Svein Ole Hansen

Alder: 63
  RSS

Om Svein Ole

Jeg er et medlem av det internasjonale bahá'í-samfunnet.

Følgere

"Og jeg vil gi mine to vidner ..."

Publisert over 8 år siden

Jeg ønsker svært gjerne at muslimer deltar for å utvikle en tråd etter dette innlegget angående noen vers fra Johannes' Åpenbaring.

Kristne har ikke - som jeg enda har oppdaget her på verdidebatt (eller andre nettsteder) kunnet, villet eller brydd seg om å gjøre rede for hvem disse to vitner av Jesus (og enda tidligere profeter) er som omtales på denne måten, men kristne er selvfølgelig etterlengtet velkommen til å delta med sine innspill om et slikt emne her:

Og jeg vil gi mine to vidner at de skal være profeter i tusen to hundre og seksti dager, klædd i sekk.
Dette er de to oljetrær og de to lysestaker som står for jordens herre.
Og dersom nogen vil gjøre dem skade, da går det ild ut av deres munn og fortærer deres fiender; ja, dersom nogen vil gjøre dem skade, da skal han drepes på den måte.
Disse har makt til å lukke himmelen, så det ikke skal falle noget regn i de dager de er profeter, og de har makt over vannene til å omskape dem til blod, og til å slå jorden med allslags plage, så ofte de vil.
Og når de har fullført sitt vidnesbyrd, da skal dyret som stiger op av avgrunnen, føre krig mot dem og seire over dem og drepe dem.
Og deres lik skal ligge på gaten i den store by, den som i åndelig mening kalles Sodoma og Egypten, der hvor og deres herre blev korsfestet.

Hvordan betrakter muslimene Johannes ’Åpenbaring – og spesielt teksten som nevnt?
Disse to vitnene, som altså har en regjeringstid på 1260 år (profetisk å forstå med dager som år, noe jeg i tidligere innlegg og kommentarer har gjort rede for her på forumet) må ha dukket opp på verdensarenaen etter Johannes’ Åpenbaring var gjort kjent, men før innledningen av dommens dag, fordi det er jo om Jesus disse to også vitner om - i tillegg til den myndighet de ellers er gitt å utøve. Det er dreier seg jo om profeter med en myndighet som kan sammenlignes med den Moses var gitt.
”Problemet” er bare at innenfor nevnte tidsramme har hittil bare Muhammed åpenbart Guds vilje med ’Ali som hans rettmessige fortolker. Dersom vi ser bort fra Muhammed og ’Ali som nevnte vitner i Johannes’ Åpenbaring; hvem er da disse to vitnene?

Etter mitt skjønn befinner vi oss ikke i tiden nå for en slik guddommelig myndighetsutøvelse, og lite tenkelig er det at en slik myndighetsutøvelse - åndelig bekjempet av en betydelig jordisk makt omtalt som dyret - skulle komme etter at dommens dag er innledet - for ikke å si etter dommens dag. Heller ikke fremgår dette som noen mulighet av teksten videre i Johannes’ Åpenbaring. Når dommens dag innledes er IKKE det guddommelige budskap og virketiden tilkjennegitt med et slikt myndighetsmandat. Altså er begynnelsen av profettiden for disse høyst sannsynlig mer enn 1260 år før vår tid.

Som jeg allerede har nevnt gir teksten fra Åpenbaringen oss hjelp til å identifisere vitnene ved at en sterk myndighetsutøvelse av jordisk makt skulle oppstå ved begynnelsen av tidsregningen for disse to vitnenes regjeringstid - og det også i det samme området. For så at denne makten omtalt som dyret nærmest institusjonaliserer profetenes vitnesbyrd inn under sin maktutøvelse og med det ”dreper” ånden i vitnesbyrdet.

Det som kan være noe usikkert for de fleste troende av Guds dager (og andre som ønsker å fabulere om dommens dag på egen hand) er når denne dag innledes. Men siden det er temmelig opplagt at en slik guddommelig myndighetsutøvelse som nevnt er noe fjernt fra vår tid (i alle fall eksempelvis etter vestlige ”skrik” om reformasjon av islam å bedømme), så skulle det vel være mulig å komme frem til et svar på det jeg etterlyser her.
Et høyst menneskelig forhold er det om man ikke forstår hellige tekster eller endog feiltolker slike, men noe annet og langt mer bekymringsfullt er det etter mitt skjønn om det finnes troende som ikke har registrert – eller endog ikke ønsker å være seg bekjent av to vitner etter Guds vilje med en regjeringstid på 1260 år – og det til og med etter Jesu dager her på jorden.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til innlegget

Gudstro

Publisert over 8 år siden

Trosbegrepet har aldri vært knyttet til spørsmålet om Gud eksisterer eller ikke, men om det profeten uttrykker er en fullkommen ren refleksjon av Guds uttrykte vilje eller ikke.

Grunnen til at trosbegrepet IKKE har vært knyttet til et spørsmål om Guds eksistens eller ikke (annet enn i fantasien) er at et slikt spørsmål forutsetter tilsynekomsten av Guds uttrykte vilje formidlet av profeten, slik at spørsmålet kan relateres til et gitt innhold. Hvilken annen sammenheng skulle i så fall spørsmålet ha opprinnelse fra?

Dersom forutsetningen er Guds uttrykte vilje ved profeten, så blir det jo meningsløst å stille spørsmål om Gud eksisterer. Grunnen til det er at forutsetningen for spørsmålet i seg selv bevitner eksistens.

Avklaringen jeg har vært innom peker logisk til at profetens ord var først eller det første punkt. Profeten er vår tilgang til Gud. Utenom han fører ingen vei til Gud. Slik har det vært forordnet av Gud fra uminnelige tider og slik er forordningen etter Guds vilje for denne Dag.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til innlegget

Sann død

Publisert over 8 år siden

Sann død inntreffer når et menneske dør med hensyn til seg selv i tiden for hans (Guds sendebud) åpenbaring på en slik måte at det ikke søker noen annen enn ham.

Jeg mener at denne oppklaringen også kan settes inn i ”Jesu seier over døden” til kristnes sanne glede. På en måte blir dette malen for å justere også kristen teologi i den grad forståelsen av sann død blant kristne avviker fra ordene jeg innledet med.

Når jeg benytter ordet mal er det også med den forståelse at fysisk død, som endelig utgang på vårt jordiske liv, er ufravikelig uavhengig av livssynsorientering. Fysisk død er en terminal utgang av vårt fysiske liv på denne jord om man er jøde, buddhist, kristen, muslim, bahá’í eller blant mennesker (nærmere knyttet til naturen) som Gud har opplyst under andre betingelser – eller for den saks skyld for de som ikke har et avklart og anerkjennende forhold til Gud.

Om jeg nå betrakter malen fra en annen synsvinkel, er det like opplagt at sann død kan sies å være en ”terminal” utgang av vår jordiske tilhørighet i den forstand at å dø med hensyn til seg selv i tiden for tilkjennegivelsen av Guds vilje berører alle om man er jøde, buddhist, kristen eller muslim. I den forstand utgjør ikke tilsynelatende forskjellige livsanskuelser før sann død (at man ikke søker noen annen enn ham) ulike utfall mht å forholde seg til Guds åpenbarte vilje når denne er gjort kjent.

Dette er situasjonen i dag. Tilsynekomsten av Guds etterlengtede vilje er enhetlig åpenbart for alle mennesker på denne jord.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til innlegget

Fremadskridende åpenbaring II

Publisert over 8 år siden

Om noen tror at det er nok bare med navnet Jesus, så skulle guddommelig åpenbaring ha stoppet før Adam, for selv Adam fikk mer enn bare et navn å forholde seg til i Guds hage.

Jesus er gjengitt på å ha hevdet:

1)      …; for de omvendte sig ved Jonas' forkynnelse, og se, her er mere enn Jonas.

Og

2)      …, og se, her er mere enn Salomo.

Ved et annet tilfelle er han gjengitt på følgende ord:

3)      For hadde I trodd Moses, da hadde I trodd mig; for det er om mig han har skrevet; …

Jeg kjenner ikke til bibelvers som angår at Jesus skulle ha hevdet om seg selv at frelse er kun ved han, men det Jesus er gjengitt på å ha hevdet (som er ganske mye sitert) følgende:

4)      Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved mig.

Jeg tar med et siste sitat:

5)      Ennu har jeg meget å si eder; men I kan ikke bære det nu; men når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede eder til hele sannheten; for han skal ikke tale av sig selv, men det som han hører, skal han tale, og de tilkommende ting skal han forkynne eder.

 

Dersom vi ser på innholdet under punktene 1), 2) og 3), så gir innholdet under nevnte punkter opplysninger som er viktig å ta med seg videre, også for å forstå innholdet under punkt 4). Siden Jesus fremholder ’mer enn’ og ikke ’forskjellig fra’ eller ’bare ved’ (meg), så er det innlysende at veien, sannheten og livet er påbegynt før Jesu åpenbaring av blant andre nevnte profeter. Det vil si at Jesu evangelium bare er mer enn og ikke i ånden forskjellig fra tidligere åpenbaringer.

Denne forståelsen av innholdet under punktene som nevnt passer også med innholdet under punkt 5). Det vil si at progressiv åpenbaring ikke stopper med Jesus, men fortsetter slik vi kan lese i teksten sitert under punkt 5). Jeg mener denne betraktningen er av betydning for å korrigere teologi som i innhold er statisk. Det vil si som ikke ivaretar at guddommelig åpenbaring er progressiv og ikke statisk.

Veien ble forlenget, sannheten ble gitt i rikere monn og livet fikk et kvalitativt mer opphøyet innhold med Jesu åpenbaring. Dette mener jeg er å forstå med Jesu ord: ”mer enn”. Studerer vi teksten under punkt 5) forstår vi hvorfor guddommelig åpenbaring er progressiv; ” dere kan ikke bære det nå”. Altså, guddommelig åpenbaring kommer til fastsatt tid tilpasset troendes mulighet til å bære det som blir gitt dem.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til innlegget

Til "de døde"

Publisert over 8 år siden

Jeg har tidligere skrevet om oppstandelsen som en åndelig oppvåkning blant disiplene i Jesu navn. Nå vil jeg vil jeg komme med betraktninger omkring min forståelse av "de døde" etter Jesu egne ord.

Kristne tror at når de døde oppstår angår det en legemlige oppstandelser av fysisk døde mennesker som kommer opp av markens graver etter slik de mener Jesus fysisk sto opp, men en slik forståelse er det ikke dekning for å tro etter Bibelen. Les og reflekter over Lukas 15:24:

For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.

Lignelsen jeg sikter til med sitatet fra Lukas er Jesus blitt gjengitt på som denne:

11Og han sa: En mann hadde to sønner,

 12og den yngste av dem sa til sin far: Far! gi mig den del av boet som faller på mig! Og han skiftet sin eiendom imellem dem.

 13Og ikke mange dager derefter samlet den yngste sønn alt sitt og drog til et land langt borte, og der ødte han sin eiendom i et ryggesløst levnet.

 14Men da han hadde satt alt over styr, blev det en svær hunger i det land, og han begynte å lide nød.

 15Da gikk han bort og holdt sig til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på sine marker for å gjæte svin;

 16og hans attrå var å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt, og ingen gav ham noget.

 17Men da kom han til sig selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har fullt op av brød, men jeg setter livet til her av sult!

 18Jeg vil stå op og gå til min far og si til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig;

 19jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn; la mig få være som en av dine leiefolk!

 20Og han stod op og kom til sin far. Men da han ennu var langt borte, så hans far ham, og han ynkedes inderlig, og løp til og falt ham om halsen og kysset ham.

 21Men sønnen sa til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig, og jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn.

 22Men faren sa til sine tjenere: Ta frem den beste klædning og ha den på ham, og gi ham en ring på hans hånd og sko på hans føtter,

 23og hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade!

 24For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.

I denne lignelsen kommer det ikke frem opplysninger som kan lede leseren til å tro at farens yngste sønn hadde vært fysisk død. Likevel står det mot slutten: ”For denne min sønn var død …”. Ser dere betydningen av å være død i bibelsk forstand - og det å bli levende igjen ved å søke hjem til Faderen med sjelsevnene en er gitt. Det er i denne sammenheng følgende ord bør forstås - som Jesus også er gjengitt på:

Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes. I farer storlig vill.

Jeg kan vel tilføye at om ”de døde” (av alle) skulle kreve bevis for Guds eksistens, så vil ikke bevis bli gitt dem av Den levende Gud – etter begrunnelse fra sistnevnte sitat. Hvor i skulle forutsetningen være oppfylt for ”de døde” å kunne erkjenne Guds eksistens? ”De døde” bør først vende seg til Den livgivende eksistens ved sine sjelsevner. Først da kan den eksisterende forutsetning oppfylles og oppstå hos de som søker bevis for Guds eksistens og et liv etter Hans veiledning.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere