Svein Ole Hansen

Alder: 63
  RSS

Om Svein Ole

Jeg er et medlem av det internasjonale bahá'í-samfunnet.

Følgere

1844

Publisert rundt 8 år siden

Sluttåret for de syv tider, men også sluttåret for de 1260 år

Utgangspunktet for dette innlegget er kommentarer som utviklet seg vekk fra opprinnelig tema i en annen tråd. Dette innlegget er ment å følge opp kommentar #78 av Kjell Kristensen i nevnte tråd. Den tekniske løsningen på dette problemet er ikke ideell, men det er det jeg kan få til. Det er tross alt bedre at kommentarer som tar opp dette emnet forsetter etter dette innlegget enn at de blir slettet under en tråd med et annet tema. For orden skyld kopierer jeg Kristensens kommentar (#78 fra tråden jeg linket til) inn i dette innlegget, for at besvarelsen og fortsettelsen skal bli enklere å forholde seg til.

--

Svein Ole Hansen (sitert):

Det har med år 1844 å gjøre at dyrets tilmålte tid, 42 måneder, var sluttført nevnte år, eller år 1260 etter den islamske kalender. 1260 år er som vi har vært inne på 42 måneder i denne profetiske sammenheng (én dag for hvert år). Legg merke til at Dyrets tid synes å være nokså sammenfallende med tiden de to vitnene – profetene kledd i sekk - var gitt

Kjell Kristensen:

Fra Abraham til David 490år, David til Babylon 490 år, Babylon til Kristus 490 år - til sammen 1470 år - fra Kristus til 1844 = 374 år, hvor vil du hen med dette? Slutten av de 1260 dager tilsvarerer Jesu frelse, og det Babylonske rike, dyret har sin tid frem mot dette, Matt.1.17.

Slik du forklarer dette, spiser du opp historien og tiden fra Abraham frem mot Kristus på 1470 år, da du bruker 1260 dager som år, (da gjenstår det bare 210 år av hele perioden frem mot Babylons fall) og plasserer Kristus i 1844, hvor dyret (Babylon) faller i 1844, hvilken verdensby falt i 1844, om du sammenhoder dine opplysninger om dyrets tid med Åp.17-17-18 ? Den som hadde fullstendig kongedømme over jordens konger?

Videre blander du opp en kraftig røre ved å gjøre om 1260 dager (42mndr) til 1260 år, og så gjør du 42 mndr til 1260 dager for så og gjøre disse dager om på nytt igjen til år!!! Dette kaller jeg en helgardering de luxe, den måten å regne på kan da ikke være holdbare for Bahai engang? Bibelen er enkel å grei å bruke, Dan.9.24 sier at 70 uker er bestemt for det hellig folk og den hellige by. 4.Esra 7.4 sier at dette skal være en uke av år. 44 Slik skal det gå når jeg holder dom, og du (Esra) er den eneste jeg har fortalt det til.

Når 70 uker er det samme som uker av år, betyr dette at hver dag er det samme som 1 år, og en uke er da 7år, og slik blir profetien fra Jesus oppfylt i Matt.18.22:

«Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju! Dette passer med alle skriftsteder som jeg tidligere har nevnt, hvor tiden fra Babylon til Kristus utgjør 14 ledd á 35 år som blir 490 år, og blir som Jesus sier 70x7. En uke er således 7 år og utgjør 2520 dager, eller 84 mndr., men i midten av uken settes det opp en pakt, og det har gått 1260 dager eller 42 mndr. samtidig som det ennå gjenstår en halv uke, eller 1260 dager, eller 42 mndr. Hvor verderstyggeligheten settes opp, og ødelegger inntil den som ødelegger er lagt ned. - Og dette historiestykket synes jeg mangler i det Herrens år 1844.

Mvh

--

Svein Ole Hansen:

Det er jo for så vidt noe å merke seg at regnestykket ditt viser at år 1844 AD er 374 år etter Kristus, men tallene, og hvordan du forutsetter å bruke disse kommer ikke fra meg. Du bør nesten begrunne selv din fremleggelse av årstall og hvorfor disse inngår i ditt regnestykke.

