Svein Ole Hansen

Alder: 63
  RSS

Om Svein Ole

Jeg er et medlem av det internasjonale bahá'í-samfunnet.

Følgere

Det var Ismael

Publisert rundt 3 år siden

Hvem var det egentlig Abraham tok med seg for å ofre i lydighet til Gud? Teksten fra Bibelen gir et mildt sagt forvirrende svar. Jeg skal utdype dette videre.

 

 

 

         Ismael var Abrahams førstefødte sønn. Vi er ikke veiledet til å forholde oss til andre barn av Abraham før Ismael.
Det forvirrende jeg har antydet om Bibelens tekst - angående Abrahams eneste sønn - som Abraham i lydighet tok med seg for å ofre til Gud er hentet fra 1.Moses, 22, 1-2, er slik:

Nogen tid derefter satte Gud Abraham på prøve, og han sa til ham: Abraham! Og han svarte: Ja, her er jeg. Da sa han: Ta din sønn, din eneste, ham som du har så kjær, Isak, og gå til Moria land og ofre ham der til brennoffer på et av fjellene, som jeg skal si dig! 1.Moses 22, 1-2. (Min uthevelse)

Isak var aldri Abrahams eneste sønn, men Ismael var det inntil Isak ble født.
Navnene Ismael og Isak synes for meg å være byttet med hensikt. Å betrakte Isak som Abrahams eneste sønn er å se bort fra Abrahams faderlige kjærlighet for sin førstefødte og eneste sønn (om enn bare til Isak kom) - Ismael - som han la frem som offer for Gud.

Da sa hun til Abraham: «Driv bort denne slavekvinnens og sønnen hennes! For denne slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med Isak, sønnen min.» Abraham tok dette svært tungt, for det gjaldt sønnen hans. 1.Mos.21-10,11.

Jeg har for noen år siden skrevet om Isaks offer på dette nettstedet, men det må ikke forveksles med Abrahams offer. Isaks offer er mine ord for det ultimate offer som var ment å peke mot jødene i dag fra deres forankring hos Isak, i det de forlater Jerusalems Klagemur. I visshet om at de overordnede bønnene og klagene de har fremført ved denne muren er blitt oppfylt, og nå er besvart fra Karmelberget - området Elia ryddet for avgudsdyrkere i hin dager.
Dette om enn retningene for Isaks nomadiske forflytninger i Judea, kjent fra historien, ikke nødvendigvis peker mot dagens politiske og religiøse oppfyllelse for staten Israel og jødene som folk innenfor egne og etter hvert uomtvistelig avklarte landegrenser.
Intet er tatt fra jødene om det ikke også er gitt dem og fylt opp i rikelig monn. Vanskeligheter vil selvsagt være forbundet med å forlate Jerusalems Klagemur - og mer til - samt å ta inn over seg denne tids nye religiøse liv og administrasjon. Dette vil selvsagt bli løst i tiden som kommer. Endringenes opprivende vanskeligheter vil sikkert vedvare en tid, men er likevel lite å sammenligne med de smertene og endringene jødene til nå har måttet forholde seg til i løpet av deres lange, smertefulle og tidvis grusomme historie, som et søkende folk mot eget land.

Fødselssmertene er lite å hefte seg ved med tanke på langtidsvirkningene for fred og stabilitet i Midtøsten og for menneskeheten ellers.
Jeg husker fra noen år tilbake at dette med israelerne og palestinerne var svært mye debattert på dette nettstedet - og er det sikkert fortsatt. Mitt håp er at den etablering israelerne foretar må skje så skånsomt og broderlig som mulig. Det man skulle tro var en veiledende og formildende hjelp i situasjonen er jo hellige skrifter blant jøder så vel som muslimer. Hellige skrifter med profetier at Dagen (Herrens Dag, Dommens Dag) ville komme med jødenes tilbakevending. Dette må taes med og er i høyeste grad av betydning for situasjonen.

 

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til innlegget

Om profeten Muhammed

Publisert over 5 år siden

Profeten Muhammed var selvsagt ingen kriger i ordets rendyrkede og aggressive betydning

Også dette innlegget skrev jeg opprinnelig som en kommentar til noe jeg leste for noen dager siden her på Verdidebatt - om profeten Muhammed. Underforstått fremstod det for meg som at det jeg leste var publisert med hensikt å sammenligne (som tilnærming?) «krigeren» Muhammed med «Guds sønn» Jesus. Men den anklagede Jesus og hans vitne Muhammed inngår begge i en helt annen enhetlig og guddommelig opphøyd sak. Denne saken kan selvsagt ikke splittes opp og adskilles av villfarende troende. Dette er allerede blitt oppklart for alle som ønsker å søke oppklaringen på denne dommens dag. Ettersom min kommentar ikke ble publisert til nevnte innhold, har kommentaren nå blitt hentet frem igjen, og er blitt forvandlet til et innlegg.

Profeten Muhammed var selvsagt ingen kriger i ordets rendyrkede og aggressive betydning. Han var involvert i forsvarskriger når samfunnet av muslimer ble angrepet etter at den økende oppslutningen om Muhammeds åpenbaring forrykket maktbalansen i klan og stammesamfunnene i sentrale områder på Den arabiske halvøy i det sjuende århundre. Men disse forsvarskrigene gjorde ikke profeten Muhammed til noen renskåret kriger av den grunn. Forsvarskrigene han deltok i er ikke noe spesielt å vektlegge fremfor hans betydning som Guds sendebud etter Jesus - og sågar innvarslet av Jesus.

Det er helt urimelig å ta avstand fra profeten Muhammed på bakgrunn av profetens involveringer i nevnte forsvarskriger. Spesielt om disse forsvarskrigene blir trukket frem for å vektlegge en skilnad med Jesu liv og virke.

Jesu disipler, og ellers tilsluttende grupperinger av venner og troende som følge av Jesu undervisning og fremadrettede glade budskap, utgjorde ingen spesiell makttrussel for romerske myndigheter mens Jesus levde. Tiden fra Jesu dåp (av døperen Johannes) og til hans død på korset var også veldig kort.

De kulturelle forskjellene og samfunnsrelaterte betingelsene var betydelige i tiden for de to profetenes komme, Spesielt mht muslimenes raskt voksende samfunn som utgjorde en stadig økende makttrussel for den avgudsorienterte og ledende klanen i området mens Muhammed levde. Etter Jesu tid på jorden havnet også kristne samfunn i forsvarskriger (for ikke å nevne angrepskriger) når betydelige kristne verdier og/eller samfunn ble truet.

Martyrer i tiden nært opp til profetenes åpenbaringer finnes det selvsagt blant kristne, men også i et betydelig antall blant muslimene.

Nevn for meg hvilke vestlige land - fundert på et kristent verdigrunnlag - som har utmerket seg i krig med å vende det andre kinnet til? Og ville profeten Muhammed blitt mer verdsatt av kristne i vesten om profeten bare hadde vært ettergivende for datidens avgudsdyrkere og innlemmet avgudsdyrkingen i islam på en fredelig måte?

Nei, tiden er nå for den sanne søker for å finne oppfyllelsen av tidligere hellige skrifter og at profeten Muhammed ikke gikk utover sitt mandat gitt av Gud.

Den som angriper profeten Muhammed, Koranen eller det islam han åpenbarte til troendes søken og opphøyelse, angriper også Gud ved hans sendebud Jesus. Han som ga apostelen Johannes å åpenbare også om profeten Muhammeds mandat. I det minste bør troende i rettferdighetens navn prøve å forstå at det kan være et betydelig skille mellom islam i opprinnelig åpenbart utgave og islam tilkjennegitt av mange muslimer i dag. Det siste kan være så fjernt fra opphavet at det bare er i villfarne og hatefulle utbasuneringer noe slikt vektlegges som islam i sin opprinnelige utgave.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til innlegget

Hjerter på vidvanke

Publisert over 5 år siden

For en tid tid siden skrev jeg en kommentar etter noe jeg leste her på Verdidebatt. Jeg publiserte ikke kommentaren da, men kanskje kan det passe å publisere kommentaren som innlegg nå – etter nokså grundig og langvarig overveiing.

 I Koranen, oversatt til norsk, kan vi lese følgende fra sura 3 (Imrans hus):

Han har åpenbart deg skriften. Det finnes skriftsteder som er klare og utvetydige, som er Bokens ryggrad, og andre som må fortolkes i samklang med disse. De, hvis hjerter er på vidvanke, fester seg ved dem som kan tolkes, idet de søker anstøtssteiner og begjærer deres endelige tolkning. Men ingen kjenner denne deres fortolkning unntatt Gud. De som er fast forankret i viten, sier: «Vi tror på det! Alt er fra Herren!» Men ingen lar seg formane unntatt de som har hjertets forstand.

Så gjentar det seg igjen og igjen og igjen ... at bloggere også på dette forumet gir sin advarsel om Koranens innhold i form av innlegg og kommentarer. De mener å finne støtte for deres advarsel i vers fra nevnte Bok med innhold som: «drep avgudsdyrkerne hvor dere finner dem, pågrip dem, beleir dem, legg bakhold for dem overalt!...»

Koranen er en Bok med et konsistent innhold. Hvordan det? En Bok med krav om autoritet fra Gud kan ikke være annet enn konsistent i innhold. Man kan ikke hevde at sann viten og ledelse er gitt fra Gud i en inkonsistent bok til troendes samlende og sanne veiledning. Den som mener å kunne påpeke inkonsistent innhold i en Bok som per definisjon må være konsistent, skjønner ikke at den inkonsistente påpekning egentlig bare reflekterer begrensning hos påpekeren selv.

Vers i Koranen - som kan utgjøre anstøtssteiner for mange - har ikke et innhold som om disse versene skulle kunne tilnærmes slik vi vanligvis gjør og forstår med med de samme ord vi kan trekke ut og bruke i dagligtale. Vers med ord som nevnt må fortolkes i samklang med vers som er klare og utvetydige, og som utgjør Bokens ryggrad. Dette angår mysterier ved hellig tekst som kan tilnærmes ydmykt i bønn, meditasjon og refleksjon fra de troendes nivå, men bare oppklares fullkomment fra profetnivået. Som er nivået til Guds sendebud – Gudsmanifestasjonen.

De som i sin forvillelse mener å ha funnet vers i Koranen som med enkelte ords tilsynelatende betydning kan lede ubefestede tanker til det vi i dagligtale forstår med ord som beleire, bakhold og drap, legger jo klart for dagen - med deres «tilnærming av Koranen» - at deres hjerter er på vidvanke. Slike er jo sannelig i «tilnærming» intellektuelt samkjørt med de som fysisk tar seg til rette og bedriver lemlestelse, drap og terror til dagligdagse handlinger etter ledelse slike mener å finne i Koranen. Hvor fjernt fra Koranens innhold er det mulig å komme uten at i det minste intellektets varsellamper kommer på?

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til innlegget

Mange rom

Publisert over 5 år siden

I Bibelen finnes mange vers – også dette:

I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Johannes 14:2.

Verset innledningsvis er interessant. Her står det tydelig at det i Faderens hus er mange rom. Det er ikke slik at samtlige rom i Faderens hus er kun forbeholdt kristne og ikke andre troende. I alle fall leser ikke jeg noe slikt ut av verset.

Kan Jesus ha ment at de mange rom i Faderens hus - utenom stedet han ga løftet om å gjøre i stand for sine - skulle stå tomme for evig og alltid.

Er det noen som mener også andre profeter (før og etter Jesus) kan ha gjort i stand et sted for sine troende i Faderens hus.

Hvilke andre profeter eller Guds sendebud kan i så fall ha gjort i stand rom for troende i Faderens hus? Nevn gjerne noen slike sendebud ved navn.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til innlegget

Forseglinger

Publisert over 5 år siden

Ateister er som folk flest, men med den forskjell - for en særdeles viktig oppgave - at Gud har forseglet deres forstand slik at de bare ser oppgaven de i varierende grad deltar i. Nemlig å rive et gammelt og råttent hus for utsikten fra tomten som det nå arbeides med å oppføre denne tids hensiksmessige hus. Det er kun Gud som kan bryte forseglingen til ateistenes forstand. Og det vil skje i fullkommen rett tid, slik at ateistene ikke bare fortsetter sitt virke så flisene flyger i det de også går løs på denne tids hensiktsmessige hus som nå er under oppføring. Ateistene synes å utføre en svært viktig oppgave så langt.

Teister er også som folk flest, men med den forskjell for mange blant dem – at Gud har forseglet forstanden deres. Det ville bli fullstendig kaos om mange teister - med gammel arv å bære på deres rygg - fikk løpe fritt imellom og hindre ateistene i deres virke, samt hindre bygningsfolket i å oppføre det nye hus etter Guds vilje. Det er kun Gud som kjenner tidspunktet for å bryte forstandens forsegling for de mange troende som nå klamrer seg til deres gamle fantasiers forestilling om Guds vilje.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
10 dager siden / 2972 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
7 dager siden / 1618 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1571 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
8 dager siden / 1270 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
13 dager siden / 1071 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
18 dager siden / 652 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere