Svein Ole Hansen

Alder: 63
  RSS

Om Svein Ole

Jeg er et medlem av det internasjonale bahá'í-samfunnet.

Følgere

Gavmild kjærlighet

Publisert over 10 år siden

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Cambria Math"; panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4; mso-font-charset:1; mso-generic-font-family:roman; mso-font-format:other; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;} @font-face {font-family:Calibri; panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1073750139 0 0 159 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin-top:0cm; margin-right:0cm; margin-bottom:10.0pt; margin-left:0cm; line-height:115%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} p.MsoNoSpacing, li.MsoNoSpacing, div.MsoNoSpacing {mso-style-priority:1; mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} span.verse {mso-style-name:verse; mso-style-unhide:no;} .MsoChpDefault {mso-style-type:export-only; mso-default-props:yes; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoPapDefault {mso-style-type:export-only; margin-bottom:10.0pt; line-height:115%;} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

Noen har sikkert lagt merke til at jeg skriver navnet mitt med bindestrek i de tilfellene jeg avslutter et innlegg eller en kommentar med en hilsen fra meg. Med rød skrift står navnet under mitt profilbilde uten bindestrek. Kanskje er det noen som har undret seg over om jeg skriver innlegg og kommentarer om bibelske emner uten å bry meg om å skrive mitt eget navn riktig. Vel, dette er den korte historien om hvordan dette forholder seg.

For mange, mange år siden bar en stolt mor sin lille sønn frem til dåpen i statskirkelig regi. Barnets navn hadde hun gjort kjent for presten og dåpen ble gjennomført som forventet på seremonielt vis. Da min mor fikk dåpsattesten så hun til sin skuffelse at bindestreken i hennes barns navn var utelatt. Min mor forandret aldri offisielt på noe som kom fra kirkelig hold – ikke så mye som en utelatt bindestrek i hennes barns navn på dåpsattesten gikk hun tilbake og fikk tilføyd. Dette ble kjent for meg da jeg en jul kom til å spørre henne hvorfor hun skrev navnet mitt med bindestrek etter å ha lest gavelappen festet på en gave fra henne. Med dette ville hun gi uttrykk for at gaven som kom fra henne av kjærlighet til sitt barn skulle være påført barnets navn slik hun opprinnelig hadde ment om enn dette ikke ble attestert fra kirkelig hold. Til dette bør det vel tilføyes at det hennes (minste) sønn nå for tiden skriver om Jesu evangelium kun oppfyller min mors mål for gavmild kjærlighet i relativ grad med hensyn til slik evangeliet opprinnelig var ment.

Mange år senere - og for mange år siden nå - i min mors siste leveår ble juletiden i vår familie forsøkt innledet på tradisjonelt vis den tjueførste desember (min fødselsdato) ved at treet ble pyntet. Også den siste julaften min mor hadde samens med oss fikk jeg en gave fra henne. Med en svært skjelvende hånd hadde hun skrevet på gavelappen: til Svein-Ole fra Mor. Andre juledag døde min mor, men hennes selvoppofrende kjærlighet lever fortsatt i mine hjerteslag.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til innlegget

Om nåde og rettferdighet

Publisert over 10 år siden

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Cambria Math"; panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:roman; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1107304683 0 0 159 0;} @font-face {font-family:Calibri; panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1073750139 0 0 159 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin-top:0cm; margin-right:0cm; margin-bottom:10.0pt; margin-left:0cm; line-height:115%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} p.MsoNoSpacing, li.MsoNoSpacing, div.MsoNoSpacing {mso-style-priority:1; mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} span.verse {mso-style-name:verse; mso-style-unhide:no;} .MsoChpDefault {mso-style-type:export-only; mso-default-props:yes; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoPapDefault {mso-style-type:export-only; margin-bottom:10.0pt; line-height:115%;} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Cambria Math"; panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:roman; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1107304683 0 0 159 0;} @font-face {font-family:Calibri; panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1073750139 0 0 159 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin-top:0cm; margin-right:0cm; margin-bottom:10.0pt; margin-left:0cm; line-height:115%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} p.MsoNoSpacing, li.MsoNoSpacing, div.MsoNoSpacing {mso-style-priority:1; mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} span.verse {mso-style-name:verse; mso-style-unhide:no;} .MsoChpDefault {mso-style-type:export-only; mso-default-props:yes; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoPapDefault {mso-style-type:export-only; margin-bottom:10.0pt; line-height:115%;} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

Dette innlegget er egentlig mine svar til en kommentar av Magnus Husøy med bakgrunn i noen utvalgte bibelvers og under et emne for en annen tråd. Siden vår samtale egentlig ikke passet under tema for tråden den utviklet seg fra har jeg nå flyttet mine svar (som ikke har vært publisert tidligere) til dette innlegget. Dermed er det også fritt for andre til å komme med bidrag til det Magnus og jeg har vært opptatt av å belyse uten å bryte med trådens tema.


Abram trodde Herren, og derfor regnet Herren ham som rettferdig. 1Mos 15:6.

Det første verset forteller at Abraham trodde på Gud og derfor ble regnet som rettferdig. Abraham var som andre mennesker urettferdig i seg selv, men ved troen ble han regnet som rettferdig. Grunnen til at Abraham kunne bli regnet som rettferdig ved troen er at Jesus døde for alle mennesker, også for Abraham. Og Jesu offer for alle mennesker ble muliggjort gjennom Guds nåde. Altså ble Abraham regnet som rettferdig på grunn av nåden. (Hebreerne kapittel 11 taler ellers om disse tingene. Troen på Guds løfter ble grunnen til frelse for de som levde på jorden før Jesus.)

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Her legger du inn en forutsetning om Abraham som rettferdig for Herren nærmest i påventa av Jesu komme. Men det er troen på Herren som medfører at Abraham (mens han levde) ble regnet som rettferdig. Du kommer med andre ord med en tilføyelse som ikke ligger i teksten som en forutsetning for å forstå at Abraham ble regnet som rettferdig. Tilføyelsen mener jeg derfor er en opplagt teologisk konstruksjon siden Abraham for lengst hadde forlatt denne verden på det menneskelige plan når Jesu offer var et faktum. Av den grunn mener jeg det blir fullstendig meningsløst å hevde at Abraham ble regnet som rettferdig post mortem om det virkelig er dette du mener. Kan du vise til skriftsteder som underbygger din forståelse av Abraham som rettferdig ved tro under forutsetning av Jesu offer muliggjort ved Guds nåde.

 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Matteus 6:33.

Formuleringen "søk først Guds rike og hans rettferdighet" avslører at et menneske mangler dette. Dette tilbys gjennom troen på Jesus. Bibelen vitner klart at ingen klarer å få denne rettferdigheten gjennom å forsøke å holde Loven. På grunn av menneskets ufullkommenhet og onde natur klarer vi ikke å holde Loven. Den eneste som har klart dette er Jesus, og på grunn av dette kunne han gi sitt liv for oss. Altså er det Guds nåde det handler om.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Et hvert rike er styrt ved lov. Det er også tilfelle med Guds rike. Teksten som utgangspunkt er: ”Søk først Guds rike og hans rettferdighet, ...”  Guds rettferdighet er i denne teksten knyttet til å søke hans rike. Altså oppfylles rettferdigheten først når Guds rike er søkt; slik må vi forstå denne teksten. Når du trekker inn Loven i denne sammenheng så henleder du oppmerksomheten til et helt annet forhold, nemlig Jesu oppfyllelse av loven og profetene som forøvrig er en oppfyllelse gitt som eksempel til etterfølgelse. Med andre ord angår forholdet til Loven ikke det å være slave under loven, men å følge eksemplet ved å oppfylle lovens hensikt i ånden.

Men altså rettferdighet som utgangspunkt for det vi her omtaler oppfylles rett og slett ved å søke Faderen i Guds rike, hvilket er forventet at vi skal gjøre om vi har greid å komme til tro på Sønnen.


 Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke sammen og ta bort fra hans rike alt som fører til fall, og alle som gjør urett. Så skal de kaste dem i ildovnen, der de gråter og skjærer tenner. Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, hør! Matteus 13:41-43.

Jesu ord i Johannes skal jeg kommentere litt lenger ned. Jesu ord om de rettferdige som skal skinne som solen peker igjen på de som har blitt frelst ved Jesu offer, altså av Guds nåde. Grunnen til at jeg kan fastslå dette er at Bibelen ikke taler om noen annen måte å bli frelst på. Alternativet til frelse gjennom Guds nåde er frelse gjennom overholdelse av Loven, men Bibelen vitner utvetydig at dette er umulig for et menneske. Av de to teoretiske alternativer er det kun ett som er brukelig for oss.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Legg merke til teksten, Magnus, fra Matteus 13:41-43. I ei tid lenge etter Menneskesønnens fysiske død (kan vi vel slå fast i dag) på korset kommer Menneskesønnen til å sende ut sine engler. Det er disse englene som synes å påskynde en prosess som fører til at de rettferdige kommer til å skinne som solen i sin Fars rike. Dette skjer selvfølgelig over et tidsrom og forutsetter at ildovnen og Fars rike allerede er etablert. Disse englene synes å være sendt med nødvendighet med tanke på at det ikke fremkommer at troende som i nevnte tid allerede befinner seg på jorden og mener seg frelst ved Jesu offer er tilstrekkelig for rettferdighetens skinnende tilsynekomst som nevnt. (Under en annen tråd her på verdidebatt.no har jeg skrevet hva ildovnen er).

Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. Johannes 16:10

 2) Disse ordene virker svært forvirrende. Jeg lurer på hvorfor du prøver å sette opp et skille mellom Guds rettferdighet og Guds nåde. Guds nåde er jo nettopp at et menneske kan bli regnet som rettferdig (som Abraham). Altså får man Guds rettferdighet ved nåden. Du har forsåvidt rett i at nåden ikke gis "ved fortjeneste", og det er jo også betydelsen av begrepet "nåde". For å peke tilbake på det jeg skrev i forrige avsnitt så vil frelse etter egen "fortjeneste" være overholdelse av Loven, men siden dette er umulig for oss så faller dette alternativ ut av bildet. Slik jeg forstår deg så virker det som om du ikke har forstått dette grunnleggende elementet i evangeliet.

3) Du siterer først et vers fra Johannes. Men den nederste teksten i dette avsnittet er noe mystisk. Hvem er det som uttaler disse ordene, er det du selv Svein-Ole? Eller noen andre? Jesu ord gjengir du som sagt i selve verset. Betydelsen av verset er forøvrig at Jesus ofret seg for oss, og at dette demonstrerer Guds nåde. For det var jo vi som var syndere som skulle ha stått under Guds dom, ikke Jesus. Likevel gikk han til Far og ofret seg. Dette skal overbevise oss om rettferdighet, nemlig at vi ble kjøpt fri fra vår egen urettferdighet. Ordene peker altså på Guds nåde.

4) Jeg er igjen usikker på hva du vil fram til, i dette tilfellet med dine betraktninger rundt Guds rikes komme. At Guds rike kommer handler om at det vokser fram gjennom at flere og flere mennesker får del i troen på og fellesskapet med Jesus, noe som altså er muliggjort gjennom Guds nåde. Dessuten peker verset på fullendelsen av denne tidsalder og de frelstes inngang i Guds evige rike.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

På sett og vis har du rett i at vi får Guds rettferdighet ved hans nåde, men dette er et forhold jeg ønsker å redegjøre litt for slik at forståelsen kan tre tydeligere frem.

Vi (mennesker)kan ikke hevde vår rett til eksistens uavhengig av Han som ga oss eksistens. I så måte eksisterer vi ved Guds nåde. Skulle vi kunne hevde vår rett til eksistens uavhengig av Gud måtte vi i så fall kunne rettferdiggjøre at vi eksisterer i kraft av oss selv. Det vil si at alle årsaker til vår eksistens måtte da kunne tilskrives mennesket selv. At dette ikke er tilfelle er jo ganske tydelig og anskueliggjort ved måten vi faktisk lever på – om ikke annet så i alle fall tydeliggjort i forhold til rettferdighet. Hvordan kan mennesket være den eneste årsak til både rettferdighet og urettferdighet om begge kun tilskrives mennesket selv? Sagt på en annen måte så blir spørsmålet; hvordan kan både fullkommenhet og ufullkommen ha den samme årsak – mennesket?

Når vi nå har kommet til at vi eksisterer ved Guds nåde som ikke er etter vår fortjeneste og at rettferdighet ikke har opphav i mennesket selv blir oppgaven nå å rette oppmerksomheten til rettferdighetens opphav. Vi vet at rettferdighet eksisterer for uten denne kunne vi heller ikke være i stand til å fatte urettferdighet for ikke å si urettferdighet som de aller fleste er i stand til å forholde seg bevist til. Å hevde at noe er urettferdig ville være meningsløst var det ikke for rettferdighet.

Gud er vår kilde både med hensyn til nåden og rettferdigheten. Nå har jeg gjort et hopp, men om ikke dette skal dra for langt ut kan du sikkert selv fylle logisk ut det jeg hoppet over. Tar vi imot rettferdigheten Gud sender oss mennesker som avtalt på dommens dag da rettferdiggjøres vi i det vi tar i mot Den han sender oss i sitt navn. Rettferdigheten er at det som gis oss fra rettferdighetens Kilde tas i mot i rettferdighet.

Du skrev:” For å peke tilbake på det jeg skrev i forrige avsnitt så vil frelse etter egen "fortjeneste" være overholdelse av Loven, men siden dette er umulig for oss så faller dette alternativ ut av bildet.”

Glem ikke hva Jesus selv sa:Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Matteus 5:17.

Følger du Jesus (hvilket jeg selvfølgelig ikke betviler) skal du ikke ved hans eksempel være slave under loven etter mønster fra tiden før Jesu komme, men oppfylle den slik Jesus gjorde. Følgelig gjelder også dette den lov Gud gir til kjenne på dommens dag. Da oppfyller du ikke bare Loven, men du oppfyller også den største rettferdighet som er å ta i mot han Gud sendte med loven til denne dag. Jeg skrev sendte for etter min forståelse og tro har Guds Herlighet alt kommet ned fra himmelen med ’Det nye Jerusalem’.

Jeg har fulgt Jesu eksempel ved disse ordene som var vanskelig for deg å forstå, Magnus:”Hvorfor er det så ikke rettferdig at jeg gikk til Far? Er det fordi også jeg ikke er synlig for dere”. Da jeg gikk til Far (Guds Herlighet) eller sagt på en annen måte da jeg erklærte min tro på Bahá’u’lláh fulgte jeg Jesu eksempel. På samme måte som Jesus den gang kunne si:Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger”, så kan jeg si det samme for de som ikke har fulgt meg ser ikke hvor jeg har gått. Når også du følger meg, Magnus, vil dine øyne bli åpnet og du vil se meg klart og tydelig for alle er under dommen på denne dag.

Jesus var den første til å ikle seg den herlighet vi alle kan ikle oss nå. Denne dag er ”da skal verden skjønne” som det er skrevet i Johannes evangelium:

 Den herlighet du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg. Johannes 17:22,23.

Om vi er urettferdige er vi nå gitt muligheten å rettferdiggjøres. Glem ikke det jeg tidligere har skrevet og som vi begge er enige om. Rettferdighet er å få som fortjent mens nåde blir gitt uavhengig fortjeneste. Om vi skal rettferdiggjøres må vi følgelig utføre den fortjenestefulle handling å ta i mot Guds Herlighet.

Jeg er enig med deg at Guds rike vokser frem gjennom at flere og flere mennesker får del i troen på og fellesskapet med Jesus, men da må du huske på hvor du finner Sønnen nå. Nå er han herliggjort hos sin Far.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

(Uthevet av meg)

(mine ord i kursiv)

Gå til innlegget

Den største rettferdighet

Publisert over 10 år siden

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Cambria Math"; panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:roman; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1107304683 0 0 159 0;} @font-face {font-family:Calibri; panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1073750139 0 0 159 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin-top:0cm; margin-right:0cm; margin-bottom:10.0pt; margin-left:0cm; line-height:115%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} p.MsoNoSpacing, li.MsoNoSpacing, div.MsoNoSpacing {mso-style-priority:1; mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} span.verse {mso-style-name:verse; mso-style-unhide:no;} .MsoChpDefault {mso-style-type:export-only; mso-default-props:yes; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoPapDefault {mso-style-type:export-only; margin-bottom:10.0pt; line-height:115%;} @page Section1 {size:595.3pt 841.9pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

 Men jeg vil sette mine to vitner, kledd i sørgeklær av sekk, til å profetere i 1260 dager.»  Dette er de to oliventrærne og de to lysestakene som står foran jordens herre.  Om noen vil skade dem, går det ild ut av munnen på dem og gjør ende på fiendene deres. Ja, slik skal den som vil skade dem, dø!  De har makt til å lukke himmelen så det ikke faller regn i den tiden de er profeter. De har makt til å gjøre vann til blod og til å slå jorden med alle slags plager, så ofte de vil. Johannes’ åpenbaring 11:3-6

 

Disse linjene fra Johannes’ åpenbaring har jeg tidligere omtalt i en kommentar. I nevnte kommentar (som en kan finne her på verdidebatt ved å søke litt først) har jeg skrevet at disse to vitnene er Muhammed og ’Ali. Nå tenker jeg å se litt nærmere på hvilke følger disse dagene - som i profetisk sammenheng er å forstå som år – de er gitt har ikke bare for disse to vitnene, men også for han de vitner om.

Det gir seg nærmest av seg selv at når nevnte profettid er over og vitnene ikke vitner mer så opphører ikke bare tiden for vitnesbyrdene, men også tiden for den de vitner om.

Etter den muhammedanske tidsregningen er år 1260 sammenfallende med år 1844 etter vår tidsregning. Dermed kan en hevde i en for oss opphøyd forstand at troendes ”aktiviteter” enten det være seg fra muslimsk eller kristent hold ikke har vært under respektive profeters innflytelse siden vitnenes tid har opphørt og ingen nye vitner for Jesus er oppført (i Johannes’ åpenbaring).

Når jeg skriver i en for oss opphøyd forstand så sikter jeg til vitner som tilhører profetenes nivå og ikke vitner på nivå av troende.

Man kan sannelig undres over om jeg virkelig mener at troende etter tidligere tiders profeter ikke har vært under guddommelig innflytelse siden 1844. Nei, det mener jeg ikke for det er nå dramatikken starter. For hvilken dag er det som opprinner etter at anklagerne har fått sagt sitt og vitnene har sagt sitt og Faderen holder dom over behandlingen av sin Sønn. Dommens dag opprinner med Morgenstjernen, Báb (1844), før Faderen som Guds Herlighet, Bahá’u’lláh (1863) fremlegger Den mest Rettferdige Dom. Alle troende har følgelig vært under innflytelse av dommen ved enten Guds nåde eller Guds rettferdighet, men hva denne dommen er for den enkelte er ikke mitt anliggende, men et forhold på modent selvstendig grunnlag mellom Guds Herlighet og den enkelte.

Hvordan kan man si at man har trodd på Sønnen når man ikke tror på Faderen som sendte sin Sønn? Ser dere nå hva gudstro er. For bak Adam, Abraham, Moses, Sønnen, hans vitner, Porten (Báb) og Faderen (Guds herlighet) som gir mening i den menneskelige virkelighet er Gud, Den selvbestående, Den rettferdige, Den for oss evig opphøyde, Den ene, for Ånden er én. Om det i ånden kunne ha blitt ett spørsmål tydelig i en for oss tenkt sfære over alle profetene med begrepene som er for vår virkelighet måtte vel det være; hvordan kan dere si at dere tror på Gud når dere ikke ser rettferdigheten i Hans Dom? Nå vet dere hva Guds rettferdighet dreier seg om for den største rettferdighet er å anerkjenne han Gud har sendt i sitt navn.

Med vennlig hilsen Svein-Ole Hansen

Gå til innlegget

På den siste dag

Publisert over 10 år siden

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:Calibri; panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1073750139 0 0 159 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin-top:0cm; margin-right:0cm; margin-bottom:10.0pt; margin-left:0cm; line-height:115%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} p.MsoNoSpacing, li.MsoNoSpacing, div.MsoNoSpacing {mso-style-priority:1; mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} span.verse {mso-style-name:verse; mso-style-unhide:no;} .MsoChpDefault {mso-style-type:export-only; mso-default-props:yes; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoPapDefault {mso-style-type:export-only; margin-bottom:10.0pt; line-height:115%;} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

Jeg har skrevet under en av trådene i verdidebatt:

”Sannheten i denne beretningen (skapelsesberetningen) bør vel heller adresseres til troendes hjerter enn til naturvitenskapen for beretningen omhandler sannheten, men bare ved å betrakte den i en sammenheng som ikke strider mot fornuft og forstand, men som styrke for ånden i en enhetlig forståelse fra Adam til Bahá’u’lláh”.

Jeg ønsker å dvele litt ved min bruk av ordet hjerte i denne sammenheng. Først litt fra Bibelen.

Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. Johannes 6:53,54.

Når jeg adresserte åndens sannhet i skapelsesberetningen til hjertet så var det hjertet i det legemet som oppstår ved å spise Sønnens kropp og drikke hans blod. Sønnens kropp er hans evangelium og hans blod er Den hellige Ånd. Den hellige Ånd pumpes rundt fra et hjerte som ikke er forstenet, men levende. Det er denne kroppen han skal reise opp på den siste dag – som er denne dag. Den som reiser seg opp fra sitt leie med en slik kropp er oppstanden. Det er ikke ved Jesu fysiske kropp og blod man får eie evig liv. Det forstår vi av dette verset:

Det er Ånden som gjør levende, kjøtt og blod duger ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv. Johannes 6:63.

Dette med et åndelig legeme er ikke så vanskelig å forstå. Tenk bare en morgen du ligger på ditt leie og har blitt såpass våken at du kan beslutte å stå opp. Så reiser du opp ditt fysiske legeme, men hvem er du som kan beslutte at ditt fysiske legeme skal stå opp. Og når ditt fysiske legeme har stått opp kan du jo spørre deg; hvem er mitt fysiske legeme underlagt for mitt fysiske legeme kan ikke være underlagt seg selv mht. beslutningen for beslutningen kom før mitt fysiske legeme sto opp? Og nå først kan du undre deg over; hvem er mitt åndelige legeme underlagt? Hvem har besluttet at det skal stå opp på den siste dag?

Dette var grunnen til at jeg trakk en enhetlig linje fra den første Adam (gjennom Abraham, Moses og til den siste Adam, hans to vitner (Muhammed og ’Ali), Báb) og liketil Bahá’u’lláh (Guds herlighet) på denne siste dag. Derfor; når noe adresseres til hjertet i ånden styrkes dette og med det også det åndelige legemet. Disse ordene er mine nedskrevne hjerteslag om dette emnet.

Med vennlig hilsen Svein-Ole Hansen

Gå til innlegget

Enhet i ånden

Publisert over 10 år siden

Som en avslutning på min deltakelse i tråden om Paulus… skriver jeg dette innlegget og håper at det som muligens synes å ha vært forvirrende i mitt forsøk på å forstå årsaken til en spesiell oppfatning av Paulus nå kan oppklares ved at jeg heller prøver å formidle i et kort innlegg det jeg selv ønsker å fremheve ved apostelen.

La den forståelsen råde at det ikke var/er noe galt eller mangelfullt med den åpenbaring Moses la frem for det utvalgte folk. I sin opprinnelige form fremkom ånden i hans lover og forordninger på en slik måte at det utvalgte folk ved disse ble befridd fra uvitenhetens trelldom. Fra å være et kuet folk som utvandret i den største fattigdom og nedverdigelse til det lovede land, blomstret folket og utviklet en sivilisasjon til anerkjennelse og respekt under Moses guddommelig inspirerte ledelse. Men den guddommelige ledelses sol hadde sin dag. Hos folket avtok kraften i deres hjerter for det som tidligere førte til deres vekst. Da den indre kraften i lovene og forordningene gitt av Moses langsomt forsvant og menneskelagde tilføyelser kuet folket i den mørke nattens pålagte gjerninger - kjent hos Paulus som lovgjerninger - var det igjen tid for det etterlengtete morgengry - den forventede Messias. Men selv om jødene var godt kjent med profetiene hos Jesaja feilet de som folk i å gjenkjenne den etterlengtede. Paulus skrev om jødene at det de er stolt av å overholde i sin ytre form ved loven brøt de i sitt indre ved ikke å anerkjenne han som kom for å lede dem til lovens og profetenes oppfyllelse i Ånden. Mens den som bekjenner troen på åndens oppfyllelse bekrefter og opphever ikke loven og profetene. (Min omskrivning og fortolkning av Paulus brev til romerne 2:28,29 og 3:31)

Jesus siterte fra Jesaja ved én av mange ordvekslinger med fariseerne og de skriftlærde.

Herren sa: Fordi dette folket
        holder seg nær til meg med munnen
        og ærer meg med leppene,
        mens hjertet er langt borte fra meg,
        og fordi den frykt de har for meg,
        er tillærte menneskebud,

derfor vil jeg fortsette å gå fram mot dem
        på underlig, selsom vis.
        Da skal visdommen hos deres vismenn forgå
        og de klokes klokskap forsvinne. Jesaja 29:13,14

Med dette svært korte innlegget mener jeg i det minste å ha antydet enhet i ånden mellom Moses, Jesaja, Jesus og Paulus, om enn profeten Jesaja og apostelen Paulus ikke tilhører det samme profetiske nivå som Moses og Jesus.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
10 dager siden / 2972 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
7 dager siden / 1618 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1571 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
8 dager siden / 1270 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
13 dager siden / 1071 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
18 dager siden / 652 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere