Svein Ole Hansen

Alder: 63
  RSS

Om Svein Ole

Jeg er et medlem av det internasjonale bahá'í-samfunnet.

Følgere

På den dagen

Publisert nesten 10 år siden

Ikke enhver som sier til meg: 'Herre, Herre!' skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: 'Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?' Da skal jeg si dem rett ut: 'Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!' Matteus 7:22-23.

I en kommentar som svar til Rune Holt i en annen tråd kom jeg inn på dette med fullmakten Jesus og Muhammed er gitt av Gud. Siden Muhammeds åpenbaring inkludert Jesu vitnesbyrd kom fullt og helt og ikke stykkevis og delt opphører dette vitnesbyrdet på samme tid med fullmakten for Jesu åpenbaring – ved enden som er når dommens dag innledes. I Jesu evangelium finner vi uomtvistelige vers som omhandler denne forventningens dag omtalt og kjent som dommens dag. Likeså finner vi vers i Koranen med tilsvarende forventning.

Mye av den frykt og forvirring som jeg fornemmer hos kristne i dag - med de endringene som er å se - også i det norske samfunnet - er fullstendig uforståelig for meg. Tatt i betraktning forventningen i Jesu evangelium (som i sannhet er et gledens evangelium) burde snarere glede fremfor frykt og ubehag komme til uttrykk blant kristne nå.

Innledningen (fra Matteus) sier klart og tydelig Jesu reaksjon om man går ut over hans fullmakt PÅ DEN DAGEN. Jeg vil mene Muhammeds reaksjon ikke skulle være mindre tydelig. Er det ingen som vil ta inn over seg betydningen av Jesu ord i det han klart og tydelig henviser til Faderens vilje på den dagen. Han sier jo: ”Bort fra meg, dere som gjør urett!” Og det til de som henvender seg til han i ord og gjerninger de mener å ha utført i hans navn – på den dagen. Gjør man urett er man ikke blant de rettferdige. Følger man Faderens vilje på den dagen gjør man rett og er blant de rettferdige.

Det er sikkert noen som tenker at jeg er ledet av en falsk profet. Bahá’u’lláh (Guds herlighet) har IKKE kommet i Sønnens navn, men i Faderens navn. Ser dere den betydelige forskjellen med bakgrunn i innledningen fra Bibelen. Det var falske profeter i sitt navn Jesus advarte mot. Da får en heller søke blant de som har sett bort fra Faderens vilje og ikke har holdt seg til Jesu ord – ”… inntil enden” med det de fremdeles foretar seg i Jesu navn.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

(Uthevet av meg)

Gå til innlegget

Lønn i vente

Publisert nesten 10 år siden

Tenk dere følgende som i økende grad vil opplyse jordens folk i tid som kommer. Bahá’u’lláh (Guds herlighet) utgår fra islam (slik Jesus utgår fra jødedommen). I så måte vil muslimene etter hvert kunne løfte sitt blikk for verdens folk mens jødene og de kristne muligens ved dette kommer til å se ned – et kort øyeblikk.

Bahá-troens administrative sete – (Universelt) Rettferdighetens Hus – ligger i Haifa, Israel. I så henseende kan muligens muslimene ved dette faktum nå se ned mens de kristne og jødene på samme tid muligens vil flakke noe med sine blikk. Når så øyeblikket kommer at jødene endelig opplyses tidligere tiders profeterte forventning; i hvilken forstand de egentlig er det utvalgte folk – vil de ikke bare heve sitt blikk de vil sannelig også stråle i guddommelig opplyst fortjeneste. Deres lange strevsomme vandring helt tilbake fra årene med Moses har endelig funnet sitt forløsende øyeblikk i sann rettferdighet. Da vil de kristne endelig heve sitt blikk i sann himmelsk kjærlighet ved erkjennelsen at endelig er de ord de har båret på fra Jesu dager gått i oppfyllelse for de som holder ut til enden med ordene: ”... for frelsen kommer fra jødene.” Da vil muslimene falle på kne og be i takknemmelighet for endelig kan verdens folk forstå Muhammeds åpenbaring i det de ydmykt underkaster seg Allahs vilje. Og verdens folk vil strømme til Det nye Jerusalem som er kommet ned fra himmelen.

For se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord, og de første ting skal ikke minnes og ikke mere rinne nogen i hu. Jesaja 65:17.

Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst. Matteus 24:13.

I tilbeder det I ikke kjenner, vi tilbeder det vi kjenner; for frelsen kommer fra jødene; men den time kommer, og er nu, da de sanne tilbedere skal tilbede Faderen i ånd og sannhet; for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha. Johannes 4:22,23.

Fra Koranen:

Men de troende, og jøder, kristne og sabeere, alle som tror på Gud og på dommens dag, og som gjør det som er rett, de har lønn i vente hos sin Herre. Over dem skal ingen frykt hvile, ei heller sorg. 2:62.

Israels barn, kom i hu den nåde som Jeg har vist dere, og at Jeg valgte dere fremfor all verden! 2:47.

Med vennlig hilsen Svein-Ole


Gå til innlegget

Fremadskridende åpenbaring

Publisert nesten 10 år siden

En guddommelig åpenbaring er som en fyrlykt for menneskelig utvikling og bevegelse i fremadskridende grad. Den er av uvurderlig betydning for himmelsk navigering opp mot dens lys som samtidig er av stor betydning for kursen som settes videre i forhold til neste fyrlykt. Opp gjennom historien er menneskene blitt korrigert og ledet gang på gang av oppreiste profeters ord. Men styrken i åpenbaringene - som vi er kjent med - er i alle tilfellene tilpasset hjertenes mottakelighet i tiden åpenbaringene gjelder for. Jeg kan gi noen eksempler på dette.

 Han sa til dem: For eders hårde hjertes skyld gav Moses eder lov til å skilles fra eders hustruer; men fra begynnelsen av har det ikke vært således. Men jeg sier eder at den som skiller sig fra sin hustru, uten for hors skyld, og gifter sig med en annen, han driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor. Matteus 19:8,9.

Her ser vi da tydelig hvordan Jesus leder og korrigerer etter hjertenes mottakelighet. Et annet tilfelle er dette:

Ennu har jeg meget å si eder; men I kan ikke bære det nu; men når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede eder til hele sannheten; for han skal ikke tale av sig selv, men det som han hører, skal han tale, og de tilkommende ting skal han forkynne eder. Johannes 16:12,13.

I Koranen finner vi også vers som omhandler slaver og frie. Denne oppdelingen er selvsagt av betydning for den tid det gir mening å operere med et slikt skille, men i dag blir det mindre veiledende å operere med slike begrep for en åpenbaring som er ment å gjelde for menneskeheten i tusen år fremover.  Et begrep som slave (som aktør i en lovlig samfunnsordning) blir bare vanskeligere og vanskeligere å forholde seg meningsfylt til for nye generasjoner etter hvert som årene går. Slaveri som samfunnsordning blir neppe en fanesak for EU, FN og lignende organ mht innføring en gang i fremtiden. Det blir for omstendelig å måtte gå stadig lenger og lenger tilbake i tid for å forklare hellige vers i lys av samfunnsordninger som for lengst er avviklet og ikke lovlig eksisterer mer.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til innlegget

Ved Báb (porten)

Publisert nesten 10 år siden

La oss ta i betraktning - et for anledningen - noe spesielt menneske. I dette mennesket er alle hovedtrekk ved mange av de store religionene presset inn. Hovedtrekk de fleste av oss kjenner mer eller mindre til. Dette mennesket plasserer vi så ved porten inn til Det Jerusalem som vi i Johannes’ åpenbaring kan lese skulle komme ned fra himmelen (og som nå er kommet ned fra himmelen).

Dette mennesket er i besittelse av en løsrivelsens kraft slik løsrivelse er å finne blant hinduistene. Dette mennesket utstråler også en opphøyet renhet så vel i sitt indre som gjenspeilet i sitt ytre som tilkjennegitt blant de som orienterer sine liv etter Zorasters lære. Og dette mennesket gjenspeiler også en indre kontemplativ og meditativ ro og fred som gjenspeiler seg i hans ytre fremtoning slik vi kan finne hos buddhistene.

I den videre orientering om dette mennesket legger jeg inn allerede nevnte beskrivelse som en forutsetning som på ingen måte kan utelates, men som snarere må betraktes som underliggende det jeg etter hvert tilfører dette mennesket av opplysning og problemstilling som jeg ønsker leseren tar stilling til etter hvert.

Dette mennesket utstråler en rettferdighet som er å finne hos jødene som finner rettferdighet ved Loven frembrakt dem av Moses i påvente av deres forventedes komme. Dette mennesket utstråler også kjærlighet som er å finne hos de som har fulgt Jesus som oppfylte Lovens rettferdighet i kjærlighet til Faderen. Og dette mennesket utstråler ikke minst en slik ydmyk underkastelse av Allahs vilje som er å finne hos muslimene som har Muhammeds åpenbaring som guddommelig vitnesbyrd for sine liv.

Når så dette mennesket (som jeg innledet med) kommer til porten inn til Det nye Jerusalem - Den himmelsendte stad i Guds rike på denne dag - er det jeg ønsker at leseren tar stilling til; hvilken eller hvilke egenskaper ved dette mennesket som presentert er ikke verdig ved nevnte inngang og bør fjernes.

Tar vi bort fra dette mennesket rettferdighet ved Loven kan vi spørre om det er mulig for mennesket å søke Guds vilje om åpenbaringen Moses frembrakte ikke skulle eksistere.

Tar vi bort fra dette mennesket kjærlighet kan vi spørre; hvilken kraft var det Jesus ble gitt av Faderen for å oppfylle Loven i rettferdighet.

Tar vi bort fra dette mennesket ydmykt og underkaste seg Guds vilje kan vi sannelig spørre; hvordan kunne Muhammed vitne om Jesu oppfyllelse av Loven i rettferdighet uten også selv ydmykt å underkaste seg Guds vilje i sann kjærlighet?

Hva skulle diskvalifisere dette mennesket fra Guds rike?

Den som ikke har noe å trekke fra har funnet sann enhet i sitt hjerte. Dette mennesket ser menneskehetens enhet, religionenes enhet og Guds enhet.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til innlegget

Kalde hjerter

Publisert nesten 10 år siden

Det er et betydelig misforhold mellom den myndighet Muhammed uomtvistelig må ha vært gitt på guddommelig vis og den forståelsen som nå mer og mer tilkjennegis blant jordens folk ved å koble Muhammeds åpenbaring gjengitt i Koranen med terrorhandlinger utført i islams navn.

Når jeg skriver at Muhammed uomtvistelig må ha vært gitt guddommelig myndighet ligger denne forståelsen i hans åpenbarings kraft som har medført millioner av troendes ydmyke underkastelse under Allahs vilje i århundre etter århundre. En slik kraft kommer IKKE fra et menneske alene, men bare fra det ene mennesket som i profetisk forstand underkaster seg som et rent og opphøyet speil for en viljes lys større og mektigere enn han selv.

Misforholdet angår menneskenes ”blikk” på en profets åpenbaring når tiden for åpenbaringen er over. Når én guddommelig dag avsluttes ved at den himmelske åpenbarings sol er gått under den åndelige opplyste horisont blir menneskenes hjerter gradvis kaldere. At hjertene hos menneskene gradvis blir kalde angår så vel forståelsen av åpenbaringsdagens opplyste innhold som er avsluttet som åpenbaringsdagen som er i ferd med å opprinne.

Dette var tilfellet da Jesus kom og bare i mindre grad ble oppfattet som den forventede blant jødene. Det samme forholdet gjentok seg da Muhammed kom og kristne så vel som jødene nærmest i fraværende grad ble korrigert ved hans åpenbaring. Igjen gjentar dette seg blant muslimene, kristne og jødene (enn så lenge) i forhold til Báb og Bahá’u’lláh.

Det er snart tid for å kunne ta inn over seg betraktning om denne tregheten eller misforholdet som til nå er blitt tilkjennegitt ved å fremme viktigheten av egne fantasier enten disse med selvfølgelig selvopphøyet fortreffelighet påpeker denne rette forståelse av guddommelige åpenbaringer enten denne angår kun Moses, eller kun Jesus eller kun Muhammed - eller for så vidt tilkjennegitt som fravær av tro på noen av åpenbaringene gitt ved disse profeter.

Tiden er nær for at menneskene kan åpne sine øyne og se ved kraften i lyset fra enhetens Kilde - som ikke kommer fra menneskenes egne øyne - for å bli opplyst enheten hos alle nevnte og ikke nevnte (ved denne anledning) åpenbarere av Guds vilje. Finnes det noe annet alternativ til menneskehetens enhet enn å kunne se enheten hos alle åpenbarere av Den enes vilje.

Med vennlig hilsen Svein-Ole


Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 3448 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
12 dager siden / 1225 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 959 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
18 dager siden / 883 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
10 dager siden / 815 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
10 dager siden / 627 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
22 dager siden / 561 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 490 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere