nødvendig til frelse?
rundt 4 timer siden / 76 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Endens tid
rundt 4 timer siden / 1265 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Realpresens eller preteritum
rundt 4 timer siden / 545 visninger
Karl Yri kommenterte på
Endens tid
rundt 4 timer siden / 1265 visninger
Svein Ole Hansen kommenterte på
Endens tid
rundt 4 timer siden / 1265 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Realpresens eller preteritum
rundt 4 timer siden / 545 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Endens tid
rundt 5 timer siden / 1265 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Realpresens eller preteritum
rundt 5 timer siden / 545 visninger
Les flere