La oss forholde oss til nevnte 1260 dager, profetisk å forstå som 1260 år etter opplysninger som forutsetter denne betraktningen eller anvendelsen etter versene: 4Mos 14:34 og Esekiel 4:6.

Når jeg kobler år 1260 til år 1844, er det fordi disse årstallene (i ulike tidsregninger) grovt sett overlapper. Forskjellen er at år 1844 gjelder for ett tusen åtte hundre og førtifire år etter Kristus. År 1844 AD (så vel som år 2012 AD nå) er etter den gregorianske kalender. År 1260 som tilsvarer år 1844 AD, er etter islamsk tidsregning, som startet år 622 AD eller etter ”vestlig” tidsregning i år 622 AD. Altså når vi etter den gregorianske kalender kommer til år 622 e. Kr., så har vi tidspunktet (etter ”vår” kalender) for starten på islamsk tidsregning.

Forskjellen på nevnte tidsregninger (bortsett fra starttidspunktet) er at den gregorianske kalenderen følger solens kretsløp som utgjør 365,242 dager i året. Den islamske kalenderen følger månens kretsløp som utgjør 354,367 dager i året.

I Bibelen er disse 1260 år nevnt på forskjellige måter. En annen måte å nevne tidsperioden på er 42 måneder. En tredje måte er en tid og tider og en halv tid. Det er også muligens av interesse - og forhåpentligvis oppleves det ikke forvirrende for deg - å nevne at disse tidsangivelsene utgjør halvparten av tidsrammen vi kan finne hos Daniel kap. 4. som de syv tider Daniel tydet avNebudkadnesars drømmer og som skulle utgjøre en tidsramme fra et gitt utgangspunkt før Kongedømmets herlighet skulle bli åpenbart.

De tre tider og en halv tid, som er siste halvdel av de syv tider, ender i samme år – 1844, og er sammenfallende med år 1260 etter Hijra - og året Báb åpenbarte at hanvar forløperen til en ny budbringer fra Gud.

Når det gjelder begynnelsen av de syv tider vet vi at Nebudkadneser kom til makten i år 605 f.Kr.. To år senere begynte han å få foruroligende drømmer og året etter (uten annen tidsangivelse) gikk han inn i sin galskaps tilstand. Det er derfor rimelig og ha dette årstallet som utgangspunkt for utregningen av starten på de syv tider som i profetisk (ikke personlig) forstand skulle skride over han. Altså år 602 f.Kr..

Den siste del, tre tider og en halv tid følger det fjerde dyrets tidsangivelse – altså månekalenderen. Da gjelder at vi omregner hele perioden av de syv tider fra månekalenderen og til sol kalenderens tidsangivelse.

Dersom vi forutsetter at tre tider og en halv tid utgjør 1260 år, er rimeligvis syv tider 2520 år.

Omregningen blir da slik:

 2520 år (syv tider) x 354,367 (månedager i året) : 365,242 (soldager i året)                                                      

= 2444,9675557575525268178358458228 år (som syv tider etter solkalenderen)

Ͻ: 2445 år (som er tilsvarende antall år etter solkalenderen som 2520 år er etter månekalenderen)

 2445 år
- 602 f.Kr.
+ 1 år (korreksjon for manglende år 0)
=1844 e.Kr.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til innlegget

Av hensyn til menneskehetens beste

Publisert rundt 8 år siden

Et mål for intelligens kan vektlegges ved oppgaver å løse for intellektet under gitte betingelser.

 For slike oppgaver å løse i vår virkelighet er vårt fysiske vitale legeme helt avgjørende. Siden frembringelsen av intellektuelle mål nødvendigvis må bero på en såpass usikker og sårbar faktor som vårt fysiske legeme, bør fysiske forhold som kan påvirke et mål for intellektets frembringelse undersøkes i de tilfeller et mål for en populasjon synes å ligge gjennomsnittlig noe lavere enn andre populasjoner det kan være interessant å sammenligne med.

Eksempelvis, dersom et gjennomsnittlig mål synes å ligge noe lavere for en populasjon i tropisk Afrika enn tilsvarende gjennomsnittlige mål for en populasjon i et noe mer temperert klima, eksempelvis som Skandinavia, nordlige Amerika og ellers for folk bosatt på tilsvarende breddegrader over et definert tidsrom, kan årsaken være at energikrevende tropiske sykdommer mer eller mindre er ute av kontroll og fritt herjer blant mennesker (av ulike grunner). Spesielt kan tropiske sykdommer få alvorlige følger for barn i en viktig fase av deres liv. Skulle energikrevende prosesser for utviklingen av mentale frembringelse bli hindret i stor grad i tidlige barneår av energikrevende tropiske sykdommer, burde det være opplagt at dette kan få konsekvenser for et mål for intellektuelle frembringelser senere i livet.

Dette var bare ett eksempel som i så fall bør undersøkes om slike tilfeller og sammenhenger skulle kunne registreres. Det kan sikkert være andre forhold som også bør undersøkes for å finne årsaker OM slike ”skjevfordelte” resultat for mål av intellektets frembringelser skulle kunne registreres etter vitenskapelig anerkjente og aksepterte metoder. Feilernæring av ulike årsaker kan være en annen mulighet. Det kan muligens også være til dels sammensatte årsaker ved mangel på eller feil stimuli i ulike utgaver for barns utvikling.

Årsaken til at jeg skriver dette er fremfor alt for å poengtere avslutningsvis, at uansett gjelder tilstrekkelige anstrengelser fra den resurssterke del menneskeheten til enhver tid for å hjelpe og utbedre problemer i en medmenneskelig og enhetlig åndav hensyn til menneskehetens beste- OM nevnte tilstander eller annet av problemer i stor skala skulle inntreffe hos midlertidige noe svekkede (av forskjellige grunner) folk eller populasjoner innenfor avgrensede geografiske områder.

Dette er noe helt annet enn å sysle med politiske tanker om å beskytte demokratiers opprettholdelse ved å forhindre at mennesker trekker fra områder der nevnte problemer eventuelt kan registreres (også av andre og tilstøtende og/eller sammenhengende grunner). Spesielt når dette angår å iverksette politiske tiltak for å forhindre mennesker fra å trekke mot ”solide demokratiske land” på denne jord, uten at det tilkjennegis noen annen demokratisk behjelpelighet for å løse problemer ved nevnte tilstander.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til innlegget

Tankeproduksjon

Publisert rundt 8 år siden

Har virkelig tankevirksomhet hjernen som utgangspunkt.

Kan muligheten tenkes å ta operasjonelt ut en tanke fra forsøksperson 1, for så og legge tanken operasjonelt (ved et kirurgisk inngrep) direkte inn i hjernen på forsøksperson 2 (fp2), slik at denne senere kan gjengi det som er lagt inn, men altså først utenom de ytre sanser. Slik at når fp2 blir bedt om - via hørselen på et senere tidspunkt - å gjengi tanken som er lagt inn operasjonelt i … hjernen til fp2, så gjengir fp2 tanken ordrett – verken mer eller mindre.

For at dette skulle kunne tenkes må en ha en idé om en tankes stofflighet. Den må jo ha stofflighet tilsvarende kirurgenes mulighet å operere den fra én person og over til en annen person. Det nytter jo ikke bare å si, ja, dette er mulig, uten å relatere til stofflighet som i dette tilfellet bør ha som forutsetning kirurgisk overførbarhet.

Det tilkjennegis sikkert daglig et utrolig antall tanker hos oss mennesker. Derfor er det etter mitt skjønn ganske så forunderlig at ikke tankevirksomhetens stofflighet for lengst er avklart – spesielt med … eh … tanke på at mennesket har eksistert noen år nå - og at menneskelig fremgang ikke er mulig uten tilkjennegitt tankevirksomhet.

Ekstra spesielt blir jo dette om man hevder å kjenne ”fabrikkens og produksjonsmaskineriets stofflighet” (hjernen), men ikke kjenner produktets stofflighet – til tross for det til en hver tid blir visselig produsert og tilkjennegitt ustoppelige mengder av tankeprodukter.

Ekstra, ekstra forunderlig er jo dette om man ikke en gang vet årsaken til egen tankevirksomhet - altså, hvorfor tanker blir til. På dette nettstedet er det likevel tegn som tyder på at det er viktig å vise at produksjonen går for fullt dag og natt … med tankevirksomhet – selv om man ganske visst ikke til en hver tid synes å ha et våkent forhold til produksjonen (uavhengig av dag eller natt).

Finalen av forunderlighet er jo at det ferdige produktets distribusjon som tankevirksomhetens logistikk, synes mildes talt også å være innhyllet i uforklarlig mystikk. Hvordan kan tankevirksomhetens logistikk være mulig uten at stoffligheten ved produktet er tilgjengelig, gjenkjennelig eller at man vet hvordan tankevirksomhetens stofflighet formidles i mellommenneskelige interaksjon?

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til innlegget

Innledningsvis vil jeg sitere fra vers i Bibelen. Innholdet i det jeg har sitert får meg til å tenke at det ikke synes å fremkomme noen profetisk oppfyllelse av at det er de kristne som først skulle anerkjenne Jesu gjenkomst.

”Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?”

 ”Kjærligheten faller aldri bort; men hvad enten det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, da skal de ophøre, eller det erkunnskap, da skal den få ende.”

 ”Mange skal si til mig på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? Og da skal jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett!”

Innholdet i det jeg har sitert fra Bibelen, fremstår for meg slik at det ikke synes å være profetert til oppfyllelse at kristne (som sådan), skulle være blant de første til å anerkjenne Jesu gjenkomst. Det er mulig det kan hevdes at jeg har vært noe selektiv i utvelgelse av sitater, men likevel kommer et innhold ganske tydelig frem i det jeg har sitert. Skulle det være mulig å referere til ”motstridende” vers i Bibelen om dette forholdet, vil jo slike eventuelt få konsekvenser også for forståelsen av sitatene jeg har tatt med her. Det gjenstår i så fall at eventuelt slike vers blir lagt frem.

Hva skulle så være årsaken til dette? For meg synes versene ikke nødvendigvis å tilkjennegi at tro på navnet Jesus ikke er når gjenkomsten finner og har funnet sted, men kunnskapen synes å være avtatt slik at gjenkomsten først ikke blir registrert for de som bærer tro på Jesus. Dersom dette er tilfellet – hvilket man i dag ikke trenger å vise til profetiske nådegaver for å slå fast etter min forståelse – så må vel troen på Jesus holdes oppe av kjærlighet til navnet Jesus, til tross for innbilt kunnskap om budskapet eller at kunnskap man legger frem ved tro på navnet Jesus ikke er gjenkjennelig som opplyst sann. Det er dette som er årsaken til denne situasjonen:

”Den som vandrer om dagen, støter sig ikke, fordi han ser denne verdens lys;

men den som vandrer om natten, han støter sig, fordi lyset ikke er i ham.”

Og

”Derfor vær også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.”

Til slutt

”I vet jo selv grant at Herrens dag kommer som en tyv omnatten.”

 

Etter mitt skjønn er dette en forferdelig situasjon å være i. Forferdelig, fordi man som troende tross alt holder hjertelig fast ved noe man er overbevist om er sann tro (i dette tilfellet) på tro man etter hjertene mener er sannheten om Jesus – med advarsler om falske profeter og djevelens listige planer, som det vil rasles med ikke langt unna for de som våger seg på noen søkende og våken bevegelse i møte med hans gjenkomst. Samtidig drømmer kristne om å holde et vaktsomt øye for det de mener (i ulike uttrykk) kan være tegn på Jesu gjenkomst. Noe dette forumet for så vidt ikke mangler oppmerksomhet rettet mot.

Jeg ville aldri ha skrevet så mange innlegg og kommentarer på dette forumet, dersom ikke min kjærlighet - også til kristne og deres vanskelige situasjon - er så sterk at jeg motstår prøvelsene forbundet med ignoreringen av den gledelige henvisningen og invitasjonen jeg kan fremsi for deres etterlengtede inntreden til ”komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden” - og som kristne i generasjoner har vandret i tro og forhåpning om, siden evangeliet om dette ble åpenbart.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
10 dager siden / 2972 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
7 dager siden / 1618 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1571 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
8 dager siden / 1270 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
13 dager siden / 1071 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
18 dager siden / 652 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere